Lokalhistorie foreslås som satsningsområde i Bibliotekutredningen

Utdrag fra Bibliotekreform 2014. Del II Norgesbiblioteket - nettverk for kunnskap og kultur. Oslo : ABM-utvikling, 2006. S. 193-195:

13.12 Lokalhistorie
Folkebibliotekene i Norge har lang tradisjon for å tilby brukerne lokalhistorisk materiale i form av samlinger av bøker og annet materiale med tilknytning til lokalsamfunnet. De fleste hovedbibliotek har en slik samling, og interessen både for bøker og annet stoff om lokalsamfunnet, og for tilgang til kilder for slektsforskning er ofte stor. Om ikke dette tilbudet er direkte hjemlet i lov, ble det gitt klare føringer fra nasjonale bibliotekmyndigheter om at dette var et konkret arbeidsfelt. I Reglement for folkebibliotek – veiledende retningslinjer (Statens bibliotektilsyn 1993), heter det at «Folkebiblioteket skal stille til disposisjon skjønnlitterære og faglitterære bøker, aviser, tidsskrifter, lokalhistorisk og annet egnet materiale.»

I de veiledende retningslinjene for fylkesbibliotek (Statens bibliotektilsyn 1996) er dette enda tydeligere: «3.2.1.7 Fylkesbiblioteket skal ha en lokalsamling som geografisk dekker fylket.»

Hva er lokalhistorie? Ola Alsvik, forsker ved Norsk lokalhistorisk institutt, definerer det som: «Et studium av fortidige lokalsamfunn, der lokalsamfunnet både er initiativtaker til studiet, gjenstand for undersøkelsen og i siste instans mottaker for det ferdige produktet» (Alsvik 1998).

Forankring i og forståelse av den lokale kulturen er ofte et hjelpemiddel til å navigere i den store verden rundt oss. En av lokalhistoriens viktigste funksjoner er nettopp å bidra til å skape lokal tilhørighet, med dokumentasjon og bidrag til demokratiet som to andre. Innenfor dette vide begrepet rommes det lokalhistoriske aktiviteter som spenner fra profesjonell forskning til de lokale historielagenes virksomhet, men også aktiviteter knyttet til læreplanene i skoleverket. Selv om aktivitetene er forskjellige, er kildene derimot ofte felles for hele bredden av aktiviteter. Utfordringene er knyttet til tilgangen til disse kildene, og til formidlingen av dem.

De kildene arkiv, bibliotek og museer sitter med, er viktige kilder for lokalhistorisk forskning og virksomhet. Lokalhistorien står ved et veiskille, knyttet til teknologi og ikke minst til utnyttelsen av de mulighetene Internett gir. Gjennom flere prosjekt har det blitt bygget opp verdifull kunnskap om blant annet nye formidlingsmetoder. Paraplyprosjektet Skjermkontakt med lokalhistorien samlet flere slike prosjekt, og hadde som hovedmålsetting å la kildemateriale fra arkiv, bibliotek og museum nå ut til et større og ikke minst yngre publikum ved hjelp av ny teknologi (Hindal 2001).

I sitt innspill til Bibliotekutredningen skriver Norsk lokalhistorisk institutt: «Lokal historie er knyttet til et sted, et fysisk definert og avgrenset punkt på jordoverflaten. Ofte har også formidlingen av stedets historie vært bundet fysisk til stedet, noe som sterkt har begrenset tilgjengeligheten til og bruken av informasjon om stedets historie. I særlig utpreget grad gjelder dette den formidling som har vært drevet gjennom folkebibliotekene, men prinsipielt sett er problematikken den samme innenfor museums- og arkivsektoren. Det er en viktig politisk oppgave å legge forholdene til rette slik at denne informasjonsressursen kan frigjøres fra sin fysiske bundethet til stedet. Det er en minst like viktig praktisk oppgave å gjennomføre konkrete prosjekter som kan realisere dette.»

De lokalhistoriske ressursene det enkelte bibliotek sitter med, må gjøres tilgjengelig for alle, ikke bare lokalsamfunnet selv. Parallelt med utviklingen av nasjonale databaser og felles søk, må behovet for å identifisere og gjenfinne lokalhistorisk materiale ivaretas. Norsk lokalhistorisk institutt anbefaler at det etableres en nasjonal, lokalhistorisk bibliografi, med bidrag fra de lokale folkebibliotekene. En koordinert innsats for å indeksere lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter vil utgjøre et viktig bidrag til utviklingen av en slik database.

Det bør være en overordnet målsetning å gjøre ikke bare bibliotekkatalogene, men også selve innholdet i samlingene mer tilgjengelig gjennom bruk av Internett. Den innsatsen som gjøres når det gjelder digitalisering av kilder, bør prioritere unik stedshistorisk informasjon. Lokale og regionale aktører vil derfor være interessante samarbeidspartnere også i større digitaliseringsprosjekt. Det må søkes løsninger som gjør det mulig å integrere informasjon fra folkebibliotekenes lokalsamlinger med informasjon om stedet hentet fra offentlige arkiv og museer, enten det gjelder digitalisering eller søkesystemer.

Formidling er en hovedutfordring innenfor lokalhistorisk virksomhet i folkebibliotekene. Den kulturelle skolesekken skal også prioritere kulturarv i tillegg til de øvrige kulturuttrykkene, og dette er et område det lokale nivået har et spesielt ansvar for å følge opp. Mange kommuner har etablert et samarbeid med lokale historielag når det gjelder formidling av den lokale kulturarven til skolene, og folkebibliotekenes samlinger og kompetanse er viktig ressurser, sammen med museene og de lokale arkivene. Nettopp på dette feltet kan Internett utgjøre en kanal for å også nå ut til hele verden med kunnskapskilder om lokalsamfunnet.

Lokalhistorie er et felt som ligger godt til rette for et tettere samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer. De samme brukerne henvender seg ofte til alle tre sektorer, vi ser at kildematerialet ofte overlapper, og ikke minst er IKT som formidlingskanal en viktig fellesnevner. Likevel er det nettopp den lokale institusjonen som kan spille en viktig rolle som lokalhistorisk senter for innbyggerne i lokalsamfunnet, enten det er et arkiv, et bibliotek eller et museum – eller samarbeidstiltak. Det bør utarbeides en handlingsplan for styrking av abm-institusjonene som lokalhistoriske sentre. Formidling av lokalhistorisk materiale må fortsatt stå sentralt i folkebibliotekenes tilbud og virksomhet. Det ansvar fylkesbibliotekene har hatt fram til nå for å ha egne lokalhistoriske samlinger, bør ivaretas av de nye, større organisatoriske enhetene i Norgesbiblioteket. Det regionale biblioteknivået vil derimot ha en viktigere rolle i utviklingen og koordineringen av samarbeidstiltak, digitaliseringsprosjekt og formidlingstiltak.

Prioritert tiltak: Utvikle en handlingsplan for å styrke, bibliotek, arkiv og museer som lokalhistoriske sentre
Beskrivelse: Formidling av lokalhistorisk materiale skal være sentralt i folkebibliotekenes tilbud og virksomhet. Lokalhistorie styrker den lokale tilhørigheten og gir kunnskap om fortidens betydning for dagens og morgendagens lokalsamfunn. ABM-utvikling og Norsk lokalhistorisk institutt skal sammen utvikle en handlingsplan med sikte på en mer koordinert og strategisk satsing på lokalhistorie nasjonalt og lokalt i abm-institusjonene.

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge