Tidligere utgaver av lokalhistoriens gule side

Utstrakt bruk av moderne flyfoto i bygdebokprosjekt
– Så vidt meg bekjent er det ikke mange som bruker flyfoto av nyere dato i bygdebøker. Jeg har lest, og leser en del slike bøker, og i de fleste er det gamle utdaterte flyfoto som brukes, sier Dag Hundstad, forfatter i bygdebokprosjektet for Halse og Harkmark i Vest-Agder. – De siste årene har jeg fulgt med på anmeldelser av bygdebøker, og der er gjennomgangsmelodien at kart og fotomateriellet er mangelfullt. Mitt mål med denne boken er å sørge for at det ikke blir kritikken, påpeker Hundstad, som mener at kart og flyfoto vil øke kvaliteten og lesbarheten betraktelig. Noe å tenke på for andre bygdebokforfattere og -nemnder?
> Les mer i Lindesnes Avis
[ Publisert 11/12-06 ]

Arkiv i Nordland åpner Lydarkivet
Gjemte og kanskje glemte lydklipp skal presenteres på nett når Arkiv i Nordland åpner Lydarkivet på www.arkivinordland.no. Åpningen markeres 12.desember på Fortellerstua ved Tverlandet Bo- og servicesenter. -Historien vår er blitt lagret på mange vis. Det er vår utfordring ikke bare å ta vare på mangfoldet, men også å finne gode medier og møtesteder for å presentere disse glimtene av Nordlands fortid. Derfor vil Arkiv i Nordland la publikum komme enda nærmere ”gamle dager” gjennom Lydarkivet, sier Inge Strand, leder for Arkiv i Nordland. Smakebiter fra arkivene vil jevnlig bli presentert i Lydarkivet.
[ Publisert 8/12-06 ]

Bygdebasen - et rammeverk for gårds- og slektshistorier på internett
Bygdebasen er et nyutviklet program som er resultatet av et samarbeid mellom Vik IT-Partnar i Vik i Sogn og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Med programmet kan en få gårds- og slektshistorier fra hele landet tilgjengelige på internett. Bygdebasen knytter sammen opplysninger om slekter og bosteder, og fra basen kan en hente ut anehjul, kart over gårdene, finne slektskap mellom to personer eller skrive ut en fullstendig gårds- og slektshistorie. En demoversjon er lagt ut på www.bygdebasen.no. Basen er åpen for alle; inntektene skal bygge på lisens for å få lagt ut data. Eventuelle spørsmål kan rettes til prosjektleder Grethe Hjetland eller til Torstein Hønsi, som har utviklet basen, se www.vikitp.no.
[ Publisert 8/12-06 ]

Bygdebasen har vært debattert på DIS-Norges slektsforum.
[ Publisert 2/1-07 ]

Gyldig – men likegyldig?
Presentasjonene fra seminaret Gyldig – men likegyldig? Lokalhistorisk kunnskap – en ressurs i morgendagens lokalsamfunn er nå lagt ut på nett. På seminarets første dag, 7. desember, dreide foredragene seg om hvordan lokalhistorisk kunnskap kan formidles slik at den blir en relevant ressurs for samfunnsplanleggingen. Og dessuten om hvordan vi kan få politikere og andre beslutningstakere i lokalsamfunnet til å bruke kompetansen til ABM-institusjonene og frivillige organisasjoner innenfor dette feltet.

På seminarets andre dag, 8. desember, var temaet etablering av et tverrsektorielt Lokalhistorisk nettverk. Gode råd og nyttige erfaringer ble formidlet fra Tilgjengelighetsnettverket, ved Knut Nygaard, og dansk Lokalhistorisk Netværk, ved Gry Elstrøm. Det var stor entusiasme for et lokalhistorisk nettverk og som et første skritt på veien ble vi enige om at NLI oppretter en e-postliste som er åpen for ABM-institusjoner, forsknings- og undervisningsintitusjoner, frivillige organisasjoner og andre aktører som arbeider med dokumentasjon, forskning og formidling av lokalhistorie. Interesserte kan melde seg på til NLI.
[ Publisert 13/12-06 ]

Om Hardanger og hardangeridentitet
I helgen deltok 60 personer på seminar om bokverket «Regionshistorie for Hardanger». Professor i historie ved Universitetet i Bergen, Ståle Dyrvik (bildet), holdt åpningsforedraget. Han snakket blant annet om lokalhistoriens historie og om ulike måter å skrive lokalhistorie på. Et viktig tema for seminaret var begrepet identitet. Spørsmålet om en med dette verket skal fremheve en hardangeridentitet eller problematisere hardangeridentiteten ble diskutert.
[ Publisert 13/11-06 ]

Tråkling gjennom tekstil- og lokalhistorie
Vinteren 2006 arrangerte Norsk lokalhistorisk institutt og Norsk Folkemuseum seminaret "Tekstil- og lokalhistorie". Seminaret satte søkelyset på betydningen av tekstiler og tekstilarbeid i lokalsamfunnet, både som inntektskilde, som sosial indikator og som kulturelt fenomen. Temaet ble belyst både fra praktiske og teoretiske vinkler. Bak utvelgelsen av foredragsholdere lå derfor ønsket om å ha representanter både fra håndverks- og historikermiljø knyttet til tekstil- og lokalhistorie. Nå foreligger seminarrapporten, kalt Lokale tråder - tråkling gjennom tekstil- og lokalhistorie, der åtte av foredragene er med i lett redigert form. Disse foredragene fra ulike ståsted tar opp spørsmål knyttet til tekstilenes betydning for lokalsamfunnet. Rapporten selges gjennom Akademika.
[ Publisert 10/11-06 ]

Eydehavn-portalen - industrihistorie gjennom 100 år
Nettstedet formidler industristedet Eydehavns historie gjennom tekster, bilder, film og digitale presentasjoner. Kjernen i prosjektet er en kunnskaps- og formidlingsbase med informasjon fra ulike kildetyper. Basen skal dels være et internt redskap for Aust-Agder Kulturhistoriske senter og Eydehavn Museum i innsamlings-, bevarings- og formidlingsarbeid, dels tilgjengelig for forskere, lokalhistorikere og andre som ønsker å skaffe seg informasjon og kunnskap om Eydehavn-samfunnet, norsk industriutvikling og sosialdemokratisk lokalpolitikk. Prosjektet er et samarbeid mellom Aust-Agder-Arkivet, Aust-Agder-Museet, Aust-Agder museumstjeneste, Eydehavn Museet og Høgskolen i Agder.
[ Publisert 6/11-06 ]

Mot en ny lokalhistorie?
Omtale av NLIs jubileumsseminar 8.–9. september 2006
I sin anmeldelse av NLIs jubileumsseminar i siste nummer av HIFO-nytt, spør Dag Hundstad seg om vi er på vei mot en av-akademisering av lokalhistorien eller om den akademiske interessen for lokalhistorien vil revitaliseres gjennom en sterkerere betoning av det territorielle aspektet.
[ Publisert 28/10-06 ]

1300 års urbanisering
De siste tiårene er det skrevet byhistorieverk for en rekke norske byer. Flere av forfatterne bak disse har også arbeidet med byer som fenomen og byvekst som prosess. "Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år" gir for første gang en samlet og vitenskapelig basert framstilling av byutviklingen og urbaniseringen av det norske samfunnet. "Norge som helhet er urbant, men ser ut som jordbruksland. (...) Den selvstendige landsbygda eksisterer ikke lenger", sier Ola Svein Stugu til Dagsavisen. Stugu, professor ved NTNU, har skrevet om perioden fra 1920 til 2000. Professor Knut Helle, UiB, har skrevet om byenes opphav, professor Finn-Einar Eliassen, HVE, om tida fra 1500 til 1830 og professor Jan Eivind Myhre, UiO, om perioden fra 1830 til 1920. Boken er utgitt på Pax forlag.
[ Publisert 16/10-06 ]

Vestlandshistoriens politiske funksjon
"Trebandsverket om historia til Vestlandet er faghistorie, men kjem òg til å ha ein viktig politisk funksjon", sier Anna Elisa Tryti til Dag og Tid. Tryti er en av medredaktørene for den nye Vestlandshistorien og rådmann i Naustdal i Sunnfjord. "Eg er fyrst og fremst historikar i dette verket. Ein annan ting er at politikaren i meg er oppteken av å skapa sterke tyngdepunkt utanfor Oslo. (...) Verket har ein klar parallell til slutten av 1800-talet då historikarane deltok i nasjonsbygginga. No veks regionane fram, og historikarane skriv regionshistorie. Slik sett vert historieverket produktivt og identitetsskapande og eit viktig bakteppe for politisk handling. Men dette er ikkje eit politisk tingingsverk, vi har fyrst og fremst ein fagleg integritet. Likevel ser vi at verket òg kjem til å ha ein politisk funksjon".
[ Publisert 28/10-06 ]

Vestlandshistorien presentert - håper å stimulere til ny forskning
"Forskning blir raskt foreldet, og jeg håper dette kan øke interessen for ny kunnskap", sa professor emeritus Knut Helle da trebindsverket om Vestlandets historie ble lansert tirsdag. "Vi stiller en del spørsmål som vi ikke har svar på, men som det bør forskes mer på. Det bør også gjøres sammenliknende studier med andre landsdeler", mente Helle som har vært hovedredaktør for verket. Ulike universitets- og høgskolemiljøer har samarbeidet tett og konkret i dette prosjektet, noe som hittil ikke har vært vanlig. Et overraskende funn i arbeidet med vestlandshistorien var at begrepet vestlending først ble brukt på midten av 1700-tallet av biskop Erik Pontoppidan, mens harding, vossing osv. går helt tilbake til tidlig middelalder. Tilhørigheten til mindre steder har vært sterk. Derfor er Vestlandet en så mangfoldig og vekslende region.
> Forlagets presentasjon av verket
[ Publisert 25/10-06 ]

Historienytt fra Kulturrådet
Kulturrådet skal utrede museenes og arkivenes samfunnsrolle, for å synliggjøre disse institusjonenes rolle som forvaltere av den historiske dimensjon i samfunnsutviklingen. I første omgang er det snakk om en forprosjektfase på et halvt år før selve hovedprosjektet kommer i gang.

Kulturrådet har gitt støtte til flere lokalhistorisk interessante prosjekter. Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) har fått støtte til en treårig undersøkelse som skal gi kunnskap om norske minoritetskulturers plass i offentlige arkiver. Prosjektet skal avgrenses til norske kvener i Nordreisa i Troms og Porsanger i Finnmark og munne ut i en digitalisering av arkivmaterialet og i en trykt undersøkelsesrapport. Det er også gitt støtte til å få samlet inn romanifolkets fortellinger mens sentrale informanter fremdeles lever. Målet er i første omgang bevaring, etter hvert også tilrettelegging for videre formidling. Stamsund Internasjonale Teater har tatt initiativ til prosjektet "Mitt sted" der grupper med barn bosatt i seks forskjellige lokalsamfunn i Lofoten skal utforske sitt sted gjennom å finne historiene, minnesmerkene eller miljøene som gjør stedet særegent. Materialet de samler inn skal brukes til å skape et kunstverk som sier noe om stedets historie. Også dette prosjektet har fått støtte fra Kulturrådet.
[ Publisert 16/10-06 ]

Lokalhistorie i Bibliotekutredningen
ABM-utviklings direktør Jon Birger Østby overrakte i går Bibliotekutredningen "Bibliotekreform 2014" til kulturminister Trond Giske. Statsråden benyttet anledningen til å avsløre at det er satt av 10 millioner på høstens statsbudsjett til digitalisering av den norske kulturarven, noe som både direkte og indirekte vil berøre lokalhistorien. Utredningen vektlegger lokalhistoriens rolle i bibliotekenes litteratur- og kulturformidling. Det heter blant annet at: "Formidling av lokalhistorisk materiale skal være sentralt i folkebibliotekenes tilbud og virksomhet. Lokalhistorie styrker den lokale tilhørigheten og gir kunnskap om fortidens betydning for dagens og morgendagens lokalsamfunn. ABM-utvikling og Norsk lokalhistorisk institutt skal sammen utvikle en handlingsplan med sikte på en mer koordinert og strategisk satsing på lokalhistorie nasjonalt og lokalt i abm-institusjonene."
[ Publisert 26/9 ]

Gyldig - men likegyldig?
Lokalhistorisk kunnskap - en ressurs i utformingen av morgendagens lokalsamfunn
Tid: 7. og 8. desember
Sted: Høgskolen i Oslo
Arrangører: Norsk lokalhistorisk institutt, ABM-utvikling og Høgskolen i Oslo, Avd. JBI.

Dag 1: Hvilken rolle kan ABM-institusjoner spille i dokumentasjon og formidling av historie i lokale og regionale planprosesser?
Dag 2: Oppstart av et nasjonalt lokalhistorienettverk for abm-sektoren og frivillige organisasjoner.

Hvis noen ønsker å delta på bare en av dagene, er det fullt mulig .
Påmeldingsfrist: 15. november
[ Publisert 18/10-06 ]

Studentstipend til lokalhistorisk forskning NLI etablerte i 2004 en studentstipendordning for lokalhistorisk forskning. Stipendet er på 15 000 kroner og kan tildeles studenter som arbeider med mastergradsoppgave eller tilsvarende innen historie, kultur- eller samfunnsfag. Hensikten med stipendet er å øke interessen for lokalhistorien som fagfelt og stimulere til mer lokalhistorisk forskning. Søknadskriteriene presiserer at den lokalhistoriske relevansen kan være av forskjellig art og legger ellers vekt på at arbeidet må ha en nyskapende kvalitet. Søkeren må lage en prosjektskisse og for øvrig dokumentere faglig dyktighet, eventuelt gjennom tidligere arbeider, karakterer eller uttalelser fra veiledere osv. Ved avsluttet eksamen er stipendiaten forpliktet til å skrive en artikkel som oppsummerer oppgaven. Denne artikkelen kan vurderes for et egnet vitenskapelig tidsskrift (fortrinnsvis Heimen) eller utgis som egen publikasjon fra NLI og/eller på NLIs nettsted. Så fremt det vitenskapelige arbeidet holder et høyt nok nivå, kan NLI også vurdere å utgi det i sin helhet. Etter spesiell søknad kan instituttet tilby stipendiaten arbeidsplass, med PC og fri adgang til vårt bibliotek med arkiv og samlinger. Vi kan også bidra med kommentarer og råd til manus. Søknadsfristen er 1. november 2006. [ Publisert 16/10-06 ]

Kristoffer Dahle fikk studentstipend fra NLI i forbindelse med sin masteroppgave i arkeologi "Norm og praksis. Bruk og forvaltning av utmark i midtre Romsdal i et langtidsperspektiv", avsluttet i 2005.

Nobelprisvinneren, byen og minnene
Den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk er tildelt nobelprisen i litteratur for 2006. Han har skrevet flere romaner og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med «Det hvite slottet» som ble utgitt på norsk i 1991. Hans roman "Istanbul. Byen og minnene" fra 2003 utkom på norsk i år og er en dobbelbiografi over byen og forfattaren selv. Spørsmålene må være: "Kvifor er byen blitt slik som den no er? Kvifor er forfattar Pamuk blitt som han har blitt? Og korleis er forholdet mellom dei to?" sa Marta Norheim i sin anmeldelse av boken i Boktilsynet, NRK P2, onsdag 23.august 2006.
[ Publisert 16/10-06 ]

Bidra i arbeidet med vassdragshistorie!
I løpet av 2006 kartlegger NVE dammer eller demninger som byggverk i Østfold, Akershus, Oslo, Oppland, Nordland og Finnmark. De andre fylkene skal kartlegges i 2007. Av ressurshensyn legges det ikke opp til feltregistrering langs vassdragene. NVE er derfor avhengig av informasjon fra lokalt hold. Kommunene er allerede kontaktet. Nå ønsker de kontakt med historielagene for å få lagd en landsdekkende oversikt.

NVE trenger oversikt over dammer uansett alder, så fremt de er intakte konstruksjoner (ikke sammenraste, vanskelige å identifisere), med dammens navn, opprinnelig og nåværende formål, byggemateriale, byggeår, beliggenhet samt høyde og lengde på dammen. NVE har kartlagt større dammer som i dag er i bruk til kraftproduksjon og vannforsyning, men mangler oversikt over mindre dammer som har vært anlagt og brukt i mølle-, sagbruks-, tømmerfløtnings-, gruve- og kanaldrift eller til vannforsyning, isskjæring, fiske og jordvanning. Mange av dem er ikke i aktiv bruk lenger.

Mange historielag har lagd oversikter eller gjort registreringer der dammer kan være sentrale elementer. NVE oppfordrer dere til å ta kontakt hvis dere har konkret kjennskap til dammer eller tips om informanter. For Nordland og Finnmark: tilbakemelding til Jacqueline Nordvåg, NVE region nord: e-post jrkn@nve.no, tlf 76 92 33 82. For Oppland, Akershus, Østfold: tilbakemelding til Eva Maanum, NVE region øst: e-post eim@nve.no, tlf 62 53 63 76. For Oslo: tilbakemelding til Helena Nynäs, NVE Oslo: e-post hmn@nve.no, tlf 22 95 92 97.

Følgende skjema (i pdf) kan fylles ut og sendes NVE innen utgangen av oktober 2006.
[ Publisert 7/9-06 ]

Heimen og Lokalhistorisk magasin er ute med nye nummer
Heimen har blant annet artikler om behandlingen av samer og kvinneliv i lokalhistorisk litteratur i Nord-Troms, om lokalhistorie, historiebruk og historiedidaktikk og om æresbegrepet. Dessuten er programmet Busetnadssoge omtalt.

Lokalhistorisk magasin har denne gangen nyinnvandring som tema, og du vil finne omtaler av innvandringsprosjekter i Byarkivet i Oslo, Deichmanske bibliotek, Internasjonalt kultursenter og museum og Sverresborg, Trøndelag folkemuseum. Innvandring som tema i lokalhistorisk litteratur er også behandlet og magasinet har dessuten intervjuet Aslam Ahsan.
[ Publisert 20/9-06 ]

Kongens fortjenestemedalje i gull til Sølvi Sogner og Halvard Bjørkvik
Sølvi Sogner og Halvard Bjørvik ble lørdag 9. september tildelt kongens fortjenstemedalje i gull for mange års innsats for lokalhistorien.

Sølvi Sogner mottar kongens fortjenestemedalje i gull av fylkesmann Hans J. Røsjorde med assistanse fra Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen. Ellers på bildet ser vi fra venstre NLIs direktør Knut Sprauten og riksarkivar Ivar Fonnes. Foto: Kurt Tverli.

Professor Sølvi Sogner har satt sitt tydelige preg på norsk historieforskning i mer enn 40 år. Gjennom sine fagbøker har hun nådd et stort publikum, og hun har bidratt sterkt til å synliggjøre kvinner og barn i moderne historieskriving. Hun har vært en pionér innenfor sin spesialitet, historisk demografi (befolkningshistorie) og har medvirket til å utvikle denne disiplinen til å bli et nasjonalt fagmiljø som har øvd stor tiltrekning på både etablerte og yngre forskere.

Halvard Bjørkvik mottar kongens fortjenestemedalje i gull av Hans Røsjorde. Foto: Kurt Tverli.

Professor Halvard Bjørkvik har gjennom en lang yrkeskarriere og ved omfattende frivillig arbeid gjort en stor og fortjenestefull innsats for norsk historisk vitenskap, for  kulturvernet og for den lokalhistoriske bevegelsen. Han har gjennomført store vitenskapelige forskningsoppgaver, i betydelig grad pionerarbeid som har ledet til en mengde nye verdifulle forskningsbidrag på lokalt og nasjonalt plan. Han har drevet et bredt og mangfoldig formidlingsarbeid og ytt en innsats av administrativ og organisatorisk art som det står stor respekt av.

Seremonien fant sted i Oslo militære samfunn under festmiddagen i forbindelse med Norsk lokalhistorisk institutts 50-årsjubileum.
Se også nyhetene om Hallvard Bjørkvik og Sølvi Sogner på nettsidene til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
[ Publisert 11/9-06 ]

Om å øyne det store i det små
Fra fredag 8. til lørdag 9. september gikk NLIs jubileumsseminar "Se nøje, skal du øjne det Store i det smaa" av stabelen på Hotel Bristol i Oslo. Seminaret hadde samlet150 deltagere. Thomas Hylland Eriksen (bildet under) snakket i åpningsforedraget omabstrakte og konkrete fellesskap, om forbindelsen mellom personlig historie (biografi) og kollektivhistorie, om hva som gjør historiennødvendigfoross som mennesker. Edvard Hoem (bildet til høyre) spurte om ikke lokalhistorikerens utfordring er å åpne det ukjentestedet også for dem som aldri kom dit, eller som ser stedet for første gang, slik romanforfattere gjørgjennom fortellingen. Ingar Kaldal la frem forslag til alternative strategier og program for lokalhistoriefeltet og Jarle Simensen foreslo aktuelle forskningstemaer for "trans-lokal" historie. Guri-Mette Vestby fokuserte på stedsidentitet og omdømmebygging og på hvordan ulike historiske elementer brukes i den aktive stedsbyggingen. Peter Aronsson snakket om hvordanopplevelseslandskapene blir stadig flere og mer etterspurt enn dyptpløyende lokale studier. Bente Guro Møller og Knut Kjeldstadli pekte på utfordringene som ligger i å inkludere det "fremmede", det bevegelige og det tabubelagte i lokalhistorien. Lars Nilsson, Trine Malling Pedersen og Marjatta Hietala presenterte lokalhistoriens stilling i henholdsvis Sverige, Danmark og Finland.
[ Publisert 11/9-06 ]

Kommersialiserer hekseforfølgelsene?
For tredje gang ble det i sommer avholdt heksekonferanse i Vardø. Heksekonferansen trekker besøkende til Nord-Norge, men ikke alle liker dette. Ole Lindhardsen, faglig leder ved Vardømuseene, mener hekseturismen kommersialiserer kvinneforfølgelse, og sammenlikner dette med å kommersialisere henrettelser fra 2. verdenskrig. Heksekonferansens koordinator Arnt Th. Johansen, mener konferansen holder høy faglighet og at den har en etisk dimensjon ved at den også fokuserer på overgrep mot menneskerettighetene.
[ Publisert 15/9-06 ]

Olemic Thommesen taler lokalhistoriens sak
"Høyrestyrte kommuner bør bidra til at historielagene synliggjør lokalhistorien gjennom bygdebøker, kulturstier, skilting i byene og byvandringer. Høyrestyrte kommuner bør legge vekt på skolenes bruk av kulturminnene i undervisningen. Bibliotekene bør ha lokalhistorien på første hylle og bygdetun og undervisningsgårder må være i aktiv bruk". Dette står å lese på Høyres nettsider og er skrevet av Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommesen.
[ Publisert 12/9-06 ]

Fiksjon, Fakta og Forskning. Seminar om den tidlige utvandringen til Amerika
Tid: Onsdag 13. september 2006 i Stavanger 
Sted: Sangersalen, Kongsgård videregående skole, Stavanger
Arrangører: Sons of Norway – Leiv Eiriksson Lodge og Forskerforum migrasjon og interkulturelle relasjoner v/Universitetet i Stavanger.
Deltakeravgift: kr. 300 blir før fristen innbetalt til kontonummer: 3295 20 82387
Påmelding: innen 10.09.06 til kari.forre@uis.no
[ Publisert 25/8-06 ]

NLI feirer sitt 50-årsjubileum til helgen!
Hva har Edvard Hoem, Thomas Hylland-Eriksen og Knut Kjeldstadli felles? Jo, de skal sammen med andre historikere og samfunnsvitere forelese på Norsk lokalhistorisk institutts jubileumsseminar på Hotel Bristol i Oslo 8. og 9. september. Seminaret har fått en tittel som er inspirert av Wergeland-sitatet ”Se nøje, skal du øjne det Store i det små” – lokalhistoriens form og funksjon i det 21. århundre. Les mer i pressemelding. Til jubileet har NLI også utgitt boken Råd, ressurs og rettleiing. NLI gjennom 50 år.
[ Publisert 6/9-06 ]

Må gjenoppdage stedets sjel
Når lokalsamfunn blir fratatt industrien, kan det oppleves som om stedet har mistet sin sjel. Gjennom forskningsprosjektet "Stedsplanlegging: Mennesker og vann i Tinn og Rjukan", blir folk i Rjukan stimulert til å bli kjent med stedet sitt på nytt. Prosjektet ledes av Inger Birkeland, postdoktor ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen. Som et ledd i prosjektet har Birkeland opprettet nettstedet Chora (= sted på gresk) som søker å bidra til dialog om det gode sted og om hvordan man kan bidra til planleggingen av slike. Birkeland inviterer befolkningen i Tinn og Rjukan til å dele sine erfaringer og stedsopplevelser.
[ Publisert 14/7-06 ]

Slår et slag for muntlige kilder
Torgrim Titlestad, professor i historie ved Universitetet i Stavanger, har skrevet bok om Slaget i Hafrsfjord. I boken skriver han at de gamle sagaene fortjener mer troverdighet enn de har i dag, og at vi kan lære mye om vår egen historie ved å lese de gamle skriftene med nye øyne. Professoren mener at muntlighetens kultur som forskningsmetode kan bidra mye i historieforskningen. Boken er et diskusjonsinnlegg, men også et bidrag for å formidle kunnskap.
[ Publisert 14/7-06 ]

Almenningens janusansikt - juridisk doktoravhandling med lokale historiske eksempler
Avhandlingen har undertittelen "En sammenlignende rettslig analyse av almennings- og sameieforhold i norsk utmark". I eksempler, bl.a. fra Vestoppland, belyser den forskjellige tiders almenningslovning og praksis og gir derfor "et verdifullt bidrag til den lokalhistoriske forståelsen av almennings/utmarkssakene i området vårt", skriver Oppland Arbeiderblad.
[ Publisert 14/7-06 ]

Lokalhistorisk magasin og Heimen
Nummer 2/2006 av Lokalhistorisk magasin er kommet ut. Temaet er denne gangen Minneinnsamling, og du vil finne artikler om både intervjuteknikk, om bruk og oppbevaring av muntlige kilder, om personvern og om teknisk utstyr. Heimen er også kommet ut med nummer 2/2006 og har bl.a. to artikler om identitet. Dessuten anmeldelser av bl.a. Trøndelags historie, Gard og ætt i Meland og Haugesund 1914-1950.
[ Publisert 16/6-06 ]

"Se nøje, skal du øjne det Store i det smaa"
Lokalhistoriens form og funksjon i det 21. århundre. Norsk lokalhistorisk institutts jubileumsseminar, Oslo 8.-9. september.
NLI markerer sitt 50-årsjubileum med et seminar om lokalhistoriens globale forankring, felles problemstillinger og hvordan man kan nå fram til økt forståelse av eget samfunn og egne regioner ved komparasjon med andre. Vi søker å krysse grenser i vid forstand med utgangspunkt i stedet som politisk, kulturell og vitenskapelig konstruksjon.
Påmeldingsfrist: 27. juni.
[ Publisert 9/6-06 ]

Taterutstillingen "Latjo drom - den gode reisen" møter kritikk
Glomdalsmuseet åpnet 7. mai en permanent utstilling om taternes kultur og historie. Nå møter utstillingen kritikk fra deler av tatermiljøet. Musikeren Elias Akselsen mener utstillingen romantiserer deres historie og at undertrykkingen av taterne er tillagt for liten vekt. Han får støtte fra lederen i Taternes Landsforening, Holger Gustavsen, som mener taternes innspill ikke har blitt tatt hensyn til i arbeidet frem mot utstillingen. Lederen i Landsorganisasjonen for Romanifolket, Trygve Johs Andreassen, er ikke enig i kritikken. "Vi har satset på å vise fram vår kultur, og ville ikke at den vonde sida skulle dominere utstillinga", sier han til Klassekampen.
[ Publisert 14/6-06 ]

Historielag world wide
Bokn bygdemuseum hadde nylig besøk av Martin Thebe fra Lozikeyi historielag i Matabeland, Zimbabve. Han ble vist rundt av lederen i Madla historielag, Per Olav Tveita. Madla historielag har et nært samarbeid med Lozikeyi historielag og Martin Thebe var i Norge bl.a. for å få inspirasjon til et lokalt museum i Matabeland. NORAD har støttet oppbyggingen av et slikt museum som et identitetsfremmende og samlende tiltak for områdets ulike stammer.
[ Publisert 7/6-06 ]

Lokalhistorie og kulturvern i skolene
På Ringerike har rundt 1000 grunnskoleelever deltatt på Jernalderdagen, der elever ved Veienmarka ungdomsskole viste andre skoleklasser rundt i kulturparken på Veienmarka. Parken inneholder bl.a. et langhus fra jernalderen, avdekket i 1995 av elever fra samme skole og arkeologer fra Oldsakssamlingen og Buskerud Fylkeskommune. Elever fra Ski skole har fått delta i utgravningen av en brolagt ridesti fra 1000-tallet, som del av et prosjekt, i regi av Ski kommunes kulturavdeling, som skal bevisstgjøre elevene om den lokale kulturarven. På Bagn skule har de gitt alle klasserom navn knyttet til ulike historiske gårder og bedrifter i nærområdet. Planen er å oppsøke disse stedene for å lære mer lokalhistorie og kanskje også sikre kulturminner. Bagn skule fikk nylig stipend fra Norsk Kulturarv etter å ha deltatt i Ryddeaksjonen 2005 ved å rydde en husmannsplass.
[ Publisert 8/6-06 ]

Historielag i Østfold redder gamle filmopptak
I Lokalhistorisk magasin 1/06 kunne vi lese at Eidsberg kommune, på initiativ fra historielaget, hadde restaurert gamle filmopptak og overført dem til dvd. Nå har Askim Historielag, med støtte fra Østfold fylke, på tilsvarende måte reddet flere filmer av lokalhistorisk interesse. Det gjelder blant annet filmer fra Askim Gummivarefabrik og Askim kommune.
[ Publisert 6/6-06 ]

Kommunenettverk, kulturminner og kulturmiljøer
Miljøverndepartementet og KS har inngått en femårig samarbeidsavtale for å styrke miljø- og samfunnsutviklingen i kommunene. Gjennom programmet "Livskraftige kommuner" ønsker man å etablere nettverk for alle landets kommuner. Meningen er at nettverkene skal samarbeide om ulike prosjekter, slik som "kulturminner og kulturmiljøer".
[ Publisert 6/6-06 ]

Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste anken i porselenssaken
Høyesteretts kjæremålsutvalg har avvist anken i "porselenssaken" i Porsgrunn. Dermed er eierskapet til porselenssamlingen tilkjent Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) og ikke Porsgrunnsmuseene. Museet må levere tilbake de lånte gjenstandene og betale motpartens saksomkostninger. Saken er tidligere omtalt på lokalhistoriens gule side.
[ Publisert 6/6-06 ]

Lokalhistorisk Hedmarksnett
Nettsted for alle som er interessert i lokalhistorie fra Hedmark. Lag, foreninger og privatpersoner kan kontakte redaksjonen for å få lagt ut stoff. Det er Hedmark fylkesbibliotek som drifter nettstedet.
[ Publisert 19/5-06 ]

Forskningsrådet tar imot forslag til gode forskningsformidlere
Forskningsrådets formidlingspris deles ut 27. september. Prisen er på 200 000 kroner og går til en forsker som utmerker seg med levende og nyskapende formidling fra eget fagfelt. Alle typer formidling i alle typer medier, og både langvarig innsats og enkeltstående tiltak kan premieres. Fristen for å fremme forslag til kandidater er 20. juni.
[ Publisert 12/5-06 ]

Ivar Fonnes ny riksarkivar
Ivar Fonnes ble utnevnt til ny riksarkivar i statsråd 19. mai 2006. Han etterfølger John Herstad, som går av med pensjon 1. august. Ivar Fonnes kommer fra stillingen som assisterende direktør i Riksarkivet.
[ Publisert 22/5-06 ]

Skittentøy på utstilling
Ingun G. Klepp og Bodil Lundsten Buchacz har laget utstilling basert på Klepps doktoravhandling "Fra rent til nyvasket. Skittent og rent tøy etter 1950". Utstillingen vises på Kvinnemuseet i Kongsvinger. Klepps bok "Skittentøyets kulturhistorie" er snart klart for utgivelse.
[ Publisert 22/5-06 ]

Kildenett for skoleelever
Riksarkivet har opprettet et nettsted der skoleelever og lærere får anledning til å arbeide med noen av Riksarkivets primærkilder. Sidene inneholder oppgaver om 2. verdenskrig som skal gi øvelse i å lese og tolke kilder. Målet er å oppøve elevenes evne til å forholde seg kritisk til historiske kilder og til informasjon generelt.
[ Publisert 19/5-06 ]

Kulturminner på nettet
På nettstedet kan vanlige folk registrere kulturminner i Nord-Trøndelag direkte på det digitale kartet som er lagt ut. Målet er å lage en komplett oversikt over kulturminnene i fylket og gjøre det lettere å utnytte kulturminnene for planlegging, undervisning og opplevelse. Nettstedet eies og drives av Nord-Trøndelag fylkeskommune og er støttet av Riksantikvaren og Landbruksavdelinga, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
> Les mer i Trønder-Avisa
[ Publisert 15/5-06 ]

Næringsliv og historielag hånd i hånd
Petter A. Stordalen ble i går utnevnt til æresmedlem av Porsgrund Historielag. "Hans engasjement i porselenssaken er hovedbegrunnelsen for æresmedlemskapet", sier styreleder Inger Andersen Kise. Saken dreier seg om hvorvidt gammelt, verdifullt porselen tilhører museet eller Porsgrunds Porselænsfabrik. (Kilde: Telemark Arbeiderblad).
[ Publisert 21/4-06 ]

Ber Stordalen takke nei
– Dette er direkte pinlig og latterlig! mener Jan-Bent Jacobsen om utnevnelsen av Stordalen. Jacobsen meldte seg ut av styret i historielaget og Stiftelsen Porsgrunnsmuseene i protest mot at de holdt på porselenssamlingen. (Kilde: Porsgrunn Dagblad)
[ Publisert 24/4-06 ]

Østfold får egen fylkeshistoriker
Østfold fylkeskommune ansetter sin egen historiker etter initiativ fra fylkesrådmannen. Fylkeshistorikeren, Sven G. Eliassen, får en fri stilling der han kan trekkes inn i emneprosjekter ved de videregående skolene, være guide for besøkende til fylket, holde foredrag, ta på seg skribentoppdrag, få fram de mindre jubileene i fylket - og ta selvstendige initiativ rettet mot administrasjonen. (Kilde: Halden Dagblad).
[ Publisert 20/4-06 ]

Kulturminnevern kan vere smertefullt og skape verdidebatt
I byen Ocala, Florida, går debatten om kor vidt ein skal fjerne eit gammalt monument frå rådhuset. Monumentet heidrar sørstatskonføderasjonen og general Forrest, som var den fyrste "Grand Wizard" i Ku Klux Klan. Sjå innlegg i lokalpressa.

I Erfurt, Tyskland, har endeleg byens styresmakter bestemt seg for å ta vare på fabrikkanlegget som leverte kremeringsomnane til Auschwitz - eit dystert minnesmerke over ingeniørkunst i teneste for "Endlösung". Spiegel Online skriv om saka og viser også vidare til nettutstillingar.
[ Publisert 31/3-06 ]

Trøndersk merkevarebygging i fylkeskommunal pølsebu?
Hva er «Olavsarven»? spør historiker Magne Njåstad, ved NTNU, i en artikkel i Adresseavisen. "Fylkesordfører Tore O. Sandvik har luftet sine visjoner om temaet. Han blander en rekke forskjellige ingredienser av religiøs, reiselivsmessige og identitetsbyggende karakter til en usmakelig suppe", fortsetter Njåstad.
[ Publisert 24/3-06 ]

Tre nye bind av Norske Rigs-registranter på nett
Digitalarkivet har lagt ut tre nye bind av Norske Rigs-registranter på nett. Kilden består av brev og forordninger utstedt av kongen gjennom Danske Kanselli i perioden 1523-1660. Bind I, bind II, bind III, bind IV, bind V ligger nå ute, og man kan "bla", men ikke søke i dem. På Vigerust nett er det dessuten lagt ut slekts- og fornavnregistre til de tre første bindene. Digitalarkivet har i tillegg til Rigs-registrantene lagt ut over hundre andre digitale bøker. Her kan du finne ulike typer lokale kilder (på kommune/fylkesnivå), dessuten biografisk materiale og lovsamlinger.
[ Publisert 23/3-06 ]

Lokalhistorisk magasin 1/2006 er kommet ut
Hovedtema denne gangen er utstillinger, og du vil bl.a. finne artikler om Maihaugens unionsutstilling Broderfolkenes vel, om nettutstillinger og om hvordan man konkret kan lage en utstilling. Ellers kan du lese om årboksproduksjon, heraldikk, drifting av nettsteder og den nye læreplanen i historie. Og som vanlig er det flere artikler fra historielagene.

Lokalhistorisk magasin gis ut i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie (LLH). Abonnement og mer informasjon om magasinet på nettsidene til LLH.
[ Publisert 27/3-06 ]

OBS! Seminaret er utsatt til høsten 2006.
Fra manus til ferdig bok
Hvordan unngå tilleggsregninger og oppnå besparelser på grafiske tjenester?
Seminar 4.-5. mai 2006 i Bergen, Hotel Terminus.
Arr.: Soltvedt Scanner Studio i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt.
Påmeldingsfrist: 12. april. Bindende påmelding sendes til post@solscan.no

Seminaret er beregnet på oppdragsgivere og forfattere av by – og bygdehistorisk litteratur, som f eks. bygdebøker, gards- og ættesoger, årbøker fra historielag osv. Hovedtemaet vil være forholdet mellom kjøpere og leverandører av trykksaker med særlig vekt på bestillingsfasen. Det vil bli lagt stor vekt på detaljer og forståelse for det grafiske språk innen de eksisterende rutiner, samt de fallgruver feildialog kan medføre.
[ Publisert 4/4-06 ]

Lokalhistorien i Vestfold – seg selv nok?
I en artikkel i Tønsberg blad, skriver Finn Einar Eliassen, professor i historie ved Høgskolen i Vestfold, at selv om Vestfold kan skryte av å ha Norges første by, flotteste vikingtidsfunn, mest kjente storhauger, og dessuten grevskap, marinebaser og hvalfangst, ligger fylket på jumboplass når det gjelder offentlige bevilgninger til fylkeshistorier, byhistorier og bygdebøker. Dessuten velger noen av de mest sentrale og aktive historielagene i Vestfold å stå utenfor Landslaget for lokalhistorie. "Dette signaliserer en mangel på interesse for alt som ligger utenfor ens eget lokalsamfunn – inkludert nabobygdenes og nabobyenes historie", skriver artikkelforfatteren. "Men hva slags lokalhistorie blir det? Hvis man ikke kjenner andre byers og bygders historie, hvordan skal man da kunne vite hva som er spesielt for ens egen?"
[ Publisert 13/3-06 ]

Vestlandets identitet skal selge fisk og strikkegensere
"Vestlandets identitet skal avdekkes i et nytt samarbeid mellom forskningsmiljøet ved Norges Handelshøyskole og næringslivet på Vestlandet. Målet er å meisle ut en strategi for merkevaren Vestlandet", kan vi lese på forskning.no. Initiativtakerne til prosjektet, som kalles Allianse Vest, er reiselivsbedriften Fjord Norge AS og Samfunns- og Næringslivsforskning ved Norges handelshøyskole.
[ Publisert 13/3-06 ]

Identitet i to nye seminarrapporter fra NLI
NLI har gitt ut to nye seminarrapporter. Identitet – en ressurs for konkurransedyktige storbyer og storbyregioner er utgitt i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med et seminar i Oslo 21. april 2005. Rapporten inneholder foredrag fra seminaret pluss noen supplerende artikler om samme tema. Musikk, identitet og sted innholder foredrag fra NLIs seminar i Kragerø i oktober 2004. En cd med musikkeksempler ledsager rapporten. Begge bøkene er redigert av Ola Alsvik.
[ Publisert 7/2-06 ]

Oslofolk – påsketurismens pionerer
De første påsketuristene dro til fjells rundt 1900. Bedre kommunikasjoner, gjorde fjellet tilgjengelig. Da Bergensbanen åpnet i 1909 kunne man sette seg på toget i Oslo og gå av på Finse, 1222 moh. Bård Alsvik skriver om påsketurisme på nettsidene til Oslo byarkiv.
[ Publisert 7/4-06 ]

Stoppordre for bygdebok
Flertallet i Ibestad formannskap gir stoppordre og vil avvikle bygdebok-prosjektet i Astafjord fra 1. januar 2007.
[ Publisert 24/3-06 ]

Pris for gards- og slektshistorie
Lars Ole Klavestad, Karl Ottar Fjeld, og Svein Åstrøm har fått Østfold Historielags bokpris for 2006 for sin historieserie om Borge og Torsnes.
[ Publisert 20/3-06 ]

History Restaurant & Bar på Sandane
I Gloppen går man nye veier for å formidle lokalhistorie. Selskapet History Consept AS har etablert History Restaurant & Bar på Sandane. Den er planlagt som en temarestaurant med fokus på lokalhistorie og kultur. Ikke bare skal veggene dekoreres med gamle bilder fra Sandane og Gloppen. Også menyen skal krydres med lokalhistoriske tekster utformet i samarbeid med Gloppen Sogelag.
[ Publisert 14/3-06 ]

Bedre forvaltning av historiske byområder
Riksantikvaren utga nylig rapporten ”Bærekraftige historiske byer; med kulturarven som utviklingsressurs” (rapporten som pdf-fil). Rapporten inneholder bl.a. en firetrinns modell for kulturhistorisk by- og landskapsanalyse som er utviklet i samarbeid med Røros og Vefsn kommuner, pluss forskere og private arkitektfirmaer. Modellen skal hjelpe kommunene til å forbedre forvaltningen av historiske kvaliteter i byer og tettstederer.
> Se også Bærekraftige historiske byer? av Hans-Jacob Roald, Dagbl. 28/2-06.
[ Publisert 13/3-06 ]

Norsk samepolitikk 1945–1990
Bjørn Aarseths bok Norsk samepolitikk 1945–1990. Målsetninger, virkemidler og resultater, lanseres på Norsk folkemuseum på samefolkets dag 6. februar. Både på lørdag, søndag og mandag er det markeringer flere steder i landet i forbindelse med samefolkets dag. Nordland fylkeskommunes nettside Infonuorra Sapmí har oversikt over markeringer rundt omkring i landet. Se også Statistisk sentralbyrås side om samer og kvener i eldre folketellinger.
[ Publisert 3/2-06 ]

”Årets Historiske Bog” 2005 om innvandring til København
Danskenes pris "Årets Historiske Bog" gikk i år til  "Revolutionens skygger" av Ulrik Langen, en bok om kultursammenstøt, flyktninger og integrasjon i København mellom 1789 og 1814. Boken fokuserer særlig på flyktninger fra den franske revolusjon. Det var kulturminister Brian Mikkelsen som delte ut prisen. Vinneren er nominert på grunnlag av en avstemning på Dansk Historisk Fællesråds nettsted historie-online.dk og plukket ut av en fagkomité.
[ Publisert 1/2-06 ]

Nordnorsk lokalhistorie i digital form
Nordland fylkesbibliotek har opprettet nettstedet digibib.no som formidlingskanal for digital informasjon.  De har lagt ut  materiale de selv har rettigheter til: Fjernsynsprogrammer og radioprogrammer fra Nordland, kortfilmer, lydfiler med intervjuer, musikkprogrammer, artikler fra lokalhistoriske årbøker, historisk fulltekst-materiale, bilder og annet digitalisert materiale for og om nordlendinger. Dessuten tilbyr de siden som publiseringssted for andre bibliotek i Nordland.
[ Publisert 16/1-06 ]

Tekstil- og lokalhistorieseminar 11.- 12. mars 2006
Seminaret tar for seg betydningen av tekstiler og tekstilarbeid for lokalsamfunn og vil være en kombinasjon av foredrag og praktiske presentasjoner av tekstilteknikker. Seminaret arrangeres av Norsk lokalhistorisk institutt og Norsk folkemuseum.
OBS! Seminaret er fulltegnet.
[ Publisert 27/2-06 ]

Kurs i registrering av kulturminner i utmark
Ved Høgskolen i Hedmarks avdeling på Evenstad startes det opp et nytt kurs i
registrering av kulturminner i utmark sommeren 2006. Kurset er på 10 studiepoeng, og aktuelle målgrupper er aktører innen arealforvaltning, naturoppsyn, skogbruk, lokalhistorie m.v. Søknadsfrist er 1. mars 2006.
[ Publisert 24/1-06 ]

[ januar 2006 ]
Nytt nettsted for tradisjonshåndverk
Maihaugen lanserte nylig Handverksnett. Nettstedet formidler informasjon om tradisjonshåndverk og er en felles satsing for to samarbeidsnettverk: "Handverksnettverket - nasjonalt museumsnettverk for tradisjonelt handverk" og "KTB - kompetansenettverk for tradisjonelt bygghandverk".

[ januar 2006 ]
Nytt på nett hos Fortidsminneforeningen
Registeret til Fortidsminneforeningens årbøker for 1961-2000 er nå søkbart på nett. Registeret er også lagt ut i fulltekst, sortert på topografi, artikkelforfatter, omtalt person og stikkord/emneord. Registeret finnes også i bokform, i likhet med registeret til årbøkene 1845-1960. De kan bestilles fra Fortidsminneforeningens nettbutikk. For årbøker publisert fra og med 2001, ta kontakt med redaktøren på e-post: balto@fortidsminneforeningen.no.

[ januar 2006 ]
Norsk arkeologisk leksikon
For første gang har fagfolk fra alle sentrale arkeologiske institusjoner og miljøer laget en håndbok om steinalderen, bronsealderen og jernalderen i Norge. Redaktører og initiativtakere bak prosjektet er arkeologene Lotte Hedeager og Einar Østmo.
> Les mer hos forskning.no

[ januar 2006 ]
Ibsen og Kristiania -
Nasjonalbiblioteket 19/1-06 kl 19
«I natten og i min diktning bor jeg hjemme» skrev Ibsen som en hilsen til tusenårsfeiringen for Norges samling. Han skildrer ofte norsk natur og hjemlige samfunnsforhold, og særlig er Kristiania den byen som mest konkret er blitt beskrevet. Hvor mye minner dagens Oslo om Ibsens Kristiania, og hvordan brukte Ibsen denne byen i sin diktning? Dette er temaer som Ibsenmuseets daglige leder Erik Henning Edvardsen tar opp i sitt foredrag.
[ Publisert 16/1-06 ]

> Gult arkiv for 2005
> Gult arkiv for 2003-2004