Musikk, identitet og sted - NLI-seminaret 2004

Kragerø 11. - 13. oktober 2004

Musikk og lokalsamfunn hører nært sammen. Det føler vi nesten intuitivt. Den lokale musikken, sangen og dansen formidler noe av samfunnets sjel, kan vi si med en klisjé. Eller kanskje stikker det enda dypere - kanskje er det naturens sjel, den identitet som er essensielt knyttet til stedet som formidles gjennom musikken, og som nærmest bruker mennesket og samfunnet, musikken og dansen som medium for å uttrykke sitt nærvær. Lars Reinton tenkte nesten i slike baner. Og tilsynelatende mente han i alle fall at det eksisterte et nærmest metafysisk forhold mellom musikk og sted. I folk og fortid i Hol skriver han:

"Naturen skaper folkedansen. Dei vide, ljose, grøderike strendene kring Siljansjøen i Dalarna i Sverike skaper eit ljost lynde, der finn ein ein lett, leikande, suteslaus og humørfylt dans. Den alvårlege engelske elva Avon som renn millom rytmisk bylgjande åsar, som ikkje er åsar, men hills, har skapt ein sverd-dans som ikkje er nokon sverd-dans, men so å seia ein religiøs prosesjon. Der er dansen ei flagrande tilbeding til sola, som går ned raud og stor bak bakkedraget (...) Tyrolerane er fjellfolk. Ein dans som Hopperer-dansen er krig, kampen for tilveret. Schuhplattrer-dansen, Steierer-dansen o.a. er leiken med overskotet, som kampen med natura i dei høge ville fjalla har skapt. Tyrolerane dyrkar i dansen sin eigen mått og megin, - som fjellfolket i Hol gjer det i dansane sine, hallingen og springaren."

Lars Reinton trekker musikken og dansen opp av naturen og ut gjennom samfunnet og menneskene. Musikken framstår på denne måten som et speilbilde av stedet og samfunnet. Eller sagt på en litt annen måte: Det blir nesten et årsaksforhold mellom natur/samfunn på den ene siden og musikk/sang/dans på den andre. Men forholdet kan også snus på hodet. Vi kan i stedet ta utgangspunkt i musikken, og spørre om den kan fortelle oss noe om stedet som skapte den: Hvordan kan en analyse av den lokale musikken, dens uttrykksformer, funksjon og mening, være et redskap til å forstå samfunnet?

Det er blant annet denne typen spørsmålsstillinger årets NLI-seminar kommer til å dreie seg om. Hvordan er egentlig forholdet mellom lokal musikk og lokalt samfunn? På hvilken måte kan vi si at samfunnet kommer til uttrykk i musikken? Og omvendt: Hvordan kan musikken hjelpe oss til å forstå samfunnet? Seminaret vil prøve å belyse denne problematikken fra tre forskjellige synsvinkler: For det første vil vi søke å klarlegge musikken som historisk kilde, og hvordan vi ellers kan utnytte kildene til musikken; for det andre vil vi rette søkelyset mot musikken som integrerende og desintegrerende faktor i lokalsamfunnet; og for det tredje vil prøve å kaste lys over den lokale musikken som en del av en transnasjonal kultur. Vi ønsker at seminaret skal være et møtested mellom musikkfag og historiefag, og foredragsholderne vil i vesentlig grad ha bakgrunn i disse fagene.

Musikk har alltid hatt en plass i den lokalhistoriske forskningen, og både i by- og bygdehistorisk litteratur og i årbøkene finner vi mye interessant stoff om det lokale musikklivet. Særlig har musikklivet fått plass i den nyere historien, i historieskrivningen om det 19. og 20. århundre i norske lokalsamfunn. En hovedårsak til dette er at kildene til det lokale musikklivet begynner å flyte så rikt på denne tiden, og særlig når det gjelder andre halvdel av århundret. Men det finnes også kilder til lokalmusikken før 1800-tallet, som vi tar sikte på å belyse nærmere og undersøke brukbarheten av. Enkelte områder av landet, ikke minst bynære eller tidlig urbaniserte strøk, har dessuten blitt oppfattet som mer eller mindre "folkemusikkfrie soner", og derfor har de også blitt neglisjert av den lokalhistoriske forskningen. Problemet i slike sammenhenger er ikke så mye at kildene ikke finnes, men at vi ikke finner fram til dem fordi vi har forestillinger om det ikke finnes en musikk å lete etter. Gjennom seminaret vil vi også prøve å gi eksempler på hvordan den musikalske identiteten til et sted kan oppdages og kildene løftes fram.

Musikk forbinder vi med fellesskap og integrasjon, men musikken har også hatt en splittende og desintegrerende kraft. Den har markert grenser innenfor lokalsamfunnet. Den har vært ekskluderende. Musikken har fungert som en identitetsmarkør. Ved siden av kildene til lokalmusikken, hvordan vi finner dem og bruker dem, kommer seminaret til å ta opp musikkens kontroversielle sider. Som uttrykksform har musikken vært brukt til å trekke grenselinjer mellom lokalsamfunnets "vi" og "de andre". Den har også fungert som grensetrekker mellom "vi-gruppen" og "de-gruppen" innenfor viktige samfunnsbevegelser, som for eksempel lekmannskristendom og arbeiderbevegelse. Og endelig har musikken befestet og utvidet kløften mellom generasjoner - slik vi ser innenfor ungdomskulturene etter annen verdenskrig.

Lars Reinton ser den lokale danseformen som et skudd av lokale røtter, av natur og samfunn. Men de lokale musikalske uttrykkene er i høyeste grad deler av internasjonale kulturstrømninger. Norske fele- og trekkspilltradisjoner, den norske sangskatten og alt vi ellers forbinder med musikk, identitet og sted - kan analyseres, ja - bør forstås og analyseres som deler av en stor transnasjonal kultur. Det transnasjonale ved musikken, gjør det også fruktbart å sammenligne musikalske uttrykk på tvers av lokalsamfunn, regioner og nasjonale grenser, både for å finne fellestrekk og for å skille ut det stedegne og spesielle.

Alle disse dimensjonene ved lokalmusikken tar vi sikte på å belyse gjennom seminaret, som vil bli avviklet i Kragerø i Telemark i dagene fra 11. til 13. oktober og i samarbeid med Berg-Kragerø museum. Som vanlig er det ingen seminaravgift.

> Program for seminaret.
> Påmeldingsskjema.

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge