Du er her: Hovedsiden > Bygdebøker > Bygdebøker på Internett
  Aktuelt | Søk i NLIs databaser | Lenker | Nettstedsoversikt | Om lokalhistorie.no | Kontakt oss | English
TEMASIDER:
Kilder og litteratur
Bygdebøker
Historielag
Universitetsfaget
Faglige nettverk
Andre land
Slektshistorie
Kulturvern

Ansvarlig for nettstedet: Norsk lokalhistorisk institutt

Bygdebøker på Internett – en brukerveiledning

Bygdebøker på nett er et nytt fenomen, så nytt at det kan være grunn til å spørre hva vi legger i dette uttrykket. For å få et slags maksimalinntrykk av fenomenet, kan du starte med å se på vår oversiktsliste over bygdebøker på nett. På denne lista har vi valgt å presentere fenomenet i hele sin bredde. Mangfoldet er stort. Her skal vi gi en liten brukerveiledning med vekt på hvilke typer av funksjoner disse nettstedene tar sikte på å ha i forhold til oss som brukere. Vi kan skille mellom tre viktige funksjoner:

  1. Markedsførings- og informasjonsfunksjonen
  2. Oppslags- og søkefunksjonen
  3. Den interaktive funksjonen

 

Markedsførings- og informasjonsfunksjon

En minimumsfunksjon er at nettpresentasjonen har til hensikt å informere om bygdeboka, fortelle at boka finnes og hvordan en eventuelt kan bestille og kjøpe boka. De fleste nettpresentasjoner fyller nettopp en slik elementær informasjons- eller markedsføringsfunksjon. Og mange har heller ikke andre ambisjoner enn dette. Se for eksempel hvordan bygdebokprosjektet i Skiptvet kommune i Østfold presenteres. Her er formålet opplagt ene og alene å fortelle at bygdebokarbeidet er i gang. Litt mer utfyllende er framvisningen av Valdres bygdebok, der en også få informasjon om formålet med bøkene, utstyret og andre sider ved produksjonen. Men uansett er det markedsføringen som her står i fokus. Denne typen enkle nettpresentasjoner, som ikke skiller seg vesentlig fra en vanlig informasjonsbrosjyre eller et prospekt i papir, utgjør et slags minstemål for hva vår oversiktsliste innholder. Og fra en kritisk synsvinkel er det nok tvilsomt om vi kan regne dette for bygdebok på nett.

 

Oppslags- og søkefunksjon

Andre ganger kan derimot markedsførings- eller informasjonsfunksjonen kombineres med tekster fra boka eller smakebiter på kapitler; slik får nettboka også en oppslagsfunksjon. En ukomplisert variant av dette kan vi se i bygdeboka for Heggen og Frøland, der det er mulig å klikke seg inn på utdrag fra enkeltkapitler av bygdeboka. Flere av bygdebokprosjektene i Østfold introduserer seg på samme måte, for eksempel Hobøl. Og med større eller mindre variasjoner ser vi det samme mønsteret i nettpresentasjonene til en rekke bygdebøker, som bygdeboka for Fjell i Hordaland, som både inneholder allmennhistorie og gards- og slektshistorie.

Det finnes mange varianter av dette konseptet, altså en kombinasjon av markedsføring og oppslag fra boka, noen ganger bare med tekst, andre ganger med bilder og tekst. En del eksempler kan vise litt av variasjonsbredden. Isteden for brødtekst har en i gardshistoria for Sør-Odal i Hedmark valgt å bruke innholdsfortegnelsen i framvisningen av bøkene på nettet. I allmennhistoria fra Våga – som ennå ikke er utgitt – har en isteden satset på å gi et utførlig sammendrag av verket, for å gi de framtidige leserne et forsmak på innholdet. Tekst kan selvsagt også kombineres med bilder, som illustrerer poenger i brødteksten, men bilder kan også erstatte tekst. En mer rendyrket variant der tekst og realhistorisk informasjon står i sentrum, finner vi i bygdehistoria for Fet.

Straks bygdebøker på nettet får en slik oppslagsfunksjon i forhold til tekster, bilder eller andre elementer, begynner vi å nærme oss en bygdebok på nett i en mer spesifikk betydning av ordet, det vil si i form av en fulltekst bygdebok med oppslags- og søkefunksjoner til teksten. Mellom den rene reklamepresentasjonen og boka i fulltekst har vi i virkeligheten en glideskala. Et sted langs en slik skala kan vi for eksempel plassere bygdebokregistre som er lagt ut på nettet, og som gir mulighet til å søke på enkeltpersoner eller stedsnavn. Etnesoga kan nevnes i denne forbindelse, et annet eksempel er bygdebok for Sannidal.

Enda mer fullstendige er enkelte bygdebøker fra Vestfold, som er blitt lagt ut på nettet både i regi av private initiativtakere og av Høgskolen i Vestfold. Det dreier seg både om gards- og slektshistorier og om generelle bygdebøker. Ketil Firing Hanssen har blant annet lagt ut vesentlige deler av Lorens Bergs verk om Nøtterøy fra 1922 og Stokke fra 1928, med søkemuligheter til innhold og register. Høgskolen i Vestfold har gjennomført et enda mer fullstendig prosjekt når det gjelder to eldre generelle by- og bygdehistorier, Tønsbergs historie i middelalderen av Helge Gjessing og Sem og Slagen, redigert av H. Blom Svendsen. Like fullstendige, men kanskje mer avanserte, er bygdebøkene for Porsgrunn og Eidanger-Porsgrunn, som også foreligger i nettversjon og der nettversjonen er koblet til en egen søkemotor. Man har også laget krysskoblinger med lenker i teksten. Flere bind av bygdebøkene for Selbu i Sør-Trøndelag foreligger også i elektronisk versjon med en enkel søkefunksjon, som gjør det mulig å søke etter ulike kategorier av opplysninger.

 

Interaktiv funksjon

Felles for de fleste av prosjektene vi har nevnt ovenfor, er at bygdeboka kommer først og nettutgaven etterpå; nettversjonen blir dermed i regelen bare en elektronisk utgave av det som allerede finnes i papir. En slik versjon kan selvsagt være svært verdifull, lettere å søke i og dermed mer brukervennlig enn originalen. Men den kan også få et litt statisk preg. Nettversjonen kan nemlig bli utlevert til alle de begrensninger som lå i den opprinnelige papirutgaven av bygdeboka.

For å myke opp dette preget, og dermed gjøre den elektroniske versjonen mer fleksibel, er noen av bygdebøkene på nett forsynt med ulike former for invitasjoner til brukerne om å melde tilbake til produsenten av nettstedet om feil eller mangler eller andre typer av korrigeringer og endringer. Dermed får den nettbaserte versjonen en interaktiv funksjon. Den elektroniske utgaven av Selbubøkene oppfordrer til eksempel om ”tilbakemelding” fra brukerne. Flere nettsteder for elektroniske bygdebøker gjør det samme, men oftest er det ikke opprettet spesielle kanaler for slike tilbakemeldinger, noe som gjør funksjonen lite brukervennlig. I regelen er det heller ikke utarbeidet spesielle rutiner for å gjennomgå og kvalitetssikre informasjonen som kommer fra brukerne på denne måten. Og dessuten kan det vel virke lite motiverende på brukerne hvis det for eksempel blir informert at opprettingen ligger langt inn i framtiden. Som her: ”Faglige henvendelser som går på feil eller korrigeringer av faktiske opplysninger vil bli tatt vare på og brukes som grunnlagsmateriale – dersom det ved en senere anledning settes i gang arbeid med oppdatering av bygdabøkene.”

 

Den elektroniske bygdeboka – muligheter og problemer

Når det finnes gode tilbakemeldingsrutiner, kan en elektronisk versjon av en eldre papirbasert bygdebok få et mer dynamisk preg. Virkelig dynamiske bygdebøker er det likevel først og fremst tale om når det gjelder nye bygdebøker, som allerede fra starten er nettbaserte og der det eksisterer et gjennomført system for kommunikasjon mellom forfatter eller redaktør på den ene siden og publikum på den annen. Vi kan kanskje si at slike bøker kombinerer en oppslagsfunksjon (og for den saks skyld en markedsføringsfunksjon) med en interaktiv funksjon, der publikum levende kan bidra i prosessen, og bidra på mange nivåer. Samtidig åpner disse nettbøkene muligheter for å koble sammen kildemateriale, i form av bilder, skriftlige og muntlige kilder, og tekst på en ny og mer interessant måte, enn det i regelen er mulig med bøker som i etterkant behandles elektronisk. Slike bygdebokprosjekter er ennå ikke realisert. Men noen prosjekter har et potensial for videreutvikling i denne retningen.

Et av de mest konkrete er bygdeboka for Volda, som førsteamanuensis Arnfinn Kjelland ved Høgskolen i Volda er prosjektleder for. Bygdebokverket er tenkt som en kombinasjon av ættesoger og grendehistorier med stor vekt på faktastoff fra 1900-tallet. På flere vis har prosjektet potensial til å sprenge tradisjonelle sjangertyper innenfor bygdebokverdenen. Kjelland selv har betegnet idéen bak boka som en ambisjon om å skape et ”lokalleksikon”. Og noe av det mest interessante og nyskapende med prosjektet er at det i bunnen av det vil ligge et tidsmessig og effektivt IKT-system – Busetnadssoge (BSS) - som muliggjør registrering, identifisering og behandling av bosteds- og befolkningshistoriske informasjoner fra en rekke kilder. Høgskolen i Volda har utviklet systemet i samarbeid med Snøhetta forlag A/S på Lesja, og det er i disse dager under utprøving.

Det ligger to overordnede intensjoner bak systemet. Den ene er at brukeren av systemet, alstå den som registrerer opplysningene, som regel forfatteren av gards- og slektshistorien, bare skal trenge å gjøre de virkelig kompetansekrevende operasjonene én eneste gang. Dette vil for eksempel gjelde et så avgjørende problem som vurderingen av hvorvidt en person som er nevnt i flere kilder virkelig er ett og samme menneske, og spørsmål som hvor vedkommende til enhver tid har hatt sitt bosted. Denne operasjonen skal gjennomføres for alle personer som er nevnt i kildene, og vi forstår selvfølgelig umiddelbart at det er avgjørende viktig at en ikke gjør gale identifiseringer i denne sammenheng. Systemet skal holde oversikt, forteller Kjelland, over alle kilder og hvilke personer/bosteder som allerede er lenket, og gi feilmelding dersom en prøver å lenke feil, dvs. på tvers av opplysninger i andre kilder.

Det mest kompetansekrevende arbeidet omfatter identifisering av alle boplasser som har eksistert i undersøkelsesområdet i den perioden som blir gransket, og bestemmelse av når de ble etablert, altså hva tid de ble fraskilt eller ryddet. Totalt sett dreier altså dette arbeidet seg om å behandle informasjon om alle bosteder og alle personer innenfor et lokalsamfunn over en viss tidsperiode. Den andre intensjonen med Busetnadssoge er at systemet skal ta seg av en rekke rutineoperasjoner etter at forfatteren har løst identifiseringsproblemene, der maskinell sammenstilling av familieinformasjon med kryssreferanser er noe av det mest sentrale.

Den primære målgruppen for datasystemet Busetnadssoge er oppdragsgivere og forfattere av gards- og slektshistoriske verker; for disse gruppene kan det være tale om noe i nærheten av et revolusjonært framskritt – i alle fall ressursmessig sett. Årlig brukes det mellom 20 og 30 millioner kroner på å produsere gards- og slektshistoriske bygdebøker i Norge, og innsparingene på denne sektoren kan bli ganske formidable. Men sekundært kan systemet komme til å bety også en slags leser- og brukerrevolusjon, og et avgjørende gjennombrudd for fenomenet bygdebok på nett. For selv om både Sulasoga og Voldasoga i utgangspunktet er tenkt som trykte bøker, så er det teknologisk og praktisk sett ingenting i veien for at materialet kan presenteres ved hjelp av andre medier, med forskjellige typer av webløsninger som det mest aktuelle. Systemet har i denne sammenheng svært mye å by på for den vanlige bruker.
Med utgangspunkt i alt tilgjengelig kildemateriale vil bygdebokforfatteren kunne bruke systemet til å bygge opp person- og bostedsregistre for et område, mest typisk en kommune. Den viktigste forskjellen i forhold til tidligere løsninger, vil nettopp være oppbygningen av et strukturert bostedsregister for et gitt lokalsamfunn, slik at hver person kobles til ett eller flere bosteder, forteller sivilingeniør Ole Martin Sørumgård, ved Snøhetta forlag.

Systemet er preget av stor fleksibilitet, som gjør det mulig å liste opp befolknings- og bostedshistorien på forskjellige nivåer, for eksempel innenfor ei grend, en navnegard eller på enkeltbostedsnivå. Men også helt andre bostedsstrukturer kan la seg definere. Det samme gjelder på personopplysningsplan. Tradisjonelt har folket under hvert enkelt bosted blitt listet opp i tidsavgrensede grupper, som gjerne har tilsvart det en forstår med en brukerfamilie eller et hushold. Disse gruppene skal imidlertid også kunne defineres så generelt at personopplysningene kan bli listet opp på helt andre måter enn de tradisjonelle opplistingene innenfor familie og hushold. Sørumgård informerer at systemet ferdig utviklet skal ha moduler for gjennomføring av de fleste arbeidsoperasjonene som er nødvendige på veien fra kildemateriale til ferdig manusutkast – eller for den saks skyld – en dynamisk bygdebok på nett. Dette vil hovedsaklig innebære utvikling av moduler for:

  • registering av kildemateriale og import av eksisterende kildemateriale
  • konvertering og omtolking av datamateriale til personhendelser
  • sammenlenking av personhendelser og enkeltpersoner, altså bygge opp et personregister
  • sammenkopling av personene i registeret ved hjelp av personrelasjoner til persongrupper, som tilsvarer det vi vanligvis forstår med familier
  • oppbygging av et bostedsregister
  • sammenknyting av personer (persongrupper) og bosteder ved å koble persongrupper til bosted
  • opplisting av relevante data i de ferdig oppbygde registrene

Det er viktig å presisere at intensjonene med å bruke dette systemet i forbindelse med Voldaboka og Sulaboka er å skape trykte, papirbaserte bygdebøker av god gammel type. Verken prosjektleder eller utgiver har andre målsetninger enn dette. Men samtidig er det altså teknologisk og praktisk sett bare noen ganske få skritt fra en tradisjonell bygdebok og til en fullelektronisk bygdebok, når en baserer utarbeidingen av boka på et system av typen BSS. Den fullelektroniske bygdeboka, der en i tillegg til bosteds- og personregistre kan tenke seg moduler for å kople bosteder til fotografisk materiale og digitale kart, eller personer til bilder, er derfor innen rekkevidde – teknisk sett.

En slik konvertering reiser imidlertid en rekke mer prinsipielle spørsmål, ikke minst knyttet til personvernhensyn, som vil melde seg med full tyngde hvis en skulle ønske å publisere personlister av den typen gards- og slektshistorier inneholder på åpent tilgjengelig nett. Det er vel nærmest uaktuelt å tenke seg at datatilsynet ville gi adgang til dette. En annen løsning kunne kanskje være at en gir nettboka begrenset tilgjengelighet, for eksempel på enbrukermaskiner i folkebibliotek eller i skolene, og i så fall låst for kopieringsmuligheter. Et alternativ kan også være at en publiserer en bygdebok basert på BSS-systemet på nett etter å ha fjernet all informasjon om nålevende personer. Dermed vil en kunne få en versjon med en interaktiv funksjon, men altså bare i forhold til avdøde personer.

Søk i lokalhistorie.no
levert av FreeFind

Relaterte oppslag:

> Bygdebøker på nettet (oversikt med lenker)

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge

  Ansvarlig for nettstedet: Norsk lokalhistorisk institutt, Observatoriegata 1b, 0254 Oslo, tel: 22 92 51 30 , faks: 22 92 51 31, nli@lokalhistorie.no