 Magasiner på Karljohansvern. er en marinestasjon i Horten. Den ble etablert i 1819 som Horten Værft. Deler av anlegget blir i dag brukt til sivile formål. Man finner også Marinemuseet og Preus Museum på basen. Nasjonale Festningsverk har ansvar for bevaring av bygningsmassen.
Bakgrunnen for opprettelsen var at man trengte et bedre forsvar av Oslofjorden. Ingeniørbrigaden fikk i oppdrag å lete etter et egnet sted for et hovedverft, og så blant annet på Svelvik. Under arbeidet overnattet kommisjonen i Horten, og mens de gikk en kveldstur innså de at stedet hadde akkurat de kvalitetene de letter etter.
Byggingen tok lang tid, slik at det første festningsverket, Citadellet, ikke var klart før i 1852. Da hadde basen vært gjennom en skandale: I 1840 var budsjettoverskridelsene så store at det holdt på å utløse landets første riksrettssak. Dette sakket ned byggetakten kraftig, men fra slutten av 1840-åra gikk det bedre. Norske Løve på Vealøs ble påbegynt i 1852 og sto ferdig i 1860, etter planer av arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863). Les mer …
 Soldatane på Hegra festning etter kapitulasjonen 5. mai 1940. Foto: ukjent Hegra festning ligger i bygda Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag. Opprinnelig hadde den navnet Ingstadkleiven fort. Festningen ble anlagt i perioden 1907 til 1910 med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905.
Hegra ble bestykket med kanoner fra Ørje fort som ble demontert etter Karlstadforliket i 1905. Festningen fikk to 7,5 cm og fire 10,5 cm kanoner. De hadde en rekkevidde på 10 000 meter. Les mer …
 På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. 21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbet dermed raskt ut.
Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene. Les mer …
 Hovedbygningen på Trosvik som krigsråd Siewers lot oppføre i 1819. Hans Siewers (døpt 30. august 1758 - død 1. mai 1839) var krigsråd, kjøpmann og magasinforvalter ved Fredrikstad festning.
Han bosatte seg i Fredrikstad i 1791 etter å ha fått stillingen som forvalter ved korn- og høymagasinet ved festningen. I 1803 kjøpte han Trosvik hovedgård utenfor byen, og bodde her til sin død i 1839. Han var en sentral og innflytelsesrik person i Fredrikstad. I 1797 kjøpte han tittelen "virkelig krigsråd". Les mer … | 
