Forside:Slektshistorie

Om Slektshistorie Slektsrekke fra Haug på Toten. Slektshistorie (genealogi, slektsforskning, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer. I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett. Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre ikke minst på grunn av odelsretten. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.   Les mer ...   Smakebiter Sverre Halbo, portrett fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, som Halbo sjøl førte i pennen. Sverre Matheson Halbo (født 25. desember 1899, død 27. juli 1991) var jurist, slektshistoriker og humanetiker, høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, om ætta fra garden Toreid i Blaker. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker.   Les mer … Ole Christian Haug. Foto: Fotoarkivet på Haug Ole Christian Haug (født 3. januar 1849 på Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri. Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-94). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98). Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging. Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet.   Les mer … Stabsfanejunker Olai Ovenstad Foto: L. Szacinski (1910) Olai Ovenstad (fødd 19. april 1870 i Christiania, død 28. juni 1954) var stabsfanejunker, skrivelærar, militærhistorikar og genealog. Han er mest kjend for sine offisersbiografiar og plansjeverket over den norske hærens organisasjon 1628-1818. Ovenstad hadde Kongens fortjenstmedalje i gull, og vart i 1929 tildelt Ridderkorset av første klasse av St. Olavs orden for sitt militære granskingsarbeid. Ovenstad var fødd i hovudstaden. Han tok eksamen ved Feltartilleriets underoffisersskole (Halden) i 1893. Han gjekk også Statens kunst- og håndverksskole. Ovenstad var tilsett i staben til Kommanderande general frå 1904-1929. Der la han grunnlaget for sitt inngåande kjennskap til militærarkiva, som han gjorde seg god nytte av i sitt omfattande militærhistoriske arbeid.   Les mer … Andreas Holmsen. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1924 (1952) Andreas Holmsen (født 5. juni 1906 i Kristiania, død 20. februar 1989 i Bærum) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på middelalderen, med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av Svartedauden. Samtidig var Holmsen en engasjert lokalhistoriker som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. Til tross for at han vokste opp i Kristiania hadde Holmsen sine røtter på Romerike, noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I 1924 tok han examen artium og studerte deretter filologi ved universitetet i Oslo, med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til Norge og ble cand. philol. i 1931, lektor ved høyere skoler i Oslo og Aker fra 1932 til 1933. Han var assistent ved Institutt for sammenlignende kulturforskning fra 1933 til 1934 og ble her vitenskapelig medarbeider fra 1943. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo 1934 til 1940 Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo 1955-1975. Fra 1947 til 1962 var han leder for forskningsprosjektet Garden i norsk samfunnshistorie og ledet Det nordiske ødegårdsprosjektet fra starten i 1968 og frem til 1971.   Les mer … Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, Vestre gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Stian Herlofsen Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør, og også interesserte seg også for lokalhistorie. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer så var han en ekspert på ikonografi og virket som direktør for Oslo Bymuseum i en årrekke, men det var hovedsakelig for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn ble kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en bygdebok om Elverum. Foreldrene hans var amtsingeniør Samuel Grønn (1838–98) og Jacobine Finne (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med Margrethe Borchgrevink (1873–1963), som var datter av premierløytnant Hans Fredrik Leganger Borchgrevink (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem Sofie Borchgrevink (1846-1911).   Les mer … Vestfold Slektshistorielag er en forening som arbeider for å fremme interessen for slektshistorie i Vestfold. Ca. 320 medlemmer. Foreningen ble stiftet i 1987 under navnet Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud. I 1997 ble foreningen delt i to: Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. De to foreningene utgir et felles medlemsblad, kalt Gjallarhorn. Medlemsmøter ca en gang i månenden. I 2005 åpnet Vestfold Slektshistorielag Vestfold Slektshistoriesenter på Nauen utenfor Tønsberg, populært kalt «Slektssenteret på Nauen». På senteret er det samlet mye slekts- og lokalhistorisk litteratur og det er PCer med internett. Senteret holder åpent for alle som vil komme å få hjelp til å lete etter slekt, og det har blitt et populært tilbud. Foreningens medlemsmøter blir også som regel holdt på senteret. Laget deler hus med Jarlsberg historielag.   Les mer …		Se også Bibliografi:Slektshistorie Slektshistorieverksted (videoer fra Nasjonalbiblioteket) Kategorier for Slektshistorie Slektshistorie Slekt Slektshistorielag Slektshistorikere Slektshistoriske tidsskrift   Andre artikler Von Stradonitz' system Historisk befolkningsregister Patrilinearitet Slektshistorie for Botn og Botnøy (Hamarøy gnr. 268 og 269) Vestfold Slektshistorielag Rogaland Historielag Sør-Odal slekts- og historielag Ringerike slektshistorielag Historielag i Hedmark Historielag i Østfold Historielag i Oppland Historielag i Vest-Agder Historielag i Rogaland Historielag i Sogn og Fjordane Historielag i Trøndelag fylke Historielag i Finnmark Rana slektshistorielag Strinda historielag Per Berg (1886–1974) Johan Fredrik Lampe Wilhelm Lassen Geirr Leistad Andreas Holmsen (1906–1989) Nicolaus Berg Elisa Tandberg Haagen Krog Steffens Henrik Johan Bull Aagaat Gerhardine Skavlan Daae Gudrun Johnson Høibo Emilie Bernhoft (1830–1910)