Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler Gabriel Lund. Kunstnar ukjend. Gabriel Jochumsen Lund (fødd i Farsund 4. oktober 1773, død i Trondheim 2. november 1832) var forretningsmann, konsul og postmeister, eidsvollsmann og stortingsmann, og hadde også teologiske studiar bak seg i ungdomen. Han tilhøyrde eit dominerande forretningsdynasti i fødebyen, og Gabriel Lund sjølv var den fyrste som budde i den kjende patrisiarbustaden Husan.Han var son av «Farsunds grunnleggjar», kjøpmann, skipsreiar, godseigar m.m. Jochum Brinch Lund (1743-1807) og Inger Marichen Lund fødd Luth (1744-1810). Gabriel hadde fem eller fleire sysken. Han var svoger til eidsvollsmannen Just Henrik Ely, som var gift med Lunds syster Caroline Nicoline Lund. Gabriel Lund gifta seg i Farsund 23. april 1802 med tremenningen sin Gidsken Edvardine Røring Lund (døypt i Farsund 13. juni 1781, død same stad 2. januar 1841). Ho var dotter til kjøpmann Søren Bruun Lund og Anne Else Benedikte Bugge. Ekteparet flytta truleg inn i søre fløya i det nybygde paleet Husan da dei gifta seg. Jochum Brinch Lund hadde bygd dette med tanke på sine to søner Gabriel og Ebbe. Sistnemnde flytta inn i den andre halvparten av bustaden litt seinare.   Les mer … Generalmajor Diderich Hegermann. Diderich Hegermann (født i Altona i Holstein 6. desember 1763, død i Kristiansand 7. februar 1835) var offiser, eidsvollsmann, statsråd, og etter avsluttet offentlig karriere proprietær og brukseier. Han var i mer enn 25 år bestyrer/sjef for Krigsskolen i Kristiania, og gjennomførte en rekke viktige reformer i organisasjon og undervisning der. Han ledet større militære avdelinger i krigene 1808 og 1814. Som delegat til Riksforsamlingen på Eidsvoll markerte han seg som en av forgrunnsfigurene i selvstendighetspartiet, og stod for klare nasjonaldemokratiske standpunkter. Særlig huskes han som forkjemper for allmenn verneplikt. Fornavnet skrives mange steder Diderik.   Les mer … Andreas Aagaard Kiønig på et maleri av Jacob Munch. Maleriet tilhører Oslo Museum. Andreas Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold. I 1787 ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Kiønig vendte etter hvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær. I 1814 ble han utnevnt til assessor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius.   Les mer … Eidsvollsbåten på Puddefjorden, truleg tidleg i 1890-åra «Eidsvollsbåten» har sidan tidleg på 1800-talet vore namnet var ein vengbåt som vart bygd kring 1770 for futen Hans Thiis Nagel eller sonen hans, Jens Worm Nagel, på Svanøy i Sunnfjord. Båten hadde fem par årar og var opphavleg råseglrigga på jektevis. Båten hadde akterspegel, og mellom bakronga og bakbandet var vengen som fungerte som lugar for dei som vart skyssa. Da enkja etter J.W. Nagel gifte seg med hoffagent Herman Dietrich Janson på Damsgaard i Bergen i 1791 (eller 1798?), vart vengbåten med som medgift. Frå den tida av var denne vengbåten Janson-slekta sin eigedom. Namnet «Eidsvollsbåten» fekk båten etter at han vart bruka til å skysse bergensrepresentantane frå Bergen til Lærdalsøyri på veg til Eidsvoll i samband med riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814.   Les mer … Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813 Georg Sverdrup (født Jørgen Sverdrup 25. april 1770 i Laugen i Nærøy, død 1850) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849). Sverdrup tok embetseksamen i filologi ved Københavns universitet i 1798, og ble professor i gresk samme sted i 1805. I 1813 ble han professor ved universitetet i Christiania. Han var president for Riksforsamlingen da Grunnloven ble vedtatt i 1814. Da universitetet i Christiania ble opprettet i 1811 (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i Universitetsbiblioteket. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i 1828 kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind. Sverdrup var universitetsbibliotekar fra 1813 til 1845. Den nye bygningen til Universitetsbiblioteket i Oslo, som ble åpnet i 1999, har fått navn etter Sverdrup.   Les mer … Valentin Christian Wilhelm Sibbern. Tegna av C. C. Nordgren pinx, I. W. Tegner & Kittendorfs lith. Inst. (ukjent år) Valentin Christian Wilhelm Sibbern (født 9. september 1779, død 1. januar 1853) var major, amtmann og eidsvollsmann. Der representerte han både «Aggershuske Ridende Jæger Corps» og Smaalenenes amt.Han rykket etter hvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved Akershusiske ridende Jægerkorps. I 1814 ble han valgt til representant ved Riksforsamlingen for korpset og for Smaalenenes amt, og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til grev Wedels parti, men var først og fremst en tilhenger av Christian Frederik. Han møtte igjen på det overordentlige storting 1814 som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Krigen mot Sverige 1814 Stormannsmøtet på Eidsvoll Jacob Cederström Val til Riksforsamlinga 1814 i Leikanger Valg til Riksforsamlingen 1814 i Skedsmo Vefsns adresse i 1814 Valg til Riksforsamlinga 1814 i Aurskog Peder Anker Christian Magnus Falsen Christian Adolph Diriks Frederik Wilhelm Stabell Fredrik Meltzer Palle Rømer Fleischer Ole Elias Holck Severin Løvenskiold (1777–1856) Christian Christensen Kollerud Lars Larsen Forseth Talleiv Olsson Huvestad Gustav Peter Blom Peter Blankenborg Prydz (1776–1827)