Den karakteristiske bankbygningen til Harstad Sparebank på Rikard Kaarbøs plass er et av bybildets mest markante kjennetegn. Bygningen er i to etasjer og har fint detaljerte fasader, hovedsakelig med trekk fra jugendstilen, men også med enkelte nygotiske elementer. Den ble opprinnelig bygd for Harstad øl- og vinsamlag i 1906. Arkitekt var Ole Stein fra Trondheim og byggmester var Mathias Mikal Hansen, Tofta. Harstad Sparebank overtok hele bygningen i 1917 etter å ha vært leietaker helt fra starten. I 2010 ble den av Harstad Tidendes lesere kåret til byens vakreste bygning. På 1960-tallet hadde banken behov for å utvide. I utgangspunktet ble det foreslått å rive den gamle bygningen. I stedet kjøpte man gården bak (Nergaard-gården) som ble revet. I 1973 fikk banken et tilbygg bak den gamle bygningen og. Nybygget var tegnet av arkitekt MNAL. Nils Toft. Foto: Gunnar Reppen 2009. Harstad Sparebank ble etablert i 13. mai 1904 og var ment å dekke et marked blant det sterkt voksende næringslivet i Harstad. Fra 1863 hadde Trondenes Sparebank vært enerådende i regionen. Den hadde sine lokaler på Sama og fremstod først og fremst som en bank for jordbruket i gamle Trondenes herred. Nå mente man det var på tide å få en konkurrerende bank i byen.I starten hadde ikke banken tilsatte, og forretningen ble ivaretatt av styrets medlemmer der Hans Fredrik Giæver var formann. Først i 1907 ble Andreas Vorren tilsatt som banksjef. Han var opprinnelig lærer, men var nå agent for Gjensidige, bestyrer av Harstad Øl- og Vinsamlag, politiker og redaktør i bladet Haalogaland en kort periode i 1906. I 1912 ble Anna Bertheussen tilsatt som bankens kasserer. Hun kom fra stillingen som mangeårig bestyrer av Harstad meieri.Harstad Sparebanks første lokaler var i Storgata 4 (Rolf Eriksen-gården). I disse lokalene hadde Harstad Tidende tidligere leid loaler, og fra 1910 til 1925 var Harstad postkontor her. I 1906 flyttet banken til Rikard Kaarbøs plass 2 - den karakteristiske «bankbygningen på Hjørnet». Bygningen ble reist i 1904 etter arkitekt Ole Stein, (Kristiania) sine tegninger og var eid av Harstad Øl- og Vinsamlag, som hadde både utsalg og skjenkested i første etasje. Likevel var det plass til bankens beskjedne kontor i bakrommet i samme etasje. Bankens åpningstid i denne tiden var to timer om dagen. Les mer …
Harald Dahl, født 7. februar 1856 i Trondheim, tok farmasieksamen i 1877, ble apoteker i Harstad 1892-1905, ugift, død i Harstad 11. januar 1905, gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. Han tok eksamen i farmasi i 1877 og kom til Harstad i 1891. Her var han apoteker, overformynder og styremedlem i Harstad Sparebank. I 1894 bygde han den kjente Apotekergården i Strandgata 19, Harstad.I Harstad Tidende 12. januar 1905 framgår det at han døde av tyfoidfeber, og hadde vært syk i en måned. Dahl ble framhevet som en nobel, rettsindig mann med mange venner - fjernt og nært, som også var en samfunns-bevisst og tjenende mann.
Thor C. Conradi skrev i en artikkel i Harstad Tidende i 1980 at Dahl var en «verdensmann» - meget bereist, særlig besøkte han ofte Italia. Han holdt «stort hus», hadde mange besøk, bl.a. av malerinnen Erika Bodom som dekorerte taket i storstuen med blomstermotiver. Les mer …
Senjens Privatbank ble etablert 25. april 1912 av næringslivsfolk i Harstad. I 1923 fikk banken problemer og ble satt under offentlig administrasjon frem til mars 1930, da den ble avviklet. 29. mars 1930 ble det med utgangspunkt i Senjens Bank åpnet en ny bank 31. mars under navnet Harstad og Oplands Bank A/S. Den hadde et samarbeid med Bergens Privatbank, og i 1954 inngikk den som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet Bergen Bank. Da Bergen Bank og Den norske Creditbank fusjonerte i 1990 og fikk navnet Den norske Bank (DnB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet og kunne i 2012 feire 100-årsjubileum. Med bankfusjonene forsvant også det lokale eierskapet til banken. Les mer …
Andreas S. Oksvold (født 22. mars 1862 i Sparbu i nåværende Steinkjer kommune, død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til Stortinget i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for Steinkjer-laget og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Les mer …
Borger With (født 6. november 1872 i Kragerø, død 7. november 1930 i Oslo) var jurist, bankmann og politiker ( H) i Oslo.
Han vokste opp i Kragerø som sønn av kjøpmann Joachim Andreas With (1834—1910) og Elise Deonore Henriette f. Sørensen. With ble gift med Kathrine Frølich i 1899. Datteren Ingrid var for øvrig gift med kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt mellom 1927 og 1947.
Borger With ble cand. jur. i 1896. Han var sorenskriver- og advokatfullmektig 1896—1900, før han ble sekretær i Realkredit-banken. Han var banksjef i Kristiania Folkebank fra 1906.
With var medlem av formannskapet i Kristiania/Oslo 1917—28, og var kommunens ordfører 1923—28. Han var dermed ordfører ved navneskiftet i 1925 og den eneste som har vært ordfører både i Kristiania og Oslo. Les mer …
|