Forside:Grenland

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. apr. 2010 kl. 23:01 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Porsgrunn • Skien • Siljan • Bamble • Kragerø • Drangedal • Nome

Om Grenland
Grenland er et distrikt i det sørøstlige Telemark. Det består av kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hensyn til interkommunalt samarbeid. I andre sammenhenger omfatter Grenland de fire kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Nome blir i enkelte sammenhenger også regna med til Grenland. I jernalderen besto Grenlandsområdet av de to områdene Grenmar i nord og Vestmar i sør. Disse ble sammen omtalt som Grenland, etter folket grenene som holdt til der. Småkongen Harald Grenske har et tilnavn som viser at han kom fra Grenland. Grenland med Nome utgjør rettsområdet for Nedre Telemark tingrett under Agder lagdømme. Kirkelig er området delt i Skien og Bamble prostier. Den samme delingen gjelder de gamle fogderiene, Nedre Telemark fogderi for kommunene i Skien prosti og Bamble fogderi for kommunene i det prostiet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Foto: Arne Gunnarsjaa/Oslo Museum
(1982–1983)

Maran Ata (arameisk bønnerop: Vår herre, kom!) er en karismatisk kristen bevegelse som har sin bakgrunn i en splittelse innen den norske pinsebevegelsen i 1957. Den første menigheten ble dannet i Skien i 1958. Fra 1960 hadde bevegelsen et eget organ: Maran Ata-bladet. Predikanten Aage Samuelsen var fram til 1966 den fremste lederen. Bevegelsen har et samarbeidsorgan for de lokale menighetene og det årlige stevnet som arrangeres i Seljord: Maran Ata Norge.

Det praktiseres bare dåp på grunnlag av personlig bekjennelse av kristen tro, på samme vis som i pinsebevegelsen. Også på mange andre områder har teologien i Maran Ata store likheter med pinsebevegelsen.   Les mer …

Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.
Foto: Fra boka Ljos over Telemark av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.
(1937)
Gunnar Knudsen, egentlig Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848Saltrød i daværende Austre Moland kommune, død 1. desember 1928 i Gjerpen) var politiker (V), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på Stortinget i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv statsminister i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under første verdenskrig. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.   Les mer …

Petter Moen
Foto: Våre falne bind 3
(1950)

Petter Moen (født 14. februar 1901 i Drammen, død 8. september 1944) var aktuar og motstandsmann. Han omkom ved fangeskipet Westphalens forlis utenfor svenskekysten. I ettertid ble hans dagbok fra fengselsoppholdet i Norge før avreisen med Westphalen utgitt; Petter Moens dagbok.

Etter invasjonen i 1940 ble Moen tidlig involvert i illegalt arbeid og engasjert i den illegale presse. Tidlig i 1943 ble Moen redaktør for London-Nytt. I februar 1944 ble Petter Moen ble arrestert sammen med sin kone og flere andre i en tysk presse-aksjon. Kona ble sendt til Grini, der hun satt resten av krigen.

Det ble senere kjent at Moen var lederen for gruppen rundt London-Nytt som sto bak Aula-brannen 28. november 1943.

Moen ble satt først arrestert i Møllergata 19, og her skrev han en hemmelig dagbok, som ble funnet og utgitt etter hans død, Petter Moens dagbok. Dagboksnotatene ble gjort under svært vanskelige forhold. Han hadde ikke skrivesaker, men brukte i stedet ei nål til å stikke hull som danna bokstaver i toalettpapir. Dette var et tidkrevende arbeid, og det var hele tida fare for at vaktene skulle oppdage boka og ødelegge den.

I september 1944 ble Petter Moen sendt ut av landet sammen med en rekke andre fanger på det tyske skipet Westphalen. Skipet forliste ved Marstrand ved svenskekysten, og Moen var blant flere omkomne. Blant andre omkomne kan nevnes Ansgar Sørlie.   Les mer …

Gisle Straume (i midten) fotografert under leseprøver i 1967.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum
Gisle Straume (født i Holla, nå Nome kommune, 26. august 1917, død 1. desember 1988) var skuespiller og teatersjef. Til tross for sine mange betydelige teaterroller er Straume likevel best kjent som lektor Tørrdal i hørespillene og filmene om Stompa. Fra 1947 var Straume heltidsskuespiller på Det Norske Teatret. Han var ved Det Nye Teater 1955–56 og 1958–59 og Nationaltheatret 1959–63. Han arbeidet ved Fjernsynsteatret 1967–76. 1956–58 var Gisle Straume teatersjef ved Rogaland Teater og 1963–67 ved Den Nationale Scene.   Les mer …

Anders Beer Wilse ca. 1890
Foto: Boyd and Braas, Seattle

Anders Beer Wilse (født 12. juni 1865 i Flekkefjord, oppvokst i Kragerø, død 21. februar 1949 i Oslo) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og ta bilder. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.

Wilse ble født i Flekkefjord, og var sønn av infanterikaptein og stadsingeniør Lauritz Marius Wilse og hustru Caroline Dorothea Beer, datter av fabrikkeier og skipsreder Anders Beer (1801–1863).

Han vokste opp i Kragerø som eldste sønn og andre barn av fem søsken. Tretten år gammel dro han til sjøs. Han kom så tilbake til Norge igjen, og begynte 17 år gammel på Horten tekniske skoleKarljohansvern i Horten, og tok eksamen i 1882.

På grunn av de økonomiske nedgangstidene var det vanskelig for ham å få arbeid som nyutdannet ingeniør, og i 1884 emigrerte han til USA. Som så mange andre nordmenn slo han seg ned i Midtvesten, først i Sør-Dakota. Han hadde først en rekke strøjobber, men fikk etter en stund en fast stilling som ingeniør og arbeidet med prosjektering av jernbanen vestover.

Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera der. Fotograferingen var først en hobby ved siden av arbeidet som jernbaneingeniør og som karttegner fra 1897 for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Da han i denne stillingen skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho, opplevde han fotografiets betydning i en profesjonell sammenheng. Wilse ble gift med den norske Helen Marie Hutchinson i 1892 i USA og de fikk tre barn sammen. Selv om fotovirksomheten i Seattle gikk godt, ønsket de å flytte hjem, og i 1900 flyttet han sammen med familien tilbake til Norge og Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi familien Wilse i Hegdehaugsveien 9, men de bosatte seg snart i Balders gate 15 hvor de ble boende fram til 1930.

Allerede i april 1901 etablerte en fotoforretning i Nedre Slottsgate 13. Senere flyttet forretningen til Prinsens gate 25, og i 1920 til den da nybygde Handelsbygningen i Drammensveien 20, nå Henrik Ibsens gate 60.   Les mer …

Alfhild Hovdan fotografert i siste halvdel av 1940-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Alfhild Hovdan (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen.   Les mer …
 


 
Kategorier for Grenland
 
Andre artikler