Foto: Barbara Baardsen/Træna-kalenderen, årgang 1989.
Barbara Baarsen Bostrøm (født 29. juli 1875 i Bergen, død 1. august 1943) var fotograf med virke flere steder i landet.
Hun var datter av kaptein Karl Emil Baarsen (f. 1844 i Laksevågen) og Josefine Regine Ellingsen (fra Kjerringnesdalen). Barbara Bostrøm ble gift 17. juni 1906 med gruvearbeider Edvard Bostrøm fra Luleå, og de fikk tre sønner og fire døtre. Hun ville egentlig bli kunstmaler, men etter farens råd utdannet hun seg til fotograf. Læretid hos Hagbarth Jacobsen i Bergen, praksis forskjellige steder, egen forretning i Haugesund 1899, Sortland i 1900, Melbu 1902, Meløy og Lurøy og tilslutt Mo i Rana fra 1903. I Mo satte hun opp eget hus der jernbanestasjonen nå ligger, og åpnet atelier i 1905. Hun utførte alt det fotografiske arbeidet ved byggingen av Dunderlandsverket 1903-04.
I 1900 virka hun som fotograf i Sortland. Hun er dobbeltregistrert i folketellinga for 1900, både hos faren i Bergen og hos familien til Georg og Karen Ellingsen på Sortland. Vi finner henne i Mo i Rana i folketellinga 1910, bosatt i «hus no. 92». Mannen var fraværende på tellingstidspunktet og er ikke tatt med i tellinga. Datteren Eva Barbara Bostrøm (f. 1907) bodde sammen med henne. I husstanden finner vi også fotograflærlingen Emmy Mathea Heidenstrøm (f. 1891 i Bodø). Les mer …
Olavskyrkja på Avaldsnes. Foto: Christian Bickel
Avaldsnes ligg i Karmøy kommune. Førstelekken i namnet blir vanlegvis sett i samanheng med mannsnamnet Augvald. Denne Augvald er ein av kongane som skal ha budd på neset i førhistorisk tid. Karmsundet er trongt ved Avaldsnes, og kontroll over ferdselen langs hovudleia gav dei som sat her ei sterk maktstilling. Velstanden til Avaldsnes-herskarane i bronsealder og jernalder kom til uttrykk i ei rekkje høgstatusgraver. Innanfor eit lite område som omfattar prestegarden Avaldsnes og nokre av nabogardane, er det dokumentert ein konsentrasjon av elitegravleggingar som knapt nokon annan stad i Skandinavia kan oppvisa maken til. Avaldsnes var Rogaland fylke sin tusenårsstad. Les mer …
Gjertrud Grøtnes Aarsand Foto: Norske skolefolk (1952) Gjertrud Grøtnes Aarsand (født 13. august 1893 i Hemne, Sør-Trøndelag, død 28. juli 1980) var lærerinne og poståpner. Hun bodde og virka lengst i Kvalavåg på Avaldsnes, i nåværende Karmøy kommune. Hun deltok også i det kristelige ungdomsarbeidet og i søndagsskolearbeidet og var dessuten medlem av misjonskvinneforeninga og edruskapsnemnda. Aarsand var formann i husmorlaget i bygda.
Hun var datter av bonde Hans Grøtnes og Gunhild f. Bjerkan. Gjertrud Grøtnes gikk først Fredly ungdomsskole i Trondheim (1913) og tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1917. Les mer …
Haraldshaugen fotografert på midten av 1900-tallet.
Haraldshaugen ligg på garden Gardå (Gard) i Haugesund kommune. I 1872, til 1000-års jubileet for slaget i Hafrsfjord, blei det på Haraldshaugen reist eit monument over Harald Hårfagre og rikssamlinga. I 1852 besøkte Ivar Aasen det folk antok var den gamle kongegrava på Gardå. Her vart han inspirert til å skriva om Haraldshaugen : Her ser eg Haralds haug fyre augom. Diktet stod på trykk både i Folkevennen, Illustreret Nyhedsblad og det kom med i P.A. Jensen si Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet (1863). Dermed var Haraldshaugen sikra ein plass i den nasjonale mytologien som blomstra i denne nasjonsbyggingsfasen. Les mer …
Ferkingstad gamle kyrkjegard. Foto: Jan-Tore Egge (2018)
Ferkingstad gamle kyrkjegard ligg på garden Ferkingstad på Karmøy, nokre hundre meter opp frå Ferkingstadhamn. Kyrkja på Ferkingstad er ikkje omtalt i noko bevart dokument frå mellomalderen, men når det finst nemnt prest og kyrkje her i 1563, kan vi trygt gå ut frå at kyrkja skriv seg frå før 1350 (folketapet som følgje av svartedauden og seinare pestepidemiar medførte at kyrkjebygginga stoppa så godt som heilt opp etter 1350). Kyrkjegardsmuren på Ferkingstad var opphavleg om lag rund med ein diameter på kring 45 meter. Han er 1-1,5 meter høg og ca. 1 meter brei. Utvidingar har gitt muren rette vinklar i vest. Det er ingenting i terrenget som tilseier at kyrkjegarden burde vera sirkelforma. Å bruka rund form må derfor ha vore eit val ein tok uavhengig av landskapet. Les mer …
|