Forside:Sverige

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 19. aug. 2015 kl. 10:35 av Cnyborg (samtale | bidrag) (|forsidetype=Geografiske forsider)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Sverige
Skilt, Riksgrensen til Sverige, ved Morokulien, Eidskog kommune
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 16581660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig1700-tallet. Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814.   Les mer ...

 
Smakebitar
Anders Sandvig fotografert på Maihaugen.
(1929)
Anders Sandvig (født 11. mai 1862 i Bud, død 11. februar 1950Lillehammer) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla De Sandvigske Samlinger i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på Maihaugen i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946. Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i Hustad i daværende Bud kommune. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i Kristiansund. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.   Les mer …

Sæjjde (offerstad) og beitande tamrein ved StødiSaltfjellet.
Foto: Olve Utne, mars 2010.
Pitesamar er eit samisk folk som tradisjonelt hovudsaklig har halde til mellom området kring Saltfjellet og Saltfjorden i Noreg via området på nordsida av Arjeplog og Arvidsjaur i Sverige. I sør grensar den pitesamiske kulturen til umesamisk kultur, og i nord grensar han til lulesamisk kultur. Tradisjonelle næringar blant pitesamane inkluderer reindrift, jakt og fiske, jordbruk og båtbygging. Dei bufaste samane har med tida vorte assimilerte i lokal skandinavisk kultur gjennom lokal integrering med norsk- og svensktalande så vel som gjennom langvarig assimilasjonspolitikk frå myndigheitene på begge sidene av Kjølen, og pitesamisk språk er no sterkt utryddingstruga med berre 25–50 morsmålstalande i Sverige og ingen i Noreg i 2010.   Les mer …

Lorentz Dietrichson ca. 1914.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum
Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (født 1. januar 1834 i Bergen, død 6. mars 1917 i Kristiania) var kunsthistoriker og forfatter, den første norske professor i kunsthistorie. Han sto også bak et omfattende forfatterskap innen både litteratur- og kunsthistorie, og var en kjent kunnskapsformidler. Lorentz Dietrichson var sønn av bankbokholder Fredrik Dietrichson (1800–1852) og Marie Heiberg Dahl (1808–1883), og ble gift i 1862 med kunstmaler Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921). Datteren Honoria Dietrichson (1863-1934) var en av landets første kvinnelige leger.   Les mer …

Skilt i glasdisken i Seven–eleven ved krysset mellom Munkegata og Dronningens gate i Trondheim: «Kakskiv» (‘brødskive’).
Foto: Olve Utne
(2009)
Trønder eller trøndermål, òg kalla trønderdialekt, trøndsk eller trøndersk, er ei av hovudgruppene av norske dialektar. Trøndermåla blir tradisjonelt snakka i heile Trøndelag fylke og på Nordmøre; og i tillegg i Bindal kommune i Nordland; i Frostviken og Herjedalen i Sverige; samt i Elgå og Kvikne i Nord-Østerdalen. Strukturelt er trøndermåla særprega av tjukk l, jamvekt og varierande grad av apokope. Alle desse trekka er felles med norrländska (inkludert jamska) i Sverige og austsvenske mål på vestkysten av Finland og i Estland. Innanfor Norge er trøndermåla strukturelt sett mest i slekt med austlandsmåla og ordgeografisk sett vel så nært i slekt med nordnorsk.   Les mer …

Den unge Hjørdis Grøntoft.
Foto: Ukjent/Mjøsmuseet
Hjørdis Grøntoft Raknerud (født Grøntoft 11. juli 1878 i Kristiania, død 13. oktober 1918 i Drammen) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i London og Paris. Grøntoft Raknerud tegna hus, innredning og møbler i Gjøvik, Drammen og Malmø, muligens også i Lund. I dag står det fremdeles bygninger som man vet at hun har tegna i Gjøvik, Drammen og Malmø.   Les mer …

"Partysvensker go home!"-taggen som dukket opp i Oslo sommeren 2008.
Foto: Anne-Sophie Ofrim
Utsnitt av meny, Café Sør.

Partysvenske er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring 2008. Det ble opprinnelig først og fremst brukt i Oslo, og uttrykket er negativt ladet, om enn humoristisk. Begrepet ble særlig brukt om unge svensker som jobbet i utelivsbransjen og servicebransjen.

Svensker var i perioden uttrykket ble skapt en stor og viktig innvandringsgruppe i Norge. De var i 2015 ifølge Statistisk sentralbyrå den nest største innvandrergruppa (i 2022 hadde de 'sunket' til tredje plass). Forholdsvis få av de svenske migrantene tok norsk statsborgerskap, og det var få av dem som var etterkommere etter innvandrere. De var gjerne unge, oppholdt seg forholdsvis kort tid i landet, og tjente ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper.   Les mer …
 
Kategoriar for Sverige
 
Andre artiklar