LOCAL HISTORY
WORLD WIDE

Utvalgt bibliografi over husmenn og husmannsvesenet

Bibliografien inneholder en del oversiktslitteratur om husmenn, samt innspill i noen av debattene som har vært om husmannsvesenet. Den er ment som en smakebit på den mengden av litteratur som er skrevet om husmenn, og er på langt nær komplett.

Det er også skrevet mye lokalhistorisk litteratur om husmenn. Du kan lete etter slik litteratur for ditt område i NLIs lokalhistoriske databaser.

Du kan også søke etter artikler om husmannsvesenet i Heimen og Historisk tidsskrift.

Bjørkvik, R.: ”Husmannen- lokalhistorikerens dårlige samvittighet eller hans ulykkelige kjærlighet?” i Heimen, 1972, XV
Setter lys på det faktum at mange lokal og gardshistorier ofte ikke har tatt for seg husmennene og husmannsplassene, ikke p.g.a. uvilje, men fordi det ofte har vært vanskelig å finne kilder om denne samfunnsgruppen. Artikkelen tar for seg hvordan man kan gi husmennene sin rettmessige plass i disse historiene, samt også noe om hvor man kan finne kilder.

Bjørkvik, R.: ”Gardfolk og plassfolk”, i Semmingsen, I., N.K. Monsen, S. Tschudi-Madsen, Y. Ustvedt (red.); Norges kulturhistorie, bind 4, Aschehoug, Oslo: 1980
God gjennomgang av forholdene på bygdene i Norge, med fokus på variasjonen både innen gårbrukergruppen og blant husmenn. Inneholder også gode forklaringer på de ulike betegnelsene man finner brukt om husmenn.

Dørum, K.: ”Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca 1660- 1850?”, Historisk tidskrift 2/1996
Tar utgangspunkt i Sogners artikkel i 1976 og undersøker, ved å gå gjennom arbeider som er blitt gjort om husmenn og selveie, om overgangen til selveie fikk innvirkning på graden av gårddeling og fremveksten av sosialt lavere husstander. Han finner at det ble opprettet omtrent like mange husmannsplasser på selveiende gårder som på leilendingsgårder. Han mener derfor at det er vanskelig å si at overgangen til selveie har hatt en avgjørende betydning, men åpner for at det kan ha spilt en rolle i noen områder. Artikkelen gir for øvrig en god oversikt over tidligere forskning og litteratur og inneholder mye empiri.

Dyrvik, S.: ”Den lange fredstiden”, b. 8, Mykland, K. (red.): Norges historie, Cappelen, Oslo, 1977, s. 80-193 og s. 370 – 432
Grundig gjennomgang av hvordan man løste problemet med at det meste av jorden var blitt besatt på begynnelsen av 1700- tallet. Løsningene han tar opp er gårdeling og husmannsvesenet, og han vektlegger veksten i binæringer som årsaksforklaring på at folk klarte seg med mindre land/ jordbruk. Grundig geografisk gjennomgang av hvilken løsning ble valgt i de norske regionene som inneholder også en god gjennomgang av skatter, også med henblikk til husmenn. Tar ikke for seg strandsittere.

Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: Norsk økonomisk historie 1500-1970, b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapitel 19
Tar for seg bruksdeling og husmannsvesen som to måter å løse problemet med mangel på jord. Gir en grundig gjennomgang av de geografiske variasjonene i utbredelsen av dem.

Engen, A.: Husmannstid og husmannsfolk, Dølaringen boklag, Lillehammer 2001
Gir en oversikt over utviklingen av husmannsvesenet, spesielt i Gudbransdalen men og generelt og tar opp samfunnsdebatten og lovarbeidet omkring husmannsvesenet. Fokuserer på tiden 1750 til 1930.

Frimannslund Holmsen, R.: Gårdssamfunn og grannesamfunn, Foreløpig manuskript utarbeidet på grunnlag av utrykte samlinger i Institutt for Sammenlignende Kulturforskning. Etter forelesninger i etnologi ved Universitetet i Oslo 1964-1970, s. 100- 136
Tar for seg gards og grannesamfunnene og hvilke grupper og aktører som fantes i disse. Humenn får en sentral plass. God gjennomgang av de ulike husmannstypene vi finner i landet, og hvordan forholdet var mellom husmenn og andre grupper. Er skrevet fra et etnologisk perspektiv, men har også gode historiske poeng. Absolutt verdt å lese!

Gjerdåker, B.: Norges landbrukshistorie 1814-1920. b. III, Kontinuitet og modernitet, Samlaget, Oslo, 2002, s. 131- 146 og s. 165- 173
Tar for seg utviklingen av husmannsvesenet på 1800- tallet og frem til 1920 og illusterer med figurer og tall. Får klart frem de store regionale forskjellene i utbredelsen av husmannsvesenet og påpeker økt sosial polarisering og distanse mellom husmenn og gårdeiere i perioden pga. hyppigere plasskifte og fjernere slektskap. Forklarer godt svingningene i utbredelsen av husmannsvesnet i perioden. Tar også kort for seg prosessen rundt forberedelsene til den nye jordloven som opphevet husmannsvesenet i 1928.

Heimen, 2/ 2004, Temanummer om husmenn
Nummeret inneholder 5 artikler om husmannsvesenet som er basert på innlegg fra en sesjon om husmenn under Den Norske Historiske Forening (HIFO) sitt seminar i Stavanger 9. – 11. mai 2003. Artiklene dreier seg om det er tegn på husmannsvesenet slik vi kjenner det fra 1700- og 1800- tallet også tidligere.

Hovdhaugen, E.: Husmannstida, Det Norske Samlaget, 1975
God introduksjon til husmannsvesenet og husmennenes hverdag.

Lunden, K.: Norges landbrukshistorie, b. 2. 1350-1814, Frå svartedauen til 17. mai, Samlaget, Oslo, 2002, s. 119-140 og s. 376- 380
- God gjennomgang av befolkningsutviklingen i Norge fra 1520. God redegjørelse for endringer i betydningen av begrepet husmann over tid og for mangfoldet som fantes blant husmenn, både internt i gruppen og geografisk i landet. Tar også opp husmennenes betydning som arbeidskraft i jordbruket.

Mongstad, L.: ”Husmenn og husmannskår. Etter Hans Hyldbakk: Husmenn og husmannsplasser i Surnadal”, i Du mitt Nordmøre, 1988
Artikkelen er en kortversjon av Hans Hyldbakks ”Husmenn og husmannsplasser i Surnadal” fra 1942. Den er svært god og kort på å klargjøre skillet mellom arbeidshusmenn og bygselshusmenn, samt at den også er god på årsaker til opprettelsen av husmannsvesenet som institusjon og til at det ble en slutt på ordningen.

Mykland, K. (red.); Norges historie, bind 15, Cappelen, Oslo: 1980
God gjenomgang av sosiale forskjeller om husmenn i tiden ca 1660 til ca 1900. spesielt interessant er at den inneholder flere tabeller som gjør det mulig å kvantifisere, med forbehold, utbredelsen av husmannsvesenet.

Næss, H. E.: ”The Crofters as a Social Group” i Sandvik, H., K. Telsete, G. Thorvaldsen (red); Pathways of the Past, Essays in Honour of Sølvi Sogner On her 70th Anneversary, Novus Forlag, Oslo, 2002
Artikkelen viser at husmenn var en etablert gruppe allerede på 1600- tallet og argumenterer med at beskrivelsen av husmenn slik den ofte blir gitt i bøker må revideres fordi de ikke fanger opp mangfoldet av betydninger som husmannsbegrepet har rommet over tid.

Prestesæter, P.: Husmannskontrakter og lovregulering, Rettshistoriske studier nr. 3, Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 3/1998
Tar grundig for seg utvikling av lovgivning og regulering av husmannsvesenet, men fokuserer først og fremst på lovgivningen på slutten av 1700- tallet. Har et rettshistorisk perspektiv.

Randen, O.; Brøyte seg rydning. Bureisningstid og bureisarliv. Boksmia, Valdres: 2002
Svært god bok om bureiserne i første del av 1900- tallet. Har mye om avviklingen av husmannsvesenet og ordninger omkring dette, bl.a. om jordlova i 1928 og ulike finansierings- og lånetiltak.

Sandvik, G.: Prestegard og prestelønn, Universitetsforlaget, Sarpsborg, 1965
Handler primært om det historiske problemet omkring eiendomsretten til norske prestegårder i historisk tid. I denne forbindelse kommer han inn på husmenn og husmannsplasser under prestegårdene.

Skappel, S.: Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling., Kristiania, 1922
Skappels bok om husmannsvesenets opprinnelse er et godt utgangspunkt for å lære mer om husmannsvesenet, men leseren må være klar over at den er utdatert på mange felter. Den tar først og fremst for seg husmann slik vi kjenner dem fra 1700- tallet og fremover.

Sogner, S.: ”Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700- tallet?”, Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); Studier i norsk historie 1537- ca 1800, Norske historikere i utvalg VIII, Universitetsforlaget; 1984. Nosk manuskript til ”Freeholder and cotter”, JSH 1, 1976: 181-199
Drøfter om det er sammenheng mellom overgangen til selveie og endringer i den sosiale strukturen, og gjennom hvilke mekanismer det i så fall skjer. Konkluderer med at overgangen i seg selv ikke formidlet egaliserende innflytelse, men den medførte økt differensiering i bondesamfunnet, deriblant gav den flere mulighet til å opprette husmannsplasser. Artikkelen er hovedsakelig teoretisk.

Sogner, S.: ”Bind 6. Krig og fred. 1660-1789”, Helle, K.(red): Aschehougs Norges historie, Aschehoug, Oslo, 1996, s. 180- 195
Er en grundig og lettfattelig gjennomgang av husmannsvesenets utvikling.

Sogner, S., H.B. Randsborg og E. Fure: Fra stua full til trebarnskull. Universitetsforlaget, 1984
Tar for seg endringer i demografi og husholdsstruktur.

Tranberg, A.: ”Historikeren i språkkamp med bonden og husmannen. Kjønnsperspektiv på landbrukshistorien – språk og begreper.” i Gjerdåker, B.(red): Norges landbrukshistorie. Rapport fra seminar om Norges landbrukshistorie- nov 1998. Trondheim, 1999
Artikkelen tar for seg historikerens problem med å inkludere kvinner i historien som følge av språklig kulturarv, spesifikt i forhold til landbruket.

Østrem, N.O.: Arbeid- armslag-armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet, Lokalhistorisk stiftelse, 2000
Tar for seg utbredelsen av husmannsvesenet på Sørvestlandet, både på 1900- tallet og langt tilbake i tid og gir et godt innblikk i husmennenes liv og gjøremål. Boken har utgangspunkt i fire hovedoppgaver i historie og en magistergradsavhandling i etnologi skrevet på 1980 og 1990- tallet.

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge