Biskop Eysteins Jordebog. Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. Utg. av H.J. Huitfeldt. Chra. 1879. Faksimileutgave Børsums antikvariat 1958-59.
Innhold: Garder og gardparter som lå til bispestolen, andre sentralkirkelige instanser og til sognekirker og sogneprester. Godset lå i all hovedsak i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Østfold, men noe også i Oppland og Hedmark. Også kalt «Røde bok», RB eller EJ.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift pluss faksimile av utdrag av originalhåndskriftet.
Original: Riksarkivet.
Andre versjoner: Digitalarkivet har lagt ut Biskop Eysteins Jordebog som avfotografering.

Aslak Bolts Jordebog. Utg. ved Jon Gunnar Jørgensen, Riksarkivet 1997.
Innhold: Fortegnelse over erkestolens eiendom 1432-1449. Hovedtyngden av erkebispens gods lå i Trøndelag, Møre og Romsdal, Nordland og Troms.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift med oversettelse pluss faksimile av utdrag av originalhåndskriftet.
Original: Riksarkivet.
Andre versjoner: Tidl. utg. ved P.A. Munch, Chra., 1852.

Olav Engelbrektssøns jordebog. Register på St. Olavs jorder. Riksarkivet, 1926.
Innhold: Fortegnelse over erkestolens eiendom ca. 1530 samt erkebiskop Gautes jordebøker 1491. Hovedtyngsen av godset lå i Trøndelag, Møre og Romsdal, Nordland og Troms, noe også på Sørvestlandet og Østlandet.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Riksarkivet.

Olav Engelbrektssons rekneskapsbøker 1532-1538
Utgitt av J.A. Seip, Oslo 1936, kr 50
Bestillingsnr 501

Diplommateriale [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Diplom = et skriftlig vitnemål som er utferdiget etter et fast mønster, og som gir uttrykk for en viljesytring av økonomisk eller rettslig innhold. D. blir ofte brukt ensbetydende med "middelalderbrev'" (Norsk historisk leksikon)

Diplomatarium Norvegicum bd. I-XXII. Kra.-Oslo, 1847-1995.
Innhold: Serien blir vanligvis betegnet DN. Omfatter offentlige og private brev og rettsstiftende dokumenter fra 1196 - ca 1570, bl.a. eiendomsdokumenter og andre økonomiske og juridisk bindende avtaler, rettsreferater, oppgang av gårdgrenser. Serien er under fortsatt utgivelse ved Kjeldeskriftavdelingen, Riksarkivet.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift med sammendrag av hvert enkelt brev på moderne norsk.
Original: De fleste brev finnes i Riksarkivets diplomsamling, for øvrig i en rekke samlinger og arkiver.
Andre versjoner:
- Mikrokort, henv. Mikromedia, postboks 2977, 0608 Oslo. Tlf. 22 67 13 80.
- DN I-XXI er lagt ut på internett av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo.
Henvisninger: I internettversjonen er søking i fritekst mulig, men alle skrive- og navneformer er kun i original språkdrakt. Henvisninger for den enkelte gården finnes i O. Rygh: Norske Gaardnavne. Jf.omtale av utrykte diplomer.

Regesta Norvegica bd. I-VII 822-1390. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet 1978-1992.
Innhold: Serien inneholder sammendrag av norske middelalderbrev i kronologisk rekkefølge. Person- og stedsnavnregister, sakregister. De fleste brevene er trykt i Diplomatarium Norvegicum i original språkdrakt.
Henvisninger: Regesta Norvegica er søkbart

Akershusregisteret af 1622. Utg. af Den norske historiske Kildeskriftkommission ved G. Tank. Kra., 1916.
Innhold: Samtidig fortegnelse over middelalderdokumenter som var oppbevart på Akershus med kortfatta opplysninger om innholdet. De fleste av disse brevene gikk tapt i en senere brann.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift av håndskrevne dokumenter.
Original: I Riksarkivet.
Andre versjoner: Digitalarkivet har lagt ut Akershusregisteret som avfotografering.

Arkeologisk materiale (løse og faste fornminne) [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Samlinger ved de arkeologiske museene
Universitetets kulturhistoriske museer/Oldsaksamlingen, Oslo, har topografisk ordnet katalog over alle innrapporterte funn for hele landet fram til ca. 1970. Hovedkatalogen ligger i Arkeologibasen under Dokumentasjonsprosjektet.
Etter 1970 har de arkeologiske muséene registrert funn fra hver sine regioner. De fører tilvekstlister og har topografisk ordnede registre over innleverte/innrapporterte funn. Henv. etter avtale med muséet. Kopier skal finnes ved fylkeskulturkontorene.

• Østlandet og Agder: Universitetets Oldsaksamling, Oslo [Til hovedkatalogen]
• Rogaland: Arkeologisk museum i Stavanger
• Hordaland, Sogn og Fjordane: Bergen museum, Bergen [Til hovedkatalogen] Her finnes også den nettilgjengelige registreringsserien Førhistoriske Minne (Fett-heftene) over arkeologisk materiale i kommunene som hører inn under Bergen Museums distrikt.
• Møre og Romsdal, Trøndelag, Helgeland: Vitenskapsmuseet, NTNU, Trondheim
• Nordland forøvrig, Troms og Finnmark: Tromsø museum, Tromsø [ Til tilvekstkatalog (testversjon) ]

Fornminneregisteret gir en samlet oversikt over alle kjente faste kulturminner i Norge, primært fra tiden før 1537. NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) har det faglige driftsansvaret på oppdrag for Riksantikvaren.

Bergkunstdatabasen er et nasjonalt kulturminneregister for bergkunst, ført ved NIKU (klikk på "Tjenester" og "kulturminneregister" fra NIKUs hjemmeside for nærmere informasjon).

Disse to nettstedene gir samlede innganger til forskjellige arkeologiske ressurser:

• Arkeoland
  Prosjektet har som hovedmål å etablere et digitalt ressursbibliotek for arkeologi. Arkeoland er et nasjonalt samarbeidsprosjekt som omfatter alle universitetsmuseene og Arkeologisk museum i Stavanger.
• Arkeologidatabaser ved Dokumentasjonsprosjektet
  som er resultat av et samarbeid mellom de humanistiske miljøene ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø.

Kilder fra perioden 1537-1814

Lover og forordninger [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Lover og forordninger 1537-1605. Norsk lovstoff i sammendrag Red. Harald Winge. Oslo : NLI, 1988. 314 s. (Skrifter fra NLI ; Nr 21). ISBN 82-90176-33-3.
Innhold: Sammendrag av viktige lover, forordninger, retterbøter fra herredagene og annet lovliknende materiale, med kildehenvisninger.

Lover om offentlig skifte i Norge Red. Harald Winge. Oslo : NLI, 1997.
Innhold: Alle bestemmelser om offentlig skifte 1551-1869.
Status og medium: Bokstavrett gjengivelse etter trykte lovsamlinger.

Kong Christian den fjerdes Norske Lovbog av 1604. Utg. av Fr. Hallager og Fr. Brandt. Chra. 1855. Fotografisk opptrykk ved Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1981.
Innhold: Kristian IVs norske lov var den alminnelige lovboka som gjaldt for den norske delen av det dansk-norske riket 1604-1688, avløst av Kristian Vs norske lov.
Status og medium: Bokstavrett, kommentert gjengivelse av den trykte lovboka fra 1604.
Andre versjoner: [Nettilgjengelig utgave]

Christian den fjerdes recess 1643. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1981.
Innhold: Kristian IVs samling av reviderte og nye lovbestemmelser i perioden fra utgivelsen av Jyske lov 1590 fram til trykkingen av denne "store recess" 1643.
Status og medium: Bokstavrett, kommentert gjengivelse av teksten fra Sechers utgave i femte bind av Corpus Constitutionum Daniæ.

Kong Christian den femtes Norske Lov 15de April 1687. Med kongeloven 1665. Univ.forl., 1982.
Innhold: Kristian Vs norske lov var den alminnelige sivil- og kriminallovbok som var gjeldende i den norske delen av det dansk-norske riket og i det sjølstendige Norge fram til kriminalloven 1842. Kongeloven 1665 utgjorde det konstitusjonelle grunnlaget for eneveldet i Danmark-Norge.
Status og medium: Ukommentert gjengivelse av den trykte lovboka.
Andre versjoner: [ Nettilgjengelig utgave ]

Kongelige forordninger og Aabne Breve, Forbud, Paabud, Tractater, Ordonnancer, Reglementer &c. 1643-1813. (32 bind.)
Innhold: Ikke komplett samling av forordninger etc., kronologisk ordnet, i fulltekst.
Status og medium: Innbundne samtidig trykte forordninger etc.

"Wessel-Bergs reskriptsamling": Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. I-IV. Register og Anhang. Utg. av Fr. Aug. Wessel-Berg. Kra. 1841-1847.
Innhold: Ikke komplett samling av reskripter etc. i utdrag. Kronologisk ordnet.
Status og medium: Uttdrag av trykte forordninger, varierende fylde. Språkdrakt tilpasset utgivelsestidspunktet.
Henvisninger: Geografisk register til Wessel-Bergs Reskriptsamling 1660-1730. Av Tor Sveum, Marit Vestlie, Pål Ødemark. Hovedoppgave ved Statens bibliotekhøgskole, 1978. Tilgjengelig bl.a. ved UB-avdelingene, Riksarkivet, NLI.

"Schous forordninger": Chronologisk Register over de Kongelige Forordninger og Aabne Breve, samt andre trykte Anordninger som fra Aar 1670 af ere udkomne, tilligemed et nøiagtigts Udtog af de endnu gieldende, for saavidt samme i Almindelighed angaae Undersaatterne i Danmark og Norge, forsynet med et alphabetisk Register. Utg. av Jacob Henric Schou, Kbh. 1795-1814. Bd. 1-16.
Innhold: Se tittel. Samlingen dekker tidsrommet 1670-1813. Ikke komplett registrering og utdrag av forordninger etc. En del av de nyere forordningene er gjengitt i tilnærmet fulltekst.
Status og medium: Utdrag av originale trykte forordninger, varierende fylde. Språkdrakt tilpasset utgivelsestidspunktet.
Andre versjoner: Nettilgjengelig utgave av 1. del (1670-1699)

Rosenstand Goiske samling av militære forordninger. Resolutioner og Collegialbreve den danske Krigsmakt til Lands angaaende, I-IV. Kbh. 1803-1805. Utg. av P. Rosenstand Goiske.
Innhold: Dekker tidsrommet 1670-1800.

Instruction For Degne, Klokkere Og Skoleholdere paa Landet i Norge. Friderichsberg den 23 Januarii Anno 1739 Oslo : NLI, 1988.
Innhold: Den første forordning om allmueskole på landet i Norge.
Status og medium: Bokstavrett, ukommentert gjengivelse i fulltekst av samtidig utgave.

Kongebrev, embetskorrespondanse, supplikkmateriale m.m. [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Norske Rigsregistranter I-XII. 1523-1660. Kra., 1861-1891.
Innhold: Brev og forordninger utstedt av kongen gjennom Danske Kanselli.
Status og medium: Trykte avskrifter. I hovedsak fulltekst, men ikke helt bokstavrett gjengivelse.
Original: I Riksarkivet, Danske Kansellis arkiv.
Andre versjoner: Digitalarkivet har lagt ut alle bindene som avfotograferinger: Bind I, bind II, bind III, bind IV, bind V, Bind VI, bind VII, bind VIII, bind IX, bind X, Bind XI og bind XII. Bd. III-XII også utg. på mikrokort; henv. Mikromedia, postboks 2977,
0608 Oslo. Tlf. 22 67 13 80.

Norske kongebrev med innlegg. 1660-1703. Red. Rolf Fladby m.fl. Bd. I-III 1660-1685 utg. heftevis. Univ.forl., 1962-1985. Bd. IV-VII 1686-1703. NLI, 1989-1995.
Innhold: Korte sammendrag av brev fra kongen, ekspedert gjennom Danske Kanselli, om norske forhold . Bl.a. kallsbrev, ekteskapsbevillinger, makeskifter, testamenter, bevillinger og privilegier. Person-, steds- og sakregister.
Original: Riksarkivet, Danske Kanselli, seriene Norske Aabne Breve og Norske Missiver.

Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1669. 6 bind. Kra.-Oslo, 1896-1935.
Innhold: Klagebrev fra allmuen til stattholderen og hans svar.
Status og medium: Trykt, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.
Henvisninger: Trykt katalog over stattholderarkivet (Riksarkivet 1963).

Norske supplikker 1660-1662. Bd. I-II. Red. Rolf Fladby, Vera Eriksen. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1988-1989.
Innhold: Klagebrev og henstillinger fra allmuen til kongen.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.

Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Bd. I-III. Utg. av O.A. Johnsen, Rolf Fladby, Vera Eriksen. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1929-1984.
Innhold: En rekke forskjellige saksdokumenter som ble fremlagt ved stendermøter (innkalte reprsentanter for en eller flere av stendene adel, presteskap, borgerskap og bønder, som oftest i samband med kongehyllinger). Bl.a. bønneskrifter o.l. fra bygder og byer, fullmakter for de lokale representanter ved kongehyllingene m.m.m.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivene i Norge og Danmark, begge steder i ulike deler av Danske Kansellis arkiv.

Domstolsarkiver og kriminalstatistikk [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Jf. Arkivmagasinet 1/1995, spesialnummer om domstolsarkiver.

Norske Herredags-Dombøker. Rekke I-IV samt Tillegg til 1.-4. rekke. og registerhefter 1578-1664. Kra.-Oslo, 1929-76.
Innhold: Herredagene fungerte som norsk høyesterett fram til 1667, da Overhoffretten ble opprettet. Utgaven inneholder dommer og saksdokumenter.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivet, arkivet etter Herredagen 1539-1664.

Overhoffrettsdomar. Bd. I-III 1667-1699. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet 1981-1992.
Innhold: Overhoffretten var høyeste innenlandske rettsinstans i Norge 1667-1797. Utgaven inneholder dommene, og gir et sammendrag av saken.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivet, Overhoffrettens arkiv.

De eldste lagtingsprotokollene (Utg. ved Kjeldeskriftavdelinga ved Riksarkivet el. dennes forløpere)

• Nils Stubs Optegnelser fra Oslo Lagthing 1572-1580. Utgitt av H. J. Huitfeldt-Kaas, Christiania 1893-1895. Opptrykk, Oslo 1982.
• Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615. Utgitt av O. Sandaaker, Oslo 1989.
• Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII, 1608-1616 og Oppland lagtingsprotokoll nr. I, 1611-1613. Utgitt av K. J. Kleivane, Oslo 1987.
• Agdesiden dombok 1636. Utgitt av K. Julien og O. Sandaaker, Oslo 1998.

Innhold: Lagtinget var regulær andreinstans i rettsvesenet, over bygdeting og byrett. Oslo lagdømme omfattet nåværende fylker Akershus og Buskerud, Fredrikstad lagdømme Østfold, Opplandene lagdømme Hedmark og Oppland og Agdesiden lagdømme Aust- og Vest-Agder.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: I statsarkivene.

Tingbøker
Innhold: Referat fra bygdetinget. Starter som regel i andre halvdel av 1600-tallet.
Status og medium: Originale protokollrekker ført av sorenskriverne.
Original: I statsarkivene.
Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1800. Trykte tingbøker og utdrag, se Trykte kjelder til norsk lokalhistorie. Avskrifter av noen eldre tingbøker er digitaliserte. Digitalarkivet har særlig tingbøker fra Hordaland, samt Inderøy i Nord-Trøndelag (velg kildekategorien "Rettargang og straff"). I Dokumentasjonsprosjektets database kan man søke i avskrifter fra Aker, Bragernes, Finnmark, Jæren og Dalane, Lier, Røyken og Hurum, Lister, Nordhordland, Ryfylke, Solør og Voss, og Tingbokprosjektets bibliotek har avskrifter fra Aker og Lier, Røyken og Hurum. En del tingbøker fra Finnmark er avfotografert og tilgjengelige som webbøker i Digitalarkivet (nr. 11, 36 og 149-153 på listen).

Ekstrarettsprotokoller
Innhold: Åstedssaker (bl.a. eiendoms- og grensetvister, synsforretninger, takseringer) ble etterhvert utskilt fra tingbøkene og ført i en egne protokoller. Varierende når serien begynner i de forskjellige futedømmene.
Original: I statsarkivene.

Forliksprotokoller
Innhold: Referater fra forlikskommisjonene, opprettet fra 1795 i byene, fra 1797 på landsbygda. Kommisjonsdistriktene var henholdsvis byer og (som oftest) prestegjeld på landet. Kommisjonene skulle mekle i private tvistemål, før det evt. kom til retten.
Original: Dels i statsarkivene, dels i kommunearkivene.

Norges kriminalstatistikk 1789-1799, utg. av Ferdinand Linthoe Næshagen., Politihøgskolen, Oslo 1998.
Innhold: Statistikk over dømte forbrytere, kategorisert på typer forbrytelser. Oversiktene er gitt dels på amtsnivå, dels for byer, fogderier og sorenskriverier, og dekker det meste av landet. Utgaven inneholder både en gjengivelse av de originale skjema og skjemaer som er korrigerte av utgiveren.
Status og medium: Trykt, bearbeidet og kommentert avskrift.
Original: Skjemaer m.m. i Riksarkivet, Danske Kanselli, tillegg til skapsakene.

Manntall og folketellinger [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Manntall, her i betydningen fullstendig fortegnelse over alle menn eller aldersgrupper av menn. Folketelling er fortegnelse over hele befolkningen i vedkommende distrikt. Summariske folketellinger oppgir bare antall personer pr. gård og/eller sogn. Nominative folketellinger oppgir personnavn.

Finnemanntallet 1686. Red. Erik Opsahl og Harald Winge. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1990.
Innhold: Fyldige opplysninger om innvandrede finner i Øst-Norge. Også kvinnene er nevnt ved navn.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.

Manntallene 1664-66 (Også kalt Titus Bülches manntall eller prestenes og fogdenes manntall).
Innhold: Gjelder menn over 15 år/menn over 2 år. Ikke for byene og Finnmark.
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.
Andre versjoner: Mikrofilmet. En del er trykt, se Trykte kilder til norsk lokalhistorie. En del er digitalisert og søkbart i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Folketeljingar og manntall" og underkategorien "1660".

Manntall 1701
Innhold: Av samme karakter som manntallene 1664-66. Mangler for det meste av Østlandet og Sørlandet.
Original: Innbundne, håndskrevne protokoller i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.
Andre versjoner: Mikrofilmet. En del er digitalisert og søkbart i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Folketeljingar og manntall" og underkategorien "1701".

Folketellinga 1769
Innhold: Omfatter både byer og landdistrikter, tilnærmet fullstendig (yrkesmilitære er unntatt). Summarisk for hvert prestegjeld. Navnelister bare for Bergen festning og noen prestegjeld i Trøndelag og Nord-Norge.
Original: Utfylte skjema i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling. Noen personlister fra Nord-Norge i Statsarkivet i Trondheim.
Andre versjoner: Trykt som Norges første folketelling 1769. Statistisk Sentralbyrå, NOU B 106, 1980. Den trykte versjonen har ikke med navnelister med unntak av den fra Bergen festning.

Folketellinga 1801
Innhold: Første nominative folketelling. Navn, alder, sivilstand, yrke. Omfatter byer og landdistrikter over hele landet, bare Holt i Aust-Agder mangler helt. I tillegg mangler Maridalen i Aker.
Original: 67 protokoller, ordnet prestegjeldsvis, i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.
Andre versjoner: Bearbeidet og digitalisert versjon er søkbar i Digitalarkivet. Utskrift av den digitaliserte versjonen finnes på mikrokort. Statistisk behandlet i trykt utgave: Folketellinga 1801. Ny bearbeiding. NOS B 134, 1980. Denne gir statistiske oversyn ned til prestegjeldsnivå. Kart over prestegjeldene 1801.

"Bispelistene"
Innhold: Biskopenes statistiske innberetninger om fødte og døde m.m. 1735- (seinere kalt "folkemengdens bevegelse" i Statistisk sentralbyrå m/forløpere), se nærmere omtale.

Skattelister [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Skattelister gir navn på skattyterne som først og fremst var gårdbrukere, dvs. vi får personnavn og gårdsnavn, samt skattebeløp. I hovedsak gjelder at skattelistene inntil ca. 1660 ligger i lensregnskapene, etter 1660 i fogderegnskapene.

De eldste skattelistene (ca. 1514-1570)
Se Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede og Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567

Landskatten (også kalt unionsskatt, leilendingsskatt)
Innhold: Uregelmessig ekstraskatt fra ca. 1570, men ble hovedskatten på bønder fra ca 1620-1643, utskrevet årlig eller oftere. Egne lister over de som betalte odelsskatt (skatt av jordleieinntekter)
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.

Kontribusjonsskatten
Innhold: Samler landskatten og andre faste skatter fra og med 1644. Disse skattelistene har også med opplysninger om skyld og eiere, jf. Skattematrikkelen 1647.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.

Koppskatten 1645
Innhold: Ekstraskatt. Navn på hovedperson, samt antall voksne i husholdningen.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.

Skattematrikkelen 1647. Hovedredaktør for alle bindene: Rolf Fladby. 1. utg. Oslo : Universitetsforlaget, 1969-1978 ; 2. utg. Oslo : NLI, 1992-1995. 17 bind.
Innhold: Kontribusjonsskatt for 1647 eller et nærliggende år, trykt for hele landet i ett bind for hvert fylke (Troms og Finnmark i ett bind).
Status og medium: Trykt, redigert avskrift.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.

Kvegskatten 1657
Innhold: Ekstraskatt. Navn på oppsitter og antall hester, kyr, sauer m.m.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.

Leilendingsskatten
Innhold: Skatt på gårdbrukerne for den jorda de sjøl bruker (enten de er leilendinger eller sjøleiere). Årlig fra 1661.
Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene. For noen futedømmer ligger den i amtsstueregnskapene til slutten av 1660-årene.

Skoskatten 1711
Innhold: Ekstraskatt. Navn på hovedpersonen, antall personer i husholdningen, unntatt spebarn, fattige o.a.
Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene.

Ekstraskatten 1762
Innhold: Fortegnelse over alle personer over 12 år. Fortsetter til 1772, men fyldigst for de første årene.
Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene. For noen fogderier og Stavanger by i Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (skattevesen).
Andre versjoner: Mikrofilm.

Forskjellige skatter i byene
Innhold: En rekke skatter fra 1600- og 1700-tallet, derunder byskatt, konsumpsjonsskatt, folkeskatt, kopp- og kvegskatt m.m.
Original: I Riksarkivet, byregnskaper, noe også i Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (skattevesen).
Andre versjoner: Mikrofilm.

Jordebøker, matrikler og regnskaper [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Jordebøker er fortegnelser over fast eiendom og rettigheter knyttet til denne, først og fremst landskyld/forventet leieinntekt.
Matrikkel blir her brukt om offentlige register over grunneiendom, med opplysninger om f.eks. gardens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld.

Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede. I-V. Kra.-Oslo, 1887-1972.
Innhold: Regnskaper med skattyternes navn, bl.a. over tiendpengeskatten ca 1520 fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge i bd. II og III, gjengjerden fra Østlandet 1514 i bd. I og 1528 i bd. IV. Forøvrig jordebøker og mindre slotts- og lensregnskaper.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivet.
Andre versjoner: Mikrokort; henv. Mikromedia, postboks 2977, 0608 Oslo. Tlf. 22 67 13 80.

Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. Bd. I-VI. Riksarkivet, 1937-1943.
Innhold: Bd. I-II dekker Akershus len, bd. III-V Bergenhus len, bd. VI Trondheims len. Foruten slotts- og tollregnskaper o.l.; også skatte- og bygselregnskaper med gårdsnavn og eiendomsoppgaver.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivet.

Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577. (Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. I.) Utg. for Kjeldeskriftfondet ved Sigurd Kolsrud, 1929.
Innhold: Fortegnelse over lokalkirkenes og presteembetenes jordegods for hele Østlandet.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Statsarkivet i Oslo, Oslo bispearkiv.
Andre versjoner: Digitalarkivet har lagt ut Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 som avfotografering.

Trondhjems Reformats 1589 (i Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. II.) Red. Anne-Marit Hamre. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1983.
Innhold: Oversikt over prestegjeldene i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nord-Norge, Jämtland og Härjedalen, med summariske beskrivelser av sogneinndeling, prestegårder, kirkens og prestebordets jordegods (ikke fortegnelser over enkeltgårder/gårdparter) og andre inntekter og andre opplysninger.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.

Oslo domkapittels jordebok 1595 (i Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. II.) Red. Anne-Marit Hamre. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1983.
Innhold: Fortegnelse over gårder og gårdparter som lå til biskop og domkapittel (geistligheten ved domkirken) i Oslo. Godset lå spredt over store deler av Østlandet og Båhuslen.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.

Grågås. Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620. Red. Kåre O. Hodne. Agder historielag, 1986.
Innhold: Fortegnelse over gårder og gårdparter som lå til biskop og domkapittel (geistligheten ved domkirken) i Stavanger og til lokalkirker og presteembeter i stiftet. Stavanger stift omfattet Rogaland, Agder, Hallingdal og Valdres.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Statsarkivet i Kristiansand, bispearkivet.

Kronens jordebøker ca. 1570-1660
Innhold: Jordebøker over landskyld av krongodset og de faste jordebokskattene av både krongods og annet gods.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap. Jf. Tore Vigerusts fortegnelse over jordebøker fram til ca. 1660.

Odelsjordebøker 1615
Innhold: Den eldste oversikten over bondegods. Odelsjordebøker er en fortegnelse over privat jordegods med unntak adelsgods. De utgjorde grunnlag for utlikning av odels- og rosstjenesteskatt (skatt på landskyldinntekter). I disse jordebøkene er godset vanligvis samlet under de enkelte jordegodsbesitteres navn.
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.
Andre versjoner: Mikrofilm.

Odels- og adelsjordebøker 1624-1626
Innhold: Fortegnelser over jordegods i privat eie, henholdsvis ikke-adelig og adelig, oppført under de enkelte jordegodsbesitteres navn.
Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.
Andre versjoner: Mikrofilm.
Henvisninger: Trykt katalog over stattholderarkivet (Riksarkivet 1963).

Skattematrikkelen 1647 [Til omtale]

Landkommisjonens jordebøker 1661
Innhold: De alminnelige jordebøkene for hvert lagdømme gir for hver gård opplysninger om eierforhold, bruker, landskyld og skatt og i mange tilfeller opplysninger om tilliggende herligheter som skog, kvern, husmannsplasser m.m. For Kristiania lagdømme finnes opplysninger om utsæd, avling og husdyrhold.
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).
Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.
Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.

Matrikkelen etter reskript av 1665
Innhold: Protokollene ført fogderivis. Ulike lokale dateringer av protokollene fra 1665-1670. Opplysninger for hver gård om eierforhold, bruker, landskyld og skatt, utsæd, avling og husdyrhold, tilliggende herligheter som skog, kvern, husmannsplasser m.m.
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).
Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.
Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.

Matrikkelframlegg 1723
Innhold: To typer protokoller ført fogderivis. Eksaminasjonsprotokollen opplyser eiers navn, husmannsplasser, skog og seter, kvern og fiskeri, beliggenhet, utsæd, avling og husdyrhold, gammel og ny skyld. Matrikkelprotokollen har med oppsitterens navn samt en rekke skattetekniske opplysninger.
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).
Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.
Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.

Jordavgiften 1802
Innhold: Verdiansettelse av alle eiendommer på landet, unntatt i Finnmark. Flere protokollrekker, hvorav deliberasjonsprotokollene kan inneholde opplysninger om utsæd, krøtter og plasser.
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).
Henvisninger: Artikkel i Arkivmagasinet 3/1988.

Pantebøker og panteregistre [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Pantebøker og panteregistre
Innhold: Fra begynnelsen av 1700-tallet, noen litt tidligere. Inneholder alle tinglyste dokumenter og heftelser vedr. fast eiendom, ført av sorenskriverne. Panteregisteret (realregisteret) ble ført for hver eiendom med henvisninger til dokumentene som er innført i panteboka. Pantebok/panteregister ble avløst av Grunnboka fra 1935.
Original: I statsarkivene.
Andre versjoner: Mikrofilmet til ca 1850; for Bergen statsarkivdistrikt til 1934.

Skiftemateriale [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Skifteprotokoller
Innhold: Detaljert referat fra offentlige skifter, ført av sorenskriverne. Begynner ca. 1660-1700.
Original: I statsarkivene.
Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1850-1870.
Henvisninger: Kortregister på gård, med navn på avdøde, arvinger, boets status og ev. andre opplysninger; tilgjengelig ved de respektive statsarkivene. En del skifteregister er digitaliserte og tilgjengelige i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Skifte").

Branntakster [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Branntakster (jf. branntakster etter 1814)
Innhold: Bygningsbeskrivelser og takseringer i forbindelse med brannforsikring.
Original: I Riksarkivet (Kommersekollegiet ca. 1767-1816) og i statsarkivene (brannkassearkiv og lensmannsarkiv) de aller første fra ca. 1750, med store variasjoner i tidsrom som dekkes i de forskjellige distriktene.
Henvisninger: En del registre til branntakstprotokoller er digitaliserte og finnes pi Digitalarkivet (velg kildekaegorien "Branntakstprotokollar". Henvisninger: Oslo byarkivs faktaark om branntakster.

Kirkebøker og annet kirkelig og geistlig arkivmateriale, derunder skolevesen [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. Utg. av Yngvar Nielsen, Kristiania 1885. Faksimileutgave ved C.Zakariasson, Uddevalla 1981.
Innhold: Vistitasinnberetninger m.m. av Jens Nielssøn, biskop i Oslo. Fra hele Østlandet og Båhuslen (Oslo og Hamar stift), men mest fyldig fra Båhuslen og dagens norske fylker Østfold, Vestfold, Telemark, Hadeland, Hedmark og Akershus.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Statsarkivet i Oslo (Bispearkivet) o.fl. samlinger.

Biskop Nils Glostrups Visitatser i Oslo og Hamar Stifter 1617-1637. Utg. av Ludvig Daae og H.J. Huitfeldt-Kaas, Det Norske Historiske Kildeskriftfond, Christiania 1895.
Innhold: Vistitasberetninger fra hele Østlandet og Båhuslen (Oslo og Hamar stift).
Original: Statsarkivet i Oslo (Bispearkivet).

Andre visitasinnberetninger
Innhold: Rapporter fra proste- og bispevisitaser. Opplysninger på prestegjeld- og sognenivå om kirkelige forhold, sedelighetstilstand, skolevesen etc.
Original: Statsarkivene, bispe- og prostearkiver. Noe fra 1737-1775 i Riksarkivet, Generalkirkeinspeksjonskollegiet arkiv 1737-1775

Domkapitelprotokoller
Innhold: Forhandlingsprotokoller, dombøker m.m. fra domkapitlene (= kollegium av geistlige ved en domkirke). Domkapitlene utgjorde bl.a. en domstol (kapitel- eller tamperretten) som dømte i ekteskaps- og sedelighetssaker og saker angående geistlige embetsforsømmelser etc.
Status og medium: De eldste domkapittelprotokollene foreligger i trykte, kommenterte avskrifter:
- Stavanger Domkapitels Protokol 1571-1630. Utg. av Andreas Brandrud, Christiania 1901.
- Bergens domkapitels forhandlingsprotokoll 1605-1624. Utg. av Bjørn Zachariassen. Universitetsforlaget 1961.
- Oslo kapitels kopibog 1606-1618 og Oslo kapitels forhandlinger 1609-1616. Utg. av Oluf Kolsrud. Kristiania-Oslo 1912-1949.
Original: I statsarkivene (bispearkivene).

Kirke- og klokkerbøker
Innhold: Kirkebøker (ministerialbøker) er sokneprestens fortegnelse over døpte, konfirmerte, viede, begravde m.m. Klokkerbøkene er duplikater av kirkebøkene, førte av klokkeren.
Original: I statsarkivene.
Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1920/30. Arkivverket gjennomfører for tiden et prosjekt der mikrofilmene av kirkebøkene scannes og gjøres tilgjengelige på internett. Mye kirkebokmateriale er også digitalisert og finnes tilgjengelig i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Kyrkjebøker").

Prestearkivene
Innhold: Kallsbøker, prestebordsgodset, skole- og fattigstell fra første halvpart av 1800- og evt. 1700-tallet; attester.
Original: I statsarkivene. NB! Kallsbøkene er ofte ikke avlevert, men befinner seg fremdeles hos soknepresten.

Bispearkivene
Innhold: Bl.a. tilsettingssaker, innberetninger fra prestene om fødte og døde, om kirker og menigheter, om skole- og fattigstell; ekteskapssaker.
Original: I statsarkivene.

Stiftsdireksjonsarkivene
Innhold: Stiftsdireksjonen bestod av biskopen og stiftamtmannen. Arkivene inneholder mye som angår kirkene, kirkegodset, prestegårder og skolevesen. Det er noe uklare grenser for hvilke saker som gjenfinnes i stiftsdireksjonens, biskopens og stiftamtmannens arkiver.
Original: I statsarkivene.

Misjonskollegiets arkiv
Innhold: Saker angående misjon og kirkestell i Nord-Norge 1688-1811, bl.a. finnmarkske kirkeregnskaper 1761-1811.
Original: Riksarkivet, Misjonskollegiet.

Spørreskjema om skolene 1738-1828
Innhold: Svar fra prestene på overordnede myndigheters spørsmål om det lokale skolestellet. Finnes for åra 1738, 1739, 1805, 1815, 1818 og 1828. Mest bevart fra Akershus stift.
Original: Statsarkivene: bispearkivene og stiftsdireksjonsarkivene. Riksarkivet: Danske kanselli, skapsakene; Kirkedept. ktr. A.
Henvisninger: Tveit, Knut: Allmugeskolen på Austlandsbygdene 1730-1830, Universitetsforlaget 1990. Fyldig omtale med gjengivelse av skjema og detaljerte kildehenvisninger under lokal skolehistorie.

Militær- og mønstringsvesen [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Militære forordninger, se Rosenstand Goiske

Militære ruller før 1818
Innhold: Navnelister over personell i militære avdelinger eller over personer som kan bli utskrevet til slike avdelinger, med varierende opplysninger i tillegg til navnet.
Original: Riksarkivet - Kommanderende general, diverse militære avdelinger og andre enheter på Østlandet, Stattholderarkivet, diverse regnskapsserier i Rentekammeret. Statsarkivene - militære avdelinger i de respektive distriktene (for Oslo og Kongsberg, se Riksarkivet), noe materiale også i amts-, fogde- og prestearkiver.
Henvisninger: Orientering i Arkivmagasinet nr. 1 og 2 1988.

Generalstabens krigsarkiv
Innhold: Materiale fra mange arkiver samlet i Generalstabens krigshistoriske avdeling. Angår perioden ca. 1700-1920. Bl.a. mye om eksersersplasser, telthus, sjefsgårder, rester etter kompani- og regimentsarkiver 1808-1814 m.m..
Original: Riksarkivet, Generalstabens arkiv.

Kommanderende general
Innhold: Materiale om alle sider ved det landmilitære forsvaret ca. 1700-1814. Av særlig interesse for lokalhistorikere kan nevnes militære ruller, materiale om legdsinndeling, festninger, telthus og magasinvesen, sjefsgarder, øvelsesplasser, Den store nordiske krig 1701-1720, norske tropper i Danmark 1740-åra og utkommanderingen til Holstein 1758-1762, Tyttebærkrigen 1788, krigen mot Sverige 1808.
Original: Riksarkivet, Kommanderende general I og Generalitets- og kommissariatskollegiet m.m. 1767-1814.

Beskrivelse av grensestrøkene i Trøndelag og Nord-Norge 1742-1745 [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745
I Utgitt av K. Nissen og I. Kvamen, Oslo 1962. Opptrykk, Oslo 1991.
II Utgitt av J. Qvigstad og K.B. Wiklund, Oslo 1929. Opptrykk, Oslo 1991.
III Utgitt av L.I. Hansen og T. Schmidt, Oslo 1985
Innhold: Fortberedende undersøkelser i forbindelse med grenseforhandlinger mellom Danmark-Norge og Sverige. Om bosetning, næringsliv og handel, ulike etniske gruppers levevis og næringsformer m.m. i grensestrøkene i Trøndelag og Nord-Norge.
Status og medium: Trykte, redigerte og kommenterte avskrifter
Original: Riksarkivet, grensearkivet i Danske kanselli.

Diplomer, annet brevmateriale, dagbøker o.l. [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Utrykte diplomer
Innhold: Offentlige og private brev og rettsstiftende dokumenter, bl.a. eiendomsdokumenter og andre økonomiske og juridisk bindende avtaler, rettsreferater, oppgang av gårdgrenser.
Original: De fleste i Riksarkivet, en del i privat eie og i biblioteker, museer og lokalsamlinger.
Status og medium: De fleste av Riksarkivets diplomer før ca. 1570 er trykt, jf. Diplomatarium Norvegicum. For tiden 1570-1670 har institusjonen ca. 5000 utrykte originale diplomer. Riksarkivet har dessuten avskrift av en del diplomer og «gardsbrev» i privat eie fra 1600- og 1700-tallet. Kjeldeskriftavdelingens diplomavskrifter.
Henvisninger : Kronologiske og Topografiske kortregister tilgjengelig på lesesalen.
Disse er inkludert i Kronologisk og Topografisk register. Kjeldeskrift-avdelingen har registerkort til diplomer også i andre offentlige institusjoner (biblioteker, muséer, lokalsamlinger).

Brev frå Hans Nielsen Hauge, bd. I-II. Utg. av Ingolf Kvamen, Lutherstiftelsens forlag, Oslo 1971-72.
Innhold: Brev skrevet av Hans Nielsen Hauge 1796-1822.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Forskjellige samlinger.

Brev frå haugianarar, i avskrift ved Ingolf Kvamen (maskinskrevet, mangfoldiggjort manuskript. Tilgjengelig bl.a. ved Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelinga)
Innhold: Brev skrevet av haugianere 17..-18..
Status og medium: Maskinskrevne, kommenterte avskrifter.
Original: Forskjellige samlinger.

Kilder fra perioden 1814-1940

Lover og forordninger [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Love, Anordninger, Kundgjørelser, Aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. I-XX. 1814-1872. Chra., 1816-1873.

Norsk lovtidend. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter. 1877-.

Lover om offentlig skifte i Norge (1551-1869)
Se nærmere omtale.

Domstolsarkiver [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Jf. Arkivmagasinet 1/1995, spesialnummer om domstolsarkiver.

Tingbøker
Se nærmere omtale.

Ekstrarettsprotokoller
Se nærmere omtale.

Forliksprotokoller
Se nærmere omtale.

Folketellinger [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Folketelling er fortegnelse over hele befolkningen i vedkommende distrikt. Summariske folketellinger oppgir bare antall personer pr. gård og/eller sogn. Nominative folketellinger oppgir personnavn.

Folketellingene 1875 og 1900 i statsarkivene, de øvrige i Riksarkivet.
En del folketellinger for enkelte kommuner/distrikter er edb-registrert, se. nr. 215-218.

Folketellinger 1815, 1825, 1835, 1845
Innhold: Summariske tellinger. Noen nominelle grunnlagslister er bevart, jf. oversikt i Folk og fant.
Original: Sjølve tellingene og noe grunnlagsmateriale i Riksarkivet. Det meste av grunnlagslistene i statsarkivene.
Andre versjoner: Mikrofilm. Noe materiale tilgjengelig i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Folketeljingar og manntal" og deretter ønsket underkategori.

Fantefortegnelsen 1845. Red. Harald Winge. 2. utg. Oslo : NLI, 1992. 70 s. (Skrifter fra NLI nr. 30)
Innhold: Navn og enkelte andre opplysninger om 700 fanter. Ny utgave, med register, av Justisdepartementets publikasjon fra 1846: "Fortegnelse over Tatere ved Folketellingen 1845".
Status og medium: Bearbeidet nyutgave av original publikasjon.
Original: Innberetninger fra prestene til Justisdepartementet i forbindelse med folketellingen 1845. Lister finnes både i Riksarkivet og i statsarkivene, se publikasjonen Folk og fant.
Andre versjoner: Bearbeidet, digitalisert form på Digitalarkivet. Noe av det samme materialet er digitalisert og publisert på nettsidene til Landsorganisasjonen for Romanifolket (under "slektsforum")
Henvisninger: Omtale i publikasjonen Folk og fant.

Fantefortegnelsen 1862 Red. Harald Winge. Oslo : NLI, 1995. (Småskrifter fra NLI ; Nr 10).
Innhold: "Fortegnelse over Fantefølgerne i Strøget mellem Stavanger og Skien", fra Eilert Sundts Anden Aarsberetning om Fantefolket (utg. 1862).
Status og medium: Bearbeidet nyutgave av original publikasjon, i utdrag.
Andre versjoner: Det samme materialet er digitalisert og publisert på nettsidene til Landsorganisasjonen for Romanifolket (under "slektsforum").
Henvisninger: Omtale i publikasjonen Folk og fant.

Folketellingen 1865
Innhold: Eiendommens navn og antall hus, personers navn, sivilstand, yrke/livsstilling, alder, fødested, trosbekjennelse, handicap; eiendommens husdyrhold og utsæd.
Original: Riksarkivet (innbundne protokoller).
Andre versjoner: Mikrofilmet. Digitalisert og tilgjengelig for hele landet på Digitalarkivet, med nærmere opplysninger, og ved Registreringssentralen for historiske data.

Folketellingen 1875
Innhold: Eiendommens navn, skyld og eiere; personers navn, yrke/livsstilling, sivilstand, fødested, statsborgerskap, trossamfunn, handicap. Skipslister.
Original: I statsarkivene. Skjema i esker.
Andre versjoner: Mikrofilmet. Digitalisert og tilgjengelig i Digitalarkivet, med nærmere opplysninger, og Registreringssentralen for historiske data. NB! Digitaliseringen er ikke landsdekkende, best dekning i Nord-Norge.

Folketellingen 1885.
Innhold: Bare for byer og ladesteder, samt Fredriksvern, Vardø og Vadsø landsogn, Nesseby, Tana og Sør-Varanger. Personers navn, fødselsår, fødested, yrke.
Original: I Riksarkivet.
Andre versjoner: Mikrofilmet for Oslo og Kongsberg statsarkivdistrikter. Noe er tilgjengelig i digitalisert form i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Folketeljingar og manntal" og underkategorien "1885".

Folketellingen 1891
Innhold: 7 lister pr. husstand. Personlistene inneholder navn, sivilstand, livsstilling, fødselsår, fødested, trossamfunn, næring/yrke, handicap. Hovedlistene inneholder oversikter over tellingskretsene, gårder og bruk, antall personer i hver husstand, m.v.
Original: I Riksarkivet. Hovedlistene i innbundne protokoller. Listene ellers på sedler i bunter.
Andre versjoner: Hovedlistene mikrofotografert. Noe er tilgjengelig i digitalisert form i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Folketeljingar og manntal" og underkategorien "1891".

Folketellingen 1900
Innhold: Bostedets navn, påboende og hjemmehørende folkemengde, personers navn, yrke/livsstilling, fødselsår, fødested, statsborgerskap. Skipslister.
Original: I statsarkivene. Skjema i esker.
Andre versjoner: Mikrofilmet. Digitalisert og tilgjengelig for hele landet på Digitalarkivet, med nærmere opplysninger, og ved Registreringssentralen for historiske data.

Folketellingene 1910 - 1990
Klausulert i 100 år fra tellingsåret. Det kan leveres begrunnet søknad om tilgang til materialet for statistisk bruk.
Original: Tellingene fra 1920, 1946 og 1960 er i statsarkivene, de andre i Riksarkivet.

Folkemengdens bevegelser 1814-1960, derunder "bispelistene"
Innhold: Statistiske opplysninger for hvert prestegjeld over antall fødte, gifte og døde.
Original: I Riksarkivet: Statistisk sentralbyrås arkiv (med forløpere) Før 1814 (prestenes og biskopenes innberetninger): i riksarkivene i Norge og Danmark og i statsarkivene, se under henvisninger.
Henvisninger: Omtale av bispelistene med oversikt over hvor originalmaterialet før 1814 befinner seg: John Herstad: "Bispelistene som kilde til eldre norsk befolkningsstatistikk", i Heimen bd. XVI (1975) side 609-628 og 689-704.

Jordbrukstellinger m.m. [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Jordbrukstellinger, skogbruks- og fiskeritellinger
Jordbruksopplysninger i folketellingene 1835-1900. Jordbrukstellinger hvert ti-år 1939-1969. (Grunnlagsmaterialet for perioden 1900-1939 ødelagt i brann.)
Skogbrukstellinger 1927, 1957, 1967.
Fiskeritellinger 1948,1971. Fiskeristatistikk 1841-1891.
Original: I Riksarkivet: Statistisk sentralbyrås arkiv.

Amtmannsberetninger [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Beretning om den økonomiske tilstand i Norge 1829-1915
Innhold: Femårsrapporter, også kalt «Amtmennenes femårsberetninger», basert på grunnlagsmateriale f.o.fr. fra lensmennene. Noe varierende titler og utgitt av forskjellige departementer.
Status og medium: Trykte rapporter.
Original: I Riksarkivet: Statistisk sentralbyrås arkiv.

Forarbeider til amtmennenes femårsberetninger 1825-1925
Innhold: Grunnlagsmateriale for amtmennenes femårsberetninger. Rapporter og statistikk på skjema etc. fra lensmennene.
Original: I Riksarkivet: Statistisk sentralbyrås arkiv. (Serie B).
Andre versjoner: Mikrofotografert.

Medisinalinnberetninger [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Medisinalinnberetninger ca 1809-
Innhold: Innberetninger fra distrikts- og fylkesleger om helsetilstand, hygieniske og sosiale forhold i vedkommende distrikt.
Original: I Riksarkivet: Sunnhetskollegiet 1809-1815, Indredepartementets/Justisdepartementets medisinalkontor 1818-1892, og Medisinaldirektoratet 1892-1940, jf. også medisinalstatistikk/-innberetninger i Statistisk sentralbyrås arkiv.

Skattelister [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Sølvskatten 1816
Innhold: Skatt på næring og formue.
Original: I Norges Bank.
Andre versjoner: Mikrofotografert.

Matrikler og matrikkelforarbeider [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Trykte matrikler
Innhold: Matriklene 1838, 1886 og ca. 1900 er fortegnelser over matrikkelgårder og -bruk, samt annen skyldsatt grunn på landsbygda. Oppgir navnet på gården/bruket, navnet på eier eller oppsitter, matrikkelskylda. Fylkesbind. Finnmark var ikke skyldsatt.
Andre versjoner: Matrikkelen 1886 er søkbar på internett v/Registreringssentral for historiske data.

Hovedmatrikuleringskommisjonen 1819-1845
Innhold: Forarbeid til matrikkelen 1838. Opplysninger om en del gårder i sammenlignings-protokollene.
Original: I Riksarkivet, Matrikuleringskommisjonene på 1800-tallet.
Andre versjoner: Mikrofotografert.

Matrikkelforarbeid 1863/65 (herredsbeskrivelsene)
Innhold: Forarbeid til matrikkelen 1886, med areal- og produksjonsopplysninger.
Original: I Riksarkivet, Matrikuleringskommisjonene på 1800-tallet.
Andre versjoner: Mikrofotografert. Noen herredshefter er trykt, se Trykte kilder til norsk lokalhistorie.

Pantebøker og panteregistre [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Pantebøker og panteregistre
Se nærmere omtale

Skiftemateriale [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Skifteprotokoller
Se nærmere omtale.

Branntakster [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Branntakster
Innhold: (jf. branntakster før 1814)
Original: I statsarkivene (brannkassearkiv og lensmannsarkiv) og i Riksarkivet: Norges Brannkasse ca. 1850-1950. Også Oslo byarkiv har branntakstprotokoller.

Kirkebøker og annet kirkelig og geistlig kildemateriale [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

[ Se også kirkelig og geistlig kildemateriale 1537-1814 ]

(Utrykte) visitasinnberetninger
Innhold: Rapporter fra proste- og bispevisitaser. Opplysninger på prestegjeld- og sognenivå om kirkelige forhold, sedelighetstilstand, skolevesen etc.
Original: Riksarkivet, Kirke- og undervisningsdepartementet kontor A 1815-1950. Også i statsarkivene (bispe- og prostearkiver).

Biskop Johan Christian Heuch. Visitasberetninger 1889-1902. Utg. av Gunvald Bøe, AS Lunde & Co's forlag, 1965.
Innhold: Visitasberetninger fra Kristiansand stift, dvs. Rogaland, Agder-fylkene og Telemark.
Original: Riksarkivet, Kirke- og undervisningsdepartementet kontor A.

Prestegjeldsserien i Kirke- og undervisningsdepartementet
Innhold: Saker om bl.a. om nybygg, utvidelser og reparasjoner av kirkebygninger, regulering av sogn osv., ca. 1860-1950.
Original: Riksarkivet, Kirke- og undervisningsdepartementet kontor A 1815-1950.

Skolestatistikk [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Utrykt skolestatistikk 1818 og 1828
Innhold: Opplysninger om skoler på sognenivå, om fastskole eller ambulerende, lærere og deres utdanning, klokkere og deres undervisning, bibliotek i bygda/byen.
Original: Statsarkivene: bispearkivene og stiftsdireksjonsarkivene. Riksarkivet: Danske kanselli, skapsakene; Kirkedept. ktr. A.
Henvisninger: Tveit, Knut: Allmugeskolen på Austlandsbygdene 1730-1830, Universitetsforlaget 1990. Fyldig omtale med gjengivelse av skjema og detaljerte kildehenvisninger under lokal skolehistorie.
Jf. også spørreskjema om skolene 1738-1828.

Trykt skolestatistikk 1837, 1840, 1853
Innhold: Opplysninger om allmueskolen i hver bygd og by, lærerseminarene, borger- og realskolene (i byene), lærde skoler og universitetet (i byene).
Henvisninger: Tveit, Knut: Allmugeskolen på Austlandsbygdene 1730-1830, Universitetsforlaget 1990. Nærmere omtale under lokal skolehistorie.

Emigrantprotokoller [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Emigrantprotokoller
Innhold: Register over utvandrede personer med navn, alder, fødested, ev. yrke , bestemmelsessted. Finnes for Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim og noen mindre utskipningshavner.
Original: I statsarkivene (politimesterarkivene.)
Andre versjoner: Mikrofotografert. En del tilgjengelig på Internett, se oversikt over emigrasjonshistoriske kilder (DIS-Norges genealogiske ressurser). Jf. også Nasjonalbibliotekets nettsted Det løfterike landet som også viser til et rikt utvalg av emigrasjonshistorisk kildemateriale

Se også Minnesamling ved Norsk Utvandrermuseum og amerikabrev

Brevsamlinger (amerikabrev, haugianerbrev m.m.) [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Fra Amerika til Norge: Norske utvandrerbrev. Bd. I-IV 1838-1884. Utg. ved Orm Øverland og Steinar Kjærheim. Riksarkivet, Kjeldeskrift-avdelingen/Solum Forlag, 1992-2002.
Innhold: Brev fra utvandrede nordmenn i Amerika.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Originalmaterialet er spredt på mange eiere og samlinger. Utgivelsene er basert på originaler og avskrifter av amerikabrev i Riksarkivet/Kjeldeskriftavdelingens samlinger.

Amerikabrev ved Norsk Utvandrermuseum
Innhold: Ca. 7000 amerikabrev i original eller kopi. Brevene er ordnet etter avsender, dato og mottakersted.
Original: Norsk Utvandrermuseum, Hamar.

Amerikabrev på Internett
Nasjonalbibliotekets nettsted Det løfterike landet er det utlagt et større antall amerikabrev i fulltekst, fra flere kilder, derunder fra samlingen på Utvandrermuseet på Hamar.

Norgesbrev
Innhold: Norsk lokalhistorisk institutt har en samling med kopier av ca. 3200 norgesbrev, dvs. brev sendt fra Norge til utvandra slekt og venner, de fleste i Amerika.
Status og medium: Kopier av originaler i en rekke samlinger i inn- og utland.
Henvisninger: Søkbart register på brevskriver, avsendersted, adressat, og et fyldig emneregister.)
Andre versjoner: Et utvalg av brevene er utgitt i boka Brev hjemmefra. Brev fra Norge til utvandrere 1840-1960. Red. Else Braut og Randi Holden Hoff. NLI/Solum Forlag 1998.

Brev frå Hans Nielsen Hauge 1796-1822
Se nærmere omtale

Brev frå haugianarar 17xx-18xx
Se nærmere omtale

Gards- og grannesamfunn [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Sammenlignende undersøkelser over bondesamfunnets utviklingsformer
Innhold: Landsomfattende tradisjonsmateriale innsamlet ved den tidligere Bondesamfunnsavdelinga ved Institutt for sammenlignende kulturforskning.Samlingene består av materiale fra tre granskingsoppgaver:

1. Sætrar og sæterbruk i Noreg
   Svar på spørrelister og manuskripter innsamlet i 1930-åra.
2. Gardssamfunn og grannesamfunn i Noreg
   Svar på spørrelister og manuskripter innsamlet 1949-ca. 1970 og lydbåndintervju ca. 1970-1975. Om boformer, arbeidsliv, grannefellesskap og sosiale forhold, om gardssamfunnet med bonde, kårfolk, tjenere og håndverkere.
3. Gamal gardsskipnad
   Manuskripter av utsendte medarbeidere 1951-1956 og svar på spørrelister o.l. av lokale medarbeidere etter 1956. Sjølve garden med tun og teig, innmark, utmark og grenser.

Original: Samlingene ble i 1978 overlevert Riksarkivet, der det er plassert som privatarkiv 424 Institutt for sammenliknende kulturforskning.
Henvisninger: Nærmere omtale.

Livsminner [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

I manns minne
Innhold: Ca. 1500 livsminner fra folk over 70 år innsamlet ved Nasjonalforeningens landskonkurranse for eldre 1964.
Original: Ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo. Kopier i fylkene.
Andre versjoner: Et utvalg av minnene er publisert i I manns minne. Daglegliv ved hundreårsskiftet. Bd. I-II. Det Norske Samlaget, 1967-1968. Dessuten 13 distriktsbind og ett bind Barn i manns minne. Det Norske Samlaget, 1967-70.

I nær fortid
Innhold: Livsminner fra folk født før 1915, innsamlet ved en minnekonkurranse arr. av Nasjonalforeningen og Landslaget for bygde- og byhistorie 1981.
Original: Ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo. Kopier i fylkene.
Andre versjoner: Et utvalg av minnene er publisert i Bygd og by i nær fortid. To bind for hele landet, dessuten ni distriktsbind. Det Norske Samlaget, 1982-1986.

Minneinnsamlinga for eldre 1996
Innhold: Livsminner fra 1135 kvinner og menn født før 1930, innsamlet av Landslaget for lokalhistorie og Institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo i 1995-1996.
Original: Ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo. Kopier oppbevart lokalt

Sosialhistorisk minnesamling for Trøndelag
Innhold: Ca. 800 livsløpsintervjuer, de fleste foretatt i perioden 1974 til 1986. Materialet omfatter også noen sjølbiografiske beretninger. Mest fra Trøndelag, særlig kystkommunene, men også fra Møre og Romsdal, Nordland og Agder.
Status og medium: De fleste intervjuene foreligger på bånd og nedskrevet i papirversjon.
Original: Ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Trondheim.
Henvisninger: Nærmere omtale.

Arbeiderminnesamlingen ved Norsk folkemuseum
Innhold: Materiale innsamlet ved spørrelister og intervjuer i 1950-årene.
Original: Ved Norsk folkemuseum, Oslo.
Andre versjoner: Et utvalg av minnene er publiert i Arbeidsfolk forteller. Norsk Folkemuseums serie. Fra papirindustrien (1953). Fra sagbruk og høvleri (1955). Renhårig slusk (1961). Jernbaneminner (1962).
Henvisninger: Nærmere omtale.

Minnesamling ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Innhold: Ca. 160 personlige beretninger fra hele landet, delvis skrevet ned av beretterne sjøl og delvis av en intervjuer. Ordna etter navn, topografi og emne.
Original: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo

Husmannsminner
Innhold: Svar på spørrelister fra Norsk Folkemuseum i 1950-årene.
Original: Ved Norsk Folkemuseum, Oslo.
Andre versjoner: Et utvalg av svarene er publisert i Husmannsminner, red. Ingrid Semmingsen, Oslo 1960 i serien Arbeidsfolk forteller.

Minnesamling ved Jernbanemuseet
Innhold: Intervjuer med folk som har vært tilknyttet jernbanen.
Original: Norsk jernbanemuseum, Hamar

Vegfolk forteller
Innhold: Intervju med vegvesen-ansatte fra hele landet, for det meste utført i 1980-åra.
Status og medium: Ca. 200 lydbånd. Alle intervjuer er avskrevet og består av ca. 10.000 maskinskrevne sider.
Original: Norsk vegmuseum, Hunderfossen Lillehammer.
Henvisninger: Innholdsfortegnelse over Vegvesenets minnesamling, publisert i 2 bd. Hamar 1984-1990. Også en påbegynt serie med minnenedtegninger: Vegfolk forteller. Norsk Vegmuseum, 1990-.

Minnesamling ved Norsk utvandrermuseum
Innhold: 450 lydbåndintervju, nedskrevne intervjuer og minnemateriale fra norskamerikanere i USA og hjemvendte emigranter i Norge. De fleste intervjuene er gjort i fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hedmark, Oppland og Nordland.
Original: Norsk Utvandrermuseum, Hamar.

Minnesamling ved Norsk Skogbruksmuseum
Innhold : En samling intervju med folk som har hatt tilknytning til skogbruk, jakt og fiske, om arbeidsforhold og arbeidsmetoder i skogbruket, redskap og metoder i jakt og fiske m.m. Hovedtyngden av materialet er fra østlandsområdet, særlig Hedmark (Østerdalen), men det er også en del tilfang fra andre landsdeler.
Status og medium: De fleste intervjuene er lydbåndintervju, mesteparten også skrevet av.
Original: Norsk Skogbruksmuseum, Elverum.

Tradisjonsstoff, folkeminne etc. [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Norsk etnologisk gransking (NEG)
Innhold: Svar på spørrelister som gjelder tradisjonsstoff om norsk folkelig kultur. Samlingen inkluderer materiale fra de aller fleste kommunene i landet.
Original: Ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
Henvisninger: Eget nettsted for NEG

Norsk folkeminnesamling
Innhold: Eventyr, sagn, skikk og tru, gåter, viser og ordatak, innsamlet fra slutten av 1800-tallet til i dag. Også samlingene til Asbjørnsen og Moe og deler av samlingene til M.B. Landstad, Sophus Bugge og Moltke Moe. Topografisk ordnet.
Original: Ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
Henvisninger: Nærmere omtale.

Ord og sed
Innhold: Svar på en serie spørrelister utsendt av Nemnda for norsk nemningsbruk i åra 1934-1947.
Original: Ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
Henvisninger: Spørrelister trykt i Ord og Sed I-XX, 1934-1947 og Norveg I, V og VI, 1950-1958.

Diverse samlinger ved Etno-folkloristisk arkiv, Bergen
Innhold:
- Torleiv Hannaas oppskrifter av folkedikting, tru og skikk, leker, gåter, ordtak, stedsnavn, språkmateriale.
- Sagn oppskrevet av skolebarn i 1933-1935, topgrafisk ordnet
- Folkemusikksamlinga (Arne Bjørndalens samling). Ved siden av det musikalske materialet er det også tradisjonsstoff om folkemusikk.
- Diverse nyere materiale om bl.a. barnekultur, tenåringskultur, moderne folketru og folkemedisin.
Hovedtyngden av stoffet i alle samlingene er fra vestlandsbygdene.
Original: Etno-folkloristisk arkiv ved Seksjon for kulturvitenskap, Universitetet i Bergen.

Navn, nemningsbruk og målføre [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Ordsamlingar ved Seksjon for leksikografi og målføre, Universitetet i Oslo
Innhold: Materiale om lokal nevningsbruk, derunder emner som sed og skikk, arbeidsliv og redskapsbruk, vær og vind, tru og overtru osv. Omfatter hele landet.
Status og medium: Skriftlige svar på spørrelister, samlinger av oppskrifter foretatt av fagfolk, noe lydbåndmateriale.
Original: Ved Seksjon for leksikografi og målføre, Institutt for kingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
Henvisninger: Nærmere omtale.

Navnemateriale ved Seksjon for namnegransking, Universitetet i Oslo
Innhold: Stedsnavntilfang fra hele landet, ordnet i flere register: heradsregisteret, bustadnamnregisteret, landsregisteret, seternamnregisteret, register over samiske stadnamn m.m.
Original: Seksjon for namnegransking, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Henvisninger: Nærmere omtale.

Navnemateriale ved Stadnamnsamlinga, Universitetet i Bergen
Innhold: Stedsnavntilfang fra i alt 13 fylker og 400 kommuner, men mest fra Vestlandet.
Original: Stadnamnsamlinga ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.
Henvisninger: Nærmere omtale.

Navnemateriale ved NTNU, Trondheim
Innhold: Bosteds- og marknavn fra en del herreder, vesentlig i Trøndelag og tilgrensende områder. Også de originale listene over navnematerialet til Økonomisk kartverk for Nordmøre, Romsdal og Sør-Trøndelag.
Original: Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, Trondheim.

Navnemateriale ved Nordnorsk talemålsarkiv, Universitetet i Tromsø
Innhold: Ca. 27.000 stedsnavn fra Finnmark, Troms og Nordland.
Original: Nordnorsk talemålsarkiv, Institutt for nordisk språk og litteratur, Universitetet i Tromsø.
Henvisninger: Nærmere omtale.

Navnemateriale ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Innhold: Ca. 250.000 stedsnavn fra alle kommunene i fylket, i hovedsak innsamla ved stadnamnaksjonen 1985-86.
Status og medium: Utfylte skjema etc.
Original: Ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane (nærmere omtale av materialet).
Andre versjoner: Innlagt i en database, søkbar på Internett.

Navnemateriale ved Høgskulen i Volda
Innhold: Ca. 200.000 navn fra alle kommunene i Møre og Romsdal.
Status og medium: Skjema, lister og lydopptak.
Original: Ved Høgskulen i Volda.

Fotosamlinger [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Galleri NOR
Nasjonal database med digitale versjoner av fotografier produsert i tidsperioden 1880-1950, med beskrivelser. Samarbeid mellom Norsk folkemuseum og Nasjonalbiblioteket.

Nasjonalbibliotekes samlinger:
Billedsamlingen
Samling av portretter, prospekter (landskapsbilder) og postkort.
Billedsamlingens lenker
Utvalgte lenker til billedsamlinger ved andre institusjoner i inn- og utland og til andre billedressurser.

Norsk Folkemuseums billedsamling

ABM-utvikling/fotosekretariatets base
ABM-utvikling/Fotosekretariatet som gir allmenn tilgang til opplysninger om et stort antall fotografer og fotosamlinger i Norge. Basen omtaler fotografer fra fotografiets "barndom" i 1840-årene og fram til 1920-tallet

UBiTs bildedatabase
En del av Universitetsbiblioteket i Trondheims bildesamling er nå søkbar på nett. Samlingen består hovedsaklig av prospekter (landskap/interiør) og portretter og går tilbake til år 1900. Man kan søke bl.a. på topografi.

Lokale bildebaser:
Østfold: Østfold fylkes bildearkiv:
Akershus: Bærum biblioteks bildebase
Oslo: Bildebasen til Groruddalen Historielag
Troms: Fotoarkivet ved Tromsø Museum

Kartsamlinger [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]

Riksarkivets kartsamling
Innhold: 50.000 kart og tegninger 1650- dags dato, fra forskjellige arkiver. Trykte og håndtegnede.
Henvisninger: Presentasjon av kart- og tegningssamling i Arkivmagasinet nr. 3/1998 s. 27-29. En god del av Riksarkivets utrykte kart er registrert i Gamle norske kart. Nærmere omtale i Håndbok for Riksarkivet.

Kartsamlingen ved Nasjonalbiblioteket avdeling Oslo
Innhold: 130.000 trykte og håndtegnede kart og atlas.
Henvisninger: En god del av NBO's utrykte kart er registrert i Gamle norske kart. Nærmere omtale på nettsiden til Kartsamlingen, NBO

Norgesglasset
Tjeneste levert av Statens kartverk. Her kan du zoome deg inn i Norgeskart helt ned på husnivå (1:5000)

Utskiftningskart. Jordskifteverkets kartarkiv har stått for teknisk kontroll og arkivering av originale jordskiftekart, målebøker og beregninger opptatt etter 1859. Kartene inntil ca 1970 er registrert i Gamle norske kart, se nr. 137. Det sentrale arkivet er nå avviklet. Originalkartene er overført til riksarkivet, mens fylkesjordskiftekontorene har kopier og betjener publikum som etterspør slike kart. Adresseliste til fylkesjordskiftekontorene her.