Bygdebøker for millioner

[ Denne artikkelen er tidligere publisert i: Kringsjå : informasjon fra Norsk lokalhistorisk institutt. - Nr. 29 ; 1997. - S. 2-5 ]

Norske kommuner brukte rundt 37 millioner på bygdebokarbeid i 1996. Bak disse millionene sto 190 kommuner og noen fylkeskommuner som til sammen hadde 185 forfattere/redaktører på lønningslista. Disse tallene er resultatet av en spørreundersøkelse NLI har gjennomført overfor landets 435 kommuner.

Det er femte gang instituttet har sendt ut spørreskjemaer for å kart-legge den lokalhistoriske aktiviteten. Første gang var i 1981. Vi spurte nå kommunene om de hadde by- eller bygdebok under arbeid i 1996, om forfatter var ansatt og om bevilgede midler til lønn og driftsutgifter. Trykningsutgiftene kommer som regel inn igjen ved salget og er ikke medregnet her. For å korrigere våre adresselister og andre oversikter, ba vi også om opplysninger om bygdeboknemnder, historielag og lokal-historiske årbøker.

Svarprosenten var ca. 90, og vi retter en hjertelig takk til alle som har svart på skjemaet og derved hjulpet oss til å gi et samlet bilde av det store omfanget det lokalhistoriske arbeidet har i Norge.

Bygdebokarbeidet

Alt i alt hadde 43% av landets kommuner by/bygdebokarbeid i gang i 1996. Dertil kom fire regionale prosjekter som var finansiert av kommuner og fylkeskommuner. I noen kommuner pågikk arbeid både med gårds- og slektshistorie og generell bygdebok, slik at det til sammen ble 200 prosjekter.

Gårds- og slektshistoria ruver fortsatt i bildet: 20 millioner gikk til denne genren, 122 kommuner hadde slikt arbeid i gang med 95 forfattere engasjert på hel- eller deltid. Noen kommuner drev kilderegistrering og innsamlingsarbeid i større skala og skulle ansette forfatter/redaktør med det første.

Generell bygdebok, eller kultursoge, var under arbeid i 69 land-kommuner og 10 bykommuner. Til sammen var 85 forfattere engasjert på dette feltet. Dessuten var 8 forfattere i arbeid med distriktshistorie. Alt i alt var det 185 personer som skrev lokalhistorie av dette slaget. – Noen skriver på deltid for flere kommuner. På den annen side har noen kommuner flere forfattere i gang samtidig. Det vil således være ulike tall for kommuner med arbeid i gang, antall prosjekter og antall forfattere.

Størst aktivitet var det i Nordland fylke der 24 kommuner var in-volvert i bygdebokarbeid med en samlet uttelling på 4,3 millioner. Møre og Romsdal, Rogaland og Oppland lå på vel 3 millioner. Målt i forhold til samlet antall kommuner i fylket, lå Nord-Trøndelag og Aust-Agder på topp med bygdebokarbeid i henholdsvis 63% og 60% av kommunene. Minst aktivitet var det i Vestfold og Telemark.

Den geografiske fordelinga har selvsagt sammenheng med hvordan bygdebokdekninga er fra før. I Vestfold og Telemark har rundt 80% av kommunene fullført gårds- og slektshistoria og Vestfold er også bra dekket med generelle bygdebøker. Det var en særlig stor aktivitet der i 1950-60-åra (jf. artikkel av Margit Løyland i Heimen 1993, hfte 4, s. 276ff.) Andre landsdeler kom seinere i gang og har mer å ta igjen. Det er også en tendens til å revidere og oppdatere gamle gårds- og slekts-historier. Og kommuner som hadde generell bygdebok fram til krigen, får skrevet et bind om bygda i etterkrigstida for å føre linjene fram til dagens situasjon. Fortsatt forekommer det dessuten kommuner som ikke har bygdebok av noe slag. Det er således grunn til å regne med en god del bygdebokarbeid også i årene framover.

Samtlige tall for 1996 ligger noe under nivået i 1991 da vi foretok vår forrige undersøkelse. Da var 202 kommuner og 199 forfattere i sving, og bevilgningene var på 40 millioner 1991-kroner. Trolig lå det en del trykningspenger innbakt i opplysningene for 1991. Men nedgangen er likevel tydelig. Både antall «prosjekter» og antall kommuner med arbeid i gang var litt lavere i 1996.

Står vi overfor en kulminasjon i bygdebokarbeidet?

Medregnet produksjonen for 1996 er ca 1680 bind bygdebøker utgitt i dette hundreåret. Mer enn halvparten av disse er kommet etter 1970. En undersøkelse utført ved NLI i 1992 viste at nærmere halvparten av landets kommuner da hadde fullført gårds- og slektshistoria og en tredjedel hadde generell bygdebok som dekket tida fram til ca 1940. På den annen side er bygdebokarbeidet effektivisert på flere måter, slik at prosjektene gjennomføres raskere og mer rasjonelt. – Dessverre forekommer det også at resultativrige kommuneadministrasjoner presser igjennom bygdebøker på så kort tid at det går merkbart ut over kvaliteten. Hvem er tjent med det?

Hvem skriver bygdebøker?

I alt var 188 personer engasjert som forfattere i løpet av 1996; 95 på gards- og slektshistorie, 85 på generelle by- og bygdebøker og 8 på distrikts-historie. Fordelinga etter utdannings- og yrkesbakgrunn var omtrent som før: 70% med akademisk bakgrunn (hovedfag, magistergrad, cand. mag.). Andel forfattere med historie hovedfag øker (57% i 1996, mot 50% i 1991, ca 45% i 1984 og ifølge en opptelling av Rolf Fladby, 30% I 1970). Kvinneandelen har økt en smule, men fortsatt er den over-raskende beskjeden: for 1996 registrerte vi 29 kvinnelige forfattere, mot altså 169 mannlige.

Historielag og årbøker

På dette feltet er kurven fortsatt oppadstigende. Med opplysningene fra svarskjemaene, sammenholdt med data fra Landslaget og egne opplysninger, mener vi å ha fått en god oppdatering av våre baser. Antall registrerte historielag er nå passert 550 lokale og regionale lag, mot 482 lag i 1991. Likevel er det ennå 50-60 kommuner uten historielag el.l. Det vil si at en del kommuner har mer enn ett lag. De større byene har fått mange bydelslag – i Oslo kommune nærmer det seg 20 bydelslag. Kommunesammenslåingene har sporet til eget lag i hver av de gamle kommunene, men også mindre kommuner oppretter sine grendelag.

Floraen er mangfoldig. Foruten de tradisjonelle historie- og sogelagene, har det skjedd en spesialisering. Det er blitt flere nye slektshistorielag ved siden av historielagene, bydelslagene har blomstret opp i de aller siste årene, og det blir flere arbeiderhistorielag, kystlag, kulturminnelag m.v.. Betegnelse og satsingsområde kan være noe forskjellig, men felles for alle disse lagene er engasjement i de nære omgivelser og den lokale egenart i nær og fjern fortid. I tilegg til de kategoriene vi har registrert, kommer beslektede lag som museumslag og lokallag av Fortidsminneforeningen.

Mange lag og noen kommuner og kulturetater utgir lokalhistoriske årbøker eller skriftserier. For 1996 er det registrert 286 slike periodika (se s. 6 nedenfor), og vel 300 redaksjoner er i arbeid.

I tillegg kommer en hel del andre små og store publikasjoner om lokale steder og emner – gjennomsnittlig dreier det seg om vel 600 titler årlig. Og så blir det utgitt kalendre, lagd utstillinger osv. Jo, lokalhistorien blomstrer!

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge