Kontraktforslag

Avtaler om lokalhistoriske oppdrag. Utdrag av Lov om opphavsrett til åndsverk

[ Dette er en digital gjengivelse av hefte utgitt av NLI i 1995. Hjelperåder i lokalhistorisk arbeid ; Nr 4 ]

Forord

NLI har i mange år kunnet tilby et kontraktforslag basert på de erfaringer instituttet har gjort gjennom sin virksomhet. Dette forslaget har vært lagt til grunn ved atskillige avtaleinngåelser. Den forrige versjonen var datert mai 1985. Siden den gang har en del forhold endret seg, ikke minst ved at edb-metoder har gjort sitt inntog i alle faser av arbeidet, i registrering og bearbeiding av kildene, i tekstbehandling av manuskriptet og i trykkeriene. Tiden er moden for en revidering av forslaget. Takket være de mange bygdebokkontraktene vi har fått kopi av, og takket være at vi har fått del i erfaringer og reaksjoner fra oppdragsgivere så vel som forfattere, kan vi legge fram et forslag som forhåpentlig vil være en brukbar mal for de fleste oppdrag. Men vi understreker at kontraktutkastet selvsagt er å betrakte som et forslag, og at partene i aktuelle tilfeller bør gjennomgå det nøye for i fellesskap å finne fram til formuleringer som tilfredsstiller begge. Forslagene er forsynt med kommentarer som er ment å gjøre oppmerksom på forhold det kan være nyttig å tenke over og diskutere før arbeidet begynner.

Også Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFF) har utarbeidet en Normalkontrakt for utarbeidelse og utgivelse av bygdebok/byhistorie m.v. Den bygger delvis på vårt forslag fra 1985. Ved denne revisjonen har vi hentet noen elementer fra NFF's kontrakt, men forslagene er fortsatt avvikende på noen punkter. Hovedforskjellen er at NFFF ser kontrakten primært fra forfattersynspunkt, mens vårt forslag bygger på erfaringer fra og hensyn også til oppdragssiden. Vi har også fått benytte et utkast til kontrakt for historiske oppdragsforskere som Den norske historiske forening (HIFO) har under arbeid.

Et utkast til dette forslaget ble dessuten diskutert på NLI-seminaret i Trondheim 21.-23. oktober 1994, et seminar som samlet både forfattere og representanter for bygdeboknemnder og kommunal kulturetat.

Med så mange gode hjelpere i ryggen håper vi at kontraktforslaget kan tjene sin hensikt.

Kringsjå, februar 1995
Harald Winge, Liv Marthinsen

Kontraktforslag for bygdebokoppdrag

........ (heretter kalt oppdragsgiveren) og ........ (heretter kalt forfatteren) inngår følgende kontrakt:

I. Avtalens gjenstand og omfang

1. Oppdragsgiveren overdrar til forfatteren å utarbeide ..... (art og omfang av arbeidet fastsettes).

2. Denne kontrakt skal gjelde for et tidsrom av ..., fra ..... da arbeidet påbegynnes, til ..... da ferdig manuskript skal foreligge ifølge vedtatt framdriftsplan, i alt ... årsverk.

3. Forfatteren gir oppdragsgiveren enerett til å utgi verket som bygdebok/byhistorie. Eventuell annen utnyttelse av verket eller deler av verket skal avtales med forfatteren i hvert enkelt tilfelle (f.eks. skoleutgave, utlegging på Internett). Ev. ny utgave skal avtales med forfatteren.

4. Oppdragsgiveren skal utgi arbeidet innen rimelig tid etter at samtlige manuskripter til boka er levert og godkjent.

II. Forfatterens lønns- og arbeidsforhold

5. Forfatteren skal lønnes etter kommunens/statens lønnsregulativ på lønnstrinn ..., med opprykk etter vanlige regler.

For arbeid utført etter kontrakttidens utløp (registre, ev. billedtekster o.l.) betales forfatteren med kr. ... pr. time.

6. Forfatteren engasjeres på vanlige kommunale vilkår med hensyn til gjennomsnittlig arbeidstid, ferie og sosiale ytelser. Ved avbrudd i arbeidet på mer enn 1 måned på grunn av attestert sykdom eller annen tvingende årsak forlenges kontraktperioden tilsvarende.

7. I tillegg til lønn betaler oppdragsgiveren et beløp på kr. ..... pr. år til dekning av forfatterens utgifter til kontorhold. Forbruksmateriell dekkes etter regning. Anskaffelse av nødvendig programvare dekkes av oppdragsgiver etter forhåndsavtale.

(Alternativ: Oppdragsgiver holder kontor for forfatteren og dekker alle kontorutgifter.)

8. Forfatteren kan nytte assistanse til innsamling av kilder og illustrasjoner, kildebearbeiding, rentegning av kart o.l.. Forfatteren kan likeledes anskaffe mikrofilm og kopier av arkivmateriale for oppdragsgiverens regning. Alt dette skal skje etter avtale med oppdragsgiveren.

Oppdragsgiveren dekker ev. utgifter til forsikring av innsamlet materiale.

9. Når reiser og opphold utenfor forfatterens bosted er nødvendig av hensyn til arbeidet, inngås avtale på forhånd med oppdragsgiveren om dette. Utgiftene dekkes etter kommunens regulativ innenfor den vedtatte budsjettrammen.

10. Det som foreligger av manuskript og innsamlet materiale, stilles til disposisjon for forfatteren.

III Gjensidige forpliktelser og rettigheter
(eller: Samarbeid og ansvarsfordeling mellom oppdragsgiver og forfatter)

11. Forfatteren skal hvert kvartal legge fram skriftlig melding om arbeidet og drøfte den med nemnda. Han/hun kan innkalles til regelmessige møter med oppdragsgiveren.

12. Forfatteren skal levere manuskriptutkast sammen med de kvartalsvise meldingene. Manuskriptet skal gjennomgås av oppdragsgiveren og/eller den/de som oppdragsgiveren utpeker. Forfatteren plikter å ta hensyn til mulige merknader så langt hun/han finner det faglig forsvarlig.

13. Endelig manuskript leveres på disketter, vedlagt papirutskrifter. Manuskriptet skal være korrekturlest og setteklart.

14. Innsamling av illustrasjonsmateriale skal skje av/i samarbeid mellom forfatter og oppdragsgiver/billedkonsulent. (Stryk det som ikke passer.) Forfatteren har rett til å godkjenne endelig utvalg av illustrasjoner og skal selv skrive billedtekstene dersom ikke annet er avtalt.

15. Oppdragsgiver har ansvaret for utforming, trykking og markedsføring av verket og skal sørge for at det blir utarbeidet registre. Forfatteren har rett og plikt til å lese to korrekturer, den siste som montasjekorrektur.

16. Alt innsamlet materiale blir oppdragsgiverens eiendom når forfatterens arbeid er avsluttet eller innstilles av andre grunner. Oppdragsgiveren sørger for forsvarlig oppbevaring av materialet. Materialet skal være allment tilgjengelig så langt hensynet til personvern ikke hindrer det. Forfatteren har når som helst rett til å gjøre bruk av materialet for egne formål.

17. Forfatteren har rett til 25 eksemplarer av sitt verk vederlagsfritt, og rett til å kjøpe ytterligere eksemplarer med 25 prosent rabatt.

IV. Tvister og opphevelse av avtalen

18. Dersom det viser seg nødvendig å forlenge kontraktstida, skal forhandlinger om dette tas opp i forbindelse med det regulære budsjettarbeidet i kommunen, og senest
... måneder før kontrakttidens utløp.

19. Inntrer ekstraordinære omstendigheter som gir en av partene saklig grunn til å tre ut av avtaleforholdet, kan kontrakten sies opp med tre måneders varsel.

20. Dersom kontrakten misligholdes vesentlig av en av partene, har den annen part rett til å si den opp med én måneds varsel. I tvilstilfelle skal konflikten først forelegges Norsk lokalhistorisk institutt til uttalelse. Tvistemål skal avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre personer, hvorav partene oppnevner én hver. Den tredje oppnevnes av by/herredsretten.

21. Denne kontrakten er skrevet i to eksemplarer, ett til ..... (oppdragsgiveren) og ett til ..... (forfatteren).
Gjenpart av kontrakten er sendt Norsk lokalhistorisk institutt til orientering.

........................ den ...................

............................................ ....................................
(oppdragsgiver) (forfatter)

Kommentar til kontraktforslaget

Det er som regel kommunen ved ordføreren som inngår kontrakten og er oppdragsgiver i siste instans. I praksis blir oppdragsgivers plikter og interesser varetatt av ei særskilt boknemnd, som regel med en representant fra kulturetaten som sekretær.

I. Avtalens gjenstand og omfang

1. Her skal det bare gis en kort beskrivelse av hva verket skal omfatte, f.eks. "Lilleviks historie fram til ca. 1800" eller "Gårds- og slektshistorie for Østvik". En nærmere redegjørelse for innhold og omfang, bl.a. antall bind eller sider, vil være å finne i den faglige planen som forutsettes lagt for bokprosjektet. Eventuelt krav om målform kan settes fram under dette punktet - eller helst i utlysningen.

2. Kontrakten bør nevne både antall årsverk og tidspunkt for start og avslutning av arbeidet eller levering av manuskript; dette gjelder særlig dersom forfatteren er engasjert på deltid. Vanligvis vil kontrakten gjelde hele omfanget av arbeidet. Enkelte boktiltak er imidlertid svært omfattende, f.eks. gårds- og slektshistorie for en stor kommune. I slike tilfelle bør det neppe inngås bindende kontrakt for mer enn ca. 3 år eller årsverk om gangen.

Arbeidsoppgaven, som beskrevet i punkt 1., og kontraktsperioden må selvsagt tilpasses hverandre. Dette forutsetter at det foreligger en gjennomdrøftet faglig plan og en realistisk framdriftsplan.

3. Det er råderetten over åndsverket som er gjenstand for overdragelse med hjemmel i Lov om opphavsrett til åndsverk 1961 §§ 25-38. Opphavsretten kan forfatteren ikke fraskrive seg, og oppdragsgiver har ikke rett til å endre verket eller til å overdra utgivelsesretten til andre uten samtykke av forfatteren. Ved ev. ny utgave har forfatteren rett til å foreta mindre endringer og rettelser.

4. Dette punktet bygger på Åndsverkloven av 1961, § 34. Som "rimelig tid" regner en gjerne inntil 2 år. Men når det er flere forfattere til et bind av bygdeboka, kan det ta lengre tid før alle manus er trykkeklare.

Oppdragsgiveren kan tenkes å ville reservere seg mot ubetinget utgivelsesplikt. Hva dersom manuskriptet ikke holder faglige eller framstillingsmessige mål? En slik situasjon bør kunne unngås dersom det er nær kontakt mellom partene hele tiden, og manuskripter blir levert, lest og kommentert etter hvert. Dermed vil forfatteren få anledning til å nyttiggjøre seg de merknadene som måtte komme, eller påfallende misforhold mellom forventninger og resultat kan tas opp til drøfting. I verste fall kan det bli tale om å heve avtalen før alle pengene er brukt opp.

II Lønns- og arbeidsforhold

5. Å skrive lokalhistorie krever bred kompetanse. For en kandidat med hovedfag kan lønnsstigen for lektor være et utgangspunkt. Men særlig når foratteren har erfaring fra tilsvarende arbeid eller annen forskningerfaring, vil hun/han kunne forlange en lønnsmessig kompensasjon. Har forfatteren mindre spesifikk utdannelse og erfaring, vil det være nødvendig å bruke skjønn ved fastsettelse av lønnsvilkårene, dog slik at hun/han lønnes minst på samme nivå som i sitt vanlige yrke.

Om arbeid etter kontraktstidens utløp, se kommentarer til pkt. 14 og 15.

6. Ansettelse i vanlig lønnstakerforhold har vært (er) det normale for bygdebokoppdrag. Det vil ikke være hensiktsmessig å pålegge en forfatter en bestemt, daglig arbeidstid. Forskjellige forhold vil kunne influere på arbeidsrytmen, f.eks. arkivenes åpningstider, hensynet til når intervjuobjekter kan være å treffe osv. Samlet sett må det selvsagt forutsettes at forfatteren presterer en normal arbeidsinnsats, og f.eks. ikke påtar seg for mye annet arbeid ved siden av.

Spesielt ved kortvarige engasjementer kan avbrudd pga. sykdom, tvungen militærtjeneste o.l. bety forholdsvis mye. Det vil være betryggende for begge parter å vite at slike omstendigheter ikke skal føre til at verket blir dårligere.

7. Bor forfatteren på stedet, vil han som regel få kontorplass i kommunens lokaler med hensiktsmessig edb-utstyr og alle driftsutgifter dekket. Er forfatteren bosatt utenfor oppdragskommunen, kan oppdragsgiver leie kontor ved en aktuell institusjon som høyskole, universitet, museum el.l.. Eget kontorhold må kompenseres med et skjønnsmessig beløp pr. år.

Oppdragsgiver stiller om nødvendig edb-utstyr til disposisjon. Selv om egen datamaskin skulle være iberegnet forfatterens kontorhold, bør oppdragsgiver anskaffe spesiell programvare til kilderegistrering, statistikkprogrammer o.l. Forfatteren bør få en viss kompensasjon for eventuell egenutviklet programvare dersom denne betyr vesentlig arbeidsbesparelse.

8. Det er ulønnsomt å la forfatteren bruke tid på arbeid som like gjerne kan utføres av assistenter, eller på arbeid som hun/han ikke er kvalifisert for. Budsjettet for bokprosjektet må derfor omfatte en post som skal dekke antatt behov for assistanse. Hjelp til stoffsamling vil som regel være mest påkrevet når arbeidet påbegynnes og en tid framover. I siste fase av arbeidet vil det bli en del utgifter til illustrasjoner m.m.

9. Behovet for reiser og opphold utenfor forfatterens bosted vil oppstå vesentlig i forbindelse med arkivarbeid og - når forfatteren er bosatt utenfor den kommunen som er oppdragsgiver - i forbindelse med møter og opphold i oppdragskommunen. Enhver forfatter har dessuten behov for faglig vedlikehold og kontakt med fagfeller, og bør gis anledning til å delta for oppdragsgivers regning i faglige seminarer o.l. i rimelig utstrekning. Alle større utgifter til reiser, kildekopiering o.l. må avtales med nemnda på forhånd, for det er oppdragsgiverens ansvar å påse at budsjettrammen ikke overskrides.

10. Bokprosjektet kan ha en lang historie bak seg i det øyeblikk forfatteren tiltrer. Likeledes kan en del kildemateriale være kopiert eller registrert før forfatter tilsettes. Det er viktig at alt relevant materiale straks blir gjort tilgjengelig for forfatteren.

III. Samarbeid og ansvarsfordeling

11. Det er en klar forutsetning for en vellykket gjennomføring av bokprosjektet at det stadig er nær kontakt mellom partene. Oppdragsgiveren har et naturlig behov for å vite hvor langt arbeidet er kommet i forhold til framdriftsplanen. Forfatteren på sin side trenger de reaksjoner boknemnda kommer med som et korrektiv og en inspirasjon i sitt ofte ensomme arbeid. Begge parter har behov for regelmessig drøfting av felles tiltak i samband med bokprosjektet, som f.eks. intervjuaksjoner og annen kildeinnsamling i lokalsamfunnet.

12. Forfatteren bør pålegges å levere foreløpige manuskripter til gjennomlesning etter hvert som de foreligger. Ikke under noen omstendighet bør en forfatter ruge på sitt manuskript helt til kontraktstida er ute. Ingen av partene er tjent med det. Oppdragsgiveren har behov for å se konkrete resultater av arbeidet på et langt tidligere tidspunkt, og forfatteren vil ha nytte av kommentarer til utkastene.

Nemnda plikter å lese manuskriptutkast etter hvert og gi kommentarer til forfatteren. I tillegg bør nemnda få en faglig konsulent til å gjennomgå manuskripter. NLI utfører slike tjenester, men man kan også trekke inn en historiker i nemnda, eller søke konsulentbistand med historikerkompetanse utenfra.

Manuskriptet bør også få en språklig gjennomgang som ev. betales av oppdragsgiveren. Språklige eller andre endringer må godkjernnes av forfatteren.

13. Kontakt med trykkeri og formgiver bør opprettes i god tid, gjerne tidlig i arbeidet. Forfatteren leverer trykkeklart manus, ev. med innlagte koder etter avtale med trykkeriet. Endringer i manus etter at setting er påbegynt, koster mye og bør ikke forekomme.

14. Arbeidet med billedsamling bør starte tidlig, for bilder er også viktige kilder. Det må presiseres i kontrakten hvor mye ansvar forfatteren skal ha for illustrasjonsarbeidet. Dersom forfatteren skal ha hovedansvaret, må ekstra tid til det kalkuleres inn i kontrakttiden. Forfatteren bør likevel få bistand av nemnda eller andre til å skaffe billedmateriale, innhente brukstillatelse, foreta nyfotografering etc. Ved større verk er det naturlig å engasjere egen billedkonsulent som skaffer illustrasjonsmateriale og utarbeider forslag til billedsetting. For at verket skal få en helhetlig karakter, bør forfatteren likevel ha det avgjørende ord i det endelige utvalg av illustrasjoner og utformingen av billedtekstene. Kolofon eller forord skal gjøre rede for arbeidet med illustrasjonene.

15. Ansvaret for produksjonen av boka påhviler nemnda som også bestemmer opplaget og administrerer kontakten med trykkeriet. Forfatteren har både plikt og rett til å lese spaltekorrektur og montasjekorrektur etter at alle illustrasjoner og bildetekster er montert. Han må også få se blåkopien og prøvetrykk av ev. fargebilder før boka går i trykken.

Registre kan ikke fullføres før det foreligger ombrukket korrektur. Da vil som regel forfatterens kontrakt være utløpt, og det blir tale om særskilt avlønning for dette arbeidet - jfr. pkt. 5. Registerarbeidet kan ev. utføres av en annen under veiledning av forfatteren, men i alle fall bør hun/han selv lage sakregisteret. Kontrakten bør også spesifisere (i pkt. 4) hvilke deler av forfatterens sluttarbeid med billedtekster, registre o.l. som skal avlønnes for seg eller inngå i kontrakttiden. I siste fall må det beregnes tilstrekkelig tid til dette utover den tid som beregnes til selve manuskriptet.

16. Kildematerialets bruksverdi er ikke uttømt i og med at bokverket foreligger. Forfatteren har brukt det for det ene formål å lage bygde- bybok. Andre interesserte vil ha nytte av det i andre sammenhenger (lærere og elever, kommunale instanser, lokalaviser, lokalhistorisk interesserte osv.). En del av det innsamlede materialet har forfatteren dessuten ikke funnet anvendelse for. Det hele bør derfor gjøres allment tilgjengelig for framtida. Dersom kommunen har en lokalsamling/lokalarkiv, hører kildesamlingen naturlig hjemme der.

Dette gjelder kildekopier og -utskrifter og annet ubearbeidet kildemateriale, billedstoff, statistikk og annen trykt litteratur. Forfatteren kan selv beholde egne notater og bearbeidet materiale og ev. materiale knyttet til egenprodusert programvare.

17. Dette er i samsvar med vanlig praksis i forlagsavtaler. Forfattere har behov for å utveksle publikasjoner med andre, forære eksemplarer til personer og institusjoner de har mottatt hjelp fra osv.

IV Tvister og opphevelse av avtalen

18. Punktet gjelder forlengelse av kontraktstida for det arbeidet som ifølge framdriftsplanen var forutsatt utført innenfor kontraktens tidsramme. Slik forlengelse kan vise seg nødvendig fordi det ofte er vanskelig å avgjøre på forhånd hvor lang tid et spesifisert arbeid vil ta, særlig når det gjelder store oppdrag. Lokalsamfunnene er forskjellige, kildesituasjonen kan være spesielt vanskelig, forfattere mottar mer eller mindre assistanse fra sine bokkomitéer og forfattere har individuelle anlegg og forutsetninger. Med en realistisk plan og jevn oppfølging av framdrifta, bør forlengelser unngås. Men dersom tidsplanen likevel ryker, bør det være mulig å gi nødvendig forlengelse fremfor å tvinge fram et resultat som ville ha blitt så mye bedre med noen månedsverk mer.

Når forfatteren regelmessig leverer arbeidsmeldinger og manuskripter, og det for øvrig er god kontakt mellom partene, lar utviklingen seg forutse på et så tidlig tidspunkt at behovet for en eventuell forlengelse kan tas opp med kommunen i forbindelse med det regulære budsjettarbeidet.

19. Ved et normalt forløp vil kontrakten være uoppsigelig innenfor den tidsrammen som er avtalt. Det kan likevel tenkes tungtveiende grunner for oppsigelse uten at det foreligger mislighold fra noen side. F.eks. kan en freelance-forfatter få en attraktiv fast stilling. Da er det rimelig å løse vedkommende fra engasjementet, under forutsetning av at hun/han overlater alt innsamlet materiale og påbegynte manuskripter til etterfølgeren. Men i slike tilfelle kan det også være aktuelt å inngå ny avtale med forfatteren, der det tas hensyn til den nye situasjonen ved at tidsrammen justeres, eller utsette arbeidet dersom hun/han etter en viss tid kan få permisjon fra den faste stillingen for å fullføre det.

20. Med "vesentlig mislighold" forstås f.eks. at forfatteren ikke leverer manuskript, eller at oppdragsgiveren ikke betaler avtalt lønn. Norsk lokalhistorisk institutt har hatt befatning med en lang rekke bygdeboktiltak. De erfaringer dette har gitt, kan i en del tilfeller gjøre det mulig å finne kompromisser som begge parter kan godta. Disse erfaringene tyder også på at det som regel har liten hensikt å bringe konflikter av denne art inn for domstolene. En voldgiftsnemnd med innsikt i lokalhistorisk arbeid har i det minste like gode muligheter til å nå fram til en fornuftig avgjørelse.

21. Norsk lokalhistorisk institutt vil gjerne ha gjenpart av inngåtte kontrakter fordi de utgjør et viktig erfaringsmateriale i det rådgivningsarbeid instituttet utfører. Samtidig bidrar de til å gi instituttet oversikt over det lokalhistoriske arbeidet som foregår.

Utdrag av Lov om opphavsrett til åndsverk m.m.
(12. mai 1961, med endring sist ved lov av 16. februar 1979 nr. 4)

1. kapittel
Opphavsrettens gjenstand og innhold

§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forstås i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform.
( ... )

§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre verket tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkesle, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

Som fremstilling av eksempler regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.

Verket gjøres tilgjengelig for almenheten når det fremføres utenfor det private område, eller når eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres eller vises utenfor dette område.

Ved bestilte gjengivelser av en annens person, kan opphavsmannen ikke gjøre bruk av sin rett efter denne paragraf, med mindre både den avbildede og bestilleren har samtykket i det.

§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.
Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.

Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.

Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.

§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

§ 5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.

Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte.

§ 6. Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.

Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme gjelder når det er spørsmål om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere. Ny offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi samtykke til.

Enhver av dem kan påtale krenkelser av opphavsretten.

§ 7. Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

Er et verk utgitt uten at opphavsmannen er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement.

§ 8. Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for almenheten.
( ... )
Et åndsverk er utgitt når et rimelig antall eksemplarer av verket med samtykke av opphavsmannen er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant almenheten.
( ... )

3. kapittel
Opphavsrettens overgang
Alminnelige bestemmelser

§ 25. Opphavsmann kan med den begrensing som følger av § 3 helt eller delvis overdra sin rett til å råde over åndsverket. Hvis opphavsmannen har overdratt en annen retten til å gjøre åndsverket tilgjengelig for almenheten på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler.

§ 26. Overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å endre verket med mindre annet er avtalt.

Retten kan heller ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne. Overdrageren vedblir å være ansvarlig for at avtalen med opphavsmannen blir oppfylt.

§ 27. Er det for retten til å råde over et åndsverk avtalt vilkår som er i strid med god skikk på opphavsrettens område, eller viser det seg at avtalen fører til åpenbart urimelige resultater, kan avtalen kreves endret.
( ... )

Forlagsavtaler

§ 31. Ved en forlagsavtale overdrar opphavsmannen til en forlegger rett til å mangfoldiggjøre et litterært eller vitenskapelig verk, musikkverk eller verk av billedkunst gjennom trykk eller lignende fremgangsmåte og til å utgi verket i denne form.
Eiendomsretten til det manuskript eller annet eksemplar av verket som skal brukes ved mangfoldiggjørelsen, blir hos opphavsmannen.

§ 32. Hvis ikke annet er avtalt, har forleggeren rett til å utgi ett opplag, som ikke må overstige 2 000 eksemplar av litterært eller vitenskapelig verk, 1 000 av et musikkverk eller 200 av et verk av billedkunst.

Med opplag menes de eksemplar som forleggeren fremstiller på en gang.

§ 33. Aviser og tidsskrifter kan, hvis ikke annet er avtalt, på ny benytte klisjeer av tegninger som de tidligere har ervervet retten til å gjengi.

§ 34. Forleggeren plikter å utgi verket innen rimelig tid og sørge for utbredelsen på sedvanlig måte.

Blir forleggerens forpliktelser vesentlig misligholdt, kan opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og kreve erstatning for skade som ikke dekkes av honoraret.

Er et opplag utsolgt, har forleggeren ikke plikt til å utgi flere opplag, selv om han har rett til det. Opphavsmannen kan heve avtalen og beholde mottatt honorar, dersom forlegggeren ikke har utgitt nytt opplag innen rimelig tid efter at det ble krevd av opphavsmannen.

Avtale som til skade for opphavsmannen vesentlig avviker fra det som er bestemt i denne paragraf, er ugyldig.
( ... )

§ 36. Når et nytt opplag settes i arbeid mer enn ett år efter at det foregående ble utgitt, skal forleggeren, hvis ikke annet er avtalt, gi opphavsmannen adgang til å foreta endringer som ikke volder uforholdsmessige omkostninger eller endrer verkets karakter.

§ 37. Før de avtalte opplag er utsolgt, kan opphavsmannen ikke uten særlig avtale utgi verket i samme form eller på samme måte.

Opphavsmannen har dog rett til å ta et litterært eller vitenskapelig verk med i en utgave av sine samlede eller utvalgte verk, når 15 år er gått efter utløpet av det år da forleggeren først utgav verket. Denne rett kan opphavsmannen ikke fraskrive seg. En slik utgave skal dog først tilbys forleggeren eller, hvis forfatterens verk er utkommet hos forskjellige forleggere, den som kan ansees som hovedforlegger.
( ... )

4. kapittel
Opphavsrettens vernetid

§ 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 50 år efter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i § 6, regnes det 50 år fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår.

§ 41. Når et verk er offentliggjort uten opphavsmannens navn, alment kjente dekknavn eller merke, varer opphavsretten i 50 år efter utløpet av det år da verket først ble offentliggjort. Består verket av flere deler som efter sitt innhold hører sammen, regnes tiden fra utløpet av det år da den siste del kom ut.

Hvis opphavsmannen i løpet av dette tidsrom blir navngitt i samsvar med § 7, eller hvis det blir opplyst at han er død før verket ble offentliggjort, bestemmes vernetiden efter § 40.
( ... )

Søk i lokalhistorie.no

levert av FreeFind

Relaterte lenker:

> Forslag til kontrakt for historisk oppdragsarbeid. Utarbeidet av Den norske historiske forening (HIFO).
> Normalkontrakt for utarbeidelse og utgivelse av bygdebok/byhistorie m.v. Utarbeidet av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFF).

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge