Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria

[ Dette er en digital gjengivelse av hefte utgitt av NLI i 1997. Hjelperåder i lokalhistorisk arbeid ; Nr 2 ]

Innledning

NLI har tidligere samlet noen spørrelister og disposisjonsforslag for arbeid med gardshistorie. De er alle preget av den tiden de ble til i. En del av emnene og spørsmåla er likevel såvidt relevante at vi trykker dem opp igjen her.

Spørreliste om gardshistorisk tradisjonsstoff er utarbeidet ved Norsk lokalhistorisk institutt i slutten av 1950-årene og bygger på spørrelister laget for gardshistorie for Eidsvoll og for Lier i 1940-50-årene.

Spørjeliste for Fjelberg er utarbeidet av Andreas Ropeid i 1956/57 for Fjelberg bygeboknemnd. Han har hatt spørreliste for "Odda m. fl." som forelegg, og har diskutert utkast med instituttbestyrer Rolf Fladby og med nemnda.

Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms er utarbeidet av Trygve Lysaker på oppdrag fra NLI, trolig i slutten av 50-åra.

Disposisjon til en gardshistorie av Andreas Holmsen bygger på arbeidet med Eidsvoll bygds historie (første bind av gardshistoria ble skrevet 1940-1951), men er blitt raffinert og gjort mer generell i 1950-åra mens han drev utstrakt veiledningsarbeid for Landslaget for bygde- og byhistorie.

Både de tre spørrelistene og disposisjonsforslaget til gardshistorie er altså fra 1950-åra. På den tiden så man ennå bare begynnelsen av den store endringen, for ikke å si omskapingen, av garden som produksjons- og arbeidssted, og dermed som "samfunn". Denne fasen bør også med i gardshistoria. Spørrelistene trenger derfor et tillegg som kan fange opp vesentlige sider av disse endringene og situasjonen de seneste tiårene. En del idéer til spørsmål kan hentes fra NLIs Spørreliste til den nyere tids historie. Om garden er blitt nedbygd, kan det hentes idéer til spørsmål i Fladbys disposisjonsforslag Fra gard til tettsted. (Se også Rolf Fladby: Behandlingen av de små enheter i bygdesamfunnet, i: Lokalhistorie fra gard til tettsted, NLI Skrifter nr. 3, 1973).

Et annet trekk å merke seg, er at disposisjonsforslaget, og til en viss grad også spørelistene, er blitt til for forholdsvis tradisjonelle jordbruksbygder. Holmsens disposisjon til gardshistoria har lenge fungert som en slags "modell" for sjangeren. Den er utformet med sikte på et lokalsamfunn preget av en tradisjonell og stabil bondeøkonomi der åkerbruket har spilt den avgjørende rollen for bosetting og samfunnsdannelse og der "garden" var en geografisk avgrenset enhet, ofte kjennetegnet av et navn som var like gammelt som gardsdannelsen. Men terrenget passer ikke overalt med modellen. I kyst-Norge, og særlig i Troms og Finnmark finner man ikke i samme grad den geografisk avgrensede navnegarden eller matrikkelgarden som basisenhet for bosetningsutviklingen. Modellen passer heller ikke så godt der ressursgrunnlaget har vært mer sammensatt, og der andre ressurser kan ha spilt en vel så stor rolle som jordbruket, f.eks fiske og sjøfart. Den åpner heller ikke for å trekke inn i tilstrekkelig grad det varierte utmarksbruket i fjellbygdene.

Spørrelistene for Fjelberg og for Nordland-Troms bruker Holmsens modell som basis, men de er utbygd for særtrekk på stedet, bl.a. utmarksbruk på Vestlandet og fiske i Nordland. Men også den modell som ligger implisitt i disse spørrelistene, vil være for snever i en del distrikter. Det gjelder å være åpen for stedets egenart og trekke på disposisjon og spørrelister som en idébase, uten å la seg binde for mye av dem.

Disposisjonen og langt på vei spørrelistene er også preget av den rådende forskningstradisjonen i sin tid, med vekt på økonomi og garden som produksjonsenhet, med vekt på ressurser, eiendomsforhold, og kvantifisert utbytte av produksjonen. I tråd med nyere historieforskning vil dagens gardshistorikere se garden/de minste samfunnsenhetene også som enheter for reproduksjon og sosialisering i tilknytning til arbeidsfellesskapet. Gardshistoria forteller ikke lenger bare eiendomshistorie og brukernes slektshistorie. Dagens gardshistorikere vil også fortelle om hvordan folk bodde, om arbeidsmåter og organisering av arbeidet i forhold til ressursutnyttelse og husholdets sammensetning. Denne type historie åpner for menneskenes historie, kvinner og menn, gjeterjenta og kårkallen, og den åpner for samspillet mellom mennesker, natur og kultur i vid forstand. Takknemlige kilder for eldre tid er tingbøker, skifteprotokoller, branntakster og andre kvalitative beretninger. For den tid som ligger innenfor "manns minne" blir muntlig informasjon særdeles viktig. Igjen kan vi vise til Spørreliste om den nyeste tids historie, men også den trenger utfylling for den aller nyeste tid.

Med alle disse forbehold skulle det være klart at det er under tvil vi igjen publiserer disse veletablerte spørrelistene og den klassiske disposisjonen. Det er ikke vårt ønske å holde vedlike en "fossil" modell for bygdebokskriving. På den annen side ser vi fortsatt aktuelle momenter å hente ut av spørrelistene for de tidsperiodene de behandler. Også Holmsens disposisjonsforslag kan fungere som en momentliste, selv om den totale ramme for en moderne gardshistorie må tilpasses dagens forskningsinteresser – og ikke minst stedets egenart.

Litteratur med kritiske eller alternative synspunkter på gardshistoria:
Gard, sii'da og andre småsamfunn i nordnorske bygder. Universitetsforlaget 1981. (Fladby gir der en analyse av Holmsen-modellen og spørrelistene. Også artikler av Edgar Hovland, Håvard Dahl Bratrein, Per Mathiesen og Bjørn Aarseth).
Lokalhistorie fra gard til tettsted. NLI's skrifter nr. 3. Cappelen, Oslo 1974.
John Aage Gjestrum: Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-1981. Toten 1982.

Spørreliste om gardshistorisk tradisjonsstoff

Utarbeidet ved Norsk lokalhistorisk institutt

1. Hva heter garden og bruket, offisielt og i dagligtale? Gardsnr. og bruksnr.
2. Hva slags lende og jordsmonn har garden? Høyde over havet? Hvor langt er det til nærmeste granne, og til hovedveg? Havneforhold? Naturulykker på garden og minner om dem?
3. Hvor går grensene for garden i innmark og utmark? (Her siktes til hele det område som har et felles gardsnavn, men som kan bestå av flere gardsnr. og bruksnr.) Nevn delesteder og stedsnavn som knytter seg til dem. Nevn rettssaker og sagn om grenseforhold.
4. Fins det sagn, stedsnavn eller andre minner om nedlagte bruk?
5. Er bruket skilt ut fra annen gard, og i tilfelle når? Har bruket vært husmannsplass?
6. Hvordan var tunformen tidligere? Hvordan er den nå? Fins det gamle hus på garden?
7. Har innmarka til de forskjellige bruka alltid ligget klart atskilt, eller har teiger fra forskjellige bruk ligget om hverandre? Har det vært utskifting?
8. Har det vært sambruk av skog og beite? Har det vært utskifting av utmarka? Fins det minner om bråtebruk? Har salg av skogsvirke spilt noen rolle? Har det vært torvmyr til garden? Hvordan ble den drevet?
9. Har det vært seter til garden? (Navn, beliggenhet, eiendomsforhold, seterveg, setertid, seterhus og seterstell.) Når ble setra nedlagt? Rettssaker eller sagn om setra?
10. Har det vært andre herligheter til garden, som fiskevann og -elver, kverner, sager e.l.? Rettssaker og sagn som minner om slikt?
11. Har det vært husmannsplasser til garden? Hvor mange? Hvor lå de (nevn om det var utmark eller innmark), og hva het de? Hvem bodde på disse plassene? Hva slags vilkår hadde de (plikter og retter)? Hvor mye avlet og fødde de på plassene? Hvordan var husene? Når ble plassene nedlagt? Ble det lagt til innmark eller utmark, eller ble de skilt ut som egne bruk?
12. Gi opplysning om areal, krøtterhold og utsæd på garden (bruket) i dag. Har det foregått noen omlegging av driften i nyere tid? Drives det fruktdyrking, grønnsaksgartneri eller andre former for spesialdrift? Fortell i tilfelle om omfanget av denne virksomheten og om når den tok til.
13. Er det minner fra forhistorisk tid på garden, f.eks. gravhauger eller bygdeborg? Er det funnet ting fra gammel tid i jorda?
14. Fins det redskap eller innbo fra gammel tid på garden?
15. Fins det gamle brev og dokumenter på garden? Fins det gamle fotografier eller tegninger av eller fra garden?
16. Hørte garden med til et bestemt grannelag eller belag? Fortell i tilfelle om forholdene i dette grannelaget med hensyn til sameie mellom gardene, fellesarbeider på veg o.l., dugnad, granneselskapelighet osv. Skikker omkring de store høytidene og i forbindelse med innhøsting, fiskerier osv. Sameie i båtbruk, notbruk o.l. Jektefart?
17. Har gardsdriften vært eneste næring, eller har brukene vanligvis hatt binæringer? Minner om handel, håndverk, fiske o.l. som binæring?
18. Gjør greie for hvem som har brukt garden, så langt tilbake som du har kjennskap til det. Hvilke barn hadde de, og hvor ble det av barna?

Spørjeliste for Fjelberg i Hordaland

Av Andreas Ropeid

GARDEN
1. Kva er namnet på garden, slik det står i matrikkelen og slik det lyder i dagleg-talen? Kva nummer har den i matrikkelen?
2. Kvar går grensene for heile garden med innmark og utmark?
3. Er det kjent kven som rudde garden eller er det segn om det?
4. Er det prov for at garden vart skilt ut frå ein annan eldre gard, er det segn om dette eller kjenner du tilhøve som tyder på at det har vore så? Kva gard var det i tilfelle, og når vart det gjort?
5. Kva kalla ein dei bruka som var på garden etter matrikkelen i 1906?
6. Kva for utskiftingar har det vore på garden, og når vart dei haldne?
7a. Er det noko bruk eller nokon stad på garden som etter utskifting og utflytting har vorte heitande "der heima" eller "heimigarden"?
7b. Hadde alle bruka på garden husa sine samla i eit tun? Kvar låg dette tunet?

TUNET
8. Finst det kart eller bilete av det gamle tunet eller er du i stand til å teikna det så nokolunde?
9. Kor mange hus var det på garden før utflyttinga, og kor mange av kvart slag (stovehus, folgehus, bu, eldhus, stabbur, løe, låve, fjos, sauefjos, geitefjos, stall, smie, badstove, turkestove)? Var det nokre bruk på garden som hadde eit eller fleire av desse husa saman?
10. Låg husa til dei einskilde bruka om kvarandre, eller hadde kvart bruk husa sine samla i tunet?
11. Var det andre hus som høyrde garden til (Kvennhus, sumarfjos, utløer, naust)? Kvar låg dei, og kven åtte dei?
12. Kven flytte ut av tunet etter utskiftinga, og kven vart verande att i det gamle tunet?

INNMARKA
13. Veit ein kvar bøgarden gjekk på den gamle garden før utflyttinga? Er det kjent at den då hadde vore flytt på, og kvifor (nyrydding)?
14. Korleis var innmarka bytt på dei einskilde bruka før utskiftinga? Var det noko av innmarka som var sameige for alle eller nokre av bruka på garden, og korleis vart den i tilfelle nytta?
15. Var åkeren på garden ei samanhangande flate, eller var den spreidd i mange mindre åkrar?
16. Var det namn på dei ymse delene av innmarka (Storåkeren, Kyrkjeåkeren, Setå o.l.)?

UTMARKA
17. Kva slag utmark var det på garden (skog, lyngrabbar, snaufjell, øyar og holmar, torvmyr)?
18. Var utmarka samanhangande eller delt i fleire stykke?
19. Kor mykje skog høyrde til, og kva slag skog var det?
20. Korleis var eigedomstilhøva til skogen i manns minne? - Eigedomstilhøva kan ha vore så mangeleis. Det kan såleis henda at heile skogen var sameige for alle bruka på garden, men han kan og ha vore delt i teigar, og då slik at kvart bruk åtte ein teig eller hadde fleire teigar spreidde kringom i skogen. Sume av desse teigane kan og ha vore sameige for to eller fleire av bruka. Ein del av skogen kan ha vore delt slik, medan andre luter var hopaskog. Har skogteigar på garden vore delt slik at eitt bruk åtte slåtten, eit anna trea? Det kan og ha vore slik at eitt åtte furuskogen, eit anna lauvskogen. Har lauvskog på garden vore delt slik at eitt bruk hadde loggaskogen, eitt markaskogen og eit tredje bandaskogen? Korleis var i tilfelle desse skogslaga definert, kva for tre høyrde t.d. til loggaskogen og kva for tre til markaskogen? Har det på garden sers eigedomsrett til einskilde tre, t.d. store almar?
21. Dersom heile garden eller einskilde bruk på garden hadde hopaskog, kva for reglar var det då for bruken av denne skogen?
22. Dersom det var teigar i skogen der eit bruk hadde rett på slåtten, eit anna på trea, var det då visse reglar for bruken, t.d. om kven som hadde retten til renningar og slikt?
23. Har garden hatt skog saman med andre gardar? Når vart det i tilfelle slutt med dette, og korleis?
24. Har det vore utslåtter som var sameige for heile garden eller for nokre bruk? Kva for utslåtter var i så fall det og korleis vart dei nytta? Kor mykje høy tok dei frå utslåttene, målt i høve til innmarkshøyet? Tok dei utslåtte-høyet heim med det same, hadde dei det i utløer eller stekte dei det?
25. Korleis var det med eigedomsretten til lyngrabbane, og korleis vart dei nytta? Dersom det var lyngslått på garden, hadde då kvart bruk sin lyngslåtte-teig eller var det samslått, og korleis var i så fall slåtten regulert?
26. Dersom det høyrde snaufjell til garden, korleis var eigedomsretten til det? Var det slåtter i fjellet, og korleis vart dei nytta? Var det beite i fjellet, og korleis vart det nytta? (Om seter, sjå nedanfor.)
27. Dersom det høyrde øyar og holmar til garden, korleis var det med eigedomsretten til desse? Korleis vart dei nytta? Dersom det var villsau på øyar eller holmar som høyrde garden til, korleis var det med retten til å nytta dei?
28. Dersom det var torvmyr på garden, korleis var det med eigedoms- og bruksrett?
29. Veks det kristorn på garden? Korleis var eigedomsretten og bruken av den?

BEITET
30. Kvar hadde garden beitet sitt?
31. Var beitet delt slik at kvart bruk hadde sin hamnehage eller var det sambeite?
32. Dersom det var sambeite, var det då sambeite mellom bruka på garden eller var også andre gardar med i sambruken?
33. Var det visse reglar for sambruken, t.d. om kor mange krøter kvar sambrukar hadde rett til å ha i beitet når ein skulle sleppa ut, om når ein skulle flytja på setra o.l.?
34. Dersom beitet var utskift, var det då visse stykke som var sambeite, og korleis vart dei nytta (til kalvane, hestane)? Kva heitte desse stykka (kalvatræ, hestehage)?
35. Dersom krøtera låg ute, tok dei dei då heim eller hadde dei sumarfjos for dei? Kvar var mjølkeplassen?
36. Gjætte dei krøtera? Dersom det var sambeite, korleis hadde dei då regulert gjætinga?
37. Var det vanleg å beite innmarka vår og haust, og var det visse reglar for dette?

SETER
38. Har garden (hatt) seter (setrar)? Kvar låg eller ligg den (dei), og kva heitte den (dei)?
39. Var eller er setermarka samanhangande med den andre utmarka?
40. Hadde alle bruka på garden seterrett, eller var det berre nokre av dei?
41. Dersom berre nokre bruk hadde seterrett, kva var då grunnen til denne skilnaden mellom bruka?
42. Dei bruka som ikkje hadde seterrett, leigde dei seter, og i tilfelle kvar?
43. Hadde garden (eller dei bruk på garden som hadde seterrett) seter (setrar) saman med andre gardar eller bruk frå andre gardar?
44. Dersom det var fleire setrar som høyrde garden til, var det då slik at kvart bruk hadde sin seter eller vart kvar seter nytta på særleg måte (t.d. som vårseter, sumarseter, haustseter)?
45. Korleis var hussetnaden på setra (setrane)?
46. Når flytte dei på setra?
47. Når tok dei kyrne heim frå setra?
48. Dersom det var ulike slag setrar (sjå sp. 44), når flytte dei då frå den eine setra til den andre?
49. Setrar dei ennå? Dersom ikkje, når vart det då slutt?
50. Kvar hadde dei sauene i beite om sumaren? - og gjeldkrøtera?

HUSMANNSPLASSAR
51. Kor mange husmannsplassar har det vore på garden? Kvar låg dei (også om dei låg i innmark eller utmark), og kva heitte dei? Kven budde på desse plassane.
52. Kva vilkår hadde dei (plikter og rettar)?
53. Kor mykje avla dei og kor mykje fødde dei på plassen? Korleis var husa?
54. Levde husmannsfolket berre av plassen eller hadde dei noko attåt, og kva var i tilfelle det?
55. Kva har det vorte av husmannsplassane (nedlagde, lagt inn under garden eller vorte eigne bruk)?
56. Har det vore strandsitjarar på garden? Kvar heldt dei til, kva vilkår hadde dei og kva levde dei av?

YMSE LUNNENDE
57. Har garden hatt fiskerett i vatn eller elv? Korleis var eigedomsretten til den og korleis vart den nytta?
58. Har garden hatt kastevåg? Korleis var eigedomsretten til den og korleis vart den nytta?
59. Har garden hatt faste fiskereidskap, t.d. not for laks og makrell? Kven åtte dei, korleis vart dei brukt og korleis vart fangsten delt? Har det vore sildenot (landnot) på garden? Kven åtte den og korleis vart den nytta.
60. Er det foss på garden? Kven åtte den og korleis vart den nytta (kvernhus, sag, slipestein, treskeverk, elektrisitetsverk)? Dersom det var sag i fossen, kven åtte då den? Dersom saga var sameige for heile garden eller nokre bruk, korleis vart den då brukt? Enn kvernhuset?
61. Har det vore andre lunnende til garden enn dei som nå er nemnde (sandtak, stein- eller hellebrot o.a.)? Korleis var eigedomsretten til desse, og korleis vart dei nytta?

GARDEN OG BYGDA
62. Kva belag høyrde garden til? (Nemn dei gardane som høyrde til belaget.) Var det i så måte skilnad på bryllaup og gravferd?
63. Hadde garden eigen kyrkjebåt, eller hadde den båt saman med andre gardar, og kva gardar var det i tilfelle? Korleis gjorde dei når dei skulle få seg ny båt, og korleis skipa dei vedlikehaldet?
64. Hadde garden fast stol i kyrkja, og kva stol var det i tilfelle? Hadde garden denne stolen heilt åleine eller saman med andre gardar?
65. Hadde garden visse plikter, t.d. skyss eller vedlikehald av visse vegstykke, bruer, gjerde o.l.?

BRUKET
1. Kva nummer har bruket og kva heiter det i daglegtalen?
2. Er bruket flytt ut or det gamle tunet, og kva heitte det i tilfelle der?
3. Er bruket skilt ut frå eit av dei "gamle" bruka? Når vart det gjort, og kven var det som gjorde det?
4. Har bruket vore husmannsplass? Kven var det då som kjøpte det, og når vart det gjort?
5. Kor stort var bruket (med innmark og utmark) ved utflytting eller den gongen det vart eige bruk?
6. Kor stor er innmarka i dag? Dersom det er auke, kor mykje av den er då nyrydjing, og kor mykje er kjøp?
7. Er det kjøpt til eller selt frå noko utmark eller skog på bruket? Kven gjorde det og når vart det gjort?
8. Høyrer all utmarka berre til dette bruket, eller er det heilt eller delvis sameige med andre bruk? Kva for bruk er i tilfelle dette, og korleis vart sameige nytta?
9. Har bruket beitet sitt for seg sjølv, eller er det sameige med andre bruk? Kva for bruk er i tilfelle dette, og korleis vart sambeitet nytta? Er det kulturbeite på garden? Kor gamalt er det i tilfelle og kven tok til med det?
10. Er det frukt- eller bærhage til bruket? Kor stor er den i tilfelle, og kven planla den?
11. Kva slag drift har det vore på bruket ("vanleg", mjølkeproduksjon, grønsaker (drivhus), frukt, mykje høns, grisar ("fleskefabrikk"), pelsdyr e.a.)? Har huslyden levt berre av bruket eller hatt anna arbeid attåt? Kva slag arbeid var og er i tilfelle det?
12. Kva slag hus er det på garden, og kven har bygd dei?
13. Har bruket noko hus saman med andre bruk? Er det sers reglar for bruken av desse husa?
14. Har bruket aksjar i meieri eller liknande samskipnader, og i tilfelle kor mange av kvart slag?
15. Er det hefte på garden, t.d. vegrettar, landingsrettar o.l.?
16. Er det faste fornminne på bruket (gravhaugar, bygdeborger o.l.), og har dei funne ting i jorda der? Kva har dei funne, når gjorde dei det og kven gjorde det?
17. Finst det gamal husbunad, bruks- eller prydting som har vore nytta på bruket?
18. Er det tatt vare på gamle dokument eller gamal brevskap (heimelsdokument, brev av ymse slag, t.d. Amerika-brev, gardsrekneskap, arkiv etter lag og institusjonar i bygda o.l.)? Finst det gamle fotografi av eller frå bruket og garden som bruket høyrer til eller av dei som har budd der?
19. Kven har ått og brukt bruket dei siste generasjonane? Kva born hadde dei, og kor vart det av borna?

Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms

Av Trygve Lysaker

1. Gårdens navn og nummer. Antall bruk i dag.
2. Grensene for den gamle gården i inn- og utmark. Areal: innmark, skog og snaufjell.
3. Gamle gravrøyser, både de som ennå eksisterer og de som eventuelt er utslettet. Funn som er gjort i røysene og ellers på gården, først og fremst slike som ikke er innlevert til noe museum.
4. Fortellerens mening om betydningen av gårdsnavnet. Uttale.
5. Fins det utskiftningskart på gården, utskiftningsforrretninger, grenseforretninger og kjøpekontrakter? (Hjemmelsdokumentene finner en lettere i pantebøker og panteregistre).
6. Hvor lå den gamle felles gårdsgrunnen og hva kalles stedet i dag? (Gammelgården, Toften e.l.) Bor det fremdeles noen på den gamle gårdsgrunnen? Bruksnummer? Fins det en avfallsshaug, "gårdshaug", som markerer den gamle boplassen? Haugens dimensjoner? Er det gjort funn i haugen som kan gjøre det mulig å bestemme alderen på de forskjellige avfallslagene?
7. Når foregikk utflytningen? Hvor mange bruk hadde gården ved utflytningen, og hvor mange hus lå samlet på gårdsgrunnen?
8. Lå husene til de forskjellige brukene om hverandre på gårdsgrunnen, eller hadde den enkelte bruker sine hus samlet i et tun? Fantes det særskilte navn på de enkelte brukene innenfor gårdsgrunnen? (Øvergården, Nergården, Nordistua e.l.)
9. Hadde noen bruker oppført hus utenfor gårdsgrunnen eller flyttet ut før den offentlige utskiftningen?
10. Episoder eller eventuell grannestrid i forbindelse med utflytningen. Makeskifter for å slippe å flytte ut.
11. Hvor mange hus regnet en i gamle dager at et bruk normalt skulle ha? Nevn navnet på hvert enkelt, størrelse og innredning. Fins det spor etter en felles badstue på gården eller etter andre hus som tilhørte fellesskapet?
12. Husmannsplasser på gården? Hvor lå de? Navn? Når og av hvem ble de bygd og ryddet? Nevn navnene på husmannsfolket inntil plassene ble nedlagt. Var husmannsfolket av gårdens folk eller var de tilflyttere? Hvorfra? Lå plassene under fellesskapet eller under spesielle bruk? Bebyggelse, avling og husdyrhold på plassene? Hvordan var leievilkår, rettigheter, pliktarbeid osv.? Er noen gamle husmannskontrakter i behold? Er noen av plassene senere utskilt til selvstendige småbruk?
13. Fins det tufter eller navn i utmarka som vitner om gamle finnerydninger? (Mikkelsheimen, Ol-Persatofta o.l.)
14. Når ble gjerdet mellom inn- og utmark oppført? Fins det spor etter eldre stein- og torvgjerde omkring innmarka, eventuelt navn på gjerdet? Fins det gjerde i utmarka mot nabogården? Når oppført?
15. Er de enkelte brukene atskilt i innmark ved gjerde, eller beiter kyr og sauer fremdeles i fellesskap på innmarka vår og høst? Når ble slike gjerder eventuelt oppført?
16. Når gikk en over til å anlegge kunsteng og drive vekselbruk? Når ble kunstgjødsel tatt i bruk? Nevn hvem det var på gården som gikk i spissen når det gjaldt å intensivere gårdsdriften.
17. Korndyrking på gården i gamle dager? Når sluttet en å dyrke korn? Hvilke kornslag ble dyrket? Hadde brukene en felles tørkeplass for kornet? (Hesjevollen. Hesjevika o.l.) Ble alle åkrene sådd til hvert år? Nevn navnene på de gamle åkrene og hvordan de var fordelt mellom brukene.
18. Fins det åkernavn som minner om nepe- eller lindyrking? (Nepreitåkeren, Linåkeren o.l.)
19. Minner om høstingsmåter i innmarka før den offentlige utskiftingen (dugnad, høsting i fellesskap, teiger som gikk på årbytte o.l.)? Når ble slåmaskin tatt i bruk, høyvogner o.l.?
20. Er gammel heimeutmark tatt under rydning? Når tok rydningen til, og når ble heimeutmarka utskiftet? Dette har ofte ført til ny teigblanding innen gården. Hvor mange teiger har nå de enkelte bruk?
21. Høster man ennå i utslåtter, eller når sluttet man å slå utmarka? Eide hvert bruk sine utslåtteiger, gikk teigene på årbytte eller høstet man i fellesskap? Ble høyet samlet i utlader eller lagt i stakk? Når og hvordan foregikk transporten hjem? Nevn navn på utslåttene og hvor de lå. Ble noe av høyet i utslåttene lagt til "surgras", og fins det merker etter "surgrasholer" i utmarka?
22. Andre former for fórsanking: Skaving, lauving og sanking av tang og tare? Når og hvordan foregikk innsankingen av slikt fór? Utnyttingen av fiskeslo til fór.
23. Når ble sommerfjøsene oppført? Gammel praksis med melkeplasser og grindgang? Fins det tradisjon om overfall på buskapen av bjørn eller ulv?
24. Beiter buskapen fra hele gården sammen i utmarka? Har man anlagt kulturbeite? Fins det saueholmer til gården?
25. Gjeteplikten før utmarksgjerdet kom opp? Hvordan ble plikten fordelt mellom oppsitterne?
26. Gikk plikten til å holde avlsokse og gravær på rundgang mellom brukene, eller var det ett av brukene som holdt avlsokse mot å nyte ekstra slåtterettigheter? (Slåttenavn som Okseteigen o.l. kan ha oppstått på det viset.)
27. Hva slags skog er det til gården? Er det nok skog til brensel, eller nyttes det torv ved siden av?
28. Er skogen utskiftet? Gammel hugstpraksis i skogen.
29. Er det brenntorv til gården? Er myrene særskilt utskiftet?
30. Har gården allmenningsretter?
31. Har gården hatt møller eller bekkekverner? Hvor lå de, var de flomkverner eller årgangskverner og hvor lenge var de i drift? Hadde brukene hver sin kvern, eller var flere sammen om en? Stedsnavn som minner om gammel mølledrift (Mølnelva, Mølnbakken o.l.)?
32. Har gården hatt vadmelsstampe? Hvem eide og drev den?
33. Vannforsyningen til gården før og nå. Når ble vann innlagt i husene?
34. Når fikk gården elektrisk lys og skikkelig veiforbindelse med omverdenen?
35. Fins det egg- og dunvær til gården? Blir disse herlighetene utnyttet i fellesskap eller er rettene utskiftet?
36. Fremgangsmåten ved egg- og dunsanking og fordeling av utbyttet. Hvordan ble dunen renset? Fins sprettebuer bevart?
36. b. Andre former for fellesskap, gårdskasse e.l.?

FISKET
37. Hvilke sesongfiskerier deltok folk fra gården i, og tiden for disse?
38. Vanlig utrustning på hver deltager til de forskjellige fiskerier?
39. Hvor mange fembørings- eller åttringsbåter utrustet gården i regelen til de forskjellige fiskerier før omlegningen i fisket ved slutten av 1800-tallet? Deltok det også mindre båttyper i sesongfiskeriene?
40. Hva slags redskaper driftet de vanligvis med, storgarn, line eller juksa?
41. Fantes det samarbeid på gården om båtbruk, sild- eller seinotbruk? Var det regler for hvem som skulle være høvedsmann eller notbas?
42. Hvordan ble lottene fordelt? Hvor mye på bruket og hvor mye på hver utrorskar? Rodde noen fiske med leiekarer (hyrekarer) eller halvlottskarer? Hvorfra kom i så fall mannskapet?
43. Er det heimefiske ved gården? Gamle klakker og fiskegrunner med navn og méd. Hva slags fisk ble fanget på de forskjellige klakkene?
44. Fins det spor etter rorbuer og hjellbruk på gården, og tradisjon om at folk lå til utrors her?
45. Når ble den første sneiseileren anskaffet, hvorfra og av hvem? Når gikk råseilbåtene av bruk? Ble fembørings- og åttringsbåtene nyttet senere som egnerprammer o.l.?
46. Når ble den første motoren anskaffet og av hvem? Når slo motoren igjennom som drivkraft i fartøyene?
47. Fins det tradisjon om eller spor etter jektebruk på gården? (F.eks. navn som Jektoppsetten, Tendringstøa o l.).
48. Drives det fiske i dag? Hvor? Hvor mange og hva slags fartøyer? Fraktfart, sildesalting o.l.?
49. Hvilken rolle spilte fisket i gårdens økonomi i eldre tid? Hvordan er forholdet i dag?
50. Dersom fisket er opphørt, når skjedde det og hva var årsaken?
51. Havneforholdene ved gården?
52. Bebyggelsen på nausttomtene og utskiftning av grunnen. Eventuell strid og episoder i samband med utskiftningen. (En m2 i nausttomten betydde ofte mer enn et mål i innmarka.)
53. Hvordan fordeles eventuell landslott? Andre særretter ved sjøen, makkefjæra, tangstrand og klippfiskberg? Hvordan fordeles disse mellom brukene?
54. Fins gamle båter, utstyr, fiske- eller fangsredskaper bevart? (Vabein, skinnhyrer, skinnstakker e.l.).
55. Store ulykker eller bragder på sjøen? Sagn og regler i forbindelse med sjøbruket?

FOLK, INNBO OG REDSKAPER
56. Navn og fødselsår på nåværende brukere. Når og på hvilken måte overtok de? Hvordan har de drevet brukene og stelt husene? Notér også alt som vites om de tidligere brukene, hvor tilflytterne til gården stammer fra osv. (Her er det av uvurderlig nytte å ha utskrift av panteregistrene for de siste 100 år.) Har noen på gården merket seg ut som særlig dyktige på et eller annet felt, så ta det med.
57. Gamle skinnbrev, amerikabrev, gamle bibler eller andaktsbrev med slektsopptegnelser og gamle dagbøker. Har noen bruker i manns minne nyttet bumerker? Tegn av, eller få slike dokumenter utlånt.
58. Fins gammelt innbo, klær, arvesølv, tinn eller redskaper bevart? Ting som kan tjene til illustrasjonsmateriale, bør fotograferes.
59. Fins det sagn knyttet til personer eller steder på gården?

SÆRLIGE MINNER FRA FOLKELIVET
60. Kirkeveger, kirkereiser. Fantes det egne kirkebåter på gården? Kirkestuer?
61. Skikker ved bryllup og gravferd?
62. Ble bestemte regler fulgt når en ba til bryllup og gravøl?
63. Andre trekk fra livet på gården i hverdag og fest? (Samlingssteder for ungdommen, juleskikker osv.)
64. Minner fra omgangsskolen og de eldre skolehusene.

Disposisjon til en gardshistorie

Av Andreas Holmsen

A. GARDEN SJØL
1. Hvorledes garden ligger til: lende, jordsmonn, høyde over havet, avstand fra nærmeste granner og fra viktige samferdselsveger, gardsveg før og nå, naturulykker. Stedsnavn og segner som knytter seg til dette.
2. Grenser for innmark og utmark, delesteder og stedsnavn som knytter seg til dem. Rettssaker og segner om grenseforhold.
3. Når ryddet (med tilvising til den sammenhengende rydningshistorien i bygdehistorien). Eventuell nedlegging etter svartedauen og "gjenrydning" seinere. Nedlagte bruk og stedsnavn som minner om dem. Segner.
4. Oppstykking: så vidt mulig årstall for deling og utskilling, hvor stor del av hele garden de nye bruka var, hvor de fikk hus og jord. Rette bruksnavn etter bygdemålsuttalen.
5. Tunskipnad før og nå og gamle hus som ennå står eller minnes.
6. Innmarka: oppdeling mellom bruka, teigblanding, utskiftning.
7. Utmarka: sambruk av skog og beite, skifte, teigblanding, utskiftning. Om salg av skogsvirke har spilt noen rolle. Bråtebruk, utslåtter.
8. Seter: tall, navn, sted, avstand fra garden, eiendomsforhold. Seterveg, setertid, seterhus, seterstell. Bisysler. Rettssaker, segner, stedsnavn.
9. Andre herligheter: fiskevann og -elver, dyregraver, kvern, sag. Rettssaker osv.
10. Husmannsplasser: alder, navn og sted; når solgt til sjøleie eller nedlagt (lagt til innmarka, skogen eller havna). Rettssaker osv.
11. Arealer, krøtterhold og utsæd på de enkelte bruka og plassene etter autentiske oppgaver i dag og - om mulig - i eldre tid (f.eks. etter synsforretninger, oppmåling ved utskiftning og etter nyere jordbrukstellinger).
12. Folketall 1660-åra, 1701 (1711), 1801, 1865 og i dag, fordelt på kategorier som "bondefolk", "tjenestefolk". "husmannsfolk", "arbeidsfolk", "fattigfolk".

B. MATRIKKELGARDEN
1. Skatteklasse og skyld ned gjennom tidene, utdrag av matrikkelbeskrivelser og tilsvarende offisielt stoff, nummer i eldre matrikler.
2. Tabell med statistikk fra matrikuleringer og tilsvarende materiale 1657, 1660, 1665, 1722, 1802, 1819, 1865 og senere.
C. EIERE
Eierhistorien i leilendingstida med referat fra rettssaker o.l. om leilendingsforholdet og tvister mellom partseiere. Slutter med salg til sjøleie.

D. BRUKERE
Særskilte brukerfamilierekker for hvert bruk fra 1600-tallet og framover, med opplysninger om familieforhold, økonomi, arbeid med jord og hus osv. Rettssaker og segner som knytter seg til brukerfamiliene.

E. HUSMENN
Alle tilgjengelige opplysninger fra arkiv og tradisjon om husmannsfolket, dets vilkår og arbeid. Sammenhengende rekker for hver plass, så sant det er materiale til det.

GRANNEFORHOLD omtales i et felles innleiingsavsnitt til gardshistoriene for en grannekrins (grend, belag): sameie mellom gardene, teigblanding, fellesarbeider på veg o.l., dugnad, granneselskapelighet.

Fra gard til tettsted - et forslag til disposisjon

Av Rolf Fladby

DISPOSISJON:

A. GARDENS ELDSTE HISTORIE
Rydding, forfall, gjenreising. (Fram til 1600-tallet.) Hva røper de eldgamle grensene? Kartskisser. Hva forteller terreng, fortidsfunn og spor i marka? Flyfotos o.a. Hva røper gards- og marknavn, samtidige og yngre kilder?

B. NYE BRUK OG PLASSER (17-1800-tallet)
Kartskisser som viser oppdeling av bosettingen. Utskiftingskart o.a. kart. Hvilke forandringer foregikk det i bosettingsformen i tidsrommet? Gamle delebrev. Hva forteller folketellinger og matrikler om tallmessig vekst? Kjenner vi til hvem som tok opp nye bruk og plasser? De gamle jordeierne og de nye selveierne. Hva forteller kildene om kår for bønder og husmenn her, og om menneskene selv? Fins det bevart bygninger eller andre minner fra perioden som kan belyse disse spørsmålene? Fotos.

C. DEN GAMLE GARDEN I VEKST OG OPPLØSNING
Tida før og etter århundreskiftet. Bosettingsutvikling (kart og skisser).
Husmannsplassenes skjebne. Sporene som forsvinner. Fotos. Småbruk og småbrukere. Andre som var bosatt på garden. Mot rasjonell gardsdrift. (Rekonstruksjon eller fotos av gamle driftsbygninger; de nyere driftsbygningene.) Rydding, drenering, utskifting. Hvilke nye spor settes i kulturlandskapet i dette tidsrom? (Veier, bane.) Tallmessig utvikling.

D. TETTGRENDA
Utviklingen i kulturlandskapet. (Kart, flyfotos, fotos av bebyggelse.)
Hva røper kulturlandskapet om økonomisk utvikling i området i tidsrommet? Om kommunikasjoner. Om bosetningsutviklingen. Befolkningsveksten. Bakgrunnen for denne utvikling. Hvor har den nye befolkning søkt sin næring? I hvilken grad har tettgrenda utviklet seg til et småsamfunn? Synlige spor i den retning? (Lekeplasser, fellesanlegg av andre slag, forretninger, serviceinstitusjoner.) Samarbeid. organisert fellesskap, foreninger? Manifesterer fellesskapet seg i organisert felles opptreden utad?

Hvilke kilder må vi ta i bruk?

Hvis man vil ta sikte på et opplegg av lignende art som her er skissert, vil det innebære en forskyvning i utvalget av kilder. For det første må man skaffe til veie alt som foreligger av eldre og nyere detaljkart og flyfotos. Norsk lokalhistorisk institutts katalog over lokalkart i forskjellige samlinger vil her komme til nytte. Det vil kreves registrering av alle historiske minner i området, av stedsnavn og av tradisjon om bosetting og annen virksomhet, særlig slikt som har satt spor i landskapet. Branntakstprotokoller fra forrige århundre blir viktige hjelpemidler for rekonstruksjon av gammel bosetting. Utarbeiding av kartskisser og diagrammer som kan belyse utviklingen, blir tvingende nødvendig i et slikt opplegg.

Når det gjelder kilder til den eldste perioden, må alt det materiale som man vanligvis tar i bruk i dag, fremdeles utnyttes. Det gjelder stedsnavnsmateriale, arkeologisk materiale, diplomer fra middelalderen og 1500-tallet, jordebøker fram til 1600-tallet og de eldste lensregnskapene. Fra 16-, 17- og 1800-tallet blir matrikler, manntall og folketellinger hovedkildene ved siden av gammelt kartmateriale. Dette materialet kan lett skaffes i form av xerox-kopier eller mikrofilm. Ekstrarettsprotokoller og åstedssaker i tingbøker vil gi verdifullt materiale. Stort sett vil det stoff man søker her, være registrert på kort. Futeregnskapene kan man ta enkelte stikkprøver av, og heller ikke av panteregistrene vil man trenge mer enn utdrag, særlig for å få kjennskap til oppdeling, til åstedssaker og husmannskontrakter. I tingbøkene kan man eventuelt ta stikkprøver, men ellers reservere dem for bygdehistorien. Det svære arbeid med avskriving av kirkebøker er det ikke lenger nødvendig å sette i gang av hensyn til gardshistorien. Det foreslåtte opplegget vil redusere arkivarbeidet og omkostningene betydelig.

Når det gjelder siste etappe i utviklingen, må man ved siden av kart- og fotomateriale satse på muntlig tradisjon som kan bidra til å gi levende bilder av den utvikling som er foregått. Det vil skape betydelige vansker for arbeidet at det materiale som fins i Statistisk Sentralbyrå, er nærmest utilgjengelig for slike formål som det her er tale om. Til gjengjeld må man etablere nært samarbeid med de kommunale kontorer. Legger man fram sine spørsmål og problemer for fagfolkene her, vil det forhåpentligvis være muligheter for å finne svarene.

Vi har i det foregående lagt vekt på at en behandling av de små enhetene i bygder under urbanisering, skal ta hensyn til den potensielle interessen hos dem som hører hjemme på stedet. Men det hindrer ikke at et arbeid lagt opp etter de linjer som er skissert ovenfor, vil få betydning langt ut over disse kretsene. I undervisningen vil et slikt arbeid kunne tas i bruk umiddelbart. Med den utførlige registrering av historiske minner som kreves, vil man få grunnlag for et planmessig vernearbeid. Kommuneadministrasjon og politikere vil få økt innsikt i virkningene av den regulerende virksomhet som stadig foregår, og større forståelse for hvordan minisamfunnet fungerer. I arbeidet med lokalhistoriens generelle del, bygdehisorien eller eventuelt byhistorien vil man kunne dra nytte av disse detaljgranskinger av den aller nyeste tids lokalhistorie. Dermed skulle forholdene bli lagt til rette for arbeidet med den nyeste tids lokalhistorie med de utallige fristende forskningsoppgaver som venter her.

(Disposisjonsforslaget er hentet fra artikkelen "Behandlingen av de små enheter i bygdesamfunnet" av Rolf Fladby, trykt i artikkelsamlingen "Lokalhistorie. Fra gard til tettsted", ved Rolf Fladby og Steinar Imsen.)

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge