Spørreliste om den nyeste tids historie
[ Dette er en digital gjengivelse av hefte utgitt
av NLI i 1993. Hjelperåder i lokalhistorisk arbeid ; Nr 3 ]
Innledning
I vårt århundre har det funnet sted en omveltning i bygdesamfunnet
- sosialt, økonomisk, teknisk og kulturelt. Endringene berører
alle sider av samfunnslivet og av enkeltmenneskets tilværelse.
Offentlige arkiver, statistikk og aviser inneholder et vell av stoff
som kan belyse omfanget av endringene. Men en bygdehistorisk framstilling
bygd utelukkende på slike kilder vil knapt bli særlig tilfredsstillende.
Den vil lett komme til å mangle den menneskelige dimensjon og den
lokalfarge som et vellykket bygdebokverk bør ha. Leserne vil få
lite rede på hvordan endringer i bygda berørte den enkelte,
og hvilke konsekvenser endringene fikk for livssituasjonen, både
følelsesmessig og praktisk.
Opplysninger om slike ting kan bare skaffes ved at man går til
dem som har gjennomlevd disse årene, og får dem til å
fortelle om sitt liv. Vi vil presisere at vi anser innsamling av muntlig
stoff som et nødvendig og viktig ledd i bygdebokarbeidet. Slik
innsamling har også en verdi i seg selv, og kan utgjøre en
viktig del av en lokalhistorisk samling til glede og nytte for skolen,
årboksarbeide og andre som har behov for dokumentasjon av fortida.
Denne spørrelista er tenkt som et hjelpemiddel for intervjueren,
et forsøk på å skissere en del spørsmål
som det kan være naturlig å prøve å få
svar på. På grunnlag av sitt lokalkjennskap og på grunnlag
av det som kommer fram i løpet av innsamlingsarbeidet, vil intervjueren
underveis utvilsomt finne andre spørsmål som det kan være
like viktig å få svar på.
Spørrelista er inndelt etter ulike prinsipper. I den første
delen er spørsmålene lagt opp slik at de følger en
biografisk kronologi der barndom og oppvekst kommer først. Spørsmålene
tar dermed utgangspunkt i menneskets livsløp, der hensikten er
å få et sammenhengende bilde av hvordan enkeltmennesker har
levd sitt liv. Disse spørsmålene er lagt opp med tanke på
landsbygda i mellomkrigstida, men kan også brukes som et utgangspunkt
for livsløpsintervjuer generelt. Andre del av spørrelista
omhandler krigs- etterkrigstida. I denne delen er altså spørsmålene
mer orientert på sak.
Spørrelista er detaljert i form, og tanken er at den skal fungere
som en huskeliste. I livsløpsintervjuer er imidlertid hensikten
å få informanten til å fortelle mest mulig selv, og
på sin egen måte, slik at man får fram det informanten
selv har lagt vekt på og slik informanten best husker ting. Detaljerte
spørsmål er et godt hjelpemiddel for å få folk
til å huske, men man må være forsiktig med bruken slik
at man ikke ender opp med mange ja/nei-svar. I så fall får
man ikke fram informantens egne holdninger og vurderinger.
Det er viktig at man spør personlig og konkret om hvordan informanten
selv og hans/hennes nærmeste hadde det eller opplevde hendingene,
ikke om hvordan forholdene var i sin alminnelighet. Førstehånds
kjennskap har man bare til sitt eget liv. Det betyr at intervjueren bør
legge vekt på å velge sine informanter på en slik måte
at alle viktige sosiale og geografiske grupper blir representert.
Enkelte spørsmål kan kanskje virke svært nærgående.
Det blir opp til intervjueren å avgjøre hvor langt man kan
gå i de enkelte tilfellene.
Som alminnelig regel må gjelde at det stoffet som blir samlet
inn, skal være offentlig tilgjengelig. En del informanter kan få
betenkeligheter av den grunn. Det er i så fall ikke noe i veien
for å legge klausul på deler av stoffet, slik at ingen får
adgang til det uten etter spesiell tillatelse.
Som litteratur om emnet anbefales:
Dagfinn Slettan: Innsamling av munnlege kjelder. Nokre praktiske spørsmål.
I: Heimen 3/1989, s. 139-150. - Artikkelen gir en kort og presis innføring
i innsamling og bruk av muntlig materiale. Litteraturliste.
Bjarne Hodne, Knut Kjeldstadli, Göran Rosander, red.: Muntlige kilder.
Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitskap og historie. Universitetsforlaget,
Oslo 1981. - Tar opp bl.a. intervjuteknikk, innsamling, bearbeiding og
bruk av materialet, kildekritiske problemer, etikk og lovverk, etterarbeid
og oppbevaring av materialet.
Torgrim Titlestad: Når folket fortel. Ei handbok i intervjuteknikk
og munnleg historie. Universitetsforlaget, Bergen 1982. - En praktisk
innføring beregnet på videregående skole, høyskoler,
journalister, foreninger.
Ola Graff, Marit Hauan, Hilde Johanne Hansen: Ta vare på minnene.
Handbok i minneinnsamling. Kommuneforlaget, Oslo 1990. - En enkel håndbok
beregnet som veileder for foreninger, skoler, eldresentre o.l. som vil
sette i gang aktivitetsopplegg omkring minneinnsamling.
I. LIVSLØPSINTERVJU
1. Personalia
Oppgi navn, adresse, fødselsår og fødested.
2. Foreldrene
Foreldrenes yrke og alder. Hvor var de født, og hvor bodde de seinere
i livet? Hva har de fortalt om sitt liv og arbeid? Om mulig, gi også
tilsvarende skildringer av dine besteforeldres eller andre eldre folks
liv.
3. Barndom
a) Familieforholdene
Hvor mange familiemedlemmer var det i hjemmet? Bodde det andre enn familien
hjemme? Var det noen medlemmer av familien som bodde hjemme og arbeidet
for fremmede (på andre garder/plasser eller i andre yrker)?
b) Boligforholdene
Hva slags bolig? Hvor mange rom var det, og hvor store var de? Hva ble
de forskjellige rommene brukt til? Hvordan var innredningen? Var det innlagt
vann? Elektrisitet? (Enkle grunnriss av boligen og de forskjellige rommene
kan gjøre forholdene klarere.)
c) Kostholdet
Hva slags mat var vanlig til hverdag, helg og fest? Spiste alle på
garden/plassen, i boligen/huset samme maten og ved samme bord?
d) Klærne
Hva slags klær og sko brukte barn og voksne til arbeid, fritid og
helg?
e) Skolegang
Fortell om folkeskolen og annen utdanning og om konfirmasjonen. Hvordan
var mulighetene for å skaffe seg utdannelse?
f) Arbeid
Hva slags arbeid ble du og dine søsken satt til å gjøre
hjemme? Måtte du ut for å tjene penger ved siden av skolegangen
eller i skoleferiene? Hvordan var fortjenesten og arbeidstida? Beholdt
du pengene selv, eller gikk de til foreldrene?
g) Garden/plassen
Hva het garden/plassen? Hvem bodde der? Var det tjenestefolk på
garden? Hvor stor var garden/plassen (dyrket mark, beitemark, skog)? Hørte
det seter eller støl til garden?
Hva ble det avlet av korn, poteter og andre vekster på garden/plassen?
Bær og frukt? Hva slags husdyr og hvor mange? Hva slags fór
ble brukt?
Beskriv driftsbygningene på garden/plassen (fjøs, stall,
låve, stabbur, smie, sag, sommerfjøs osv.). (Enkle grunnriss
av husene og en tegning som viser tunordningen kan være til stor
hjelp). Hva slags redskaper hadde vært brukt fra gammelt av, og
hvilke kom til mens du vokste opp?
Var det skog til garden? Hvordan var driftsmåten (hogging, kjøring,
redskaper)? Ble det drevet med leid arbeidskraft? Hvem var det som kjøpte
tømmeret? Priser?
Annet arbeid som foregikk på garden/plassen? Håndverk og
husflid? Bare til eget bruk eller for salg? Hvem kjøpte i så
fall? Priser? Hadde foreldrene dine arbeid utenfor garden/plassen?
Hvordan var arbeidsdagen til forskjellige tider av året? Når
begynte arbeidet om morgenen, og når ble det avsluttet om kvelden?
Hvor mange pauser?
På hvilken måte deltok mennene, kvinnene og barna i arbeidet?
Hvem sto for fjøsstellet? Hva slags arbeid var kvinnearbeid og
hva var mannsarbeid?
Fortell om samarbeid mellom naboer. Ble det holdt dugnader? Hvilke garder
hørte med til belaget? Deltok folk fra både plassene og gardene?
4. Ungdom
Fortell om gleder og sorger i ungdomsårene. Hva drev ungdommen med
i fritida? Fornøyelser og interesser. Hva tenkte du at du ville
bli? Hva slags arbeid var du med på i ungdommen? Var det foreninger
i bygda (avholdslag, idrettslag, religiøse foreninger, ungdomslag,
politiske foreninger, yrkesorganisasjoner osv.)? Hvilke var du eller dine
foreldre med i? Hvem var det som satte i gang eller drev disse foreningene?
Hvordan ble du kjent med ham/henne du senere giftet deg med? Fortell om
forlovelse og bryllup.
5. Familieliv
Fortell om ekteskap, barnedåp, fødselsdager og begravelser.
Hvilket yrke har/hadde din ektefelle? Ektefellens foreldre, deres yrke,
alder og bosted. Fortell om barna. Hvor ble det av dem? Begynte noen av
dem i samme yrke som foreldrene? Hvordan artet familielivet seg i fritida?
Har/hadde du noen særinteresser utenom arbeidet?
6. Arbeidsliv
a) For husmødre
Hvor mange hørte med til husholdningen til forskjellige tider?
Var det gamle og syke som trengte ekstra stell? Beskriv huset på
samme måte som nevnt under pkt. III b. Fortell om det daglige arbeidet
i huset. Hvordan ble de forskjellige arbeidsoperasjoner utført
(klesvask, matlagning, baking, sying, rengjøring osv.)? Når
startet du arbeidet om morgenen, og når var du ferdig om kvelden?
Fortell om arbeidet med slaktesjau, flatbrødbaking, sylting, storrengjøring
o.l. Hva slags hjelp hadde du til dette. Hadde du ellers fast hjelp i
huset eller bare i kortere perioder? Deltok mann og barn i husarbeidet?
Hvem hadde det daglige ansvaret for barna og oppdragelsen av dem? Dersom
dere hadde gard/plass, fortell om det arbeidet du gjorde ved siden av
husarbeidet. Hvor mye deltok du i onner, vedsjau, tresking o.l.? Hadde
du noe fritid, og hva brukte du i så fall fritida til? Tok du noen
gang ferie? Har du hatt arbeid utenfor hjemmet? Besvar i så tilfelle
også pkt. 6 nedenfor.
b) For lønnstakere, kvinner og menn
Fortell om arbeidet. Var det fulltidsjobb, deltidsjobb deltids- eller
sesongarbeid? Var det ansatte av begge kjønn? Hvilke jobber var
i så fall forbeholdt kvinnene og hvilke mennene? Hvem satt i ledelsen,
i styret for fagforeninger o.l.? Var det lettere eller vanskeligere for
kvinner enn for menn å få arbeid?
Når og hvor arbeidet du første gang i ditt egentlige yrke?
Hvorfor søkte du dette arbeidet? Hadde du søsken eller andre
slektninger eller venner som arbeidet i samme yrket før? Hvor gamle
var vanligvis de unge som begynte i dette yrket? Fortell om din første
arbeidsdag i yrket. Hvordan ble nykommere mottatt på arbeidsplassen?
Var det noen særlige skikker de måtte gjennomgå, f.eks.
"stempling", "krymping" e.l.? Var det noen ordnet
opplæring i yrket?
Beskriv arbeidet, både det du selv gjorde og det andre gjorde
på samme arbeidsplass. Har du arbeidet på forskjellige arbeidsplasser?
Hvorfor skiftet du arbeidsplass? Har du likt arbeidet?
Lønn og arbeidstid:
Hvordan var lønna i forskjellige perioder av livet ditt? Hvor ofte
var det lønning? Ble det brukt akkord, daglønn eller andre
lønningsmåter? Ble noe av lønna gitt i form av varer,
anvisninger på en bestemt butikk, fri ved, gratis hus e.l.? Hendte
det at noen ble trukket i lønn for forseelser i arbeidet? Ble det
gitt noen form for belønning for arbeid som var særlig godt
utført eller spesielt slitsomt? Hvor lang var arbeidstida, og hvor
ofte hadde dere pauser? Var det mye overtid?
Arbeidskamerater og overordnede:
Fortell om dine overordnede - fabrikkeiere, direktører, bestyrere,
arbeidsformenn osv. Hvordan ble folk ansatt og avskjediget? Hvem hadde
avgjørelsen i slike saker?
Eksisterte det faste oppsigelsesfrister? Når en arbeider ble for
gammel til å arbeide, ble langvarig syk eller arbeidsufør,
kunne da han/hun eller familien få noen hjelp fra arbeidsgiveren?
Fikk familien noen form for stønad når en arbeider døde,
bortsett fra forsorgsvesenet?
Hvordan var samholdet mellom arbeiderne i den første tida? Fortell
om streiker og konflikter, årsakene til konfliktene og hvordan de
ble løst. Dersom du var med i noen foreninger, fortell om foreningslivet.
Fortell om fagforeningen, om hvordan det gikk til at den ble stiftet,
og hva den betydde for folk.
c) For gardbrukere/småbrukere
Når overtok du selv en gard og hvordan gikk det for seg? Var det
gjeld på garden? Dersom det var en annen gard enn den du vokste
opp på, gi en skildring av garden i likhet med den som er nevnt
under pkt. III g. Om du overtok foreldregarden, fortell om de forandringene
som skjedde etter at du overtok. Gi også en skildring av arbeidsdagen
og de forskjellige formene for gardsarbeid og driftsmåter. Drev
du med grøfting, nydyrking eller bureisingsarbeid? Var det støtte
å få til slikt arbeid? Hva slags produkter ble solgt fra garden?
Priser? Var det i enkelte perioder vanskelig å få solgt varene?
Var dere medlemmer av noen samvirketiltak (meierei, slakteri, mølle,
maskinlag o.l.)? Har du hatt arbeid utenom garden? Fortell i så
fall om det.
Skogsdrift:
Dersom det var skog til garden, fortell om den og arbeidet der. Hvor mye
kunne det drives ut om året? Arbeidet du selv i skogen eller leide
du arbeidskraft? Svingte prisene mye? Hvordan ble tømmeret solgt
(til private oppkjøpere, sagbruk eller gjennom skogeierlag)? Fortell
om skogplanting og annen skogkultur. Var det tilskudd å få
til planting, rydding o.l.?
d) For alle yrkesgrupper:
Ble du og familien din noen gang berørt av økonomiske kriser?
Var du arbeidsløs noen gang eller måtte du gå på
innskrenket tid? Fikk økonomiske krisetider noen innvirkning på
livet på garden/plassen?
Ble familielivet annerledes enn ellers pga. arbeidsløshet og
kriser, f.eks. ved at ungdom måtte bo hjemme lenger enn normalt,
og måtte vente med å gifte seg og få barn. Måtte
husmora arbeide mer eller mindre enn normalt?
Opplevde du eller andre du kjente i bygda tvangsauksjon eller trussel
om det? Hvem krevde i tilfelle tvangsauksjon, og hva ble resultatet av
den - for deg eller andre? Hvem kjøpte husene/garden? Ble de solgt
tilbake til eierne? Var det noen ganger vanskelig å få bud
på husene/gardene?
Måtte du eller andre i bygda få hjelp av forsorgen? Hva
slags hjelp ble da gitt? Var det andre muligheter for hjelp i økonomisk
vanskelige tider? Prøvde dere å skaffe inntekter på
nye måter? Var det noen grupper som mer enn andre ble utsatt for
arbeidsløshet, f.eks. ungdom, kvinner, gamle, folk i bestemte yrker?
Hvordan ble det bestemt hvem som skulle sies opp når arbeidet ble
innskrenket? Ble det tatt hensyn til forsørgelsesbyrde, ansiennitet,
hjemstavnsrett i kommunen osv.? Fantes det foreninger for arbeidsløse
på hjemstedet ditt?
II. KRIGS- OG OKKUPASJONSTIDA
Var det krigshandlinger i området. Fortell i så fall om dem.
Hvor gjorde folk av seg? Ble det gjort særskilte forsvarstiltak
av stedets egne folk? Ble næringslivet på stedet berørt
av krigshandlingene? Oppstod det varemangel? Fikk dere tilførsler?
Fortell om rasjoneringstiltak, husproblemer og andre vanskeligheter som
kringshendelsene skapte.
"Nyordningen":
Hvorledes satte tyskerne seg fast i bygda (brakkebygg, anlegg osv.)? Blandet
de seg borti styre og stell på stedet? Fortell om hvordan det lokale
NS arbeidet før nyordningen i kommunestyret (propaganda, medlemsverving,
politiske framstøt). Når og hvorledes kom nyordningen i kommunestyret?
Ble alle de kommunalt tillitsvalgte avløst av nyoppnevnte folk?
Hvorledes så du selv og andre folk i bygda på de nye personene
og styringen deres?
1. Jordbruk og skogbruk
Dersom dere hadde gard, fortell om de viktigste forandringene som skjedde
i gardsdrifta (større melkeproduksjon, større åkervidde).
Opplevde dere tyske rekvisisjoner eller trusler om det (avståelse
av høy, poteter, tvangsslakting osv.)? Solgte dere jordbruksprodukter
direkte til forbrukerne? Hvem kjøpte i tilfelle på denne
måten? Husker du priser på en del viktige matvarer? Dersom
det var skog til garden, fortell også om drifta der. Fikk dere hogstpålegg,
og ble de i så tilfelle oppfylt? Foregikk det unormal hard hogging
f.eks. på steder der transporten var lett? Mener du at krigsdrifta
var til skade for skogen?
2. Industri
Dersom du arbeidet innenfor industrien, fortell om den produksjonsomleggingen
som foregikk der. Hva slags produkter gikk ut og hvilke nye kom i stedet?
Ble det satt i gang helt nye tiltak (produksjon av knott, småvarer
av papir, surrogatvarer av forskjellig slag)?
3. Handel og håndverk
Var det enkelte næringer på stedet som mer enn andre ble utsatt
for vanskeligheter, f.eks. handelen (lokal varemangel, lokal transport-
og forsyningsproblemer osv.)? Hvorledes var forholdet for håndverket
gjennom krigstida? Fikk det bedre vilkår? Hvilke særskilte
problemer arbeidet det med?
4. Samferdsel
Dersom du arbeidet innenfor samferdselssektoren (som togfører,
konduktør, buss-sjåfør, drosjesjåfør
osv.), fortell om vanskelighetene i det daglige arbeidet (utslitt materiell,
mangel på reservedeler og drivstoff, kjøring med knott, kontroller
osv.).
5. Selvbergingstiltak
Fortell om spesielle selvbergings- og forsyningstiltak (dyrking av mer
poteter, erter, korn, grønnsaker osv.). Hadde du kaniner, griser,
geiter og andre husdyr? Bærplukking? Drev dere med smånæringer
og forskjellige former for husindustri (ullproduksjon, hjemmespinning,
garving, veving, såpekoking, lys-støping osv.)?
6. Kulturfronten
Fortell om NS og tyskernes forsøk på å sette kulturlivet
på stedet under politisk press. Hvordan stilte folk seg til nyordningen
i skolen? Fortell om angrep på skolestyre, lærere, foreldre
og barn og de mottiltakene som disse gruppene satte i verk. Husker du
noen særskilte hendinger som berørte kirken på stedet
(avsatte og arresterte prester. NS-prester, NS-visitaser osv.)? Hvordan
fungerte menighetsrådene og de kristelige organisasjonene under
det politiske trykket? Fortell om ungdomstjenesten og arbeidstjenesten
og motstanden mot disse tiltakene. Hvordan gikk det med ungdomsorganisasjonene
i bygda da arbeidet ble nedlagt? Fortsatte virksomheten i andre former
(musikk- og sangforeninger, avholdsforeninger osv.)? På hvilken
måte ble NS-idretten sabotert (idrettsstreik, "illegal"
idrett, "ulovlige" stevner osv.)? Hvordan gikk det med lokalpressen
(aviser som ble stoppet, fikk NS-styre osv.)? Hvilke aviser hadde folk
mest glede av i okkupasjonsårene? Fortell om de illegale avisene.
Hvilke mener du spilte størst rolle på stedet? Hvordan ble
de spredt?
7. Særlige hendelser
Fortell om spesielle hendelser i okkupasjonsårene. Våpen og
ammunisjonsslipp. Angrep på tysker- og NS-anlegg fra norske eller
allierte stridskrefters side. Norsk sabotasje. Bomber, eksplosjoner, nedskutte
fly, sprengninger, flyktningetransporter. Fortell om folk på stedet
som ble tatt for motstand mot tyskerne og NS. Hvordan gikk det med dem?
Husker du noen rykter, anekdoter og småhistorier som viser stemningen
til forskjellige tider.
8. På "den andre siden"
Hvis du sluttet deg til NS, hva var dine motiver for det? Hvilke oppgaver
ble du pålagt (deltakelse i styre og stell, i politi, i hird, i
fronttjeneste)? Hvordan ble forholdet til sambygdingene? Hvordan så
du og dine meningsfeller på motstanden mot tyskerne og NS? Hvordan
opplevde du freden og rettsoppgjøret etter krigen? Hvordan gikk
tilpasningen til situasjonen i bygda og bygdesamfunnet etterpå?
III. ETTERKRIGSTIDA
1. Jordbruk og skogbruk
Fortell om garden og de viktigste forandringene som foregikk der i etterkrigstida.
Hvor mange mennesker arbeidet og levde på garden henholdsvis i årene
1945, 1955, 1965, 1975 og i dag? Har det vært tjenestefolk på
garden i etterkrigstida? Når og hvorfor måtte de slutte? Hva
slags yrker har de senere arbeidet i?
Fortell om arealbruken etter 1945. Hvor mye av den dyrkbare jorda er
blitt nyttet til åker, eng, grønnsaker og beiteland? Gi så
nøyaktige oppgaver som mulig for årene 1945, 1955, 1965,
1975 og i dag. Har du drevet med nydyrking, utjevning av bakkekammer,
holer o.l.? Når tok du til med dette, og hvor mye jord er blitt
brutt opp og/eller planert? Ligger noe av jorda brakk? Hvor lenge har
du latt jorda ligge som brakkland, og hvorfor har det vært umulig
å dyrke noe på stedet? Er noe av jordveien blitt tilplantet
med skog? Når og hvorfor skjedde det? Har du forpaktet bort garden
eller deler av den? Hvorfor? Tomtesalg?
Dersom du har satset mest på korndyrking, grønnsaker eller
melke- og kjøttproduksjon, fortell hvorfor og når du la om
til mer ensidig drift. Har avlingene økt siden krigen? Prøv
å oppgi noen tall som kan illustrere utviklingen (kg korn/høy
pr. mål, melkemengde pr. ku pr. år osv.).
På hvilken måte er jordbruksvarene blitt omsatt etter krigen?
(Fortell om samvirketiltak, torghandel osv.). Fortell om de forandringene
som har skjedd når det gjelder driftsmidlene på garden. Når
fikk du traktor, skurtresker, kunstgjødselspreder, moderne såmaskin,
korntørker, eventuelt grøftemaskin osv.?
Gjør greie for bruken av bolighus og driftsbygninger før
og nå. Hvem bor nå i sidebygningen, i kårstua, i drengestua?
Er noen av innhusene eller uthusene revet i løpet av de siste 30
årene? Hvorfor ble det eventuelt nødvendig å fjerne
dem? Er det bygd nye bolighus eller driftsbygninger på garden? Fortell
i så fall om når og hvorfor det ble nødvendig å
sette i gang med det. (Enkle grunnriss som viser bebyggelsen på
garden i dag kan være til stor nytte.) Hva brukes driftsbygningene
til? Er noen av driftsbygningene eller deler av dem leid bort (til andre
gardbrukere, til lager osv.)? Fortell i så fall hvorfor du ikke
har bruk for bygningene i gardsdrifta.
Dersom det er skog til garden, fortell om den utviklingen som har skjedd
når det gjelder drift og arbeidsmåter. (Gi opplysninger om
arbeidskraft, maskiner, redskap og omsetning før og nå.)
Kjenner du til hva slags yrker hovedmengden av skogsarbeiderne er gått
over til siden krigen?
2. Husmødre
Fortell om det daglige arbeidet i huset. Når tok dere i bruk elektrisk
komfyr, vaskemaskin, oppvaskmaskin, kjøleskap, elektrisk symaskin,
støvsuger osv.? Har dette gitt deg mer fritid? Hva bruker du i
så fall denne fritida til?
Har de nye tekniske hjelpemidlene endret arbeidsfordelingen i hjemmet?
Hva slags husarbeid er det nå som blir sett på som kvinnearbeid
og mannsarbeid? Dersom dere har hatt gard, fortell om det arbeidet som
du har utført ved siden av husarbeidet. Endret arbeidsfordelingen
mellom mann og kvinne seg etter at nye maskiner og tekniske hjelpemidler
kom i bruk i gardsdrifta?
Dersom du har hatt arbeid utenfor hjemmet, besvar også punktet
nedenfor.
3. Lønnstakere, kvinner og menn
Gi svaret på de samme spørsmålene som er nevnt under
pkt. V b, første avsnitt. Fortell om de viktigste forandringene
som har foregått på arbeidsplassen(e) og i yrket ditt etter
1945 når det gjelder maskiner, rasjonalisering og andre nyheter.
Har du hatt arbeidsplassen din på andre steder enn der du bor? Hvorfor
måtte du søke arbeid lengre vekk? Var det en nødvendighet
at du tok dette arbeidet? Hvor lang var reisetiden? Er det vanlig at folk
har arbeid utenfor stedet der du bor? Er det noen grupper som i større
grad enn andre har vært nødt til å søke arbeid
andre steder, f.eks. ungdom, folk i bestemte yrker. Hvorfor?
4. Håndverkere og nærstående yrkeskategorier
Dersom du har drevet håndverk, fortell om hvilke forandringer yrket
har gjennomgått i etterkrigstida. Har du arbeidet innenfor fag der
tallet på yrkesutøvere er gått sterkt tilbake eller
er helt forsvunnet i denne tida? Beskriv arbeidet og fortell om hvorfor
og når du eventuelt måtte slutte i yrket.
|
