Kringsjå 35, mars 2000

NLI flytter til sentrum [ til innholdsfortegnelsen ]

1. april blir ingen spøk for Norsk lokalhistorisk institutt. Det er datoen som er satt for at flyttelasset skal være på plass og medarbeiderne klare til å installere seg i nye omgivelser i Oslo sentrum. Riksarkivet vil overta de kontorene NLI til nå har disponert på Kringsjå. Instituttet vil i løpet av april etablere seg i nyoppussa og romsligere lokaler i Kronprinsens gate 9, sentralt like bak Vikaterassen, og bare noen få hundre meter fra buss-, trikk- og T-banestasjonen ved Nationaltheateret. Der blir det enkelt å finne oss, og god plass til besøkende.

NLI har ikke hatt noe ønske om å flytte ut av Riksarkivbygningen på Kringsjå. Plasseringen har vært ideell, både med tanke på oss selv

De ansatte ser fram til å få bedre plass. De nye lokalene i Kronprinsens gate blir bygd om og vil inneholde flere kontorer og et mye romsligere bibliotek enn NLI til nå har hatt. Dermed blir det bedre arbeidsforhold, både for de fast ansatte, og for dem som er midlertidig ansatt på forskjellige prosjektoppdrag. På biblioteket vil det også bli flere faste lesesalsplasser med nettilknytning. Her får vi gode muligheter til å stille fram egne og andres publikasjoner på en mer oversiktelig måte enn tidligere. Vi får også et greit møterom, og ser fram til å ta i mot forskere, bygdebokforfattere og andre gjester som ønsker å være i vårt fagmiljø en periode.

Instituttet har vært i sentrum før, på Solli plass og i Mogen Thorsens gate. På disse steder var NLI fysisk sett isolert fra tilsvarende fagmiljø. Tida i Riksarkivet har gitt mersmak på slik kontakt, derfor er det hyggelig å vite at om vi ikke får historikere og arkivarer rundt oss til daglig, vil vi fortsatt dele inngang og kantine med mennesker som er opptatt av forskning, historie og litteratur. Både Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjensten, Norsk museumsutvikling og Norgesnettrådet har kontorer i det samme bygget som NLI nå flytter inn i. (ML)

Ny adresse: Norsk lokalhistorisk institutt, Kronprinsens gate 9, 0251 Oslo.
Postadresse: Postboks 8045 Dep., 0031 Oslo.
Nytt telefonnummer: 21 02 17 50. Faks: 21 02 17 51.
E-post: nli@lokalhistorie.no
URL: http://www.lokalhistorie.no

Turbulent år på NLI (utdrag av årsmeldingen 1999) [ til innholdsfortegnelsen ]

NLI har vært gjennom et spesielt år. Instituttleder Harald Winge døde i mai, og instituttet ble etter hvert klar over at det måtte flytte ut av Riksarkivbygningen. En del tid har derfor gått med til forberedelser til flytting. Rådgivningsarbeidet har ellers vært prioritert. Instituttet hadde i løpet av året kontakt med 85 kommuner. Manuskripter fra 17 forskjellige bokprosjekt ble gjennomgått og kommentert.

NLI arrangerte et seminar om gårds- og slektshistoriemodeller i samarbeid med Toten økomuseum på Toten. Seminaret samla rundt 60 deltakere. Instituttet var dessuten medarrangør på seminaret «Norsk byhistorie ­ tid for syntese?» med Norsk komité for byhistorie. Seminaret fant sted på Selbusjøen. Tilsatte ved NLI deltok forøvrig på historiedagene på Lillehammer, på et seminar om «Kjønnsperspektiv på norsk historie» og på et seminar i forbindelse med Riksbibliotektjenesten sitt 30 års jubileum.

I 1999 ga instituttet ut en revidert og utvidet utgave av Hvor er kildene? Institusjoner til hjelp for lokalhistorikere (57 s. ved Bente Granrud). Historielagenes oppgaver (13 s.) ble utgitt i nytt opptrykk. Kringsjå kom med to nummer og NLI fikk egne nettsider. Marianne Wiig har ansvaret for websidenes innhold, struktur og form. Rapport fra Totenseminaret ble utsatt, og vil foreligge i løpet av våren.

Instituttbiblioteket hadde i 1999 en tilvekst på 476 bind, dermed er biblioteket nå på totalt 15.082 bind. En stor del av dette er bygdebøker og årbøker gitt i gaver. En oversikt over bygdebøker og årbøker kommet ut i 1998 ble publisert i Heimen nr. 2/99. Den viste at det i 1998 ble utgitt bl.a. 20 bind gårds- og slektshistorie, 22 bind allmenn by- og bygdehistorie og 296 regionalhistoriske årbøker.

Instituttet fortsatte i 1999 arbeidet med å samle inn og registrere norgesbrev. Ca 400 nye brev ble tilført samlingen, som nå består av rundt 3.200 brev. Den gamle utgaven av kartkatalogen Gamle norske kart er skannet inn og korrekturlest. Nytt materiale er samlet inn fra norske og nordiske institusjoner.

En fyldigere versjon av instituttets årsmelding for 1999 blir trykt i Heimen 1/2000. (EB)

Ny forskar på NLI [ til innholdsfortegnelsen ]

­ Ypparleg! seier han om sin nye arbeidsplass.
­ Lokalhistorie er noko av det mest givande og utfordrande du kan drive med som historikar, fastslår Hans P. Hosar som i januar tok til i ei nyoppretta forskarstilling ved NLI.
­ I lokalhistoria kan du ta for deg heile spekteret av eit samfunns historie. Ein lokalhistorikar har høve til å gå grundig inn i kjeldematerialet, og dermed oppdage samanhenger det elles ikkje ville vore praktisk mogeleg å finne. Eg søkte meg til NLI fordi eg tykkjer denne type samfunnshistorie er svært meiningsfull. Samtidig har eg sans for den folkelige formen i lokalhistoria. Eg finn meg vel til rette med denne måten å skrive historie på, seier han som frå no av skal vere rådgjevar for kommunar og andre som ynskjer å setje i gong lokalhistoriske prosjekt, og konsulent for dei by- og bygdebokforfattarane som ynskjer å få manuskripta sine lest og kommentert av ein fagperson. Frå fyrste mars overtek han også som leiar for instituttet, og vil fungere i den stillinga fram til ny direktør vert tilsett.

Hans Hosar er ein allsidig og erfaren historikar. Han har skrive lokalhistorie og institusjonshistorie, vore forskningsstipendiat og arkivar. Siste arbeidsgjevaren hans var imidlertid Forsvaret. Hosar kom direkte til NLI frå Krigsskolen på Linderud, der han har vore engasjert for å skrive historia om offisersutdanninga til skolen sitt 250 års jubileum seinare i år.

Den nye forskaren er vel kjent med lokalhistorisk litteratur, sidan han sjølv har skrive bygdebok for østfoldbygda Hobøl og for heimbygda Skjåk i Gudbrandsdalen. Om Hobøl skreiv han bygdesoga frå istid og fram til reformasjonen. For heimbygda Skjåk har han skrive tre bind om historien frå istid og fram til fyrste verdskrig. Seinare skal han også skrive det fjerde bindet, som skal handle om tida til og med andre verdskrigen.

Hosar har vore knytt til NLI tidlegare. Han var vit.ass. på instituttet i ein periode tidleg på 1980-talet. Seinare har han halde ved like kjennskapen til, og kontakten med instituttet i åra han arbeidde i Riksarkivet. Som arkivar var han fyrst tilsett i inspeksjonsavdelinga, seinare har han vore både i yngre og eldre avdeling. Han har arbeidd mykje med militærarkiv, men også med arkiv frå Forsvarsdepartementet, Indredepartementet og Samferdselsdepartementet. I eit år vikarierte han i ei amanuensisstilling ved Universitetet i Oslo, og har også undervist studentane ved distriktshøgskolen i Bø i Telemark. Da han i 1981 vart uteksaminert frå universitetet i Oslo, var det på ei hovudfagsoppgåve om Jens Bjelkes jordegods. Seinare tok han opp adel og jordeigedomstilhøva i eit stipendarbeid. Gjennom dette arbeidet fekk han god kjennskap til lokale eigedomsstrukturar over store deler av landet. Jens Bjelke åtte mellom anna jord både i Nord-Norge, Trøndelag, på Vestlandet og Austlandet.

Etter kvart har Hans Hosar kome til å interessere seg for mange andre sider av lokalsamfunna enn eigedomsstrukturar. I bygdebøkene han sjølv har skrive har han ikkje minst vore oppteken av å få fram dei sosiale og mentale skiljelinene og ulikskapane som har vore i lokalmiljøet. Han vil understreke delkulturane i bygdesamfunnet, og gjennomfører denne problemstillinga temmeleg konsekvent i framstillinga si av Skjåk.

Det blir sagt mykje positivt om kor viktig lokalhistoria er for å bygge fellesskap og styrke samhaldet i norske byar, bygder og tettstader. Mange kommunar og andre lokalhistoriske oppdragsgjevarar ynskjer at resultatet skal verke identitetsskapande og positivt byggjande for det aktuelle småsamfunnet. Ofte vil sjølvsagt ei by- eller bygdebok verke på den måten, anten det no er tilsikta eller utilsikta. Men Hosar advarer forfattarene mot den faren det er å ta for lett på slike forsøk på å styre skriveprosessen.«Mitt råd til bygdebokforfattarane er mest mogeleg å oversjå det identitetsskapande mandatet frå oppdragsgjevaren», seier han, og understrekar at det alltid vil vere meir enn ei «folkesjel» i sjølv den minste bygd.

Hosar meiner at forfattarane ikkje skal innta nokor politisk rolle i utgangspunktet, men innser at uansett kva slag intensjonar ein måtte ha, vil forfattarane påverke det synet innbyggjarane har på sin eigen bakgrunn. Slik får historieskrivinga ei politisk rolle, men i utgangspunktet må altså ikkje skrivaren ha ei utanomfagleg vilje med bygdeboka.

Hans Hosar liker å skrive om alle sider ved lokalmiljøet. Han er vel tilfreds når han får pusle på eiga hand, med kjeldegransking og skrivearbeid. Særleg tykkjer han det har vore eit ypparleg arbeidsoppdrag å skrive lokalhistorie for bygda han vart fødd inn i i 1953. »Eg har med meg mykje gratiskunnskap og trur at eg som forfattar engasjerer meg meir i Skjåk enn eg ville gjort i ei bygd eg ikkje kjende frå før. Ein stor fordel er at eg kan sjå ting ein utanforståande ikkje ville sjå, eller kome på å leite etter. Særleg nyttig trur eg denne ballasten har vore når vi nærmar oss vår eiga tid. Samstundes ser eg det problematisk at eg har mine eigne bilete av bygda som kan farge framstillinga, og eg står også i fare for å vere blind for enkelte trekk i utviklinga. Eg kan også stå i fare for å påleggje meg sjølv ein streng sensur i utvelging av kjelder og stoff og innfallsvinklar,» seier han.

Denne problematikkken, som mellom andre bygdebokforfattar Finn Førsund kallar «Det lokalhistoriske krinslaupet», er eit tema som engasjerer forskaren på NLI. Og med det meiner han den situasjonen som oppstår når historikaren/forfattaren skriv om sitt eige bakgrunnsmiljø, og står i fare for å vere anten for streng, eller for venleg, overfor det samfunnet han eller ho skal skildre historia til. «Når skribentar og redaktørar av lokalhistoriske verk høyrer til i det same lokalsamfunnet som dei skriv om og for, og når oppdragsgivar, historikar og publikum tilhøyrer ein slik slutta krets, kan det lett sette sitt bestemte preg på produktet. Skildringane kan bli ukritiske og panegyrisk hyllande. Men forfattarar kan også, av overdriven frykt for dette, kome til å overkompensere og bli hyperkritiske», seier Hosar. Sjølv ser han på tilknytninga til heimbygda som ein verdfull stimulans, som har gjort den historiske framstillinga rikare og meir nyansert. Han meiner topofilien ­ kjærleiken til staden ­ og topofobien ­ skrekken for slik kjærleik ­ kan vere to sider av same sak.

Eigne erfaringar vil vere viktige referansar når Hans Hosar no skal forske på norsk lokalhistorie, og også vere rettleiar for andre. Han ser utfordringane som ligg i den auka interessa for lokalhistorie. Denne situasjonen meiner han heng nøye saman med dei politiske konjunkturane. «Innan lokalhistoria ser ein spesielt tydeleg korleis den politiske dagsorden spelar ei avgjerande rolle for interessa for faget. Verda kjem nærare. Folk reagerer med å bli opptekne av sin eigen ståstad, andre tykkjer slik provinsialisme ikkje høyrer heime i våre globale tider», seier han, og understrekar at i denne situasjonen er NLI si viktigaste oppgåve å vere rådgjevar for forskningsbaserte og folkeleg formidla lokalhistoriske prosjekt. Her kjenner Hans Hosar seg på trygg grunn, fordi han meiner at norsk lokalhistorie langt på veg klarar det vanskelege samspelet som krevst når fagfelt møter folkerørsle. (ML)

Midlertidig lederskifte [ til innholdsfortegnelsen ]

Else Braut, som har vært fungerende leder for NLI det siste året, flytter i mars til Lillehammer for å overta ansvaret for håndverksavdelingen ved Maihaugen. Hans Hosar, som tok til i en nyoppretta forskerstilling i januar, vil fungere som leder for instituttet fram til fast direktør blir tilsatt. Fem søkere meldte sin interesse før søknadsfristen utløp i oktober. En sakkyndig komité er nedsatt, og vil komme med en uttalelse 1. april. Styret skal så behandle saka og komme med sin innstilling til departementet, som vil ta den endelige avgjørelsen. (ML)

NLI på internett [ til innholdsfortegnelsen ]

Like før jul i fjor kom NLI på internett med egne websider. Nettsidene inneholder blant annet informasjon om hvilke former for rådgivning og konsulenthjelp instituttet kan gi, om hva som finnes av lokalhistorisk materiale ved instituttet, så som litteratur, kilder, presseklipp, databaser. Dessuten finner man oversikt over veiledningshefter (som kan bestilles via nettet), seminarrapporter, bibliografier, kildepublikasjoner og annen litteratur som NLI har gitt ut. Noen av publikasjonene ligger ute i fulltekst. NLIs nettsider har en egen lenkeside med pekere til lokalhistoriske årbøker og bygdebøker på internett, til tidsskrifter av interesse for lokalhistorikere, til kilder ved ulike institusjoner (kirkebøker, folketellinger m.m.) og til bibliotekskataloger. Her er også henvisninger til institusjoner og foreninger, bl.a. universiteter og høgskoler som underviser i lokalhistorie, og til arkiver og historielag.
Sidene vil bli oppdatert månedlig med aktuell informasjon fra instituttet og det lokalhistoriske miljøet, nye publikasjoner, nye lenker osv.
Vår adresse på nettet: www.nli-lokalhistorie.no
(MW)

Bøker

Handbok i historielagsarbeid. [ til innholdsfortegnelsen ]
Red. Ivar G. Braaten, Birger Lindanger, Egil Nysæter. Billedred. Ragnar H. Albertsen. Trondheim : LLH, 1999. 239 s. Skrifter frå Landslaget for lokalhistorie, nr. 11. ISBN 82-995205-0-9. ISSN 0458-7073. Kr. 200,- for medl. av LLH, kr. 300,- for ikke-medl.

Med denne boka blir et lenge følt savn i den lokalhistoriske bevegelsen avhjulpet. Et slikt hjelpemiddel i organisasjonsarbeidet har vært ønsket, og til dels planlagt, langt tilbake i tid. Redaksjonen som førte arbeidet i mål, ble utnevnt i 1995. Det har vært et dugnadsarbeid som har foregått i nær kontakt med det miljøet boka først og fremst er tenkt for. Redaktørene er selv i høy grad en del av dette miljøet, i sin yrkesvirksomhet og som aktive i historielagsarbeid. Det samme kan sies om bidragsyterne utenom redaksjonen.

Boka er inndelt i seks hovedkapitler med forholdsvis selvstendige ar-tikler som underkapittel. De to første hovedkapitlene tar for seg den lokalhistoriske bevegelsen på mer generell basis, derunder med et blikk til andre land. Behovet for denne handboka understrekes av det faktum at den lokalhistoriske bevegelsen er i klar vekst her til lands, som kanskje den eneste av de tradisjonelle «folkebevegelsene» i vår tid. Landslaget har i dag over 400 medlemslag som omfatter til sammen 70 000 enkeltmedlemmer. Alt i alt fins det nesten 600 historielag i landet, med godt over 100 000 personer i medlemskartotekene.

Hovedkapittel 3-5 (til sammen 54 sider) er praktisk og jordnær veiledning i hvordan historielaget kan drives ­ oppstart og organisering, økonomi og informasjonsvirksomhet. Hovedkapittel 6 «Kulturvernoppgåver» (84 sider) går nærmere inn på de enkelte feltene det er naturlig for historielag å engasjere seg i. Et eksempel er registrering, innsamling og bevaring av kildemateriale. Det omfatter alt fra skriftlige kilder, foto og minnestoff til folkemusikk, løse og faste kulturminner og «handlingsboren kunnskap» (levende håndverksteknikker og andre ferdigheter). Andre felter som blir spesielt omhandlet, er studiearbeid, lokalhistoriske skrifter, hvordan arrangere historiske vandringer og lignende, utstillinger, historiske drama som lokalhistorisk formidlingsform, med mye mer. På hvert felt gis idéer og tips og nyttig informasjon om regelverk, framgangsmåter, tilgjengelig håndbokslitteratur og andre hjelpemidler. Et eget avsnitt omhandler hvordan en planlegger og gjennomfører kulturvernoppgaver.

I et tillegg er det lister over litteratur og kildesamlinger, en lang rekke nyttige adresser, samt et emneregister til handboka.

Det forespeiles i forordet at boka skal revideres om få år, blant annet på grunnlag av tips og kritikk som en håper vil komme fra aktive brukere. Det er også meningen å legge oppdaterte deler av stoffet ut på internett.

Boka kan bestilles fra Landslaget for lokalhistorie, Historisk institutt, NTNU, 7491 Trondheim. E-post: jostein.molde@hf.ntnu.no
(HPH)

En del kilder og litteratur til lokalhistorie. [ til innholdsfortegnelsen ]
Red.: Liv Marthinsen. Ny utg. Oslo : NLI, 2000. Hjelperåder fra NLI, nr. 1. ISSN 0802-0841.

Lokalhistorien beskjeftiger seg med et utall av emner. Kildene og litteraturen blir dermed omfattende. Med dette heftet har vi plukket noe av det mest sentrale, og gruppert litteraturen etter emner og kildene etter institusjoner og kategorier. I denne reviderte utgaven har vi fått med den nyeste litteraturen om metode, hvordan utnytte kilder, samt håndbøker i dataregistrering og -behandling av kilder, samt en veiviser til kilder på internett. (LM)

Husmannskontrakter og lovregulering. [ til innholdsfortegnelsen ]
Pål Prestesæter. Rettshistoriske studier nr. 3. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 3/1998. 302 s. ISSN 0803-2106.

Emnet for boka er husmannskontraktene og den lovgivningen som regulerte rammene for kontraktene. Etter en kort historisk gjennomgang av husmannsvesenet fram til 1850, gjennomgår forfatteren de enkelte lovene om husmannsvesenet i Chr. 5.s Lov 1687, de store husmannslovene 1750, 1752,1792 og 1851. Han drøfter innholdet og tolkninger av de enkelte punktene i de lovbestemmelsene som gjelder kontrakter, med vekt på den juridiske siden. Deretter drøfter han hvordan avtalene kunne arte seg i prakis ved å analysere 47 kontrakter fra Toten. Han gjennomgår de enkelte bestemmelser, som avtaletidsrom og oppsigelsesvilkår, avgifter og arbeidsplikt, husmenns plikter og rettigheter, samt formelle bestemmelser som tinglysing, vitner og sanksjoner ved mislighold av avtalene og holder dem opp mot lovverket. Bakerst i boka er selve lovtekstene og de 47 kontraktene fra Toten gjengitt.

Dette er et arbeid av stor verdi for all fremtidig forskning om husmannsvesenet, fra den lille lokale undersøkelsen til det store nye verket om husmannsvesenet som vi håper en gang vil komme.

De som skal bruke boka, må notere seg at det her er normene som er undersøkt, lovene og kontraktene, ikke hvordan forholdet mellom husmann og bonde artet seg i praksis ­ praksis kunne være både bedre og verre enn lov og kontrakt tilsa. Videre må brukeren merke seg at kontraktene som er gjennomgått, er fra østlandsbygder der pliktarbeidet for husmenn var sterkest utviklet. Både kontrakter og reelle forhold var annerledes i andre landsdeler. Men boka gir uansett et verdifullt grunnlag for alle som vil studere lokal praksis. Her får man en grundig gjennomgang av rammene for forholdet mellom husmann og bonde. (LM)

Film og videogram ved museer og samlinger i Norge.
En katalog. [ til innholdsfortegnelsen ]
Mo i Rana : Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana og Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museers film- og videoutvalg, 1996. 225 s. ISBN 82-7791-003-7.

Nasjonalbibliotekavdelingen i Rana har gått sammen med film og videoutvalget ved Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer om en kartlegging av film og video ved norske museer. Resultatet er blitt en katalog, som gir oversikt over hva som finnes av film og video ved alle museene i Norge, på et par unntak nær. Det er også funnet plass til to korte artikler om bevaring av film og om opphavsrett i tilknytning til film og videogram i museer, og med henvisninger til mer litteratur. Her er altså mye å hente for lokalhistorikere, både i form av opplysninger om filmer av lokalhistorisk og etnologisk interesse, og også i form av informasjon om bruk og bevaring av filmer. Det kulturhistoriske er sterkt representert, med filmer om alt fra flatbrødbaking og sauesanking til steinhogging og ålebinding, men det finnes også mye av industrihistorisk interesse, ikke minst i den store samlingen til Norsk Oljemuseum. Katalogen er oversiktelig bygget opp, med en alfabetisk oversikt over de enkelte museer der det angis blant annet lengde på filmen og produksjonsår, og for mange også om de er til utlån eller ikke. I tillegg er det et fyldig registerverk, med tittelregister og emne- og personregister, og en oversikt over adresser, telefonnummer m.m. til de enkelte museene. (BG)

Museumsfilmer på nettet [ til innholdsfortegnelsen ]

Norsk Folkemuseum har gjort sine filmer tilgjengelige via sine internettsider. I museets filmautomat kan man nå helt konkret se på flere filmer, av både eldre og yngre årgang, innen emnene drakt, tekstil, håndverk, byggeskikk, landbruk, naturressurser, mat, fest og høytider, samisk kultur og museumshistorie.
Adresse: www.norskfolke.museum.no
Velg filmautomaten.
(BG)

Seminarer

Norsk lokalhistorie ved milleniumskiftet [ til innholdsfortegnelsen ]

I anledning det nye årtusenet har Landslaget for lokalhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt bestemt seg for å arrangere et felles seminar til høsten, med forbehold om at økonomien tillater det. Seminaret er foreløpig bestemt til slutten av oktober. Tema er status og framtidsperspektiver for lokalhistorie, både som «fag og rørsle».

Målet er å formulere emner og skaffe innledere som kan engasjere både leg og lærd, historielagsaktivister og utøvere innen relevante vitenskaper så vel som kulturpolitiske aktører. Spørsmålene som vil bli tatt opp er blant annet: Hva vil vi med historielagsaktiviteten? Hvilken funksjon kan lokalt kulturvern ha i en tid preget av globalisering og utbredt flytting innenfor og på tvers av landegrensene? Hva legitimerer lokalhistorie som egen fagdisiplin?

Tid, sted og program vil bli nærmere kunngjort, senest i Kringsjå (tidlig i september). (HPH)

 

Verdenskongress [ til innholdsfortegnelsen ]

Verdenskongressen for historikere, Oslo 2000, vil gå av stabelen i dagene 6.-13. august i år. Lokalhistorie er ikke noe eget tema på kongressen, men flere innledere vil ta opp problematikken rundt bruk og misbruk av historie som identitetsskapende faktor. Påmeldingsfristen er 1. april.
E-post: cish@congrex.no

 

Sagt om lokalhistorie: [ til innholdsfortegnelsen ]

«Uten forankring i historien og trygghet på egen identitet blir det vanskelig å orientere seg i en mangfoldig og stadig mer omskiftelig og spennende tilværelse. Arven fra fortida er derfor et viktig redskap til fornyelse av samfunnet og en nødvendig ballast for å kunne møte utfordringer med framtidstro og håp. Vår historie gir således grunnlag for å forstå samtida og erfaringer til å forme framtida. Interessen for både nasjonal og lokal historie er økende.»
(Kulturminister Åslaug M. Haga
i Dagsavisen 18.12.1999.)

 

Annonser

Gardsdagbøker. Våronn, slåttonn, skurdonn [ til innholdsfortegnelsen ]

Til bruk i klimaforsking er Meteorologisk institutt interessert i gardsdagbøker, dvs. dagbøker som er skrivne av gardbrukarar (bønder). Tida når det blir pløgt, sådd og hausta er eit resultat av klimaet. Kjenner vi når onnene starta på ein gard, veit vi òg noko om klimaet. For at bøkene skal ha interesse, må dei vera eldre enn 1920. Di eldre di betre.

Folk som kjenner til slikt materiale, kan vende seg til
Øyvind Nordli. Vi er mykje takksame for svar.
Tlf: 22 96 32 61.
Internett: oyvind.nordli@dnmi.no
Post: Meteorologisk institutt ved Øyvind Nordli
Postboks 43, Blindern, 0313 Oslo

 

Forfatter / redaktør av Fauske kommunes 100-årshistorie [ til innholdsfortegnelsen ]

Fauske kommune ­ knutepunktet i Indre Salten
Fauske kommune er med sine knapt 10.000 innbyggere en av de største kommunene i Nordland. Kommunesenteret ligger sentralt til ved jernbane og E6, ca. 6 mil fra Bodø. Fauske er regionsenter for Indre Salten med et godt utbygd skole-, service og kulturtilbud. Naturskjønne omgivelser med fjord, fjell og vidde gir et utmerket utgangspunkt for jakt og friluftsliv.

Det skal engasjeres forfatter/redaktør til å skrive Fauske kommunes 100-årshistorie fra perioden 1905-2005. Tiltredelse 01.01.2001.

Arbeidet er stipulert til 3 årsverk. Historien skal være en bred samfunnshistorie på linje med det som er vanlig i moderne bygdebøker. Omfanget beregnes til ca. 500 sider, skrevet på bokmål. Manus må være ferdig innen 31.12.2003.

Den som engasjeres må kunne dokumentere gode faglige forutsetninger; hovedfagseksamen i historie eller tilsvarende kompetanse og bør helst ha erfaring fra tidligere arbeid av lokalhistorisk art. Det vil bli lagt vekt på evne til å kombinere faglig forsvarlig innhold med en leservennlig formuleringsform. Intervju må påregnes.

Fauske kommune vil nedsette en bokkomité, herunder også en fagkonsulent, som skal bistå forfatteren/redaktøren i arbeidet. Kommunenes arkiv er under oppdatering og forventes å være i bra stand til oppstart av arbeidet. Den tilsatte kan få tilgang til egen kontorplass med datautstyr i kommunen.

Fauske kommune v/sektor oppvekst/fritid-kulturseksjonen er oppdragsgiver, og forfatteren/redaktøren engasjeres på vanlige kommunale vilkår med hensyn til arbeidstid, ferie og sosiale ytelser. Det vil bli utarbeidet spesiell kontrakt for oppdraget. Lønn etter kvalifikasjoner.

Nærmere opplysninger og prosjektbeskrivelse fås ved henvendelse til seksjonsleder kultur i Fauske kommune, tlf. 75 60 07 47 / 75 60 06 00.

Skriftlig søknad med bekreftede vitnemål, attester og referanser sendes: Fauske kommune v/Personalseksjonen, Postboks 9, 8201 Fauske.
Søknadsfrist 01.07.2000.

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge