TEMASIDER:
Kilder og litteratur
Bygdebøker
Historielag
Universitetsfaget
Faglige nettverk
Andre land
Slektshistorie
Kulturvern |
 |
Kringsjå 37, mars 2001
Søndag 17. desember døde Liv, bare 57 år gammel.
For oss som har vært hennes kolleger ved Norsk lokalhistorisk
institutt (NLI), var beskjeden om at hun hadde gått bort, trist
og smertelig, men våre tanker gikk først til Jørgen
som har mistet sin Liv, og Gunnhild og Inga som har mistet sin mor.
Gjennom mange år har vi fulgt Livs kamp med kreften og sett at
sykdommen svekket henne fysisk, men vi har til fulle merket at den ikke
greide å knekke hennes livsvilje og faglige glød. Hun var
alltid tilstedeværende og et ankerfeste for de øvrige ansatte,
og gjorde det som stod i hennes makt for å bidra til at instituttets
virksomhet skulle gå som normalt selv om nøkkelpersonene
var alvorlig syke.
Liv hadde en solid faglig skolering. Hun var sekretær for professor
Andreas Holmsen allerede fra sommeren 1969 til høsten 1971 da
han sa fra seg ledelsen av Det nordiske ødegårdsprosjektet.
Holmsen kunne ikke få fullrost Liv for hennes positive og vennlige
vesen og for hennes historiske kunnskaper, selvstendighet og nøyaktighet.
Liv avsluttet sine studier som cand. philol. fra Universitetet i Oslo
i 1974 med historie som hovedfag. Hovedfagsoppgaven bar tittelen "Agrarkrisa
i Ringebu", og gjaldt bosettingen i høymiddelalderen og
fram til ca. 1660.
Da Liv ble ansatt i fast forskerstilling ved NLI i mars 1988, hadde
hun vært ansatt i Riksarkivet og hadde en lang og variert yrkespraksis
som vitenskapelig assistent og konsulent ved NLI. Dessuten hadde hun
bakgrunn som vitenskapelig assistent ved Det nordiske ødegårdsprosjektet,
og ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo på NAVF-prosjektet
"Skattemanntall som bosetnings- og befolkningshistorisk kildemateriale."
Hun hadde også vært utdanningsstipendiat (NAVF ) og bygdebokforfatter.
I 1983 fullførte hun sammen med Harald Winge bind 1 av Asker
og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Her har Liv
dekket tiden fra de eldste tider og fram til 1530, en periode som fikk
tittelen Fra villmark til jordbruksbygd.
Livs forskning var sterkt konsentrert om ødetid og gjenreisningstid
i eldre norsk historie. Dette er et fagfelt som hun behersket suverent
og med stor skarpsindighet. Hun tilegnet seg store og høyt spesialiserte
kunnskaper om skattetekniske forhold på 1500- og 1600-tallet,
og forfattere og forskere som har søkt råd hos NLI, har
i rikt monn kunnet trekke veksler på Livs innsikt.
I løpet av de årene Liv arbeidet ved NLI, opplevde hun
en voldsom økning i aktivitet og interesse for lokalhistorie.
Liv så denne utviklingen som uttrykk for at folk har behov for
egen identitet, og at de i en rotløs tid er på jakt etter
sine egne røtter. På vegne av NLI har hun gitt råd
til både lek og lærd, og utmerket seg ved å drive
veiledning som var tilpasset den enkelte.
Liv har hatt en viktig rolle som artikkelforfatter og som redaktør
av en rekke bøker og hefter til hjelp for bygdeboknemnder og
bygdebokforfattere. Vi som har kjent henne og har vært hennes
kolleger, er takknemlig for den store og oppofrende innsats hun har
gjort for NLI, det lokalhistoriske miljøet og for hver enkelt
av oss.
KS
Knut Sprauten begynte i sin nye stilling som direktør ved Norsk
lokalhistorisk institutt 1. desember 2000. Sprauten er historiker, og
kom til NLI fra stillingen som avdelingsarkivar ved Kjeldeskriftavdelingen
i Riksarkivet. For at Kringsjås lesere skal bli kjent med den
nye direktøren, har vi bedt ham svare på noen spørsmål.
- Hvorfor ønsker du å jobbe med lokalhistorie?
- Jeg er interessert i alt som angår oss mennesker og hvordan
vi inngår i et fellesskap med andre. Jeg ønsker derfor
å vite så mye som mulig om det som er med på å
forme oss fra vogge til grav, hvordan vi og våre forfedre (og
-mødre) har skaffet oss utkomme, organisert oss, sett på
oss selv og andre, hva vi har trodd på osv. Når dette settes
inn i en større sammenheng og sees i et tidsperspektiv, kan det
bidra til å forklare hvorfor forholdene er blitt slik de er blitt.
Har det skjedd betydningsfulle endringer i folks levekår over
tid? Hva kan være drivkreftene bakom disse endringene? Mange av
de endringene jeg her snakker om, kan skje så sakte og over så
lang tid at de som lever sitt liv under "forandringens lov",
ikke er i stand til å registrere hva som foregår.
Knut Sprauten mener lokalhistoriske studier kan ha noe å tilføre
både nasjonalhistorien og globalhistorien. En studie av et lokalsamfunn
eller en region kan gi oss tilstrekkelig avstand til enkeltpersoner
og begivenheter til at vi kan sveve som en ørn over stoffet,
og se hovedlinjene i dette samfunnets historie. Samtidig vil vi også
kunne ha tilstrekkelig nærhet til folket, bygda eller byen til
at vi kan se andre sammenhenger enn dem vi ser på avstand.
- Kan du fortelle litt om din bakgrunn, og hva du ser som relevant for
jobben din her ved NLI?
- Jeg har historie hovedfag fra Universitetet i Oslo våren 1974,
og arbeidet deretter et par år som lektor i skolen. Som pedagog
lærte jeg at arbeid med lokalhistoriske temaer bidro til å
skape interesse for historie, og til at elevene ble mer opptatt av samfunnsspørsmål.
Sprauten forteller videre at han som forskningsstipendiat, vit. ass.
og lektorvikar ved Universitetet i Oslo har undervist i historie i en
årrekke, veiledet hovedfagsstudenter og vært sensor siden
høsten 1974. Dette har gitt mulighet til å følge
med på hva som har foregått av forskning i faget. Eget arbeid
med en avhandling knyttet til trøndersk historie ca. 1720-1760
har gitt detaljinnsikt i periodens historie, og arbeidet med å
skrive en rekke fagartikler innen norsk 1600- og 1700-tallshistorie
har skapt større bredde i hans faglige kompetanse.
Sprauten trekker frem sitt engasjementet med å skrive bind nr.
2 av Oslo bys historie (1536-1814) som en nyttig erfaring når
han nå skal gi råd til oppdragsforskere. Videre fremhever
han tiden som leder for Kjeldeskriftavdelingen i Riksarkivet, der han
var ansvarlig for å gi ut kilder til norsk språk og historie.
Spennvidden i disse kildeutgivelsene var stor, fra middelalderutgaver
som Diplomatarium Norvegicum og Regesta Norvegica, til 1900-tallets
politikerdagbøker. Sprauten mener dette arbeidet har gitt ham
en innsikt som vil være svært nyttig i forbindelse med NLIs
rådgivningstjeneste.
- Hvilke vyer har den nye direktøren for NLIs fremtid?
- Jeg ser nok at utbyggingen av våre Internett-tjenester vil bli
viktig, men siden jeg bare har vært ansatt i et par måneder,
vil jeg ikke komme med programerklæringer. Jeg bør nok
studere kartet grundig før jeg prøver å påvirke
kursen.
Knut Sprauten forteller at det som har gledet ham mest til nå,
er å se hvor stor etterspørsel det er etter de tjenester
som NLI har å tilby. Vi vet jo at det å skrive og drive
med lokalhistorisk forskning kan være en ensom prosess, og det
er fint å se at NLIs ansatte har bidratt som nyttige samtalepartnere
og rådgivere i denne prosessen, avslutter han.
BG/KS
Nasjonalbibliotekets samlinger
på Solli plass - av stor verdi for lokalhistorikere [ til innholdsfortegnelsen ]
En septemberdag i fjor besøkte NLI Nasjonalbibliotekets avdeling
i Oslo. Her fikk vi en innføring i hva Billedsamlingen, Kartsamlingen,
Krigstrykksamlingen og Håndskriftsamlingen kan tilby lokalhistorikere.
Vi har bedt Gerd Mordt, Per Olav Torgnesskar, Benedicte Gamborg Briså
og Karen Arup Seip om å presentere samlingene for Kringsjås
lesere.
Håndskriftsamlingens oppgave er å ta hånd om utrykt
materiale, det være seg enkeltstående manuskripter og brev,
eller hele arkiver. Det kan dreie seg om arkivmateriale etter bedrifter,
etter foreninger eller organisasjoner og arkiver etter privatpersoner.
Geografisk er alle deler av landet representert. I tid spenner samlingen
fra middelalderen til våre dager, men tyngdepunktet i samlingen
ligger på 1800- og 1900-tallet. Mye av materialet vil være
av lokalhistorisk interesse.
Håndskriftsamlingens styrke er personarkivene. En rekke privatpersoner
er representert, både kvinner og menn og mange forskjellige yrkesgrupper.
Som oftest vil det dreie seg om personer som på en eller annen
måte har gjort seg bemerket i samfunnslivet. Mange av disse personene
vil ha lokal tilknytning.
Et arkiv som bør nevnes spesielt i forbindelse med lokalhistorie,
er Kirkekampens sentralarkiv. Materialet ble samlet inn like etter den
annen verdenskrig for å dokumentere kirkens virksomhet under krigen.
Ambisjonen var å samle inn opplysninger fra alle landets prestegjeld.
Det ble riktignok ikke oppnådd, men mange bygdebokforfattere vil
finne stoff her. Kirkekampens sentralarkiv er enestående i sitt
slag i Håndskriftsamlingen fordi den i alle fall i prinsippet
har hele landet som nedslagsfelt. Som den motsatte ytterlighet kan man
nevne en rekke enkeltstående dokumenter fra forskjellige kanter
av landet, en husmannskontrakt fra Ringsaker, en vielsesattest fra Feda,
og så videre.
Håndskriftsamlingens materiale er katalogisert slik at man kan
søke på både sted og personer. De fleste brevskrivere
i personarkivene vil være registrert.
GM
Billedsamlingen består av omfattende samlinger av hovedsakelig
norske portretter, prospekter (landskapsbilder) og postkort, som til
sammen utgjør ca. 650.000 bilder.
Portretter og prospekter (landskap) utgjør Billedsamlingens hovedsamling.
Her ligger bildene ordnet etter navn på avbildede personer, eller
stedsbetegnelser som fylke, kommune, by, gate eller enkelte bygg. Blant
postkortene (ca. 200.000) er topografiske kort ordnet etter fylke/kommune.
De øvrige kortene er ordnet etter emne. I tillegg har vi også
materiale under kategoriene historiske bilder og gruppebilder. Her er
bildene sortert etter spesielle historiske begivenheter eller institusjoner,
skoler, bransjer m.m.
Billedsamlingen består først og fremst av bilder fra tiden
før annen verdenskrig. Tyngdepunktet i samlingen er fra ca. 1880
til ca. 1910. Grafiske trykk finnes fra 1600-tallet og utover, og fotografier
fra og med 1840/50-årene. I forhold til lokalhistorisk forskning
er det verdt å nevne at det i første halvdel av 1900-tallet
ble fremstilt postkort med et langt større register av motiver
enn i ettertid. Billedsamlingen har for eksempel mange prospektkort
fra bakgater og småsteder fra denne perioden som det ellers er
vanskelig å finne bilder fra.
POT
Kartsamlingen består av en praktisk talt komplett samling av
kart trykt i Norge, og mange håndtegnede kart av interesse for
lokalhistorisk forskning. I tillegg inneholder samlingen mange utenlandske
kart, nasjonale atlas, samt mikrofilm av norske håndtegnede kart
i utenlandske samlinger. Kartsamlingen har også en representativ
samling av gamle utenlandske kart som viser bare Norge eller hele Norden.
For historikere kan for eksempel krigskart som viser rutene til felttog
være nyttige.
Totalt inneholder kartsamlingen 130.000 enkeltkart og atlas. Med opplysninger
om alt fra stedsnavn, gårdsnavn og bergverk til bebyggelse er
kartene en god kilde for lokalhistorikere.
BGB
Krigstrykksamlingen ble opprettet 8. mai 1945 midt i fredsrusen
og inneholder dokumenter og bilder med tilknytning til Norges
krig 1940-45. Samlingen omfatter dokumenter fra den tyske okkupasjonsmakten,
fra de norske nazistiske myndighetene og fra den norske motstandskampen
mot nazismen. Her finner man landets mest komplette samling av illegale
aviser. Samlingen inneholder dessuten andre illegale skrifter som flyveblader,
løpesedler, plakater og paroler. Også okkupasjonsmakten
er godt dokumentert gjennom en omfattende samling av brosjyrer, tidsskrifter,
plakater og postkort.
Krigstrykksamlingen har fotografier fra både det okkuperte og
det frigjorte Norge. De illegale avisene og parolene gir nyheter om
lokale forhold, og er i seg selv vitnesbyrd om illegal virksomhet på
lokalplanet. NS-brosjyrene forteller om stevner og arrangementer som
ble avholdt rundt om i landet.
På internett kan man finne basen Nazisme og motstandskamp 1933-1945:
http://www.nb.no/baser/krigstrykk/
Foruten Krigstrykksamlingens plakater finner man her en rekke bilder
fra frigjøringen.
KAS
Flere samlinger ved Nasjonalbiblioteket på Solli plass vil bli
presentert fortløpende.
NLI lager hvert år en bibliografi over lokalhistorisk litteratur.
Bibliografiene for årene
1996-1999 er nå lagt ut i fulltekst på våre hjemmesider.
For tiden før 1996, viser vi til bibliografien Norsk lokalhistorisk
litteratur - ein bibliografi, ca. 1900-1996 av Frode Fyllingsnes. NLI
1997. Denne bibliografien kan kjøpes gjennom bokhandelen Akademika,
postboks 84 Blindern, 0314 Oslo, tlf. 22 85 30 80.
NLI har også lagt ut sin oversikt over pågående
bygdebokarbeid, basert på utklipp fra norske aviser, supplert
med andre kilder. Oversikten inneholder kun opplysninger som vi har
mottatt fra og med oktober 2000, og vil utvides fortløpende.
De som ønsker opplysninger om status i bygdebokarbeidet før
oktober 2000, eller ikke har tilgang til internett, kan ta kontakt med
instituttet. Ved instituttet finnes argusklipp helt tilbake til 1960-tallet,
arkivert på kommune.
NLI har nå et nytt tilbud til by- og bygdebokforfattere, som
vil gi større muligheter for kontakt mellom forfatterne. Vi har
startet en e-postliste for by- og bygdebokforfattere. Denne listen er
ment som et internt diskusjonsforum, der forfattere kan utveksle informasjon
og diskutere saker av både praktisk og faglig art. E-postlisten
vil være lukket, dvs. bare for bygdebokforfattere og NLIs ansatte.
Listen har allerede 26 medlemmer, spredd utover hele landet. Hvis du
vil melde deg på, kan du sende en e-post til bente.granrud@lokalhistorie.no,
eller ringe 21 02 17 53.
BG/MW/KB
Nasjonalbiblioteket og Norsk Utvandrermuseum står bak nettstedet
Det løfterike landet.
Den norske utvandringshistorien er der samlet gjennom et utvalg bøker,
utdrag fra bøker og artikler i fulltekst, amerikabrev, fotografier
og trykk, filmer og utdrag fra radio- og TV-programmer. Bibliografier
i fulltekst og i søkbar form gir referanser til en stor del av
materialet som er publisert innen feltet. I tillegg er det laget en
oversikt over viktige ressurser på Internett innen det norsk-amerikanske
feltet og slektsgranskning.
Riksarkivets
hovedkatalog er nå lagt ut på internett. Hovedkatalog
for Riksarkivet omfatter i prinsippet alt arkivmateriale som er tilgjengelig
for bruk i Riksarkivet. Du finner opplysninger både om arkivene
selv og om arkivskaperne, de virksomheter og personer som har gitt opphav
til arkivene. Hovedkatalogen er et utdrag av Riksarkivets database Asta
(Arkivsystem til alle).
BG
Lokalhistorie - seljelåt og symfoni. Til Harald Winges minne
- et utvalg fra hans forfatterskap. Red. Margit Løyland. NLI,
Oslo 2000. 218 s. Skrifter 35. ISBN 82-90176-93-7
Harald Winge (1940-1999) var knyttet til Norsk lokalhistorisk institutt
fra 1970 til han døde i 1999. Fra 1986 var han instituttets leder.
Denne utvalgssamlingen gjengir hans analyser av utviklingen innenfor
det lokalhistoriske fagfeltet, men viser også bredden i hans eget
virke som lokalhistoriker, rådgiver og forsker. Gjennom artikler
og utdrag av større tekster får vi her innsyn i fagets
metoder og problemstillinger og den lokalhistoriske litteraturens mangfold
og omfang. Samtidig uttrykker utvalget Harald Winges vyer for den framtidige
utformingen av nærsamfunnsstudier.
ML
Fjorårets høstseminar ble arrangert i samarbeid med Landslaget
for lokalhistorie. Hovedtema var «Lokalhistorie ved milleniumskiftet.
Status og framtidsperspektiver». Seminaret fant sted i Tønsberg
20.-22. oktober. Oppslutningen var overveldende. Over 100 deltakere
fikk plass, og flere hadde meldt seg på.
Emnene for foredragene spente
forholdsvis vidt. Noen innledere tok opp prinsipielle sider ved lokalhistorie
som egen fagdisiplin, mens andre ga eksempler på hvordan historielagsarbeidet
kan ha konkret betydning for trivsel og miljø i lokalsamfunnet.
Innledningene vil bli utgitt i en rapport i løpet av året.
Foreløpig kan en del av dem leses på internettsidene våre.
NLI planlegger et nytt seminar til høsten. Fra bygdebokforfatterhold
har vi fått forslag om å ta opp normering av person- og
stedsnavn. Vi anser dette som høyst aktuelt, eventuelt i kombinasjon
med nye blikk på navnematerialet som historisk kilde. Det er ikke
tatt noen endelig beslutning om dette, og vi setter pris på tips,
meningsytringer og andre innspill.
HPH
Kostnadene med å trykke og sende ut Kringsjå to ganger
pr. år er betydelige, og utgiftene til utsending pr. post vil
stige betydelig i annet halvår 2001 ved at det kommer moms på
portoen. Dette har ført til at NLI må søke nye løsninger
når det gjelder vår informasjonsformidling. Det står
imidlertid fast at den type informasjon som fram til nå er publisert
via Kringsjå, også skal legges ut på NLIs internettsider.
NLI ønsker ikke å gjøre Kringsjå til en ren
nettavis, og har derfor drøftet muligheten av gå å
inn i et samarbeid med Landslaget for lokalhistorie (LLH), som gir ut
meldingsbladet Lokalhistorisk Magasin (LM). NLI vurderer en løsning
som innebærer at instituttet trykker sitt nyhetsstoff i LM. Dette
meldingsbladet kommer ut med fire nummer i året, og abonnementet
koster pr. år 60 kr. for enkeltpersoner og kr. 120 for lag og
institusjoner. Kringsjå er som kjent gratis.
Blant fordelene ved å etablere et slik samarbeid er at LM skiller
seg tydeligere fra gratispost og reklamemateriell enn Kringsjå
og kan ha større muligheter til å bli lest. Dessuten vil
NLIs informasjon komme raskere ut ved at LM kommer ut fire ganger årlig
mens Kringsjå utgis to ganger i året. Dersom LM som resultat
av samarbeid med NLI kan få mange nye abonnenter, er det mulig
at magasinet etter hvert også kan "oppgraderes" som
trykksak.
NLI er klar over at en god del av Kringsjås abonnenter ikke har
internett-tilknytning, og at dersom denne gruppen ikke ønsker
å tinge LM, vil NLIs informasjon nå fram til færre
enn før. Instituttet ønsker derfor å uforpliktende
registrere hvor mange som er interessert i å tegne abonnement
på LM i tilfelle det etableres et samarbeid mellom NLI og LLH
om utgivelse av LM. I tillegg ønsker vi å registrere hvor
mange som har internett-tilknytning og kan lese informasjon på
NLIs på internettsider. Det vil også være fint å
få andre tilbakemeldinger
på våre planer. Neste nummer av Kringsjå vil inngå
i et nytt prøvenummer av LM, som våre abonnenter vil få
tilsendt gratis.
KS
|
|
|
