NLI’s spørreundersøkelse 2002: Hva gjør vi med 40 millioner kroner?

Av Vigdis Skaar Nygaard

[ Denne artikkelen er tidligere publisert i: Lokalhistorisk magasin. - Nr 4; 2002, s. 20-26. ]

Fra avisene skriker overskriftene oss i møte om vanskelige økonomiske forhold i norske kommuner, om stillingsstopp og andre kutt i tilbudene som gjelder skole, kultur og eldreomsorg. Gledelig er det da at NLI’s spørreundersøkelse 2002 viser at kommuner og fylkeskommuner til sammen bruker 40,1 millioner kroner på bygdebøker i 2002, og med dette opprettholder det nivået som har vært de siste ti årene! Det er jo ikke så mange millionene på hver kommune, og kommunene har derfor ikke sett seg nødt til å kutte vesentlig her.

NLI sendte i januar i år spørreskjema til kulturadministrasjonene i alle landets kommuner og fylkeskommuner for å kartlegge aktiviteten innen bygdebokarbeidet og å finne ut hvor store beløp kommuner og fylkeskommuner bevilger til bygdebøker og regions- eller fylkeshistorier. Fra 1981 har vi hatt jevnlige undersøkelser; dette er den sjette gangen. Vi har fått svar fra 381 av 434 kommuner (88 %), noe vi er svært fornøyd med. 15 av 19 fylkeskommuner (78,9 %) har svart oss.

Vi vil igjen benytte anledningen til å takke de kommunene som svarte. Samlet som fylke kom kommunene i Aust-Agder, Vestfold og Nord-Trøndelag best ut når det gjelder svarprosenten, før vi begynte å purre. Kommunene i Hordaland har den dårligste svarprosenten med 76.

Det er naturlig at denne artikkelen vil trekke sammenligninger med den forrige undersøkelsen i 1996, som Liv Marthinsen var ansvarlig for. Tallene er ikke alltid helt jevnførbare fordi rapporten i 1996 ga en samlet fremstilling for kommuner og fylkeskommuner, mens vi nå har valgt å holde dem atskilt. I 1996 var det én kommune mer enn nå. Når det gjelder undersøkelsen i 1996, se Kringsjå nr 29, mai 1997.

Det er omtrent de samme spørsmålene vi bruker i undersøkelsene, med noen variasjoner etter hva vi setter fokus på. Denne gang har vi spurt om hva slags bøker kommunen eller fylkeskommunen har under arbeid og hvor mye penger som bevilges til dem, vi ønsket data om forfatterne og om boknemndene, og vi har spurt etter e-postadresser og hjemmesider.

Kommunene

Bygdebokarbeidet
192 ulike kommuner (44,2%) har 204 bygdebokprosjekter under arbeid. Noen kommuner har både gårds- og slektshistorie og generell bygdebok eller byhistorie. Det blir derfor ulike tall for kommuner med arbeid i gang, antall prosjekter og antall forfattere. Rundt 4 av bokarbeidene er revideringsarbeid eller opptrykk. Utenom de 204 arbeidene foregår det registrering av foto, stedsnavn og lignende i 6 kommuner.

114 kommuner (26,2 % av alle kommuner) har gårds- og slektshistorie, én av kommunene har 2 slike arbeid. Over 21 millioner kroner brukte kommunene på dette arbeidet. I 1996 ble det brukt 20 millioner. Da hadde 106 kommuner slikt arbeid med forfatter, pluss noen uten. Her er nivået noenlunde likt nå.

Generell bygdehistorie er under arbeid i 77 kommuner (17,7 % av kommunene), og det brukes over 17 millioner på slikt arbeid. I 1996 hadde 69 landkommuner dette arbeidet. Her er det nå en økning i antall arbeid og bevilgninger. 12 kommuner (2,7 % av kommunene) har byhistorie under arbeid. I 1996 hadde 10 bykommuner det. I 1996 hadde 43 % av landets kommuner by/bygdebokarbeid i gang. Med fire regionale arbeid finansiert av kommuner og fylkeskommuner ble det til sammen 189 prosjekter. Vi har økning ikke bare i budsjett, men også i aktivitet. De to følgende tabellene kan illustrere dette:

Fylker 2001 2002 1996 medregnet fylkeskommuner
Østfold 2 643 171 2 482 200 1 681 600
Akershus 1 711 172 1 345 295 1 484 000
Hedmark 1 824 668 945 000 2 566 000
Oppland 2 310 495 1 587 800 3 323 600
Buskerud 3 076 564 3 079 800 2 833 040
Vestfold 80 000 80 000 390 000
Telemark 574 626 1 694 872 410 000
Aust-Agder 840 254 825 923 636 000
Vest-Agder 829 757 310 000 1 416 600
Rogaland 3 693 356 2 632 681 3 254 218
Hordaland 3 502 832 5 829 000 1 993 036418 677
Sogn og Fjordane 1 166 474 822 000 2 701 500
Møre og Romsdal 4 738 365 4 842 500 3 038 000
Sør-Trøndelag 1 483 074 1 549 400 1 428 926
Nord-Trøndelag 1 143 430 1 421 084 1 293 000
Nordland 5 782 956 5 870 372 4 299 150
Troms 2 151 698 2 187 200 1 728 360
Finnmark 360 558 1 315 000 1 420 000
Sum 37 913 450 38 820 127 36 315 701

Hva kommuner i fylker bruker av penger på bygdebøker i kroner

Fylker Kommuner Kommuner m arb. Arbeid i %
Østfold 18 14 77,7
Akershus 22 9 40,9
Hedmark 22 11 50
Oppland 26 9 34,6
Buskerud 21 12 57,1
Vestfold 14 2 14,2
Telemark 18 5 27,7
Aust-Agder 15 7 46,6
Vest-Agder 15 6 40
Rogaland 27 17 62,9
Hordaland 33 11 33,3
Sogn og Fjordane 26 10 38,4
Møre og Romsdal 38 15 39,4
Sør-Trøndelag 25 11 44
Nord-Trøndelag 24 15 62,5
Nordland 45 21 46,6
Troms 25 11 44
Finnmark 19 6 31,5
Oslo se fylkeskomm. 1
Sum 434 192 44,2

Antall arbeid i kommunene, fylkesvis

Størst prosentvis aktivitet er det i Østfold fylke, men mest penger blir bevilget av kommunene i Nordland og Hordaland, med noen kostbare prosjekter som trekker tallet høyt opp, som Narvik og Stord. I Nordland er det også stor aktivitet fordelt på mange prosjekter. Minst aktivitet er det i Vestfold, hvor det også blir brukt minst penger, kr 80 000. Vestfold hviler fortsatt på gamle laurbær. De to Agderfylkene ligger også lavt nede på pengestatistikken. Andelen av frivillige er kanskje stor her? Av de 6 bokarbeidene i Finnmark er bare ett kommunalt. Se tabell 1 og 2.

Det samlede tallet til bevilgninger er jevnstort med det som ble brukt i 1991 og ligger over det som ble brukt i 1996. Se tabell 1. Selv om kommunene ble bedt om å fylle ut tallene for lønn og for drift, har det nok i år også kommet med tall som inkluderer trykningsutgifter. Liv Marthinsen sier i rapporten i 1996 at det gjorde det nok også i 1991. Hvor er den største aktiviteten, i den generelle bygdeboka eller i gårds- og slektshistorien? Gårds- og slektshistorie utgjør i år 56,3 % av bokprosjektene, generell bygdehistorie utgjør 37,7 % og byhistorie 5,8 %.

Forfatterne
Det er 173 ulike forfattere som skriver by/bygdebøker i kommunene. For noen prosjekter var forfatter ennå ikke tilsatt. Noen forfattere, 21 stk., skriver på flere prosjekter, og noen prosjekter har flere forfattere.

Det er 27 kvinnelige forfattere (15,6%, - 17,3% på gårds- og slektshistorie; 13,3% på by/bygd.) Av dem er 9 historikere, 4 etnologer, resten lavere utdanning eller spørsmålet er ubesvart. Tallet på kvinnelige forfattere ligger på samme nivå som i 1996. I 1996 var 18 kvinner historikere, 7 cand.mag. eller andre hovedfag og 4 ”annet”. Det virker da som kvinnelige historikere har tapt i kampen om disse forfatteroppdragene. Betyr dette at med et stramt arbeidsmarked for historikere, er det kvinnene som taper kampen om de større publiseringsoppdragene? Kvinneandelen er i alle fall svært, svært beskjeden.

Når det gjelder utdanning, er dette et spørsmål som kulturkontorene har hatt vanskeligheter med å besvare, og disse svarene og mangelen på svar gjør analysen mer usikker. Det virker som noen kulturkontorer ikke tok bryet med en del telefoner eller søk i arkiver for å finne disse opplysningene. Historikere, definert som forfattere med minimum hovedfag i historie utgjør 72 (41,6%). 27 historikere (37,5% av 72 historikere) skriver gårds- og slektshistorie, 32 historikere (44,4%) skriver generell bygdehistorie og 13 historikere (18%) skriver byhistorie. Historikerne har en stor andel av gårds- og slektshistoriene.
Det er 62 (35,8%) forfattere med høyskole/universitet med andre hovedfag. Hovedfagene (eller magistergrader) er 7 i etnologi, 6 i arkeologi, 3 i norsk, en professor fra landbrukshøgskolen og 1 som er både teolog og folklorist. 41 (66,1% av 62 forfattere) skriver gårds- og slektshistorie, 21 (33,8%) av disse skriver generell bygdehistorie. 18 forfattere (10,4%) mangler høyere utdanning. For 21 bokarbeid (12,1 %) er spørsmålet ubesvart. 30 forfattere av disse to kategoriene gjelder gårds- og slektshistorie, 9 av disse forfatterne skriver bygdehistorie.

Når det gjelder forfatterne av byhistorie er det 13 historikere, 1 arkeolog og 1 forfatter er folklorist og cand.theol., og for to bokprosjekter er forfatterspørsmålet ubesvart, i alt 17 forfattere. 77,4 % av forfatterne har høyskole - eller universitetsutdanning, 69,3 % av forfatterne som skriver gårds- og slektshistorie, 88 % av forfatterne som skriver bygde- eller byhistorie. Profesjonaliseringen er økende, også for gårds- og slektshistoriene.

I 1996 var det 188 forfattere, inkludert de 8 som skrev fylkeshistorie. I denne undersøkelsen er hver forfatter bare telt én gang. 1996 hadde 95 forfattere på gårds- og slekt, 85 forfattere på generelle by- og bygdebøker og 8 altså på regions- eller fylkeshistorie. 70 % av forfatterne hadde hovedfag, magistergrad eller var cand.mag. 57 % hadde historie hovedfag, mot 50 % i 1991.

Forfattere med høyskole- eller universitetsutdanning fortsetter altså å øke. Undersøkelsen i år viser en nedgang for forfattere med historie hovedfag, men denne tendensen kan være usikker siden svarprosenten når det gjelder forfatternes utdanning er klart lavere enn prosenten som gjelder hovedspørsmålene om bygdebokarbeidet og navnet på forfatterne. Tabellen under viser en oversikt over dette:

Fylker Bok-prosjekt Antallforfattere Kvinner

Østfold 14 10 3
Akershus 9 8 0
Hedmark 11 10 3
Oppland 10 7 0
Buskerud 12 9 1
Vestfold 2 3 0
Telemark 5 6 1
Aust-Agder 8 8 3
Vest-Agder 7 7 2
Rogaland 17 12 2
Hordaland 11 12 1
Sogn og Fjordane 10 11 0
Møre og Romsdal 17 16 5
Sør-Trøndelag 12 8 0
Nord-Trøndelag 18 16 2
Nordland 23 18 4
Troms 12 8 0
Finnmark 6 4 0
Sum 204 173 27

Fylkesvis oversikt over kommunale antall bokarbeid, forfattere og kvinneandel

Det kommunale initiativet og boknemndene
Jeg har funnet at ca. 45 av de 204 bokprosjektene ikke har kommunale nemnder og heller ikke får nevneverdig store tilskudd fra kommunen. Ofte er det historielag, slektsforeninger, sogelag og samarbeid med lokale sparebanker som står for initiativet. Nemndene består da av folk fra disse gruppene, eller de består av representanter fra ulike hold, satt sammen på en annen måte enn en kommunal nemnd. Noen initiativ er også av privat karakter og har ofte ingen nemnd i det hele tatt. Når det gjelder nemnder, har jeg ikke funnet tall å sammenligne med fra tidligere undersøkelser. Tendensen i 1990- og vel også 1980-årene var et økende antall bygdebokprosjekter initiert av kommunene. 4 bygdebokprosjekter i år er interkommunale, og nemndene er her satt sammen av representanter fra de ulike kommunene. Disse arbeidene kunne også vært definert som distriktshistorie.
Hvem fylte ut skjemaene?
Spørreskjemaene ble sendt ut som brev henvendt til det vi kalte kulturadministrasjonene. Kommunene organiserer kulturen forskjellig, og vi valgte å bruke dette ordet som et samlebegrep. Mange kommuner fylte ut selv, men i en del tilfeller ble skjemaet videresendt til historielag, bibliotekstyrelse, museum eller boknemndleder. Det var ubetenksomt av oss at vi ikke hadde med en rubrikk hvor den som fylte ut skjemaet kunne signere. Dette ville i noen tilfelle gjort det lettere for oss å få supplerende opplysninger fra rette person i eller utenfor kommune eller fylkeskommune.

FYLKESKOMMUNER MED ARBEID

15 av 19 fylkeskommuner har svart (78,9 %). Telemark, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark har ikke svart på henvendelsen. Det er 4 bokprosjekter: Østfold fylkes historie, Barndom i Vestfold, Agderfylkenes historie og Trønderfylkenes historie med 7 forfattere; 6 historikere og 1 arkeolog. 2 av disse er kvinner.

Økonomi
Bokført i 2001 ble kr 1 548 900. Bevilget i år 2002 ble kr 1 363 900. Østfoldprosjektet har en totalramme på kr 6,5 millioner, det vil si 5 millioner til lønn og drift mm. Trøndelagshistoriens budsjett er på kr 8,5 mill som finansieres av fylkeskommunene, NTNU og næringslivet.

AVSLUTNING

I 1996 regnet NLI at Norge hadde 1680 bind med by- og bygdebøker. I 2001 kan vi regne at vi har kommet opp i et samlet tall på rundt regnet 1890 bind. Tallene er basert på NLI’s årsmeldinger og bibliografier. Antall bokprosjekter i årets undersøkelse tyder på at også 2002 og kommende år vil gi et jevnt tilsig med nye bind.

Den geografiske fordelingen av ferdige bygdebøker er svært forskjellig. Og det er nok slik at Finnmark fremdeles ligger lengst ned på stigen. Mens dekningen i Nordland tar seg godt opp. Her er det mange arbeid, men prosentvis slår ikke aktiviteten så stort ut siden fylket har hele 45 kommuner. Østfold har også hatt en stor økning, i 1992 var dekningen lav. Se tabell 1 og 2.

Når det gjelder bevilgningene, ville summen kanskje vært over 43 millioner kroner hvis fordelingen er lik for de kommuner og fylkeskommuner som ikke har svart. Vi kjenner til prosjekter der kommunene dessverre ikke sendte inn tall på bevilgningene.Når det gjelder forfatterne, synes vi å se at profesjonaliseringen er særlig merkbar blant dem som skriver gårds- og slektshistorie.

Denne undersøkelsen gjelder i all vesentlighet by- og bygdebokarbeidet. Vi hadde også et punkt på skjemaet hvor kommunene kunne fortelle fritt om det lokalhistoriske arbeidet på stedet. Svarene vitner om en stor interesse og aktivitet i lokalmiljøet med dataregistreringer av kirkebøker, folketellinger og annet materiale, samt innsamlinger av fotos og opprettelse av lokalhistoriske arkiv og lokale nettsteder. Aktiviteten vises også ved den flora av årbøker og tidsskrifter som utgis i kommunene hvert år.

Målet om full dekning av byhistorier, bygdebøker og distriktshistorier i Norge er nok et stykke borte, men med 208 bokarbeid, 180 forfattere og 40 millioner kroner i 2002 holder vi et godt tempo.

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge