LOCAL HISTORY
WORLD WIDE

Ansvarlig for nettstedet: Norsk lokalhistorisk institutt

Siden sist endret:

Lokale bildesamlinger

Denne oversikten er basert på tilbakemeldinger NLI har fått fra historielag, bibliotek og museer om lokale bildesamlinger og den tar ikke mål av seg til å være fullstendig.

> Østfold
> Akershus
> Oslo
> Hedmark
> Oppland
> Buskerud
> Vestfold
> Telemark
> Aust-Agder
> Vest-Agder
> Rogaland
> Hordaland
> Sogn og Fjordane
> Møre og Romsdal
> Sør-Trøndelag
> Nord-Trøndelag
> Nordland
> Troms
> Finnmark
> Svalbard

Østfold

Askim
Askim historielag og Askim museum har i to-tre år arbeidet med både fysiske og digitale billedsamlinger. Bildene er tatt av ulike fotografer fra før 1900 og oppover. I samlingen finnes blant annet unike bilder fra kratfstasjonsutbyggingen i Askim (Kykkelsrud ferdig 1903, Vamma ferdig 1915 og Solbergfoss ferdig 1924). Dessuten alt bilde- og filmmatriale etter Askim Gummivarefabrik/Viking Dekk og mange bilder fra små og mellomstore bedrifter/butikker o.l. fra 1900-tallet og oppover. Samlingen inneholder også et avisbildearkiv. Så langt er ca. 4 500 av bildene skannet, og flere ligger på vent. Programvaren som brukes er Fotostation. Historielaget samarbeider med Askim bibliotek når det gjelder forespørsler fra publikum og ved utstillinger i rådhuset.

Halden
På haldenkort.net er det lagt ut gamle postkort fra Halden-distriktet. Noen av motivene er hentet fra den andre siden av grensen ved Bullaren, Iddefjorden og Svinesund.

Onsøy
Onsøy historielag er helt i startfasen av et prosjekt der bilder og tekst legges inn i et digitalt dataprogram. Til nå er omtrent tusen bilder digitalisert. Disse er ikke lagt ut på Internett.

Sarpsborg
Sarpsborg bibliotek har ansvaret for Sarpsborg kommunes bildearkiv. Pr. i dag er ca  6.000 av fotografiene digitalisert  og lagt ut på nettet via Mikromarc biblioteksystem. Gå til søk i bildearkivet.

Akershus

Museene er opptatt av å nå ut til publikum med samlingene sine og Internett er en ideell kanal for massepublisering av fotografier. For å få bildene ut på Internett må de selvfølgelig digitaliseres, og blant de som jobber med fotobevaring er ”hvordan man skal digitalisere de store samlingene som finnes i museenes eie” det store temaet for tiden. Digitaliseringen av de fotografiene som allerede finnes i museets samlinger er en ressurskrevende jobb som hos enkelte kan ha gått på bekostning av innsamling av nye fotografier. Digitalisering av bildene har den fordelen at man bevarer motivet på et annet medium enn filmen, som jo brytes ned over tid.

Akershus fylkesmuseum har i løpet av de to siste årene gått over til digitale verktøy i forbindelse med innsamling av bilder. Jobben med selve avfotograferingen er den samme, men kostnadene til film og fremkalling er byttet ut med innkjøp av high end kamera og utgifter til digital lagring. Gevinsten ved digital avfotografering er effektivisering av registreringsprosesser og at man slipper å scanne film. På sikt er håpet å kunne registrere bilder over Internett ved at informanter eller andre autoriserte får tilgang på det aktuelle bildemateriale som er blitt avfotografert gjennom en vanlig nettbrowser. Dette systemet brukes av enkelte i dag, men er ikke klargjort i programmet Primus som fylkesmuseet benytter.

Akershus fylkesmuseum har lang tradisjon i å samarbeide med historielagene. Historielagene er viktige fordi de har god tilgang til lokalt materiale og ofte detaljkunnskaper om motivene. Dette samarbeidet har resultert i en spennende samling bilder som blir brukt av museet og publikum. Museet jobber med digitalisering av disse bildene og håper å ha de første på nett i løpet av året.

Når det gjelder framtidig innsamling, er museet i startgropa for å begynne med innsamling basert på digitale arbeidsmetoder nevnt tidligere. På et møte med Romerike historielag før jul la museets representant fram videre planer for innsamling av bilder. Det ble gitt positive tilbakemeldinger, og det har blitt digitalisert noen bilder i ettertid.

Asker
Asker bibliotek, Askersamlingen, har en bildesamling med ca. 7000 bilder. Mange av bildene er unike, og publikum er velkommen til å titte på dem i Askersamlingen på hovedbiblioteket. Bildene er ordnet etter grunnkretsene i Asker, i tillegg til spesielle emnegrupper som for eksempel: 17. mai / Asker – Historie, Frigjøringen 1945 / Idrett / Portretter A-Å.

I 2000 startet vi prosjektet med å digitalisere bildesamlingen. Dette blir gjort under eget budsjett, og vi jobber stadig med å digitalisere resten av samlingen. Ca. 3000 av bildene er digitalisert, og disse kan man søke opp etter sted eller emne på bibliotekets hjemmesider.

Bærum
Bærum bibliotek, Bærumssamlingen, har en stor bildesamling på ca. 10 000 bilder som nå er digitalisert og søkbar på internett. I begynnelsen av 1960-åra startet innsamlingsarbeidet – et samarbeid mellom biblioteket og Asker og Bærum historielag. Siden da har det bl.a. blitt avholdt 2-3 store innsamlingsaksjoner. Mot slutten av 1990-tallet startet arbeidet med digitalisering og katalogisering. Dette prosjektet har biblioteket utført og bekostet selv, men statlige prosjektmidler har bidratt. Historielaget har sittet i referansegruppen.

Lørenskog
Lørenskog historielag har over lengre tid prioritert innsamling av gamle lokale fotografier, og har kunngjort ovenfor sine medlemmer og innbyggerne i Lørenskog et ønske om lån av fotografier, i første rekke fotografier som har historisk interesse. Fotoavdelingen ved Akershus fylkesmuseum har bistått ved registrering og avfotografering samt digitalisering. Laget har med bistand fra kulturkontoret organisert en fotoutstilling på bygdemuseet. I Lørenskogutgaven av Romerike Blad, som kommer ut hver onsdag, er det en fotospalte med fotografier som hentes ut fra fylkesmuseet og oversendes redaksjonen med forslag til tekst. Også fotografier fra enkeltpersoner benyttes. På bakgrunn av gode tilbakemeldinger synes spalten synes å ha stor interesse.

Ski
Ski lokalhistoriske arkiv, som inngår i Ski bibliotek, har en billedsamling på omkring 6 000 fotografier. Ski Historielag har i over 30 år samlet inn fotografier. Samlingen omfatter både eldre og nyere bilder fra alle deler av kommunen. En del av samlingen er flyfoto fra Fjellanger Widerøe Foto AS og viser gårder og tettsteder i kommunen. Mange av bildene viser bygninger som nå er borte. Samlingen inneholder også kopier av gammel kinoreklame brukt på Kråkstad kommunale kino rundt 1960. Omtrent halvparten av samlingen er digitalisert ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og gjort tilgjengelig på Lokalhistorisk arkivs nettsider. Resten vil bli digitalisert av Akershus fylkesmuseum, som oppbevarer negativene for hele samlingen, i løpet av et års tid. Personer som er interesserte i kopier av bildene kan henvende seg til Lokalhistorisk arkiv og få brent kopier på CD.

Ås
Ås historielag har så vidt kommet i gang med digitalisering av bilder. Dessuten er det et kommunalt drevet Lokalhistorisk arkiv i Ås. Der er det arkivert en rekke gamle papirbilder, og noen av dem skal visstnok være digitalisert. Imidlertid slutter den nåværende arkivaren i juni, noe som gjør arkivets framtid usikker.

Oslo

Deichmanske bibliotek samarbeider med flere historielag i Oslo om lokalhistoriske billedbaser.

Groruddalen historielag
Groruddalen Historielag ble stiftet i 1982, og allerede etter få år gikk man aktivt inn for å samle historiske fotografier fra området. Historielagets første årbok (1985) inneholdt en oppfordring om å samle og ta vare på gamle fotografier, selv om de skulle være skadet og blasse. Gro Hoddevik ved Deichmanske bibliotek sto for innsamling og registrering. Bildesamlingen ble oppbevart i bibliotekfilialen Bjerke. Etter hvert kom spørsmålet opp om digital registrering og oppbevaring. Historielaget kom tidlig i 1990-årene i gang med et samarbeid med Deichman om dette. Og i 2001 ble historielaget det første laget i Oslo som fikk lagt ut sin bildebase på Internett. Én person i historielaget legger inn nye fotografier i samarbeid med Bjerke filial. Bildebasen til Groruddalen Historielag inneholder nå over 4500 fotografier, og det er stadig tilsig av nytt materiale. Mange er oppmerksomme på den skatten som ligger hos oss, og vi får stadig henvendelser om tillatelse til bruk av bilder i ulike sammenhenger.

Grefsen, Kjelsås, Nydalen
Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen i Oslo har fotoinnsamling som et av sine hovedsatsingsområder. Det har foregått innsamling helt siden historielaget ble stiftet i 1979. Inntil 1998 var det samlet ca. 1 200 bilder i en fysisk bildebase med et kodifisert register i Access. Året etter ble det avholdt en fotodugnad hvor over 200 bilder ble skannet og lagt på en CD. I 2001 ble det innledet et samarbeid med Deichmanske bibliotek for å slutte seg til bibliotekets løsning med bruk av biblioteksystemet Bibliofil for visning av bilder på internett, et felt der Groruddalen historielag hadde vært pionerer. Grefsen-Kjelsås-Nydalens del av denne basen ble åpnet i november 2002 – da med de nevnte 1 200 bildene fra det fysiske arkivet innskannet og beskrevet. Etter dette har historielaget arbeidet målbevisst med innsamling av bilder, og det har i dag en fast rutine for løpende mottak, bearbeiding og innlegging av bilder i basen. Dette har medført at basen pr. 2006 har økt til rundt 2 600 bilder. Det er utarbeidet egne fysiske og digitale blanketter for informasjonsinnsamlingen omkring bildene samt for sikring av rettigheter. Alle bildene lagres både fysisk (i historielagets arkiv hos Norsk Teknisk Museum på Kjelsås) og digitalt (kopi på CD) i tillegg til at de legges i bildebasen hos Deichmanske bibliotek. Bildene skannes etter retningslinjene til ABM-utvikling med en oppløsning på 300 ppi og med en langside på 3 000 pixler. Etter justering og bearbeiding, lagres bildene i TIFF-format. TIFF-bildet skrives ut og lagres i det fysiske arkivet, sammen med nevnte CD, beskrivelse og eventuelt original når denne ikke blir returnert til giver. Fra TIFF-bildet lages en kopi i JPEG-format etter retningslinjer fra Deichmanske bibliotek, hvor bildefilen ikke får overstige 2 Mb, og som altså legges inn i Deichmans base. Historielaget har eget nettsted, der bildebasen er eget menyvalg på startsiden. Bildebasen kan også nås direkte.

Østensjø
Bildebasen ”Østensjø lokalhistoriske bilder”, som nå inneholder ca. 1 500 historiske bilder fra Østensjø, ble offisielt åpnet 10. mars 2004. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Deichman, Østensjø historielag og Østensjøvannets Venner. Selve ideen til prosjektet er basert på en videreføring av utstillingen ”Historien om Østensjø bydel” i 1996 og det bildeunderlaget som den gang ble samlet til glede for de mange som besøkte utstillingen. Denne samlingen ble fundamentet til den elektroniske bildebasen. I ettertid er det samlet inn et stort antall bilder fra bydelen gjennom såkalte ”skannedager” på biblioteket med invitasjon til å komme med bilder. På den måten har bilder fra familiealbum blitt skannet, og mange bildesamlinger har blitt gjennomgått på jakt etter bilder som sier noe om den historiske utviklingen innen bydelen. I tillegg har Østensjø historielag tatt bilder av kulturminner og kulturlandskap i bydelen. Det er også planer om å gå systematisk gjennom de mer ”offisielle” bildebasene. Selve bildebasen finnes her, som lenke på ostensjovannet.no eller på histlag.pair.com.

Ullern
Ullern historielag sprang ut av en venneforening knyttet til Ullern gård og har vært i aktivitet siden 1994. Laget har hele tiden holdt på med bildeinnsamling og sitter i dag på en ganske stor samling fra området. Bildene brukes først og fremst i historielagets bøker og i medlemsbladet Langt Vest i Aker. Noen bilder ligger på hjemmesiden, og historielaget samarbeider med Deichmanske bibliotek på Røa for å gjøre bildesamlingen tilgjengelig for alle. Her gjenstår det ennå noe arbeid. Historielaget har både papirbilder, lysbilder, negativer og digitale bilder. Alle bildene er skannet, digitalisert og gjort tilgjengelige for bruk i lagets publikasjoner. Historielaget har også levert bilder til utstillinger og dekorasjoner. Det kan nevnes at en restaurant på Lilleaker i Oslo har fått bilder fra området som restauranten ligger i.

Søndre Aker
Søndre Aker historielag har en bildebase på sin nettside på ca. 420 lokalhistoriske bilder, vesentlig fra bydel Nordstrand. Bildene er lagt ut gjennom Deichman, slik som for de øvrige historielagene i Oslo. Historielaget disponerer også ca. 600 lysbilder og har ca. 900 bilder på diskett. Siktemålet er å legge ut de aktuelle bildene på nett.

Sogn
Sogn kultur- og historielag har arbeidet med bildeinnsamling siden 2003 og åpnet sin fotodatabase i samarbeid med Deichman i november 2006. Bildene er kun samlet digitalt.

Hedmark

HEDMARK
Fotoinnsamling, i samarbeid med de 5 eierkommunene, ved Hedmarksmuseet startet opp rundt 1978-79 omtrent samtidig med Sekretariatet for fotoregistrering ble opprettet sentralt. Det ble opprettet kontakt med kulturkontorene i alle 5 kommuner og det ble etter hvert bevilget penger til en årlig innsamling. Det var enighet om at registreringen skulle skje ut fra Hedmarksmuseet, at negativene skulle oppbevares der og de avfotograferte bildene skulle limes på utfylte arkivkort og plasseres i det lokale bibliotek. Rundt 1980 gikk de fleste kommuner til innkjøp av Fjellanger Widerøe flyfotosamling som ble starten på mange av kommunearkivene.

Samtidig med dette arbeidet det bygdebokforfattere som skrev gards og slektshistorie som reiste rundt og lånte inn bilder for registrering og avfotografering. Sammen med de lokale historielagene ble det arrangert innsamlingsaksjoner der Hedmarksmuseets fotografer tok med seg utstyret ut i felten og avfotograferte på stedet, slik at eieren fikk tilbake sin original med det samme. Dette samarbeidet fortsetter den dag i dag mens bevilgningene fra kommunene etter hvert har blitt borte er det Hedmarksmuseet som har tatt over ansvaret.
Etter hvert som det ble mindre aktuelt å levere arkivkort til bibliotekene, etter at Internett kom, ble alle de innsamlede fotografiene lagt ut på en søkbar database hvor en nå kan søke i runt 60 000 fotografier fra Hedmarken.  Se www.domkirkeodden.org

Alvdal
Alvdal bibliotek har en billedsamling som heter Bygdefolkets fotoalbum. Samlingen har et register som ligger på Internett. Biblioteket er i startfasen med å skrive en prosjektbeskrivelse som gjelder digitalisering av bildene og tilgjengeliggjøring i en database. I den forbindelse ønsker biblioteket kontakt med andre bibliotek som er kommet litt lengre i prosessen med digitalisering for å kunne utveksle noen erfaringer. Ta kontakt med enhetsleder Ellen Lie i Alvdal kommune.

Løten
Løten Historielag samarbeider med Hedmarksmuseet (se over).

Nes
Nes historielag har under arbeidet med Nes bygdebok, gards- og slektshistorie i fire bind, samarbeidet med Hedmarksmuseet om bildene. Museet har en stor fotosamling som ligger på Internett (se over). I tillegg bruker historielaget en del bilder i sitt magasin.

Veldre
Veldre Historielag har ganske omfattende fotosamling.

Oppland

LAND
Lands Museum har opprettet en gruppe for samtidsdokumentasjon. Museet ønsker en systematisk dokumentasjon av tettstedsutviklingen i de to kommunene museet sokner til, Nordre Land og Søndre Land. Fotografiene som blir samlet inn på dette temaet, hittil 400, utgjør et verdifullt tilskudd til museets fotosamling. Det innsamlede materialet er blitt brukt i kinovisninger og det har vært arrangert temakveld basert på lokal indistrihistorie. Museet ønsker kontakt med andre som arbeider tilsvarende; kontakt Inger Elisabeth Dalen, Lands Museum.

TOTEN
Nettsidene Fabrikk og menneske. Totens industrihistorie gjennom 100 år er et resultat av et samarbeid mellom Mjøsmuseet (tidligere Toten Økomuseum), Historisk Senter (på Raufoss), Vestre Toten folkebibliotek og Østre Toten folkebibliotek. Nettsidene er et industrihistorieprosjekt som presenterer Totens industrihistorie på 1900-tallet i tekst, lyd og bilder.

Gausdal
Gausdal historielag har samlet inn og avfotografert bilder siden 1982, de første årene i samarbeid med Maihaugen på Lillehammer. Samlingen består i dag av noen tusen bilder. De eldste bildene stammer fra et album etter engelskmannen Buncombe, som bodde i Vestre Gausdal i 1860-årene. Bildene etter ham er en blanding av portretter og landskapsbilder. I den fredede prestegårdsbygningen Reidevoll, henger det en større portrettsamling som tidligere sogneprest i Gausdal, Eivind Larsen, samlet inn på midten av 70-tallet. Historielaget er nå eier av denne samlingen og har laget et register over den, slik at det er mulig for folk å søke etter personer ut i fra fornavn, farsnavn og etternavn. Historielaget har også tatt opp videointervjuer med eldre mennesker i Gausdal og videovisninger av disse trekker et stort publikum. Historielaget har også lånt inn smalfilmer og fått overført noen av disse til video. Konvertering av disse til DVD er så vidt i gang, og det er snakk om å få lagt på lyd/kommentarer. Et samarbeid med Gausdal bibliotek om konvertering av deres VHS-filmer til DVD er også innledet. Fotografiene fra historielagets arkiv blir mye brukt lokalt, blant annet i årboken "Gausdalsminner". Mange av dem ble også brukt i bygdebøkene for Gausdal. Se også historielagets nettsider.

Lesja
Lesja bygdebok har bildearkiv på nett. Bakgrunnen for bildearkivet er prosjektmidler som Lesja bibliotek fikk fra Statens bibliotektilsyn for å gjøre ulike lokale bildesamlinger tilgjengelig på internett. Lesja Studiesenter har vært prosjektleder og har samarbeidet nært med Snøhetta Forlag AS. Bilderegistrerings-programmet Fotoreg, som Snøhetta Forlag AS har utviklet, har vært utgangspunktet for det videre arbeidet med internettdatabasen. Bildene kommer fra flere ulike bildesamlinger, og de fleste ble samlet inn i perioden 1985-1991 i forbindelse med utgivelsen av bygdeboka. Mange av bildene er mangelfullt registrert, slik at det vil bli satt pris på om brukere av basen kan gi tilbakemeldinger slik at basen kan bli oppdatert. Bildene kan også bestilles/kjøpes direkte over internett.

Ringebu
Ringebu historielag har en billedsamling på nærmere 3 000 bilder, og noen av dem er digitalisert. Historielaget har begynt med digital registrering av bildene og har godt utstyr for dette. Bildene er arkivert på tema. Samlingen inneholder blant annet flyfoto (fra flere forskjellige år og selskap) av alle gårdsbruk i bygda. Historielaget er også i gang med å registrere og fotografere gjenstandene i skolemuseet sitt. Til dette bruker de egenutvikliet programvare.

Skjåk
I Skjåk møtes ei fotogruppe hver torsdag for å sette navn på bilder. Gruppa består av pensjonister og en representant fra historielaget, og arbeidet har pågått i mange år. Kopier av bildene kan lånes ved biblioteket. Alt er digitalisert, og det arbeides for å få lagt bildene ut på internett.

Vestre Slidre
Vestre Slidre historielag har en billedsamling med ca. 3 500 bilder. 1600 av dem er digitalisert. Bildene er stort sett fra Vestre Slidre, men noen er fra de fem andre kommunene i Valdres. Samlingen inneholder også flyfoto fra Fjellanger Widerø.

Buskerud

Hol
Hol historielag samarbeider tett med Hol bygdearkiv i Hol sentrum. Bygdearkivet har vært i profesjonell drift siden 1988 og står i dag fram som et av landets fremste arkiv i sitt slag.

Hurum
Her kan du søke i Søk i Hurum Lokalhistoriske Arkivs fotosamlingen. Merk at siden kun fungerer i internet explorer.

Nes
Nes historielag har gitt ut ei bok som heter Nes i tekst og bilder (2001) med 750 bilder. For tida arbeider historielaget med digitalisering av bildearkivet i Hallingdal museum avdeling Nesbyen. Dette arkivet inneholder ca. 14 000 bilder.

Nore og Uvdal
Nore og Uvdal biblioteks bildesamling har vært tilgjengelig på nett i 3-4 år og er søkbar gjennom Tidemann on WEB (TOW) fra Bibliotekservice. Bildesamlingen er integrert i bibliotekkatalogen. Omkring 3200 bilder er katalogisert og søkbare. Av disse er ca 600 digitalisert og lagt ut på nett i lav oppløsning. På noen av dem står det "Bilde mangler". Dette er bilder biblioteket ikke har rettighetene til. Ved søking, bruk standard søketermer eller prøv stedsnavn som Rødberg, Nore, Uvdal etc.  Biblioteket får svært mange henvendelser i forbindelse med bildebasen på nett.

Ringerike
I Nakkerud og Tyristrand historielag har det i noen år foregått innsamling og registrering av bilder, men disse er ikke publisert på internett. Historielaget bruker mange av bildene i egne publikasjoner som kalender, bøker og hefter. Bildene er katalogisert under f.eks. konfirmanter, postkort, idrett, bedrifter osv, slik at det er lettere å finne fram i mengden. Bildene skannes i svart/hvitt med 600 dpi og full størrelse og lagres i tif-format. Historielaget har enerett til bildene.

Soknedalen lokalhistoriske forening har ingen velorganisert billedsamling, men noen bilder kommer inn i forbindelse med arbeidet med foreningens medlemsblad. De aller fleste lånes imidlertid privat og returneres etter bruk. En del av bildene blir også registrert hos Buskerud Fylkesfotoarkiv.

Vestfold

Larvik
I Hedrum historielag utgjør fem kvinner ei bildegruppe som registrerer bilder i programmet Regimus. Erfaringen er at Regimus er et veldig tungvint program, som er arbeidsomt å legge inn i og kronglete å søke i. Det er derfor planer om også å legge bildene inn i Fotostation etter hvert, da dette oppfattes som et raskere og mer effektivt program, med hensyn til både innlegging av bilder og søk. Historielaget ønsker å få vite hvordan andre historielag driver med behandling og registrering av bilder. Ta kontakt med leder Tor Bjørvik.

Telemark

Porsgrunn
Fotosamlingen ved Porsgrunn bibliotek består av ca. 8700  bilder, men bare ca 1700 av disse er registrert og søkbare så langt. Arbeidet med digitalisering av gamle fotografier startet i 2000 som et samarbeid mellom mellom Porsgrund Historielag, Brevik Historielag og biblioteket og hvor historielagene stilte bilder til disposisjon og biblioteket skannet disse. Dette var i all hovedsak gamle glassplater. I tillegg hadde biblioteket et par hundre bilder selv og fra kommunen bilder fra Widerøe/Fjellanger. Seinere har biblioteket fått ferdig digitalisert vel 400 bilder fra bedriftsarkivet til Norcem i Brevik (tidligere Dalen Portland Cementfabrikk) og Union og ca 700 bilder (negativer) fra private samlinger. Bildene er registrert i fotomodulen i Bibliofil, noe som muliggjør lenking mellom bilder og bøker registrert i bokbasen og med digitalisert lokalhistorisk litteratur -  og omvendt. Bildene skannes i jpg-format i en oppløsning på ca. 300 dpi. Fotomodulen lager automatisk to versjoner av bildet: et frimerke (ca 3 kb) som vises ved søking og et større bilde som vises når man klikker på frimerket, typisk ca 50-80 kb. Originalskanningen blir bare brukt til utskrifter. Det er det mulig for våre brukere å bestille bilder fra fotosamlingen og disse blir skrevet ut av historielagene som også får inntektene fra salget av disse. En titt i loggen viser at i fjor ble bildene søkt opp 59.557 ganger. Arbeidet med samlingen har nå ligget nede et par år, men vi har i dag konkrete planer om å starte opp igjen. Adresse: http://www.porsgrunn.folkebibl.no/cgi-bin/websok-bilde.

Rjukan
Rjukan bibliotek har opp gjennom åra ervervet en del fotografier, ca. 1 000 i tallet, fra flere hold. Bildene er bare manuelt registrert, der mesteparten av arbeidet ble utført av en lokalhistorisk interessert person tidlig på 1980-tallet. Det foreligger planer om å registrere bildene i programmet BIBLIOFIL og å skanne dem og legge dem i en bildebase. Det siste ligger likevel ganske langt fram i tid pga bemanningssituasjonen og økonomien.

Siljan
Siljan historielag har tilgang til en samling av bilder tatt mellom 1913 til 1923 av dagligliv i skogsbygda Siljan. Bildene er tatt av fotografen Ole Romsdalen. Telemark Museum har glassplater og digitalkopier av Romsdalens serie fra Grorud i Siljan ca 1915-1925. Historielaget har planer om innkjøp av egen programvare for å systematisere de bildene som er digitalisert i forbindelse med kalenderutgivelser og vil gjerne ha tips fra andre om dette. Ta kontakt med Lars Vaagland.

Aust-Agder

Lillesand
Høvåg museums- og historielag har en god del foto, negativer, private album, film, video osv. i sin samling . Noen av disse er digitale. Samlingen er foreløpig ikke klassifisert.

Søndeled og Risør
Søndeled og Risør historielag etablerte egen lyd- og bildekomité for 4-5 år siden, og medlemmene har siden arbeidet med innsamling og bearbeiding av bilder og lydopptak samt filmopptak. I forbindelse med historielagets utgivelse av boka om Risør Bymål (2005), ble det laget en egen DVD med intervjuer og lydopptak. I forbindelse med utgivelsen av årbok 2006 med lokalhistoriske fortellinger fra Søndeled og Risør (2006), ble det også laget egen DVD med opptak fra historielagets pinsevandring, en redigert gammel film fra 1957 samt lydopptak fra samme år. Historielaget planlegger utgivelse av egenproduserte DVDer (inntil 60 minutters lengde) fra og med 2008. Det er også planer om at lagets bildearkiv skal bli tilgjengelig hjemmesidene slik at interesserte kan kjøpe de kopiene de ønsker. Historielaget mottar ellers fotoalbum og samlinger fra Risør kommune, Risør smalfilmklubb, privatpersoner og fotografer.

Vest-Agder

Audnedal
Audnedal kommune samlet, gjennom prosjektet Historiske Foto-Audnedal, inn i overkant av 3000 gamle bilder i perioden 2007-2011. Bildene og opplysninger om dem er registrert i programmet Primus. Bildene er tilgjengelig på http://digitaltmuseum.no/info/owners/FMA. Det er laget en omfattende søkeveileding som kan lastes ned fra http://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/historiske-foto-audnedal.

Kvinesdal
Kvinesdal historielag har gjennom flere år tatt vare på gamle bilder. Bildene kan ha vært innlånt i anledning artikler i lagets årsskrift eller bokutgivelser, men en del bilder har også blitt lånt inn for at de skal være tilgjengelige i lagets arkiv. En del av bildene er avfotografert og oppbevares i album, men de siste årene har bildene blitt lagret digitalt. Bildearkivet oppbevares av et av medlemmene som for tiden er medlem og billedansvarlig i redaksjonen for årsskriftet. På turer og andre arrangementer blir det ofte tatt bilder som blir lagt ut på lagets hjemmeside, sammen med referater og opplysninger. Disse bildene er også arkivert digitalt. Laget bruker programmene Picasa 2, ACDS see og Adobe Photoshop.

Lindesnes
Sjefsbibliotekar i Lindesnes kommune, Rolf Steinar Bergli, har på initiativ fra Lindesnes historielaget registrert over 5 000 gamle fotografier. Se historielagets hjemmeside.

Marnardal
Marnardal historielag samlet inn ca. 8 000 bilder i perioden 2003 til 2007 i prosjektet Historiske Foto-Marnardal. Bildene og mange opplysninger om dem er registrert i programmet Primus. Bildene er tilgjengelig på http://digitaltmuseum.no/info/owners/FMA. Det er laget en omfattende søkeveileding som kan lastes ned fra http://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/historiske-foto-audnedal.

Spind
Spind historielag har nettopp satt i gang ei fotogruppe, som har som mål å registrere, få navnsatt og skannet bilder fra sitt lokalmiljø.

Rogaland

Karmøy
Kopervik & Omegn historielag har fotoinnsamling som en av sine prioriterte arbeidsoppgaver. Gjennom flere år har historielaget fått en betydelig samling registrert både fysisk og digitalt. Bildene er etterspurt både fra det offentlige, foreninger og privatpersoner og tilgjengelige etter behov i ulike sammenhenger i lokalmiljøet. Historielaget har lånt ut bilder i forbindelse med flere bokutgivelser og samarbeidet med Karmsund Folkemuseum i Haugesund i forbindelse med temautstillinger der. Samlingen er blitt så stor at det er behov for et arkivsystem, særlig for den digitale samlingen. Bildene grovklassifiseres idag på tema.

Strand
Strand Bibliotek har en samling bilder samlet inn i samarbeid med Strand historie- og ættesogelag og kommunen. Mellom 1984 og 1992 ble det samlet inn ca. 3 700 bilder som ble avfotografert av Statsarkivet i Stavanger, der også negativene er lagret. Senere er mindre samlinger avfotografert. Det er historielaget som har stått for det praktiske arbeidet, mens kommunen har dekket utgiftene. Kommunen har også kjøpt ca. 1 200 flyfoto fra hele kommunen av Fjellanger Widerøe Foto AS. Dessuten inneholder samlingen flyfoto fra hele kommunen fra 1964. Bildene ble tatt i forbindelse med et kartleggingsprosjekt og viser veier og tettsteder tydelig. Biblioteket har også en bildesamling etter Odd Schmidt, en lokal amatørfotograf som både tok egne bilder og avfotograferte andres. I kommunen er det totalt samlet inn ca. 5 000 bilder som alle er tilgjengelige for publikum på Strand bibliotek. Alle bildene er registrert og klassifisert. Historielaget har lagt ut noen smakebiter på sine nettsider.

Stavanger
Tasta historielag har lagt ut bilder på sine hjemmesider.

Utsira
Utsira folkebibliotek har begynt å legge ut bilder fra sin historiske fotosamling på Flickr.

Hordaland

NORDHORDLAND
Soltvedt Scanner Studio og Digitroll.no er interessert i å få med seg minst fem av kommunene Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy og Radøy i et prosjekt der historiske bilder fra Nordhordland skal skannes og gjøres tilgjengelige via en portal på internett. Adressen nordhordlandsbilder.no er allerede registrert med tanke på dette. Så langt har det vært avholdt et presentasjonsmøte der representanter for kommunene i Nordhordland samt bygdebokinteresserte var invitert (les mer).

Austrheim
I forbindelse med utgivelse av Bygdebok i Austrheim, ”Austrheim i fortid og notid”, i 4 bind, har Austrheim kyst- og sogelag vært med på å samle inn bilder fra Austrheim og Nordhordland som er å se på Austrheim kommunes hjemmesider.

Etne
Etne bygdeboknemnd arbeider med ei ny fotobok i år, etter at nemnda i 2005 ga ut ei fotobok med gamle bilder fra tida ca. 1875 til 1940. Den nye boka skal stort sett dekke perioden fra krigstida til 1990-åra.

Fjell
Fjell kuturminnelag samarbeider med Fjell kommune om innsamling av foto i forbindelse med Fjell bygdebok. En finner alt om både fotosamlinga og bygdeboka på kommunens nettsider.

Kvinnherad
Prosjektet om fotobevaring, som har pågått i Sunnhordland, er nå utvidet til å gjelde hele fylket. I dette prosjektet samarbeider f.eks. Kvinnherad bibliotek med DIS-Kvinnherad. De har skannet og registrert ei samling som kalles Uskedalsamlinga.

Vaksdal
Vaksdal kommune og Vaksdal historielag samarbeider, og kommunens fotoarkiv på mellom 1500 og 2000 bilder er skannet og digitalisert. Det er meninga at bildene skal tilgjengeliggjøres på internett. I mellomtida søker historielaget etter flere bilder fra gamle dager. Se også Vaksdal Posten.

Øygarden
Øygarden sogelag har ikke arbeidet med bilder. Derimot har Kystmuseet i Øygarden ei relativt stor samling, med bl.a. temasamling om arbeidsliv.

Sogn og Fjordane

SOGN OG FJORDANE
Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane har som mål å kartlegge, samle inn, verne og formidle eldre fotografisk materiale frå Sogn og Fjordane. Dei har ei omfattande samling med bilete frå heile fylket. Bileta vert gjort tilgjengelege i fotodatabasen på Internett, etter kvart som dei vert registrert og digitalisert. I samlinga finn ein originalt materiale som er deponert, materiale som er i arkivet sitt eige, og reproduksjonar på film. Materialet er oppbevart i fotoavdelinga sine magasin ved Nordfjord Folkemuseum på Sandane. Klima i magasina er tilpassa strenge krav for best oppbevaring av fotografisk materiale. Fylkesarkivet sin fotobase omfattar kring 40 000 digitale foto med tilhøyrande dokumentasjon. Nye foto kjem til kvar veke. Arkivet inneheld også flyfoto frå ein del område i Sogn og Fjordane, hovudsakleg frå 1950-åra. Namnebasen, med namn på avbilda personar i Fylkesarkivet sin fotobase, omfattar kring 100 000 personar. Søk i i basane hos Fylkesarkivet eller Kulturnett Sogn og Fjordane.

Møre og Romsdal

Sande
Sande sogelag er et felleslag for fem lokale historielag i Sande kommune og ett lag i Vanylven kommune. Laget er eier av ei fotosamling på om lag 6 000 bilder/glasplater etter bygdefotografen Olaf Andreas Storegjerde fra Hallebygda ved Larsnes i Sande kommune. Mesteparten av fotosamlinga er digitalisert av Fylkesfotoarkivar Ragnar H. Albertsen i Møre og Romsdal. Sammen med andre fotosamlinger i Møre og Romsdal er den tilgjengelig på internett. Informasjon om fotosamlinga ligger på FylkesFoto Møre og Romsdal.

Sør-Trøndelag

Malvik
Malvik Historielag har nettopp startet et prosjekt for å samle inn bilder fra ytre Malvik. Historielaget har en avtale med Sverresborg museum om å få skanne bildene der.

Selbu
Selbu historielag gjorde en kjempejobb for en del år tilbake da laget samlet inn ca. 1 500 bilder fra hele bygda. Bildene ble så organisert av historielaget, før Selbu folkebibliotek satte bildene inn i permer, 11 i tallet, og plasserte permene på biblioteket slik at de er tilgjengelige for brukerne. På sikt skal bildene digitaliseres og gjøres søkbare og tilgjengelige via internett. Fotosamlinga er i dag mye brukt. Mange kommer på biblioteket og sitter der og ser på de gamle bildene. Noen kommer med utfyllende opplysninger om bildene. Det er også forespørsler fra næringslivet og media angående bilder fra fotosamlinga. Det er mulig å få låne negativer til bilder og ta dem med til den lokale fotobutikken. På den måten kan man få kopiert opp bilder man har interesse av, noe som gjøres jevnlig.

Trondheim
Bildebasen/nettstedet trondheimsbilder.no er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim byarkiv, Trondheim folkebibliotek, Universitetsbiblioteket i Trondheim og Sverresborg Trøndelag folkemuseum. Universitetsbiblioteket i Trondheim har nå ca 400 000 historiske fotografier. Bilderegistreringsprosjektet ved UBIT tar sikte på å digitalisere så mye som mulig av samlingene samt registrere innholdsinformasjon på bildene. Hos UBIT blir bildene registrert i BIBSYS Galleri, og er et omfattende prosjekt som ledes av Inger Johanne Røkke. Trondheimsbilder høster data fra BIBSYS Galleri. De tekniske løsningene  er utviklet gjennom Bibliofil ved Trondheim Folkebibliotek. Spørsmål om dette kan rettes til Bjørn Tore Nyland.

Ranheim bydelsmuseum holder til i Ranheims gamle jernbanestasjon og har 20 års jubileum i år. Det har hele tida vært arbeidet med innsamling av bilder og informasjon, og bydelsmuseet har nå ei stor samling som det er stor interesse for. I alle år har det blitt utgitt kalendre, mest klassebilder med navn på alle elevene. I 2000 ble det stiftet historielag, og i 2001 ble det utgitt årbok. De fleste bildene er fysiske bilder, men mye ligger også på data.

Nardo og Bratsberg historielag har så vidt kommet i gang med å skanne bilder, men har planer om mer systematisk innsamling blant medlemmer. Det vil bli forsøkt med oppsøkende virksomhet med PC og skanner. Historielaget har vært på kurs hos bildeavdelingen ved Sverresborg museum i Trondheim, og har et åpent tilbud om hjelp fra og samarbeid med dem. Historielaget ønsker tips om programvare o.l. Ta kontakt med Leif Engen.

Byåsen historielag har en samling på flere tusen bilder, så vel innsamlede som bilder som har dukket opp i andre sammenhenger. Historielaget har drevet mye med repro av bilder, både ”analogt” og digitalt. Store mengder foto fra én fotograf/giver har forekommet, men hovedtyngden av de innsamlede bildene kommer fra mange givere med et lite antall bilder hver. Alle bildene i samlingen er digitalt bearbeidet og arkivert med opplysninger. I den ”analoge” tiden ble det brukt filmbasert repro, der 135 mm film, 6x6, 6x7 og 6x9 formater var vanlig. I den digitale tidsalder har historielaget brukt film- og papirskannere av god kvalitet og digital kamerarepro (speilrefleks). Adobe Photoshop brukes til bildebehandling. Universitetsbiblioteket i Trondheim og Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har fått noen bilder fra historielaget til sitt arkiv, men det foreløig er lite av den totale samlingen kommet inn i noen offentlig samling.

Ørland
Ørland kommune kjøpte i 1976 en serie flyfoto av Fjellanger Widerøe AS. Det var ønskelig at denne fotoserien fra 1961, som var på 767 fargenegative bildene fra Ørland, ble gjort mer tilgjengelig. Et medlem av Yrjar Heimbygdslag skannet og konverterte bildene til digitalt format. Hensikten med konverteringen var å sikre fotosamlingen ved at digitaliserte kopier oppbevares i Yrjar Heimbygdslags fotoarkiv samt at fotografiene blir mer tilgjengelig. Søk i negativsamlingen kan gjøres via kommunens nettverk, og utskrift kan foretas fra datakopier av masterfilene. Ørland kommune kjøpte en fotoskanner, Epson perfection 4990 Photo. Skanningen fulgte anbefalinger fra ”Digitalisering av fotosamlinger” av Hege Oulie, et skrift utgitt av ABM Utvikling. Alle bildene er lagret med 24 biters farge og lagringsformatet på masterfila er TIFF, filstørrelse ble om lag 20 MB. Masterfilene oppbevares på ekstern harddisk i Yrjar Heimbygdslags arkiv på Austrått gård i Ørland. Av masterfilene ble det laget bruksfiler. Disse skal tjene tre hensikter og måtte ha tre kvaliteter. De lagres i JPEG-format.

Til utskrift måtte lagringen være høyeste kvalitet, med mindre en kopi av masterfil kunne brukes til utskrift.

Til register for Ørland kommune ble størrelsen redusert fra 1 400 til 800 ppi med middels kvalitetslagring i JPEG. Disse bildene egner seg til å lete etter rette negativ for reproduksjon, men ikke til utskrift. Med bildene som ble lagret i kommunens nettverk, fulgte i liste i excel som viser negativets nummer, skanner-nummeret (det siste nummeret blir navnet på bildefila), gårds- og bruksnummer, gårdsnavn og annen identifisering av bildene.

I tillegg kan en lage kopier for bruk på internett. Disse må ha enda lavere kvalitet for hurtig nedlasting og egner seg heller ikke til utskrift.

Nord-Trøndelag

Frosta
Frosta historielag har samlet inn en del bilder fra bygda i forbindelse med nyutgivelsen av gårds- og slektshistorien samt i forbindelse med de historiske kalenderne som historielaget gir ut.

Grong
Grong historielag har ganske mange bilder i sin samling, men disse er ikke arkivert på en skikkelig måte. Dette arbeidet er nå så vidt kommet i gang, og en egen gruppe arbeider med dette.

Steinkjer
Steinkjer biblioteks Widerøsamling består av ca. 4000 foto som er scannet, katalogisert og gjort søkbare på internett. Biblioteket får en god del bestillinger angående denne samlinga.

Kvam historielag har i løpet av 30 år opparbeidet en betydelig billedsamling. Imidlertid er ikke registreringen tilstrekkelig gjennomført, og bare et fåtall av bildene er lagt inn på data. Samlingen omfatter trolig 2-3 000 bilder, og historielaget anslår at det kunne trengt én person i full stilling i ett år for å få orden på samlingen.

Ogndal historielag har et bildearkiv som er under digitalisering. Arkivet omfatter nå ca. 2 000 bilder, men tallet kommer til å øke, da historielaget nå drar omkring på gårdene for å skanne bilder.

Stjørdal
Stjørdalens Blad har gjennom 115 års virksomhet bygd opp et enormt bildearkiv. Avisa er nå i gang med å legge utvalgte fotografier ut på internett.

Stjørdal historielag har i mange år arbeidet med bildesamlinger fra lokale fotografer i Stjørdal. Følgende samlinger er deponert i Stjørdal fotohistoriske arkiv: Fotograf E.B. Østeraas (ca. 25 000 glassplater i salong-, kabinett- og visittformat fra tidsrommet 1895-1933), fotograf M. Hellberg (ca. 5 000 glassplater og 10 000 planfilm i salong- og kabinettformat fra tidsrommet 1933-1965), fotograf Rasmus Berg (ca. 7 000 glassplater og planfilm i ulike format fra tidsrommet 1930-1960), fotograf H Næss (ca. 5 000 glassplater i glassplater i kabinett og visittformat fra 1925-1960), fotografene Aasback & Ekle (ca. 4 000 planfilm fra tidsrommet 1930-1957) og fotograf D. Furunes (ca. 825 000 negativer i ulike format fra glass til rullfilm 6x6 og Leica fra 1936-1985). Historielaget har i 20 år hatt en artikkelserie gående to ganger ukentlig i stedets lokalavis ”Stjørdalens Blad”, der de har presentert ukjente bilder fra 1890-åra og fram til ca 1950 og bedt om tilbakemeldinger fra leserne. For ca. 80% av bildene har dette gitt resultater. Stjørdal historielag har også i samarbeid med nevnte lokalavis og Stjørdal bibliotek utgitt de to bildebøkene ”Sånn va de!” og ”Sånn va de å!”. Tre pensjonister arbeider i vinterhalvåret med registrering og konvoluttering av gamle negativer. Les mer på Stjørdal historielags nettsider.

Nordland

Andøy
I forbindelse med utgivelse av bygdebøker for Andøy ble det satt i gang en omfattende innsamling av gamle bilder. Det er nå rundt 6 000 bilder i fotoarkivet. Bildene er ikke digitalisert enda. Innsamlingsarbeidet fortsetter også for de delene av kommunen som allerede er dekket av bygdebøkene. Dette er et arbeid som finansieres av kommunen, som også har det økonomiske ansvaret for bygdebøkene, men Andøy historielag er naturlig nok involvert.

Ballangen
Ballangen folkebibliotek har en bildebase som er lagt ut på nett gjennom biblioteksystemet Bibliofil.

Dønna
Dønna bibliotek er i gang med å registrere Dønna kommunes bildesamling i Bibliofil. Kommunen og biblioteket arbeider med å digitalisere Dønna-bilder fra gamle kalendere og fra kommunens samlinger. Bildebasen inneholder foreløpig ca 300 fotografier fra 1870 til 1999. Etter hvert skal flere private fotografier og samlingen til museumsforeningen legges inn.

Fauske
Sulitjelma historielag ble stiftet i 1994, og det første laget gikk i gang med var innlån av foto, avfotografering og senere databasebygging og digitalisering. Laget har i dag en samling på mellom 3 og 4 000 foto fra hverdag og fest på stedet. Laget har eget mørkerom og fremkaller selv film. Basisen for bildesamlingen er en negativsamling. Digitalisering har først kommet i de senere årene og er ikke fullført for hele samlingen.

Hamarøy
Hamarøy folkebibliotek har lagt ut en del gamle bilder på internett. Noe av bildematerialet er utlånt av Hamarøy historielag, og noe har privatpersoner kommet med. Bildebasen vil bli utvidet etter hvert, da i samarbeid med Salten Museum (Hamarøy bygdetun) som eier en bildesamling. Dette ligger litt fram tid, og i mellomtida appelleres det til lokalbefolkninga om å komme med bilder som kan ha noe (lokal)historisk å fortelle. Kontakt i så fall Bente Hermann.

Bildebasen til Hamarøy bibliotek/Hamarøy historielag finnes på nett her:
http://www.aleph.no/hamaroy_bilder
Bildene er registrert i Aleph biblioteksystem

Lurøy
I fotoarkivet i Lurøy kan en søke etter gamle bilder fra Lurøy. Fotoprosjektet er et samarbeid mellom Lurøy bibliotek og kulturavdelingen i Lurøy.

Sortland
Sortland bibliotek opprettet i samarbeid med Sortland historielag opprettet en fotosamling ca. 1980. Gjennom ulike lønnstiltak var diverse personer tilsatt for å avfotograferte bilder fra album lånt fra personer i kommunen. Disse ble da organisert og systematisert etter gjeldende regler. For ca. 10 år siden overtok biblioteket en fotosamling etter den lokale fotografen Gunnar Grindstein. Firmaet hans ble oppløst, og han visste ikke hvor ca. 40 000 bilder skulle plasseres. Siden har biblioteket etter hvert fått et nært samarbeide med Museum nord. Nå er det planer om at disse bildene skal digitaliseres og registreres i Primus. Sortland har nå gitt ut tre bind av bygdeboka, alle rikt illustrert. Mange av bildene er hentet fra egen samling, og alle de nye er nå i dette arkivet. Det er ressurser det står på for å videreføre arbeidet. I planene for nytt bibliotek skal dette samarbeidet fortsette.

Sørfold
Sørfold Lokalhistorielag har en betydelig fotosamling, først og fremst etter Lyder Kvantoland (1893-1972). Han var fotograf, korrespondent, folkeminnegransker og lokalhistoriker. Han startet sin karriere som fotograf i 1927 som en følge av et nært vennskap til fotograf Helgesen i Bodø. Motivene er i hovedvekt hentet fra Kvantolands nærmiljø: Sørfold, Indre Salten og Hamarøy. Hans arkiv teller drøye 12 000 negativer og dekker årene 1924-1968. Samlingen eies av Sørfold Lokalhistorielag og har siden 1997 blitt oppbevart ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana. Et utvalg av Kvantolands beste bilder er presentert i Galleri Nor. Utvalget gjenspeiler både bredden og utviklingen i hans arbeid, og omfatter nærmere en fjerdedel av hele arkivet.

Tjeldsund
Tjeldsund lokalhistorielag har eget nettgalleri for bilder, og folk viser stor interesse. I mars hadde nettsidene over 216 000 klikk. Se også tjeldsund.historielag.org. Laget har lagt ut bilder i eget galleri og har fotokonkurranse.

Vågan
Avdøde Magnar Pettersen fra Svolvær etterlot seg en betydelig fotosamling, og denne fikk Jens Holst og Gunnar Bremnes fullmakt til å disponere på en slik måte at materialet skal komme Svolvær til gode. I samarbeid med Svein Smaaskjær blir bildene skannet, datert og tekstet. Så langt er det bilder fra Svolvær og Vågan for øvrig som har blitt bearbeidet, men Pettersen etterlot seg også bilder fra resten av Lofoten og fra fjellet. Med tiden er det meningen å ta fargeutskrifter av bildene, koble dem til tekster, nummerere dem og sette dem inn i permer som skal være tilgjengelige på biblioteket i Svolvær. Pettersens fotografier er vesentlig fra etterkrigstiden fram mot årtusenskiftet, og de er i hovedsak fargedias. Fotografiene har allerede i mange år vært benyttet i Vågan historielags Svolvær-kalender. Arbeidet foregår ved dugnad, men det er likevel knyttet utgifter til prosjektet. Vågan kommune bidro i sin tid med 5 000 kr., men prosjektets ildsjeler er på jakt etter flere som vil gi sin støtte.

Øksnes
Øksnes historielag har ikke direkte arbeidet med billedsamlinger. Derimot har enkelte medlemmer overlatt gamle bilder til Museum Nord, avdeling Øksnes (tidligere Øksnes Bygdemuseum).

Troms

Ibestad
Ibestad historielag har gitt ut kalender siden laget ble stiftet i 1991. I den forbindelse har de samlet bilder, i det siste digitalt. 413 bilder er blitt benyttet i kalenderen i alle disse årene! Nå er innsamling som en av lagets store oppgaver. Laget regner med å kjøpe egen server og programvare for lagring av bilder i løpet av året. De bruker bl.a. Sør-Troms Distriktsmuseum på Trondenes som rådgivere her. Laget ønsker tips om programvare. Ta kontakt med Jarle Larsen.

Finnmark

Svalbard

Søk i lokalhistorie.no

levert av FreeFind

Andre oversikter over bildesamlinger:

> Bildesamlinger hos Bibliofil-bibliotek

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge