LOCAL HISTORY
WORLD WIDE

Ansvarlig for nettstedet: Norsk lokalhistorisk institutt

Siden sist endret:

Nyhetsbrev for Lokalhistorisk nettverk, februar 2007

Veni, vidi, wiki!

Noen har gjort det allerede. Enda flere planlegger å gjøre det: Å publisere en eller annen form for lokalt leksikon. Mulighetene og variasjonene er mange. Skal vi satse på trykksak, nettprosjekt eller kanskje begge deler? Og hvis vi velger en digital variant, hvilken modell skal vi da satse på? En strengt styrende redaksjon, en åpen dugnadsmodell der hvem som helst kan bidra eller kanskje noe midt i mellom? I dette nyhetsbrevet presenterer vi noen leksikon/wiki-prosjekter som vi er blitt tipset om. Poenget for oss har i denne omgang ikke vært nyhetene, men snarere temaet, og derfor har vi valgt å presentere både prosjekter i startgropa og leksika med litt fartstid. Tilbakemeldinger fra dere i nettverket tyder på at det er interesse for å bygge opp en erfaringsbank på nettverkets nettsider. Kanskje kunne lokalhistoriske leksika/wikier være et aktuelt tema å begynne med? (Kanskje kunne også erfaringsbanken bygges opp som en wiki?) Her kunne det passe både med praktiske og mer prinsipielt orienterte artikler. Gode eksempler har vi allerede flere av i dette nyhetsbrevet. Kanskje er du involvert i eller vet om andre?

Wiki Stavanger – lokalhistorisk wiki for Stavanger

Stavanger bibliotek har fått 300 000 kr. fra ABM-utvikling til en lokalhistorie-wiki for Stavanger. Den primære målsetningen med prosjektet er å stimulere interessen for Stavangers lokalhistorie ved å starte et nettsted basert på wiki-teknologi. Prosjektet tar sikte på å stimulere alle som sitter inne med lokalhistorisk kunnskap til å bidra med sin viten. På den måten håper biblioteket at bidragsyterne sammen kan skape en arena for bevaring og utveksling av kunnskap. For bibliotekets del kan wikien være med å utfylle det eksisterende tilbudet av publisert lokalhistorisk litteratur.

Interessen for lokalhistorie har alltid vært høy, forteller Carolyn Fjeld ved Stavanger bibliotek, og bibliotekets lokalhistoriesamling brukes mye. Men samlingen utgjør bare en liten del av relevant informasjon om fortiden. Det finnes store mengder lokalhistorisk materiale tilgjengelig ute på nettet. Gjennom prosjektet tar initiativtakerne sikte på å samle dette materialet til en helhet: ”Wikien ønsker å ta vare på vanlige folks kunnskap om fortiden og lage en lokalhistorisk ressurs for allmennheten av allmennheten”, som Fjeld uttrykker det. Prosjektet er i tråd med intensjonene i Bibliotekutredningen, som går inn for å satse på nye digitale tjenester og framhever at det skal være ”allmenn tilgang til digitalt innhold”. Wikien skal i første omgang være en ressurs for Stavangers innbyggere, Senere kan den kanskje utbygges til å bli en ressurs for hele Rogalands befolkning. På lengre sikt er det ikke minst en målsetning at den kan brukes i skoleverket.

Carolyn Fjeld summerer opp intensjonene med prosjektet i følgende hovedpunkter:
• Å ta i bruk wiki-teknologi for å ta vare på lokalhistorien
• Å samle inn lokalhistorisk kunnskap som ellers ikke ville bli bevart for ettertiden
• Å etablere et samarbeid mellom lokalbefolkning, bibliotek og fagpersoner om utvikling av en digital møteplass og et digitalt lokalhistorisk oppslagsverk
• Å skape stor interaktivitet på bibliotekets nettsider

Stavanger får et byleksikon høsten 2007. Og det er nylig bevilget 9,6 millioner kroner til et firebinds byhistorieverk som kommer ut ca. 2012. Wigestrand forlag står bak begge utgivelsene. I den forbindelse har forlaget også tenkt å lage en ”Folkets fortellinger”, et nettbasert innsamlingsprosjekt med utgangspunkt i byhistorien. Denne vil inkludere stemmer som ikke ellers nedfelles skriftlig, historier om hendelser og mennesker som ikke får en plass i ”den store historien”. Biblioteket og Wigestrand har hatt møte om saken, og har funnet ut at de har så mange sammenfallende idéer at det er naturlig å samarbeide. Sannsynligvis vil partene opprette et felles nettsted. Men – avslutter Fjeld – det er foreløpig så tidlig i prosjektet at intet er endelig avklart!

Wikifredrikstad

Fredrikstad Museum har mottatt 100 000 kroner til prosjektet Wikifredrikstad, som har en rekke fellestrekk med Wiki Stavanger, blant annet når det gjelder ideene bak prosjektet: Museet tenker seg at prosjektet kan være med på å mobilisere den lokale kompetansen, interessen og arbeidsgløden som finnes i den frivillige sektoren. En av intensjonene er å skape et lokalt, folkelig engasjement når det gjelder å dokumentere historien om bygningene og samfunnet i Gamlebyen. Kunnskapen om Fredrikstad sitter i stor grad utenfor museets institusjonelle rammer, i den lokale spisskompetansen, og gjennom wikien skal denne engasjeres og aktiviseres.

Fredrikstad Museum har til hensikt å prøve ut wiki-prinsippene i en museumskontekst. Materialet som prosjektet produserer skal legges ut etter den såkalte GFDL-lisensen som Wikipedia-prosjektet bygger på. Det ligger et utpreget demokratisk ideal til grunn for prosjektet. Museet skal i liten grad styre eller lede prosessen, i alle fall på lengre sikt. Tanken er snarere at Fredrikstad Museum primært skal ha en tilretteleggende og koordinerende funksjon. Museet vil for eksempel legge til rette nettstedet med grafikk, kart og tekster/bilder knyttet til viktige tematiske oppslag i Gamlebyens historie, som byens helsehistorie, kirke/ritualhistorie og militærhistorie. Det er publikum som i vesentlig grad skal produsere innholdet, og det er dermed publikum som er både avsender og mottaker av informasjonen. Museet står i prinsippet på linje med alle andre. I prosjektets oppstartsfase tar imidlertid de ansatte sikte på å spille en større rolle: For å få prosessen i gang vil de ansatte ta ansvar for å produsere en del gode artikler, som både skal tjene som inspirasjon for publikum og samtidig sette en kvalitetsstandard for innholdet i wikien.

Kodal bygdeleksikon

Kodal bygdeleksikon er et nettbasert lokalhistorisk leksikon drevet i privat regi av Lars Harald Alstadsæter, som også driver nyhetstjenesten slekt.no. Bygdeleksikonet startet som et synergiprodukt av annet lokalhistorisk arbeid, men har etter hvert blitt et selvstendig produkt. I løpet av året vil leksikonet bli utbygd til å gjelde hele Andebu kommune (sognene Andebu, Kodal og Høyjord), og driftsansvaret bli overlatt til en egen stiftelse.

Bygdeleksikonet bruker samme publiseringsplattform som Wikipedia-leksikonet (Wikimedia-programvare). Dette er gratis programvare med stor grad av fleksibilitet. Særlig nyttig er muligheten for å lage lenker til ikke-eksisterende sider, altså til artikler som ikke er skrevet ennå. En funksjon som angir hvor "populære" de enkelte "døde" lenkene er gir dessuten god oversikt over hvilke artikler som bør skrives. Når disse så blir skrevet, aktiveres automatisk lenkene til dem fra andre artikler. Slike funksjoner sparer mye arbeid og gir mulighet for en ad hoc-arbeidsform.

Kodal bygdeleksikon er ikke åpen for innlegg eller korrigeringer fra alle brukere, men krever pålogging med brukernavn og passord. Dette fordi ressursene er for små til både å lage innhold og samtidig overvåke hva andre legger inn.

Bygdeleksikonet har nå ca 250 artikler. I januar var det 11.000 besøkende som så på til sammen 44.000 sider. Besøkene fordeler seg primært i skoletida og på sen kveldstid. Det kan tyde på at skoleelever med ulike prosjektoppgaver er blant de ivrigste brukerne. Lokale medier refererer ofte til leksikonet når de presenterer "faktabokser" om lokale forhold i Kodal. Slik sett har bygdeleksikonet på nett blitt en ressurs i mange sammenhenger.

Kulturhistorisk Leksikon for Sogn og Fjordane

Kulturhistorisk Leksikon for Sogn og Fjordane (sognogfjordane.kulturnett.no og www.fylkesarkiv.no/, er ein kunnskapsbase med faktaartiklar om fylket. Arbeidet starta i 1998 og vert vonleg aldri ferdig. Prosjektet er eit viktig tiltak i samarbeidet mellom arkiv, bibliotek og museum i Sogn og Fjordane.

Då arbeidet starta i 1998, ba fylkesarkivet alle kommunane i fylket om å senda inn ei liste med 25 til 50 kulturminne, hendingar og anna som dei ville prioritera i første fase. Alle gjorde det og dei deltok og i finansieringa. Seinare er det kome til mange nye artiklar og basen inneheld no mellom 1500 og 2000 artiklar. Kring 400 artiklar er oversette til engelsk og dette arbeidet vil halda fram. Engelske artiklar er mellom anna eit viktig tilbod til reiselivet. Dei aller fleste artiklane er kartfesta og dermed tilgjengelege gjennom fylkesarkivet sitt dynamiske kart fylkesatlas.no. Dei er og tilgjengelege på PDA og på nyare mobiltelefonar.

Artiklane er og ein viktig vegvisar inn i databasane. Artikkel om undertøy på 1800-talet er lenka saman med gjenstandar på musea i fylket som fell inn i denne gruppa. Artiklar om kyrkjer er lenka saman med møtebøkene frå formannskap og kommunestyre der det vart gjort vedtak om bygging og vedlikehald med meir av desse kyrkjene. Denne integreringa vil ein arbeida vidare med framover. I 2007 vil særleg artiklar om gjenstandar og gjenstandsgrupper i musea sin felles gjenstandsbase verta prioriterte. Artiklane vert skrivne av ulike forfattarar med fagleg kompetanse. Det er tilsette ved kulturinstitusjonar med meir, men ein nyttar og mange eksterne forfattarar. Etter kvart vil og artiklar og landskap og naturtilhøve verta lagde inn i basen.

Steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet på Internett ble lansert i november 2006 og innholder drøyt 1200 artikler om Steinkjer kommune. Det er hovedsakelig et oppslagsverk, med flere alternative søkemuligheter og utstrakt bruk av kryssreferanser til relaterte artikler. Det legges vekt på å bruke mye bilder, og oppstartsiden har korte aktualitetsnotiser, som brukes som innganger til leksikonet. Leksikonet har en redaktørmodell, fortrinnsvis for å sikre jevn innholdskvalitet og ivaretakelse av sjangerkravene. Morten Stene, fra Foreningen gamle Steinkjer, er redaktør og står bak mye av innholdet, en del er også hentet fra foreningens publikasjoner og bildearkiv. Redaksjonen er basert på frivillighet. Publisering og administrasjon skjer gjennom et webgrensesnitt. Publiseringsplattformen er levert av Frodis og bruker programmeringsspråket PhP, databasen MySQL og Apache webserver.
En lengre artikkel om Steinkjerleksikonet vil bli å finne i Lokalhistorisk magasin 1/07 som kommer ut i slutten av mars.

Eiker leksikon

Eiker leksikon på Internett kom i gang i 2004. Alt arbeidet med leksikonet gjøres på dugnad, og alle kan være med. Bidragene kvalitetssikres av en redaksjon. Lenker til litteratur, kilder og bildestoff i leksikonet blir knyttet direkte til databasene ved Øvre Eiker bibliotek og Eiker arkiv. Basene og leksikonet skal også kobles sammen med Eiker Digitale Bibliotek, som nylig ble lansert, og som vil romme eldre bokverk, tidsskriftartikler, avisartikler og annet lokalhistorisk stoff som er vanskelig tilgjengelig. Et oppslag på Eker Papirfabrik, , gir en smakebit på hvordan dette skal fungere. Bak lenken ”Litteratur” (i venstre marg) ligger et søk i bibliotekenes baser, mens ”Arkiv/kilder” er lenket til et søk i Eiker Arkivs lokalhistoriske base, der en bl.a. får opp fotografier, men også lenker til avisutklipp og litteratur som er lagt ut i det digitale biblioteket. Kart er foreløpig ikke lenket opp, men det er meningen at oppslagsord knyttet til geografiske steder på sikt skal lenkes til kommunens digitale kartverk.

Leksikon hos Lokalhistorisk netværk i Danmark

Vi har fått inn følgende bidrag fra vår danske "korrespondent", Gry Elstrøm:
I efteråret 2006 afholdt Lokalhistorisk Netværk en workshop/temadag om netop leksikon på nettet, hvor der bl.a. blev præsenteret 3 forskellige typer leksika, og hvor ideen om wiki'er og brugerinddragelse også var et emne, der blev diskuteret. De 3 meget forskellige leksika, der blev fokuseret på denne dag, var Aalborg Leksikon, Horsens Leksikon og Odensekortfortalt. De er alle 3 en slags lokalhistoriske leksika, men de griber det at formidle lokalhistoriske data på nettet meget forskelligt an, og på den måde er de udmærkede repræsentanter for den udvikling, der er på leksika-området for tiden.

Aalborg Leksikon er et leksikon på nettet, der følger formen fra et leksikon i bogform. Dvs. det består af et alfabetisk register, primært over gadenavne. Under hver post kan man læse en kort forklaring på og beskrivelse af opslagsordet. Det, at leksikonet er på internettet bruges primært til at holde siden opdateret ved at indlægge nye oplysninger og samtidig opfylde målet om, at Aalborg Leksikon skal være enkelt og genkendeligt for brugeren, dvs. nemt og hurtigt at slå op i. Samtidig prioriteres det, at det er hurtigt og effektivt for redaktøren at arbejde i, så arbejdet med at udvide leksikonet ikke går i stå. Læs også leksikon-redaktørens præsentation af arbejdet med leksikonet.

Horsens Leksikon arbejder mere bredt med leksikon-begrebet og inddrager også wiki-tanken i arbejdet med leksikonet. Leksikonet består af artikler af forskellig slags, der også temaopdeles, f.eks. i Kendte Horsensianere, Gader og Veje, Billeder mv. På forsiden af leksikonet ligger der en funktion, der viser de mest populære opslagsord, jo mere populært ordet er, jo større skrift skrives det med. På den måde kan brugerne "hjælpe" hinanden til at finde de bedste og mest populære oplysninger i leksikonet. I Horsens Leksikon er der også funktionen Mit hjem i Horsens. Denne funktion er vel en slags wiki-funktion. Tanken er, at brugerne selv kan bidrage til leksikonet ved at uploade et billede af deres hus i byen og de oplysninger, de har om det. Læs mer om arbejdet med leksikonet og tankerne bag i præsentationen fra workshopdagen.

En helt anden type leksikon, hvis det kan defineres som et leksikon, er Odensekortfortalt ( klik på Odense i menuen til venstre). På Odensekortfortalt præsenteres de leksikalske artikler mere visuelt end i de andre leksika. Odensekortfortalt består af et kort over byen Odense og en menu i venstre side med forskellige temaer. Man vælger et tema og derefter vises små ikoner for temaet rundt omkring på bykortet.
Når man så klikker på et ikon på kortet, kommer der billeder og en leksikonartikel frem om den valgte lokalitet. Der er, som en service for brugeren, mulighed for at vælge interessante lokaliteter ud og sammenstykke "Min tur", sådan at man kan gå en tur i byen med kort og leksikonartikler, der er udprintet fra siden. Det er en interessant måde at kombinere det virtuelle og det fysiske miljø på. Denne form for leksikon er ved at blive udbredt til hele øen Fyn. Læs mer i præsentation af dette leksikon.

Omkring brugen af wiki'er og inddragelsen af brugeren i arbejdet med at formidle lokalhistoriske data på nettet dikuterer vi i Danmark bl.a., om fagligheden kan og skal sikres, når brugerne inddrages og bidrager til lokalhistoriske leksika på nettet, om man måske kunne erstatte den fuldstændig åbne wiki med et netværk af f.eks. lokalhistorisk interesserede frivillige, der kunne bidrage efter lyst, evne og tid. Det bliver også diskuteret, om der egentlig er nok interesserede brugere i Danmark, der kommer forbi et lokalhistorisk leksikon og uopfordret vil vælge at bidrage. På den anden side hvordan kan vi vide det, hvis vi ikke prøver?

Der er flere leksikon-links i Lokalhistorisk netværks linksamling.

Tilbakemeldinger, kommentarer og presentasjoner

Hvis du har tilbakemeldinger eller kommentarer til innholdet i nyhetsbrevet, så ta i bruk denne e-postlisten! ("Svar" går bare til avsender, mens "Svar til alle" går til hele listen). NLI koordinerer stoff til nyhetsbrevene. Hvis du ønsker å presentere et prosjekt eller har andre ideer til neste nyhetsbrev, så gi oss et hint!

Med vennlig hilsen
Ola Alsvik og Marianne Wiig
Norsk lokalhistorisk institutt

Søk i lokalhistorie.no

levert av FreeFind

> Abonnér på nyhetsbrevet

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge