LOCAL HISTORY
WORLD WIDE

Ansvarlig for nettstedet: Norsk lokalhistorisk institutt

Siden sist endret:

Nyhetsbrev for Lokalhistorisk nettverk, mars 2007

NettverksNytt

Workshop 14.-15. juni med tema lokalhistorien og den "sosiale teknologien"
Lokalhistorien er både en faghistorisk disiplin og en folkebevegelse. Internett og den nye ”sosiale teknologien” åpner for kommunikasjon både nedenfra, ovenfra og sideveis, og det blir stadig flere ”kryss” å møtes i for fagfelt og folkerørsle. Tradisjonelle lokalhistoriske sjangre lar seg ikke uten videre overføre til nett og vi kan ane konturene av nye sjangre eller nye former av de gamle sjangrene, på nett. En av sjangrene som har fått en renessanse med den nye teknologien, er leksikon basert på wiki-teknologi. I nyhetsbrevet for februar fikk vi høre om ulike typer leksika med steder som utgangspunkt. Man kan også tenke seg tilsvarende oppslagsverk med lokalhistorisk relevans som er temabaserte. Med utgangspunkt i praktiske eksempler håper vi i løpet av workshopen å få i gang fruktbare diskusjoner omkring muligheter og utfordringer den nye teknologien stiller oss overfor. Her vil det være rom både for praktiske og mer prinsipielle spørsmål omkring slikt som forholdet mellom amatører og profesjonelle, mellom brukermedvirkning og redaksjon, mellom samarbeid og egenprofilering, mellom anonymitet og offentlighet. Vi håper også at vi kan diskutere om og evt hvordan nettverket kan samarbeide gjennom sosial teknologi. Kanskje kan workshopen danne grunnlag for en temaside på nettsidene til Lokalhistorisk nettverk.

Så snart program og sted for seminaret (sannsynligvis i Akershus) er klart, vil informasjon om dette bli sendt ut på nettverkets e-postliste og lagt ut på nettsidene.

Norsk lokalhistorisk institutt arrangerer 23. mai seminar om et beslektet tema, nemlig bygdebøker på nett. Program og informasjon om dette seminaret vil bli å finne på lokalhistorie.no.

Bilder hovedtema for neste nyhetsbrev
Til neste nyhetsbrev oppfordrer vi dere til å sende oss stoff om bilder. Det er interessant både med nyhetspreget stoff om for eksempel utstillinger, seminarer, bøker, nettsteder, prosjekter under arbeid og med informasjon om etablerte fotosamlinger, billedbaser, lokale nettverk og samarbeidsprosjekter osv. Neste nummer av Lokalhistorisk magasin, som utgis av Landslaget for lokalhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt, har bilder som tema. Temaet vil bli belyst både fra en teoretisk og en praktisk synsvinkel. Kanskje kan bidrag til nyhetsbrevet også være interessant for Lokalhistorisk magasin.

Lokalhistorie på nettet for barn

Det finst etter kvart nokre nettstader med lokalhistorie for barn. Sidene vekslar i kvalitet og nivå – både grafisk, historiefagleg, pedagogisk og lesbarheit. Men interessante er dei for det.

Buskerud fylkeskommune har sikra seg det gode namnet www.historieboka.no. Sida tek for seg historia i Buskerud. Både faglitterære forfattarar, lærarar, journalistar og anna slags fagfolk skriv der. Det er mykje opp til dei sjølve kva dei skriv om og korleis dei skriv. Derfor blir det ulik vanskegrad og omfang på artiklane. Du kan m.a. velje saker etter ein tidsakse. Sida kom til som ein god ide etter den skånske historiesida http://www.ts.skane.se/.

Nettsida Gamle naboar har eit arkeologisk og tilrettelagd utgangspunkt og ser ut til å vere ein tumleplass for tilsette ved Universitetet i Bergen. Visuelt trur eg nettstaden er høveleg frå mellomtrinnet og oppover, både oppbygginga, teksten og teikningane. Men kva veit ein eigentleg om gudelæra i vikingtida og andre tider?

Ein annan historienettstad for skolebarn er ei regional side frå Nordfjord: http://www.nordfjordhistorie.no/. Roleg og ryddig utsjånad, men teksten kan verke vel vaksen når det gjeld krav til forståing av uttrykk og innhald. Lesaren kan klikke seg inn på den nordfjordkommunen han vil vite meir om.

Historie frå Bergen finn vi på ein fyldig nettstad her: http://www.histos.no/bergen/. Nettstaden er eit samarbeid mellom fem museum i Bergen, og har fine illustrasjonar og spennande tema. Fine kart. Språk og tilnærmingsmåte gjer at tekstene helst er for ungdomsskole og oppover, særleg oppover.

Døme på smal mikrohistorie ligg på http://stud.hsh.no/arbeider/IKT%2D001AB/05h/x11/index.htm. På nettstaden kan du lesa, sjå og høyre stadnamn frå Malkenes, laga av to IKT-studentar ved Høgskulen Stord/Haugesund. Og det er nok slik historiske nettstader kan dragast i gang, av studentar som prosjekt. Greie bilete og forklaringar og uttale m/lyd, men å bruke høvelege kart er vanskeleg. Fint å få forklart naturnamn, forklar enno meir!

Dette var nokre nettstader eg har visst om eller dumpa borti. Men det finst fleire. Alle desse er historiske nettsider til å lære av – særleg korleis slike sider kan sjå ut og kva dei kan innehalde, avhengig av kompetanse og ressursar. Utvalet begynner nok å bli såpass stort no at vi kan diskutere kvalitet og tilrettelegging i formidling av lokalhistorie for barn på nettet.

Olav Norheim, journalist og forfatter. Står bak flere lokalhistoriske prosjekter med barn og ungdom som målgruppe.

Heimbygda - ein refleks av landet og verda

Vi har fått inn et bidrag til som har tilknytning til barn og ungdom:

Heimbygda er ein lokalhistorisk nettstad om Ål i Hallingdal. Her finn du informasjon om Ål på 1800-talet og starten på 1900-talet. Nettstaden er delt inn i ulike emne (garden, mat, kommunikasjon ...) med små forteljingar, bilete og faktaopplysningar. I tillegg har "Heimbygda" ei alfabetisk personliste og grundige oversikter over litteratur/media og turmål innan kvart emne. Sida kom til gjennom eit samarbeidsprosjekt (1999-2002) mellom Ål bibliotek, Ål bygdamuseum og grunnskulen i Ål. Den er særleg retta mot barn og unge, men kan vere interessant for alle som ynskjer ei enkel framstilling av Ål i gamle dagar. Sida er heile tida under utbygging.

Synne M. Fredriksen, nettredaktør for Heimbygda.

Lokalhistorisk giv i Andebu

Tre ulike lokalhistoriske initiativ resulterer i et kraftig løft for det lokalhistoriske arbeidet i Andebu kommune i Vestfold. Den lokale sparebanken og den lokale brannkassa tok i fjor kontakt med kommunen for å diskutere utgivelse av ei ny bygdebok. Andebu kommune og Andebu fortidslag vurderte samtidig digitalisering av eksisterende bygdebøker, og fortidslaget arbeidet med tankene om et elektronisk bygdeleksikon.

Nå har disse tre prosjektene blitt samordnet i regi av en egen stiftelse. Lorens Berg-stiftelsen har fått navn etter lokalhistorikeren som for 100 år siden ga ut åtte bygdebøker i Vestfold og som var en markant skikkelse i norsk lokalhistorisk forskning. Stiftelsen har allerede en kapitalbase på ca 2 millioner kroner etter bevilgninger fra Andebu sparebank, Andebu brannkasse og Andebu kommune.

Stiftelsen skal i høst etablere et lokalhistorisk aktivitetssenter. Samtidig åpner en nettportal som samler all informasjon om Andebu i fortid, nåtid og framtid. Portalen skal være en nøkkel for kunnskap om fortida, informasjon om nåtida og diskusjon om framtida, basert på tanken om at skal vi utvikle et samfunn må vi vite hvor vi er i dag og hvorfor vi har kommet hit. Stiftelsen får også i oppdrag å stå for produksjonen av ei ny bygdebok for Andebu. Og sist, men ikke minst er det planlagt et årlig lokalhistorisk seminar på Lorens Bergs fødselsdag i januar. 

Lars Harald Alstadsæter, bl.a. redaktør for slekt.no og Kodal bygdeleksikon.

LitteraTurer og Lokalhistorisk Hedmarksnett

Som et apropos til nyhetsbrevet for januar, der vi skrev om Troms fylkesbiblioteks nettsted Fjordgaten, har vi fått inn et bidrag om et tilsvarende nettsted i regi av Hedmark fylkesbibliotek:

Nettstedet LitteraTurer presenterer forfattere, samt steder og bygninger knyttet til forfattere i Hedmark. Basis for innholdet er Geir Vestads hefte Litteraturer, som fylkesbiblioteket har fått tillatelse til å skanne og legge ut. Det er benyttet meget rimelig programvare, men det var viktig å få en løsning som støttet klikkbare kart, slik at skoleelever lett kunne finne relevant stoff. Nettstedet ble etablert i 2002 og var opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom Värmland og Hedmark. Det legges mye arbeid i å bygge ut og vedlikeholde nettstedet, og i 2006 hadde det over 60 000 besøkende.

Hedmark fylkesbibliotek står også bak Lokalhistorisk Hedmarksnett som etter en prosjektperiode nå er gått over i ordinær drift. Her er blant annet lokalhistoriske bøker og artikler fra årbøker, medlemsblad, jubileumsskrifter osv. lagt ut i fulltekst og knyttet opp mot bibliotekbasen. En samling med ulike typer kilder om Kirsten Flagstad, som var fra Hamar, er også inkludert i bibliotekbasen. Denne samlingen er et samarbeid mellom fylkesbiblioteket og Kirsten Flagstadmuséet, Stiftelsen Domkirkeodden. Lag, foreninger og privatpersoner kan kontakte redaksjonen og få lagt ut relevant stoff på Lokalhistorisk Hedmarksnett.

Solvor Kjellingtveit, fylkesbiblioteksjef ved Hedmark fylkesbibliotek.

Historielag – en norsk eksportartikkel?

Madla historielag går nye veier i historielagsarbeid. Historielagets leder, lektor Per Olav Tveita, var for noen år siden på studiereise i Zimbabwe. Der møtte han kollega Martin Thebe, som i dag er rektor ved Hauke primary school i Matabeleland. Møtet resulterte i et stykke litt uvanlig norsk kultureksport: Sammen tok Tveita og Thebe i 2003 initiativet til å starte Lozikeyi Historical society (LHS) i Matabeleland. LHS er det første historielaget i sitt slag i Zimbabwe. Laget er bygd opp etter samme demokratiske mønster og med lignende vedtekter som norske historielag. Samarbeidet har resultert i en rekke prosjekter, mange av dem er støttet av Norad. I fjor utga partnerne NorZimboka, som presenterer et bredt og variert lokalt informasjonsmateriale om Norge og Zimbabwe. Boka er trespråklig og spesielt beregnet på barn. Med støtte fra Norad startet historielaget i Matabeleland i 2004 arbeidet med å bygge opp et lokalt museum i Hauke. En av målsetningene med museet er å styrke den felles identiteten til de ulike stammesamfunnene i området. Den vellykkede satsingen i Zimbabwe har gitt Madla historielag inspirasjon til nye eksportframstøt: Denne våren reiser representanter for laget til Nord-Thailand for å starte et historielag også der. Mer informasjon om satsingen kan en få ved å henvende seg til Per Olav Tveita, per-olav@tveita.info.

Tilbakemeldinger, kommentarer og presentasjoner

Hvis du har tilbakemeldinger eller kommentarer til innholdet i og/eller formen på nyhetsbrevet, så ta i bruk denne e-postlisten! ("Svar" går bare til avsender, mens "Svar til alle" går til hele listen). NLI koordinerer stoff til nyhetsbrevene. Hvis du ønsker å presentere et prosjekt eller har andre ideer til nyhetsbrevet, så gi oss et hint! Bidragene behøver ikke å ha nyhetspreg.

Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge