OM NORSK LOKALHISTORISK INSTITUTT
Norsk lokalhistorisk institutt og lokalhistorie i Norge [
bibliografisk referanseliste ]
Heftet presenterer NLIs målsettinger og virksomhet, og gir en
konsentrert oversikt over lokalhistoriens utvikling i Norge.
The Norwegian Institute of Local History
and Local History
in Norway [ bibliografisk referanseliste ]
En presentasjon av NLI og lokalhistorie i Norge, beregnet for et utenlandsk
publikum.
LOKALHISTORISK METODE
Blikk på lokalhistorie.
Norsk lokalhistorie etter 1970, rapport frå eit jubileumsseminar
[ bibliografisk referanseliste ]
Seminarrapporten tar opp lokalhistoriens utvikling i Norge de siste
ti-årene, og litt om lokalhistorie i andre land. Forfatterne drøfter
lokalhistoriens rolle ved universiteter og høgskoler, forskjellen
på å skrive lokalhistorie og rikshistorie og hva lokalhistorien
har å tilføre rikshistorien. Et tredje tema er spørsmålet
om syntese i lokalhistorien. Tre by- og bygdebokforfattere presenterer
sine forsøk på et helhetsperspektiv på lokalsamfunnets
historie.
Bygd og by. Stad og
omland [ bibliografisk referanseliste ]
Strømmer av mennesker krysser grenser, likeså penger, varer
og tjenester, tanker og idéer. Dette gjelder også feltet
by og bygd, stad og omland. Byhistorikere har lenge vært opptatt
av omlandets betydning gjennom århundrene, men saken kan også
betraktes fra bygdas eller omlandets synsvinkel. I denne publikasjonen
er temaet tatt opp på nordisk basis av forskere fra Finland, Sverige,
Danmark og Norge, som drøfter demografiske, økonomiske,
sosiale og kulturelle aspekter av forholdet.
Bygdesamfunnet –
en sammensatt helhet [ bibliografisk referanseliste
]
To alminnelige innvendinger mot norsk lokalhistorie er at forskningen
har vært for bondedominert, og at den i for stor grad har presentert
bygdesamfunnet som en homogen enhet. I tittelen på dette skriftet
– i uttrykket «en sammensatt helhet» – antydes
et annet program for lokalhistorien. Publikasjonen tar sikte på
å skjerpe bevisstheten om lokalsamfunnenes komplekse og heterogene
karakter. Artiklene retter oppmerksomheten mot samspill og motsetninger
mellom ulike grupper i bygdesamfunnet. Mangfoldet av interesser, og
konfliktene og alliansene mellom dem, tegnes med utgangspunkt i forskjellige
temaer fra ulike norske lokalsamfunn.
Fagfelt og folkerørsle. Norsk
lokalhistorie i det 20. århundre [ bibliografisk
referanseliste ]
Dette heftet gir en innføring i norsk lokalhistorie gjennom 1900-tallet.
Framtid for den lokale fortida. Norsk
lokalhistorie ved millenniumskiftet. Status og framtidsperspektiver
[ bibliografisk referanseliste ]
I oktober 2000 gikk Landslaget for lokalhistorie (LLH) og Norsk lokalhistorisk
institutt (NLI) sammen om å arrangere seminar om lokalhistorie ved tusenårsskiftet.
I denne rapporten fra seminaret, presenterer ti av foredragsholderne
sine innlegg i skriftlig form og drøfter blant annet lokalhistoriens
plass i dagens samfunn. Hvem definerer innholdet og hvem har nytte av
resultatene? Hva slags framtidsutsikter finnes egentlig for denne type
historiearbeid? Hvor står vi - og hvor går vi?
Lokal samtidshistorie
[ bibliografisk referanseliste ]
Rapport fra et NLI-seminar som drøftet problemer med og muligheter
for å skrive lokalhistorie opp til den nærmeste fortid.
Lokalhistorie –
seljelåt og symfoni. Til Harald Winges minne: Et utvalg artikler
fra hans forfatterskap [ bibliografisk referanseliste
]
I det meste av sitt yrkesaktive liv var Harald Winge engasjert i lokalhistorie.
Han var knyttet til Norsk lokalhistorisk institutt fra 1970 og til han
døde i 1999. Fra 1986 var han instituttets leder. Denne artikkelsamlingen
gjengir noen av hans analyser av utviklingen innenfor det lokalhistoriske
fagfeltet, og de viser spennvidden i hans eget virke som lokalhistoriker,
rådgiver og forsker. Gjennom artiklene får vi innsyn i fagets
metoder, problemstillinger og den lokalhistoriske litteraturens omfang
og mangfold, samtidig som de uttrykker Harald Winges vyer for den fremtidige
utformingen av småsamfunnsstudier.
Lokalsamfunn og
øvrighet. Ca 1550-1750 [ bibliografisk referanseliste
]
Det er alminnelig antatt at det foregikk en siviliserings- eller disiplineringsprosess
i disse århundrene, kjennetegnet ved en økende offentlig
innblanding i individets og lokalsamfunnets liv. Et nordisk lokalhistorisk
seminar 1991 tok dette temaet opp til behandling. Seminaret la vekt
på å få fram de lokale konsekvensene og lokalsamfunnets
reaksjoner. Boken inneholder innledningsforedrag og diskusjonsreferater
fra seminaret.
Lokalsamfunn under
omstøping. Den nyeste tids lokalhistorie [
bibliografisk referanseliste ]
I denne publikasjonen har åtte historikere tatt for seg forskjellige
emner knyttet til de forandringene som skjedde i etterkrigstiden i de
små samfunn. Av innholdet: Studiet av befolkningshistorien; bosetning
og bebyggelse; geografen og kulturlandskapet; økonomiske omveltninger;
kulturliv og organisasjonsmønster.
Småsamfunn
og storsamfunn. Bidrag til norsk historie gjennom 3-4 hundre år
[ bibliografisk referanseliste ]
Hensikten med denne boken er å gjøre en del av Rolf Fladbys
mindre arbeider lettere tilgjengelig. Omlag halvparten av de gjengitte
arbeidene ble opprinnelig holdt som populærvitenskapelige foredrag
eller skrevet for lokale årbøker. Like mange arbeider er
skrevet for norske og internasjonale vitenskapelige fora. Utvalget av
artikler er gjort av ham selv. Som vedlegg er trykt en bibliografi ved
Gunvor Foslie over hans arbeider fram til 1994.
Søkelys
på lokalhistoria [ bibliografisk referanseliste
]
NLI fylte 25 år i 1980. Det ble da holdt et seminar der 30 deltakere
fra de nordiske land tok opp lokalhistoriens plass i samfunnet og i
historieforskningen.
KILDER
Kildekataloger
En del kilder og litteratur til lokalhistorie
[ bibliografisk referanseliste ]
Heftet gir en oversikt over sentrale bøker og artikler om lokalhistorisk
teori og metode, bibliografier og hjelpelitteratur. Et utvalg av litteratur
er ført opp for gjennomgående lokalhistoriske emner som
bosetning, demografi, sosial, økonomisk og kulturell historie
m.m., samt litteratur om bruk og tolkning av kilder. En oversikt over
de mest relevante trykte, utrykte og elektronisk tilgjengelige kilder,
foto- og minnestoff, oldfunn og kulturminner.
Hvor er kildene? Institusjoner til hjelp
for lokalhistorikere [ bibliografisk
referanseliste ]
Publikasjonen inneholder oversikt over landsomfattende institusjoner
som har tilfang fra hele landet: arkiver, samlinger, muséer,
bibliotek, foreninger m.m. Den redegjør kort for institusjonenes
hovedoppgaver og legger vekt på materiale som kan være av
særlig interesse for lokalhistorikere. Institusjonene er oppført
med adresse, telefonnr, telefon- og telefax-nr. og ev. e-post/internett-adresse,
ajourført pr. september 1999.
Minne og tradisjon. Muntlig kildestoff
i sentrale institusjoner [ bibliografisk referanseliste
]
Flere vitenskapelige institusjoner har drevet med innsamling av muntlig
tradisjon, og materialet er som regel arkivert i de respektive institusjonene.
NLI har utarbeidet en oversikt over det lokale materialet som ligger
i slike sentrale samlinger. Alle former for muntlig tradisjonsstoff
er med, både livsminne og overlevert tradisjonsstoff som folkeminne,
stedsnavn og nemningsbruk. En oversikt i tabellform viser hvilke institusjoner
som har materiale fra de enkelte kommuner (pr. 1992).
Kataloger over enkelte kildetyper
Gamle norske kart [ bibliografisk
referanseliste ]
Denne katalogserien gir oversikt over utrykte norske kart eldre
enn 1900 som oppbevares i sentrale institusjoner i Norge og Norden.
Dessuten er gårdskart fra det tidligere Jordskifteverket tatt
med fram til ca 1970. Katalogen gir følgende opplysninger om
hvert kart: område, målestokk, datering og oppbevaringssted.
Gårds-, herreds- og bykart er ordnet i fylkesbind og innen hvert
fylke etter herredsinndelingen i Oluf Rygh: Norske Gaardnavne og kommuneinndelingen
1980. Spesialtegnede kart som viser disse inndelingene er samlet for
alle fylkene i Bd. 18, Tilleggsbind.
Red. for bd. 1-10: Leif T. Andressen, Alfhild Nakken Libæk og
Terje Schou.
Red. for bd. 11-14: Leif T. Andressen og Alfhild Nakken.
Red. for bd. 15-17: Leif T. Andressen.
Red. for bd. 18: Jostein Molde.
1 Østfold 1979. 163 s. ISBN 82-00-01879-2
2 Akershus 1979. 160 s. ISBN 82-00-01915-2
3 Hedmark 1979. 230 s. ISBN 82-00-01967-5
4 Oppland 1979. 179 s. ISBN 82-00-01968-3
5 Buskerud 1980. 185 s. ISBN 82-00-05488-8
6 Vestfold 1980. 115 s. ISBN 82-00-05489-6
7 Telemark 1980. 120 s. ISBN 82-00-05491-8
8 Aust-Agder 1981. 119 s. ISBN 82-00-05823-9
9 Vest-Agder 1981. 135 s. ISBN 82-00-05822-0
10 Rogaland 1981. 169 s. ISBN 82-00-05821-2
11 Hordaland 1982. 267 s. ISBN 82-00-06348-8
12 Sogn og Fjordane 1982. 215 s. ISBN 82-00-06349-6
13 Møre og Romsdal 1982. 257 s. ISBN 82-00-06351-8
14 Sør-Trøndelag 1984. 223 s. ISBN 82-00-07338-6
15 Nord-Trøndelag 1984. 154 s. ISBN 82-00-07337-8
16 Nordland 1984. 216 s. ISBN 82-00-07335-1
17 Troms og Finnmark 1985. 165 s. ISBN 82-00-07334-3
18 Tilleggsbind 1985. 106 s. ISBN 82-00-07671-7
Norgesbrev- register 1840-1960
[ database
på nett ] [ bibliografisk referanseliste
]
Register over omkring 3500 private brev sendt fra Norge til utlandet,
i perioden 1840-1960. De fleste til Amerika, men noen også til
Canada, Sør-Afrika, Skottland og Sverige. Man kan søke
på stikkord, dato, avsender, mottaker, kjønn og sted. Kopier
av brevene kan bestilles fra NLI.
For brev yngre enn 60 år er det krav om anomymisering av personvernhensyn.
Kildeutgaver
Brev hjemmefra. Brev fra Norge til utvandrere
1840-1960 [ bibliografisk referanseliste ]
NLI har samlet inn over 3000 kopier av brev skrevet fra Norge til utvandrede
nordmenn i Amerika. Disse brevene er en unik kilde til norsk lokalhistorie.
Boken gjengir et utvalg av norgesbrevene, skrevet fra alle deler av
landet i perioden 1840-1960.
Fantefortegnelsen
1862 [ bibliografisk referanseliste ]
Instituttet har tidligere utgitt en «fantefortegnelse» fra
1845, se Småskrift nr. 10. Begge fortegnelsene er satt opp av
Eilert Sundt. Oversikten fra 1862 gjelder strekningen mellom Stavanger
og Skien, og den gir fyldige opplysninger om de enkelte familiene. Se
også Småskrift nr. 7, Folk og fant.
Fantefortegnelsen 1845 [
bibliografisk referanseliste ]
Opplysninger innhentet fra sokneprestene i 1845 gir en oversikt over
registrerte «fanter» eller omstreifere. Her er oppgitt navn,
alder, ev. familieforhold og levebrød. Personene er oppført
prestegjeldsvis. Boka har person- og stedsnavnregister.
Instruction For Degne, Klokkere
Og Skoleholdere paa Landet i Norge. Friderichsberg den 23 Januarii Anno
1739 [ bibliografisk referanseliste ]
Utgitt i forbindelse med 250-års jubileet for skoleordningen i
Norge.
Lover og forordninger
1537-1605. Norsk lovstoff i sammendrag [ bibliografisk
referanseliste ]
Boken tar sikte på å få med alle generelle bestemmelser
som angikk hele landet eller deler av landet, ned til enkeltbygder og
-byer. Ikke bare forordninger i vanlig forstand er tatt med, men også
retterbøter fra herredagene, skattebrev og en rekke kongebrev
stilet til enkeltpersoner, så sant de har et innhold som måtte
få konsekvenser for et distrikt eller en befolkningsgruppe. Forordningene
er gjengitt i regestform, dvs. forkortet og språklig modernisert.
Boken er forsynt med sak- og stedsnavnregister.
Norske kongebrev med innlegg. Regester
Fra Riksarkivets store arkivsamlinger legges her fram materiale fra
tre samlinger som er av spesiell verdi for alle som interesserer seg
for eldre norsk historie, enten det gjelder rikshistorie, lokalhistorie,
slektshistorie eller andre sider av vår historie i enevoldstiden
etter 1660.
En vesentlig del av korrespondansen mellom sentraladministrasjonen
i København og embetsverk og undersåtter i Norge er bevart
i protokollene Norske Tegnelser, Norske Missiver og i serien Norske
Innlegg. Innleggene inneholder brev fra allmue, borgere og embetsmenn
som søker kongen om hjelp, om godkjenning av skjøter og
testamenter, om tillatelse til ekteskap, om kall og embeter, memorialer,
innstillinger og meget annet.
Det store materialet (10.954 kongebrev med innkomne brev og dokumenter
fra oktober 1660 til og med desember 1703) har tidligere ikke vært
lett tilgjengelig. Norske kongebrev legger dette verdifulle materiale
til rette for alle som arbeider med norsk historie i tidsrommet etter
1660.
Det er laget korte utdrag (regester) i kronologisk rekkefølge
av kongebrevene med tilhørende innkomne brev. Alle bind er utstyrt
med fyldige sak-, sted- og personnavnregistre.
Bd. I (Hefte 1-6) 1660-1670 Kongebrev under Fredrik III. Red. Rolf
Fladby og Sølvi Sogner. Universitetsforlaget 1967. 543 s. ISBN
82-00-05677-5.
Bd. II (Hefte 1-5) 1670-1680 Kongebrev under Christian V. Red. Rolf
Fladby. Universitetsforlaget 1974. 431 s. ISBN 82-00-05676-7.
Bd. III (Hefte 1-4) 1681-1685 Kongebrev under Christian V. Red. Rolf
Fladby og Gunvor Foslie. Universitetsforlaget 1985. 413 s. ISBN 82-00-18153-7.
Kr. 100,-.
Bd. IV 1686-1689 Kongebrev under Christian V. Red. Rolf Fladby og Gunvor
Foslie. NLI, 1989. 524 s. ISBN 82-90176-36-8. Innb. Kr. 150,-
Bd. V 1690-1694 Kongebrev under Christian V. Red. Rolf Fladby og Gunvor
Foslie. NLI, 1992. 384 s. ISBN 82-90176-58-9. Innb. Kr. 150,-
Bd. VI 1695-1699 Kongebrev under Christian V. Red. Rolf Fladby og Gunvor
Foslie. NLI, 1993. 317 s. ISBN 82-90176-67-8. Innb. Kr. 150,-
Bd. VII 1699-1703 Kongebrev under Fredrik IV. Red. Rolf Fladby og Gunvor
Foslie. NLI, 1995. 523 s. ISBN 82-90176-81-3. Innb. Kr. 150,-
Prest og bonde. Gjerdrum-presten
Hans Andreas Hjorts opptegnelser 1714-1758 [ bibliografisk
referanseliste ]
Boka er en blanding av dagbok, selvbiografi og økonomiske notater
som skriver seg fra Hans Andreas Hjort, sokneprest i Gjerdrum fra 1713
til 1758. Ved siden av å være prest, var han også
opptatt av drifta av prestegarden — han var bonde. Hjorts bok
er lokalisert til Romerike, men opptegnelsene gir så mye av generell
interesse om økonomiske, sosiale og kulturelle forhold i sin
samtid, at publikasjonen vil glede mange. Den er forsynt med forklarende
noter, navn- og sakregister.
Skattematrikkelen 1647 [
bibliografisk referanseliste ]
Denne kildeserien er av grunnleggende verdi for arbeidet med økonomisk
og sosial historie i eldre tid. Den kartlegger bl.a. bosetningen på
landsbygda i Norge ved midten av 1600-tallet. Det gis viktige opplysninger
om hver enkelt gard: gardsnavn, navn på brukerne, navn på
eierne, eiernes skyld, bygselrådig eier, skatt og årsak
til ev. ubetalt skatt. Skattematrikkelen kan også omfatte andre
skattytergrupper som husmenn, strandsittere, jekteeiere, drenger osv.
Hvert bind har utførlige steds- og personregistre. I stedsnavnregistrene
har gardsnavna fått en modernisert skriftform som har vist seg
å bli retningsgivende.
Red. for bd. I Rolf Fladby
Red. for bd. II, III, IV, VIII, IX Hans Try
Red. for bd. V og XIII Steinar Imsen
Red. for bd. VI og VII Knut Johannessen
Red. for bd. X Jon Ola Gjermundsen
Red. for bd. XI Harald Winge
Red. for bd. XII Liv Marthinsen
Red. for bd. XIV, XV, XVI og XVII Terje Schou
I Østfold 2. utg. 1992. 258 s. ISBN 82-90176-54-6
II Akershus 2. utg. 1992. 277 s. ISBN 82-90176-55-4
III Hedmark 1970. 175 s. ISBN 82-00-086-54-2
IV Oppland 2. utg. 1992. 205 s. ISBN 82-90176-56-2
V Buskerud 2. utg. 1993. 197 s. ISBN 82-90176-63-5
VI Vestfold 2. utg. 1993. 231 s. ISBN 82-90176-58-9
VII Telemark 2. utg. 1992. 314 s. ISBN 82-90176-57-0
VIII Aust-Agder 2. utg. 1993. 170 s. ISBN 82-90176-61-9
IX Vest-Agder 2. utg. 1993. 275 s. ISBN 82-90176-62-7
X Rogaland 2. utg. 1993. 213 s. ISBN 82-90176-64-3
XI Hordaland 2. utg. 1995. 456 s. ISBN 82-90176-77-5
XII Sogn og Fjordane 2. utg. 1995. 451 s. ISBN 82-90176-78-3
XIII Møre og Romsdal 2. utg. 1995. 395 s. ISBN 82-90176-82-1
XIV Sør-Trøndelag 2. utg. 1994. 270 s. ISBN 82-90176-71-6
XV Nord-Trøndelag 2. utg. 1994. 291 s. ISBN 82-90176-72-4
XVI Nordland 2. utg. 1982. 305 s. ISBN 82-00-06362-3
XVII Troms og Finnmark 2. utg. 1993. 109 s. ISBN 82-90176-65-1
Tingbok for Finnmark
1620-1633 [ bibliografisk referanseliste
]
Tingbok for Finnmark gjengir i sin helhet de to eldste bevarte rettsprotokollene
for fylket og er en enestående kilde til kunnskap om Finnmark
i dette tidsrommet. Praktisk talt alle sider ved samfunnslivet blir
berørt. Økonomiske, sosiale, kulturelle og administrative
forhold kommer fram gjennom rettsreferater og vitneforklaringer. Foruten
sak- og stedsnavnregistre, finnes oversikter over tingsamlinger og øvrighetspersoner,
over hvilke lover som anvendes og over de åpne brev og missiver
som forkynnes på tingene.
Om kilder og metode
Den eldste matrikkelen.
En innfallsport til historien. Skattematrikkelen 1647 [
bibliografisk referanseliste ]
NLI har utgitt kildeserien Skattematrikkelen 1647 (se foran s. xf.)
Til denne serien er det skrevet artikler som dels gir bakgrunnsstoff
og kildekritiske vurderinger av skattematrikkelen, og dels korte innføringer
i historiske forhold som det er viktig å kjenne for alle som skal
bruke denne kilden. Publikasjonen inneholder dessuten spesialtegnede
kart for hvert fylke som viser den administrative inndelingen i 1647
og ca. 1970.
Folk og fant. Navnelister i folketellingsmaterialet
1815-1855 [ bibliografisk referanseliste ]
Folketellingene 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855 er numeriske. Likevel
finnes det rundt om i arkivene en del grunnlagsmateriale i form av navnelister
av lignende art som dem vi kjenner fra 1801 og 1865.
Gå til kommunearkivet
– med lokalhistoriske problemstillinger [
bibliografisk referanseliste ]
Formålet med publikasjonen er å rette oppmerksomheten mot
de muligheter som kommunearkivet byr lokalhistorikerne. Dette kildematerialet
kan og bør brukes mer i ulike tema i et lokalsamfunns historie.
Her er eksempler på bruk av materiale i kommunearkivet til å
belyse politisk utvikling, sosialhistorie og arbeidsledighet. En artikkel
gir dessuten gode råd om hvordan søke stoff i etterkrigstidens
svulmende kommunale arkiver.
Kong Christian V´s Norske
lov 1687-1987 [ bibliografisk referanseliste
]
Forelesning på Københavns Universitet av professor, dr.
philos. Gudmund Sandvik ved 300-års jubileet for loven.
Skiftene som kilde
– en artikkelsamling [ bibliografisk referanseliste
] [ nettutgave
i fulltekst ]
Artiklene tar dels opp spørsmål om representativitet og
andre kildekritiske problemer ved utnytting av dette materialet, og
dels viser forfatterne eksempler på bruk av skifter til å
belyse emner og problemstillinger fra by- og bondesamfunn. Temaene spenner
fra kvinners gangklær på 1700-tallet til nordnorsk hamskifte.
Thi byde og befale
vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian 5. 1670-1699 [
bibliografisk referanseliste ]
Dette er en analyse av Danske Kansellis korrespondanse vedkommende Norge
og norske forhold i perioden 1670-1699. Kanselliet besørget mesteparten
av riksstyrets korrespondanse med Norge. Selv om landet hadde et godt
utbygd forvaltningsapparat på denne tiden, måtte riksstyret
likevel utøve en løpende administrasjon gjennom vedtak
og befalinger som ble formidlet til Norge pr. brev. Kanselliets arkiv
utgjør derfor en hovedkilde for gransking av den gjensidige kommunikasjon
mellom riksstyret i København på den ene siden, og norsk
sentral og lokal forvaltning på den andre. Boken er utstyrt med
fyldige registre.
Tingboka som kilde.
En seminarrapport [ bibliografisk referanseliste
]
Tingbøker er en sentral kilde til rettslige forhold. Gjennom
sine utførlige referater av anklager, vitneprov og saksgang gir
de et vell av opplysninger om økonomiske, sosiale og kulturelle
samtidsforhold. Ingen andre kilder fra 1600- og 1700-årene gir
slike muligheter til å forstå oppfatninger, holdninger og
mellommenneskelige relasjoner.
Denne publikasjonen vil gi lokalhistorikere inspirasjon og ideer til
å ta dette allsidige kildematerialet i bruk. Av innholdet: Rettsprotokollene
som kilde til mentalitet og kultur i europeisk forskning, forbrytelse
og straff, om buslitsinstituttet, og om bruk av tingbøker i bygdebokarbeidet.
Tingbøker og edb. Avskrivning
og registrering [ bibliografisk referanseliste
]
Publikasjonen tar opp noen spørsmål i forbindelse med avskrivning
og registrering av tingbøker.
Våre gamle kart
[ bibliografisk referanseliste ]
Denne artikkelsamlingen sprang ut av NLIs arbeid med den store samkatalogen
over utrykte kart, Gamle norske kart. Publikasjonen presenterer en del
sentrale temaer fra norsk karthistorie og trekker fram kartmaterialets
verdi for lokalhistorisk forskning. Her er artikler om landmålingskonduktørenes
arbeid, om trykte lokale landkart over Norge fra tiden før 1773,
de topografiske beskrivelsene til NGOs kart og hva jordskiftekart kan
fortelle.
LITTERATUR
Oppslagsverk og håndbøker
Norsk historisk leksikon. Kultur og
samfunn ca. 1500 til ca 1800 [ bibliografisk referanseliste
]
Norsk historisk leksikon foreligger nå i ny omarbeidet og utvidet
utgave. Leksikonet forklarer de viktigste emner og begreper innenfor
norsk samfunnsliv i perioden 1500-1800: jordbruk, fiske, fangst, sjøfart,
bergverk, håndverk, administrasjon, mynt, mål og vekt, byggeskikk,
tekstiler m.v. De fleste artiklene om rettsvesen, politiske institusjoner,
kirke og religion er oppdatert, og det er skrevet en rekke nye artikler
om emner som demografi, sosialhistorie, kirke og religion, militærhistorie
og byforhold. Det er også lagt mer vekt på emner fra samisk
og kvensk og andre minoriteters historie. Den nye utgaven har flere
illustrasjoner, et omfattende kartmateriale, bl.a. over administrative
inndelinger, og en utvidet, emnedelt bibliografi.
Mål, vægt og landskyld i
Norge fra 1270 til 1683. Akershuslisten [ bibliografisk
referanseliste ]
Formålet med denne boka er for det første å samle
og offentliggjøre bevarte landskyldtakstlister, slik at de skal
være tilgjengelige for historisk forskning. For det andre å
bestemme de metriske verdier for sentrale korn- og smørmål;
de er i sin tur viktige omregningsfaktorer som gjør det mulig
å forstå verdifastsettelsen av andre naturalier i landskyldtakstlistene.
For det tredje å demonstrere de overordnede, landsdelsdekkende
systemer for mål og vekt av korn og smør, slik de var utformet
senest fra Landslovens tid ca. 1270 og fram til i hvert fall 1683, da
et nytt system ble gjort offisielt gjeldende i hele Danmark-Norge.
Generelle lokalhistoriske bibliografier
Publikasjoner fra Norsk lokalhistorisk
institutt [ bibliografisk referanseliste ]
Bibliografi med omtale av publikasjoner som NLI har gitt ut. Sidetall,
ISBN-nr. og priser finnes i denne listen.
Norsk lokalhistorisk
litteratur. Bibliografi over by- og bygdebøker, regionhistorie
og periodika ca. 1900-1996 [ bibliografisk referanseliste
]
Denne bibliografien gir en fullstendig oversikt over viktige grener
av lokalhistorisk litteratur fra første hefte av Bergens historiske
forenings Skrifter som kom ut i 1895 til og med utgivelsene 1995 (og
noen i 1996). Bibliografien er ordnet topografisk etter region, fylke
og nåværende kommune. Registre også over andre stedsnavn
og over forfattere og redaktører.
Norsk lokalhistorisk bibliografi
1900- [ søkbar
database ] [ bibliografisk referanseliste
]
Generell bygde-, by- og regionshistorie, gards- og slektshistorie og
lokale og regionale periodika. Etter 1996 også lokale og regionale
kildeutgaver og bibliografier og lokalhistoriske meldingsblad når
fagstoff dominerer.
Databasen inneholder: Generell bygde-, by- og regionshistorie
Gards- og slektshistorie
Lokale og regionale periodika
Etter 1996 er det også tatt med lokale og regionale kildeutgaver
og bibliografier og lokalhistoriske meldingsblad når fagstoff
dominerer.
Mer om utvalgskriterier
og kilder for basen i forordet til den trykte utgaven fra 1997.
Basen bygger på:
Norsk lokalhistorisk litteratur : ein bibliografi ca. 1900-1996 / utarbeidd
av Frode Fyllingsnes. - Oslo : Norsk lokalhistorisk institutt, 1997.
- 225 s. - ISBN 82-90176- 86-4. Se forordet
om kilder og utvalgskriterier for bibliografien.
NLIs årlige bibliografier i Heimen mellom 1996-2000. Utarbeidet
av Kirsten Braaten.
Årsbibliografien
for 2001 er foreløpig ikke lagt inn i basen, men ligger ute
i fulltekst.
Pågående bygdebokarbeid 2000- [
database på nett ] [ bibliografisk
referanseliste ]
Oversikt over bygdebøker under arbeid, basert på
utklipp fra norske aviser, NLIs kommuneundersøkelse m.m. Innførslene
er ordnet alfabetisk på fylke og kommune. Områder som dekker
mer enn en kommune står først i parentes. Informasjon om
utgitte bygdebøker blir fjernet fra oversikten når de innlemmes
i Norsk lokalhistorisk
bibliografi 1900- .
Emneord: Bygdebøker
De som ønsker opplysninger om status i bygdebokarbeidet før
oktober 2000, kan ta kontakt med instituttet. Ved instituttet finnes
argusklipp helt tilbake til 1960-tallet, arkivert på kommune.
Har du tilleggsinformasjon om bygdebokarbeidet i din kommune, eller
ønsker å rette opp opplysninger som legges ut her, så
ring 21 02 17 50 eller send en e-post til instituttet.
Se også lenker over Bygdebøker
og bygdebokinformasjon på nettet.
Bibliografier over kilder
Trykte kjelder til
norsk lokalhistorie. Bibliografi [ bibliografisk
referanseliste ]
En mengde kilder til lokal historie er trykt, enten som egne publikasjoner
eller i årbøker o.l. Denne bibliografien, som går
fram til og med 1992, nevner 2425 slike kilder av forskjellige typer
fra hele landet, ordnet geografisk. Ved hjelp av den er det derfor lett
å få oversikt over hvilke kilder som er trykt for en bestemt
kommune eller et større distrikt. Bibliografien har også
et kildetyperegister, slik at man raskt kan finne fram til f.eks. alle
trykte amerikabrev, skifter osv.
Trykte kjelder til norsk lokalhistorie
[ søkbar database
] [ bibliografisk referanseliste ]
Kilder til lokalhistorien som er trykt enten som selvstendige publikasjoner
eller i periodika.
Bibliografier over hovedoppgaver med lokalhistorisk tilsnitt
Bidrag til lokal historie
1907-1985. Bibliografi over hovedfags- og magistergradsavhandlinger
med lokal- og regionalhistorisk ramme [ bibliografisk
referanseliste ]
Denne bibliografien omfatter 2391 avhandlinger fra 16 forskjellige universitets-
og høgskolefag, og gir opplysninger om forfatter, fag, tidspunkt
og sted for avlagt eksamen. Publikasjonen er et nyttig hjelpemiddel
både for lokalhistorikere og andre. Det store forskningsarbeid
som er nedlagt i hovedoppgaver, fortjener å bli kjent og brukt.
Topografisk register og registre over emne og forfattere, samt stedsnavn.
Hovedoppgaver med lokalhistorisk
tilsnitt 1907-1985 [ søkbar
database ] [ bibliografisk referanseliste
]
Inneholder: Referanser til hovedoppgaver, magistergradsavhandlinger
utgitt mellom 1907-1985. Oppgavene er fra historiefaget og fra en rekke
tilgrensende fag både fra universitet og høgskoler.
Basen bygger på: Bidrag til lokal historie 1907-1985
: bibliografi over hovedfags- og magistergradsavhandlinger med lokal-
og regionalhistorisk ramme / redigert av Lars Løberg. - Oslo
: Norsk lokalhistorisk institutt, 1987. - 309 s. [ info
]
Emneord: bibliografi, lokalhistorie, kilder, hovedoppgaver,
magistergradsavhandlinger
Hovedoppgaver med lokalhistorisk
tilsnitt 1985-2000 [ søkbar
database ] [ bibliografisk referanseliste
]
Referanser til hovedoppgaver, magistergradsavhandlinger og noen få
mastergradsoppgaver utgitt mellom 1986-2000. Oppgavene er fra historiefaget
og fra en rekke tilgrensende fag både fra universitet og høgskoler.
Det er også registrert en del oppgaver fra 1980-85 som ikke er
med i den trykte utgaven.
Bibliografier over enkeltpersoner
Andreas Holmsen. En bibliografi over
hans historiske forfatterskap 1928-1986 [ bibliografisk
referanseliste ]
Det er få historikere forunt å få en slik posisjon
som den Andreas Holmsen oppnådde. Denne bibliografien som ble
utgitt til hans 80-årsdag, er et nyttig hjelpemiddel for den som
vil orientere seg i hans forfatterskap.
Opera Halvardi. Ein bibliografi over
Halvard Bjørkviks historiske forfattarskap [
bibliografisk referanseliste ]
Denne oversikten over Halvard Bjørkviks historiske forfatterskap
ble utarbeidet til hans 60-årsdag i 1984. Senere er den supplert
opp til 1986.
Rolf Fladby. En bibliografi over hans
historiske forfatterskap 1944-1986 [ bibliografisk
referanseliste ]
I 1986 var det 30 år siden NLI kom igang med sin virksomhet. Gjennom
hele denne mannsalderen var Rolf Fladby instituttets leder. Han står
som selve personifikasjonen av dette instituttet som han bygget opp
fra grunnen. Samtidig har han vært en uhyre produktiv forfatter,
noe som dokumenteres av bibliografien.
Lokalhistoriske tidsskrifter og årbøker
Lokalhistorisk magasin
Lokalhistoriske årbøker
II. Trykkingen [ bibliografisk referanseliste
]
Publikasjonen tar opp praktiske sider av årboks- og annet utgiverarbeid.
Mye er forandret på dette feltet siden 1988, men noe av stoffet
er fortsatt aktuelt, som gode råd om grafisk formgivning, redaksjonell
bearbeiding, anbud, valg av trykkeri, samt en fyldig liste over grafiske
fagtermer.
BYGDEBØKER
Praktisk hjelpelitteratur for bokprosjektering
Kontraktforslag. Avtaler om lokalhistoriske
oppdrag. Utdrag av Lov om opphavsrett til åndsverk [
bibliografisk referanseliste ]
Kontraktforslaget med kommentarer er basert på erfaringer og drøftinger
som NLI har hatt med forfattere og oppdragsgivere gjennom sin vel 40-årige
virksomhet. Kommentarene fungerer også som en påminning
om spørsmål som bør drøftes i det forberedende
arbeidet for bygdeboka generelt.
Markedsføring av bygdebøker
[ bibliografisk referanseliste ]
Godt salg bør være et viktig mål for bygdeboknemnder
og andre som utgir bøker for et lokalt marked. Markedsføringen
av by- og bygdebøker – og annen lokalhistorisk litteratur
– byr på delvis andre utfordringer enn for generell litteratur.
Denne publikasjonen gir elementære råd om hvordan arbeidet
med reklame og informasjon til det aktuelle markedet kan legges opp,
og dessuten konkrete eksempler på vellykkede salgsopplegg for
lokalhistoriske bokverk.
Utgivers plikter og ansvar [
bibliografisk referanseliste ]
I heftet gis oversikt over:
- Lov om avleveringsplikt av dokumenter.
- Utdrag av Lov om merverdiavgift med noen aktuelle forskrifter.
- Om bruk av ISBN- og ISSN-nummer.
- Noen bibliografiske råd.
Praktisk hjelpelitteratur for forfattere
Spørrelister og disposisjonsframlegg
til gardshistoria [ bibliografisk referanseliste
]
Heftet inneholder spørrelister for innsamling av gardshistorisk
stoff tilpasset forskjellige landsdeler. Rolf Fladby og Andreas Holmsen
gir eksempler på disposisjon av gardshistorie.
Spørrelister om den nyeste tids
historie [ bibliografisk referanseliste ]
For nyeste tid er intervjuer et nødvendig supplement til arkivkildene.
Det er viktig å få fram det personlige og selvopplevde.
Listen inneholder spørsmål til en rekke emner og er ment
som et hjelpemiddel for intervjueren og inspirasjon til å lage
lokalt tilpassa spørrelister.
Gards- og slektshistorie
Frå gard til
grend? Korleis utvikle gards- og slektshistoria? [
bibliografisk referanseliste ]
Den tradisjonelle modellen for gards- og slektshistorie settes her under
debatt. Kan flere tema i gardshistoria heller behandles på grendenivå?
Og hvordan behandler vi tettsteder og boligfelt og gir plass til «alle»
som bor og har bodd i bygda? Dessuten er her gode råd om hvordan
illustrere gards- og slektshistorie.
Lokalhistorie fra gard
til tettsted [ bibliografisk referanseliste
]
Seminarrapport. Av innholdet: Urbaniseringen av landsbygda; samfunnsomskaping
og bosettingsstruktur; kulturlandskap og økonomisk aktivitet;
organisasjonene og lokalsamfunnet; forslag til disposisjon for historien
om en gard som er blitt til en tettgrend eller forstad.
På leiting etter
den eldste garden. Nye metoder i studiet av tidlig norsk bosettingshistorie
[ bibliografisk referanseliste ]
Rapport fra et NLI-seminar 1978 som diskuterte status, problemstillinger
og metoder på dette forskningsfeltet.
Slekt og lokalsamfunn
[ bibliografisk referanseliste ]
Artiklene retter søkelyset mot den betydning slekt har hatt i
lokalsamfunnet, som strukturerende faktor på ulike felter av tilværelsen.
En sosialantropog og en etnolog minner om at slekt kan defineres og
oppfattes på svært ulike måter. Forholdet slekt, individ
og lokalsamfunn drøftes, og flere forfattere belyser slektens
rolle i forhold til ledelse, økonomi, religion og helse. Ståle
Dyrvik vurderer slektshistoriens verdi for historisk demografi.
Distriktshistorie
Distriktshistorie. Problemer.
Metode. Organisering [ bibliografisk referanseliste
]
Hovedtemaet i denne seminarrapporten er distriktshistoriens problemstillinger
og muligheter i forskningssammenheng. Flere av artiklene tar utgangspunkt
i spesielle emneområder, f.eks. bosetnings- og befolkningsspørsmål,
og vurderer mulighetene for å ta opp disse på distriktsplan.
Temaer i bygdebøker
Kulturmøter. Lokalsamfunnet,
lokalhistorien og møtet med det fremmede [
bibliografisk referanseliste ]
Norsk lokalhistorisk institutts seminar høsten 2003 hadde kulturmøter
som tema. Denne boken inneholder i lett redigert form ni av foredragene
fra seminaret. Seminaret hadde to hovedintensjoner. Den ene var å
rette søkelyset mot møtet mellom lokalsamfunnet og det
fremmede, i betydningen fremmede ferdigheter, oppfatninger og væremåter.
Den andre intensjonen var å reflektere over hvordan lokalhistorien
– som forskningsgren – har behandlet det fremmede –
altså individer og grupper som kommer til lokalsamfunnet. Mange
typer av individer og grupper plasseres på den ene siden av møtestedet
– outsiderne og innflytterne, vandrerne og innvandrerne. Alle
sammen bærere av nye tenkemåter og nye væremåter.
Hvordan har lokalsamfunnet tatt imot dem? Hvordan har lokalhistorien
behandlet dem? Og hva slags utfordringer gir dette for framtidens lokalhistoriske
forskning?
Alt mellom himmel
og jord. Religion, prest og kirke i lokalsamfunnet
[ bibliografisk referanseliste ]
Norsk lokalhistorisk institutts årlige seminar hadde i 2002 ”religion,
prest og kirke i lokalsamfunnet” som tematisk ramme, et tema som
gir store variasjonsmuligheter. Seminarinnledningene kan likevel sies
å ha en felles kjerne, nemlig spørsmålet om forholdet
mellom ånd og materie i historien. Innlederkollegiet hadde et
tverrfaglig preg og besto ved siden av fire historikere av én
samfunnsgeograf, to teologer, én sosialantropolog og én
ingeniør, noe som var med på å understreke mangfoldet
ved seminarets tematikk. Religion, prest og kirke i lokalsamfunnet byr
seg fram som et rikt og spennende forskningsfelt for mange faggrupper,
nettopp fordi det setter fokus på de evige spørsmål
om ideer kontra materielle strukturer i historien, og om tro og følelser
kontra intellekt og fornuft.
Å kallast med sitt rette namn
[ bibliografisk referanseliste ]
Normering av namn er eit felt som utløyser sterke kjensler, og
det blir sagt at namnesaker helst blir reiste i samband med adressetildeling,
utgjeving av bygdebøker og kart, oppsetting av skilt osb. Det
kan ofte verte heidundrande bikkjeslagsmål om skrivemåten
av stadsnamn, og staten sine namnekonsulentar blir ofte kritisert for
å forvrengje ”det eigentlege namnet”. I denne boka
skriv ei rekkje framståande forskarar og andre som har stått
sentralt i arbeidet med namnesaker i Norge, om framvoksteren av slektsnamn,
om namn som historiske kjelder, normalisering av person- og stadnamn
og om bruken av namn i lokalhistoriske verk. Boka er nyttig og tankevekkjande
for studentar, lokalhistorikarar og alle som interesserer seg for namn.
Kvinnekår i
det gamle samfunn ca. 1500-1850 [ bibliografisk
referanseliste ]
Boka innledes med to metodiske artikler som behandler kvinnenes plass
i lokalhistoriske framstillinger. De øvrige artiklene gir et
kvinneperspektiv på ulike sider ved samfunnslivet, kvinners livsløp
under demografisk synsvinkel, kvinnearbeid i bygde- og bysamfunn og
kvinners rettslige og samfunnsmessige stilling. Publikasjonen inneholder
en oversikt over kvinnerelevante lover og forordninger fra 1500-tallet
til ca. 1850.
Bygd og by under okkupasjonen
[ bibliografisk referanseliste ]
Artikler om kilde- og metodeproblemer i forbindelse med lokalsamfunnets
okkupasjonshistorie.
HISTORIELAG
Historielagenes oppgaver [
bibliografisk referanseliste ]
Utgangspunktet for dette skriftet er en artikkel som ble trykt i Heimen
i 1971. Innholdet er ajourført i 1987. Heftet inneholder forslag
til arbeidsoppgaver innenfor kulturvern og registrering av historiske
minner, lokalhistorisk arbeid og gransking, opplysningsvirksomhet og
samarbeidstiltak.
FAGLIGE NETTVERK
Lokalhistorie i skolen [
bibliografisk referanseliste ]
Denne publikasjonen introduserte begrepet «lokalhistorie i skolen»
i Norge. (Arbeidet er videreført av Landslaget for lokalhistorie
i skolen.)
|
