Rapport fra Tekstil- og lokalhistorieseminaret 11-12/3 2006
 Arrangører
Norsk lokalhistorisk institutt (NLI)
Norsk Folkemuseum (NF)
Antall deltagere: 92 personer, inkl. 5 fra arrangørsiden og 9 foredragsholdere. Vi hadde 20 personer på venteliste og var nødt til å lukke for påmelding allerede to uker før påmeldingsfristen fordi seminaret var fulltegnet.
Om bekjentgjøringen
Vi gikk ut med informasjon til nettverk for husflidskonsulenter, tekstilhistoriske forskere, lokalhistorikere, historikere, miljøer for nordisk tekstilhistorie, bunadsyere, laiv-miljøet (levende rollespill) og levende historie-miljøet (re-enactment). Det var også en annonse i bladet Bunad og i Lokalhistorisk magasin, samt at søndagens program ble annonsert gjennom Norsk folkemuseums annonseringskanaler, bl.a. i Aftenposten.
Vi kunne gått ut med informasjon til flere nettverk og miljøer, eksempelvis til husflidsmiljøet, men fordi seminaret ble fulltegnet så raskt, var vi i den heldige/ uheldige situasjonen at vi var tvunget til å begrense reklameringen. Det kan forøvrig nevnes at allerede 5 måneder før selve seminaret var det 8 påmeldte!
Litt om deltagerne
 Vi hadde som mål med seminaret å nå ut til et bredt publikum, slik at vi kunne skape en arena der praktikere og teoretikere kunne møtes og utveksle kunnskap. I rekrutteringsfasen gikk vi derfor ut med informasjon til flere forskjellige miljøer.
Deltagermassen var svært variert. Aldersmessig spredde den seg fra ca 20 år til 80, hovedvekten var nok i 30 og 40- årene. Geografisk var de fleste fra Østlandsområdet, men flere hadde også reist fra andre deler av landet, deriblant Bergen, Trondheim, Sortland, Fagernes og Sogndal, men også fra Sverige.
Bakgrunnene var også svært ulike. Det var om lag 15 husflidskonsulenter til stede. Disse har sitt daglige virke på ”Husfliden” rundt om i landet og arbeider praktisk med bunader og folkedrakter, samt ofte med rekonstruksjon og draktforskning i sitt område. Det var om lag 20 museumsfolk og forskere på historie eller kulturhistorie som arbeider med lokalhistorie, forbrukshistorie, kvinnehistorie eller tidsperioden 1500-1800 (flere av foredragene handlet om denne perioden). Det var også ca. 10 bunadskreddere og ca. 5 som hadde bakgrunnen sin fra laiv og levende historie-miljøene. Resten hadde ulike bakgrunner, eksempelvis fra husflidslag eller de var håndverkere, linprodusenter eller kunstnere.
Hovedvekten av deltagerne var kvinner, bare 5 var menn. Årsaken er nok i stor grad at kvinner, oftere enn menn, har et forhold til tekstiler og tekstilproduksjon. I tillegg er det sjelden (om noen gang før) avholdt et seminar i lokalhistorie- eller museumsmiljøene der tekstilhistorie har vært et av fokusområdene, så dette trakk nok de mest interesserte.
Foredragene
 Vi hadde et mål om å ha en kombinasjon av teoretiske og praktiske foredrag og demonstrasjoner. De fleste av de mer teoretiske foredragene ble samlet på lørdagen, på Norsk lokalhistorisk institutt. Mange av demonstrasjonene ble samlet på søndagen på Norsk Folkemuseum. Årsaken var at Norsk Folkemuseum har lokaler bedre egnet til praktiske demonstrasjoner. Ulempen var dessverre at noen av deltagerne med teoretiske interesser valgte å ikke komme på søndagen. En erfaring som vi kan trekke fra dette er at dersom det skal avholdes et oppfølgingsseminar, bør man spre praktiske og teoretiske foredrag i større grad. Det skal likevel nevnes at lørdagens seminar også hadde praktiske demonstrasjoner av teknikker, men da ikke organisert av oss, i og med at mange av deltagerne hadde med seg håndarbeid som de strikket, bandt eller broderte på under fordragene.
Selve foredragene var en kombinasjon av historikere som satte tekstilproduksjon og forbruk i et økonomisk perspektiv (Hilde Sandvik, Anna Tranberg, Ragnhild Hutchison), mer praktiske foredrag om rekonstruksjon av gamle tekstiler (Amy Lightfoot), gjennomgang av og oversikt over tekstilteknikker (Berit Eldvik), om dokumentasjon av tekstiler i museene (Kari-Anne Pedersen, Ågot Noss), om bunadnæringens forhold til drakthistorie (Margunn Bjorholt), om tekstilvanene hos norske emigranter til Amerika (Laurann Gilbertsen og Carol Colburn) og om bruken av tekstiler for å formidle historie (Mark Wallis).
Tilbakemeldingen på foredragene var svært positiv. Det skal nevnes at selv om lørdagens program var intenst og varte fra ca kl 10 til kl 18, var deltagerne aktive og engasjerte selv på slutten av en lang dag, og de aller fleste hadde óg overskudd til å delta på festmiddagen.
Faglige konklusjoner fra seminaret
Det ble klart at det er nødvendig med mer kommunikasjon mellom teoretikere og praktikere. Den ene gruppen sitter med svar på spørsmål som den andre lurer på. Eksempelvis har historikerne liten kunnskap om museenes samlinger og hvilket potensielt kildeutvalg de kan utgjøre. Likeledes er ikke alle praktikere like bevisste på sammenhengen som gamle drakter og tekstiler må settes i, for å forstå for eksempel utbredelsen de hadde. Det ble flere ganger klart at vi hadde lett for å snakke forbi hverandre, men nettopp fordi det var så mange ulike miljø representert, var både foredragsholderne bevisste på dette i sine presentasjoner, og deltagerne stilte konkrete spørsmål for å få mer utfyllende svar. Andre kom med kommentarer basert på egen praktisk erfaring og innsikt.
Blant deltagerne var det stor interesse for et nytt seminar. Det har bl.a. kommet inn forslag om fordrag om kniplinger og om variasjonen i draktskikker. Fra arrangørenes side gav samarbeidet mersmak, og det arbeides nå med å konkretisere et prosjekt som kan utvikle kontakten mellom de ulike gruppene som arbeider med tekstil- og lokalhistorie.
|
