| Om Ringsaker kommune
|
| Ringsaker kommune er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Stange kommune, Hamar kommune og Åmot kommune i øst, Stor-Elvdal kommune, Øyer kommune og Lillehammer kommune i nord, og Gjøvik kommune og Østre Toten kommune i vest. Kommunen er den største i fylket etter folketall, med 34 151 innbyggere per 2018. Administrasjonssentrum i kommunen er Brumunddal, som hadde 8866 innbyggere i 2008. Av tettsteder foruten Brumunddal har kommunen Moelv og en liten del av Hamar, alle tre har bystatus per 2013. Kommunevåpenet er en sølvfarget elg på rød bakgrunn, og representerer elgjakt. Navnet er opphavlig navnet på prestegarden, siste leddet kommer av -akr og betyr «åker», mens første ledd ringis- er av ukjent opphav.
Ringsaker kommune ble opprettet i 1838 med formannskapslovene, og beholdt sine grenser til 1964, da Nes og Furnes kommuner ble innlemmet i Ringsaker. Nes kommune ble også opprettet i 1838, og omfattet den søndre delen av Nes-halvøya og Helgøya. Furnes kommune ble utskilt fra Vang kommune i 1891, og omfattet hele den nåværende kommunen sør for Brumunddal, samt en del av det som nå er Hamar kommune. Hamar kommune fikk dessuten en ytterligere liten del i sørøst i 1992, samme år som Hamar og Vang kommuner ble slått sammen.
Geografi og turisme
Det meste av kommunens areal er fastland, men kommunen omfatter også Helgøya midt i Mjøsa. Områdene ned mot Mjøsa er i all hovedsak forholdsvis flate, og kommunen har landets nest største jordbruksareal. Det er mye korn- og potetproduksjon, og kommunen produserer flest jordbær i landet. Lenger mot nord er det mye åslandskap som er forholdsvis tynt befolket. Kommunens høyeste punkt er Tuva oppe ved grensa til Stor-Elvdal, som når 1090 meter over havet. Mjøsa ligger til sammenlikning på 123 meter over havet.
Alf Prøysens navn er uløselig knyttet til kommunen, og på Rudshøgda like sørøst for Moelv befinner museet og opplevelsessenteret Prøysenstua seg.
Åstaddalen og Sjusjøen nord i kommunen er svært viktige rekreasjonsområder, og Ringsaker er den kommunen i landet som har flest fritidshytter. På Sjusjøen finnes det i tillegg også hotell, fjellstue og ferieleiligheter. Avstanden er dessuten kort til Nordseter i Lillehammer kommune, hvor satsningen på turisme også har vært betydelig. Traseene for Birkebeinerrittet (sommer) og Birkebeinerrennet (vinter) passerer dessuten Sjusjøen.
Kommunikasjoner
Dovrebanen går gjennom kommunen fra Jessnes i sør til kommunegrensa mot Lillehammer i nord, med stoppesteder på Brumunddal og på Moelv. Europavei 6 kommer inn i kommunen ved Arnkvern, og går likeledes forbi Brumunddal og Moelv før den via Mjøsbrua går inn i Gjøvik kommune. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Helga Snarud. Bildet er trolig tatt på 1930-tallet. (født Winningstad i 1884, død 20. januar 1949) ble utdannet ved Statens kunst- og industriskole i Oslo. Hun skal også ha undervist der en periode. Hun kom til Furnes i 1921 da hun giftet seg med major Mikkel Snarud på Snarud gård. Helga Snarud var ei dyktig og engasjert dame. I 1929 ga hun ut et broderihefte med mønsterark i samarbeid med Den Norske Husflidsforening. Heftet kalte hun Hvitsøm fra Hedmark. Mønstrene var kopier fra mønster hun fant på overlaken og putevar som hun samlet inn fra gårder i Furnes og Vang Hun hadde en nevø Johan Stafsberg som reiste rundt på motorsykkel og hentet sengetøyet for henne. Det er dokumentert at dette sengetøyet stammer fra midten av 1800-tallet og noe enda eldre. Hun tegnet mønstrene av og tilpasset dem til tekstiler som passet bedre til den tids bruk, duker gardiner, løpere og puter. Les mer …
D/S «Hamar» var en dampbåt som mellom 1888 og 1951 gikk i lokaltrafikk på Mjøsa. Båten, den første som Hamar Dampskibsselskap anskaffa, har blitt kalt «lokalbåten framfor alle lokalbåter», og var særlig viktig folk på Neslandet. I dagligtalen gikk den under navnet «Hamar'n». En modell av D/S «Hamar» er utstilt på Mjøssamlingene på Minnesund. Båten hadde samme besetning i mange år. Kaptein var Martin Larsen, som også var disponent i Hamar Dampskibsselskab. Styrmann gjennom 47 år var Georg («Jørg») Gundersen, som også bodde om bord på båten. Les mer …
Grefsheim er en gard på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Den er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som Magnhild Oddsdatter, Gørvel Fadersdotter Sparre og Hannibal Sehested.
Navnet er et heim-navn. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av grefsi eller gref, som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/. Les mer …
Peter (Theodor) Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var offiser, politiker og gardbruker. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908.
Holst vokste opp på en av Stiklestad-gardene i Verdal, som sønn av gardbruker og offiser Wilhelm Christian Wessel Holst og Sophie Amalie Holst f. Schmidt. Han gikk på skole i Trondheim, og kom inn på Krigsskolen i 1859. I 1863 var Holst ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig politisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i tidsrommet 1886-1900, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Peter Holst skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. Les mer …
 Halvor Hoel på sine eldre dager. Teikning utført av ein soneson. Halvor Hoel (fødd på Nes på Hedmarken 4. februar 1766, død same stad 5. mars 1852) var gardbrukar på Hol, ein av dei største gardane på Nes. Mest er han kjend som politisk agitator og leiar for bondeaksjonane i 1818. Han var ein omstridd person i samtida og omdiskutert i ettertid. Det botnar både i hans politiske haldningar og aksjonisme, og i hans til dels stormfulle og ukonvensjonelle privatliv.
Halvor Hoel var ugift, men hadde tre søner med to ulike kvinner. Med Guri Gudmundsdotter fekk han Nils (fødd 1800) og Ole (fødd 1804), same år fekk han sonen Lars med Marte Nilsdotter. Både dei to kvinnene og sønene budde på Hol. Halvor Hoel lyste sønene i kull og kjønn (erkjente dei som rette søner og gav dei dermed arverett på linje med born fødde i ekteskap), og Nils vart eigar av Hoel-garden etter faren sin. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Ringsaker kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
