Haakon Aasvejen (fødd 21. august 1862 i Hegra, død 6. oktober 1919 på Eid) var skulestyrar, redaktør, venstrepolitikar og målmann. Han var son av Gunnar Haakensson og Hendrika Hendriksdotter som var husmannsfolk på Åsvegen under garden Knotten i Hegra i Nord-Trøndelag. I Fjordane vart Aasvejen ein leiar for radikalt venstre- og norskdomsarbeid. Han tok initiativet til Firda mållag som vart skipa 1. april 1899 og sat i fylkesstyret til 1905. Då Aasvejen vart styrar ved Fjordenes amtsskole, gjekk skulen heilt over til landsmål som undervisningsspråk. Hausten 1899 fekk han i stand eit opprop for målsaka i Fjordane. Han var svært mykje nytta som talar og som lærar på kurs i nynorsk, mellom anna på eitt som vart halde på Eid i 1900 og truleg var det fyrste i Fjordane. Det var òg Aasvejen som kom med framlegget i skulestyret i Eid i 1907 om at folkeskulen skulle gå over til nynorsk opplæringsmål, noko dei fleste krinsane gjorde året etter. Les mer …
 Jarle Knut Geelmuyden i SS-uniform. Foto: Ukjent fotograf / Lokalhistorisk senter Horten , f. Johannessen og oftest omtalt som Knut Geelmuyden (født 14. august 1897 i Bergen, død 31. mars 1959) var prest i Masfjorden, Førde og Horten. Han ble under andre verdenskrig feltprest i Den norske legion etter å ha vært aktiv i Nasjonal Samling siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld. Les mer …
 Annonse i boka om Florøs 75-årsjubileum: Florø og litt om Sunnfjord, Florø 1935. Olai Fauske (født 20. november 1887 i Ervik i Selje, død 3. mars 1944) var fotograf.
Han gikk i lære i Bergen i 1905 og begynte som fotograf i Naustdal i Sogn og Fjordane. Reiste mye rundt og fotograferte i hjembygda, mest prospektkort. Etablerte seg etter hvert med atelier i Førde. I 1912 grunnla han firmaet O. Fauske, som etter hans død ca. 1943/44 ble overtatt av Tom Vassdal. Denne sluttet i 1946 for å dra til Amerika, og firmaet ble da overtatt av Fauskes brordatter Ingrid Fauske Grov og ektefellen John Grov. De forandret firmanavnet til Førde Fotoatelier, og drev det til 1961. Les mer …
 Skolebygningen fra 1875. Foto: Arild Nybø (2002) ble grunnlagt i 1871 på gården Steia/Steien, Dale i Sunnfjord, av Nicoline (Nikka) Vonen og ble drevet fram til hun måtte legge den ned av helsemessige årsaker i 1907.
Skolen hadde ikke eksamensrett og sto folkehøgskolene nær og tok opp rundt 25 elever årlig. Disse kom fra hele landet, og i noen tilfeller også fra utlandet. Lærerstaben var utstyrt med de nyeste skolebøker gav undervisning på folke- og middelskolenivå i fagene engelsk, tysk, historie, norsk, musikk, religion og matematikk. I tillegg ble det undervist i pianospill, sløyd, noe matlaging og hagestell. Fritiden ble brukt til lek og dans. Les mer …
 MB «Rolf» blir sjøsett på våren. eller «Uragavlen», frå 1952 «Rolf» M 10 VA eller «Gråmerra». Den har desse opplysingane i Statens Fiskeriregister, Sogn og Fjordane, Askvoll 1932: Må = Motorbåt, åpen. Kf = Kystfiske. T = tre. 31 = Byggeår 1931. Lengd 39,3 fot, breidd 12.2 fot, djupte 5,3 fot. «Rolf» er i den handskrivne utgåva av fiskeriregisteret i Askvoll kommune innskriven som «hekksbygget dekksbåt», altså ein kutter. Det har sikkert vore rett i utgangspunktet, då den var under bygging som kutter i Hardanger i 1931. Båten er i Fiskeriregisteret oppgitt som Må = Motorbåt, åpen. Det tyder ikkje dekka, at der ikkje er dekk i heile båten. «Rolf» hadde dekk på fremste halvdel. På dekk var rorhus med bysse i bakkant og lugarkappe midt på dekk framom rorhuset. Motoren hadde plassering under rorhuset. «Rolf» hadde ein kraftig stamn og ein stor «svinerygg» som fungerte som rekke på fremste del av båten. Bak hadde båten «rull» i «dokker» driven av spakar, slik det var vanleg då båten vart bygd. Nota låg midt i og der var halvmeter breide gangvegar på begge sider. Dette var ein vanleg konstruksjon for «notgavlar» utover til 1940. Seinare vart det lagt dekk i dei største båtane. Les mer …
| 
.JPG)
