Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadNå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre. Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.» Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler. For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taket på Gjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker. Bilhistorieforsiden viser et utvalg av artikler. Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll.
Smakebiter fra artikleneKenya er en republikk i Øst-Afrika. Landet var en britisk koloni fram til det fikk indre selvstyre i 1963 og uavhengighet i 1964. Det neste halve århundret var landet prega av politisk uro, og det gryende demokratiet ble erstatta av et ettpartisystem og brutal undertrykkelse av opposisjonen. På 2000-tallet har landet igjen gått i demokratisk retning, og på tross av flere tilbakeslag har det ført til bedringer både sosialt og økonomisk.
Det har vært en del norsk misjonsvirksomhet i Kenya, men få nordmenn har bosatt seg der som nybyggere. Blant disse er Jacob Matheson, som etablerte en kaffefarm der i 1939, og som deltok i kampene under Mau Mau-opprøret. Han ble belønnet med en britisk utmerkelse for dette. Fram til 1990 hadde Norge omfattende bistandsprosjekter i Kenya. Det året ble det et diplomatisk brudd, og aktiviteten ble sterkt begrensa. I 1980-åra levde opposisjonspolitikeren Koigi wa Wamwere i eksil i Norge, og da han ble kidnappa under et besøk i Uganda og ført til Kenya, reagerte norske myndigheter skarpt. De diplomatiske forbindelsene på ambassadørnivå ble gjenoppretta i 1997, og bistanden økte noe, men ikke opp til nivået den var på før 1990. Les mer …Helge Væringsaasen (født 8. oktober 1836 i Elverum, død 23. august 1917 på Korsbakken i Elverum) var skogeier, industrigründer, legatstifter og samfunnsstøtte. Han var svært velstående skogeier som utviste et sterkt samfunnsengasjement og -ansvar. Han var opptatt av nasjonale spørsmål, arbeidet for å oppheve av unionen med Sverige og etter unionsoppløsningen for innføring av republikk. Han brukte store deler av formuen sin på kunst, kultur, skole- og opplysningsarbeid. Les mer …Borgervæpning, også kalt borgerbevæpning, var en plikt som lå på byborgerskapet i mange europeiske land til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Slike ordninger hadde eksistert i norske byer siden middelalderen da alle våpenføre menn i byene hadde hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar. Utover på 1500– og 1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider, og faste borgerkorps ble først opprettet utover på 1700-tallet. Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet. Les mer … Maran Ata (arameisk bønnerop: Vår herre, kom!) er en karismatisk kristen bevegelse som har sin bakgrunn i en splittelse innen den norske pinsebevegelsen i 1957. Den første menigheten ble dannet i Skien i 1958. Fra 1960 hadde bevegelsen et eget organ: Maran Ata-bladet. Predikanten Aage Samuelsen var fram til 1966 den fremste lederen. Bevegelsen har et samarbeidsorgan for de lokale menighetene og det årlige stevnet som arrangeres i Seljord: Maran Ata Norge. Det praktiseres bare dåp på grunnlag av personlig bekjennelse av kristen tro, på samme vis som i pinsebevegelsen. Også på mange andre områder har teologien i Maran Ata store likheter med pinsebevegelsen. Les mer …St. Birgitta menighet er en katolsk menighet i Oslo katolske bispedømme som omfatter østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Menigheten som ble grunnlagt i 1878 har sitt sete på Cicignon i Fredrikstad og er viet til Birgitta av Vadstena. St. Birgittas første hyrde var pastor Karl Franciskus Carlén. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og P.E. Kjelsberg, en av de første norskfødte katolske prester etter reformasjonen, tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor Premanath Jagath Gunapala O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest. Les mer … Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene omfatter de kvinnene som ble innvalgt i by- og herredsstyrene ved kommunevalget 1901. Det var det første valget etter at kvinner fikk (begrenset) stemmerett ved kommunevalg.
Opprinnelig ble lista utarbeida av ansatte i arkivsektoren som hadde dette som jubileumsprosjekt i forbindelse med stemmerettsjubileet i 2013. Les mer …Timms Reperbane i Oslo er en fabrikk for produksjon av tauverk, etablert i 1772 av kjøpmann Nils Torgersen med navnet «Christiania Reeberbahne». Torgersen hadde lært faget i England. Reperbanen lå på Vaterland langs Akerselva, men brant ned under Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819. I 1856 ble bedriften overtatt av den tyske repslager og seilmaker Wilhelm Timm som også hadde et seilloft i de samme lokalene. Virksomheten lå fortsatt på dette tidspunktet langs Akerselva mot elveutløpet innenfor Slusa på en tomt som var en tidligere bordtomt på en utfylling i sjøen, rett innenfor Nylands kran. Omtrent samtidig ble Nylands Verksted etablert noe lenger ute på samme tomtefylling. Fabrikkens administrasjon holdt til i Dronningens gate 17. Morselskapet Timm AS ble stiftet 26. april 1957 og har hatt produksjon av tauverk til handelsflåten og fiskeriflåten i Slovakia siden 2002. Selskapet var eid av ulike virksomheter relatert til skipsfart fram til det i 2016 ble kjøpt av Wilhelmsen Ships Service som de hadde tatt tett samarbeid med siden 2009. Selskapet har nå adresse i Olav Vs gate 6. I lokalene på Helsfyr er det nå kontorer for ulike virksomheter, særlig innen byggbransjen og brannsikring. Les mer …Hermetikkindustrien i Harstad hadde sin storhetstid etter at enorme mengder sild kom inn i fjordene rundt Harstad i årene 1915 og 1916. Det skapte stor optimisme og investeringslyst innen hermetikkindustrien. Stavanger-folk som hadde tjent seg rike på hermetikk der, rettet nå blikket mot Harstad. Det var plass og marked for flere bedrifter, og etterhvert ble Hamnneset preget av at seks-sju loddpiper raget høyt over takene på fabrikkbygningene.
Arbeidsplassene i «hermetikken» var viktige for byen og omlandet i en økonomisk krisetid. På det beste ga fabrikkene arbeid til over 600 personer. Men bare i de periodene det var tilgang på råstoff. Dette var i en tid da firmakonkurser hørte med til dagens orden, og denne skjebnen rammet også hermetikkindustrien på Hamnneset. Men virksomhetene startet gjerne opp igjen med nye eiere og nye firmanavn. Det har derfor vært vanskelige i ettertid å skaffe seg full oversikt over historien til de enkelte bedriftene, da kildene er lite tilgjengelige og har vært tolket ulikt. Det er f.eks. skrevet lite om fabrikkarbeiderskene bortsett fra at Hanna Kvanmo skriver at de ikke hadde fast arbeidstid, men måtte møte opp når silda kom – uansett tid på døgnet. Les mer …
|
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 608 artikler og 218 215 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Ukas artikkelHarstad kooperative Handelsforening som ble konstituert 30. september 1907, kom til i en periode der den kooperative ide for alvor ble brukt som agitasjonsmateriale for den voksende arbeiderbevegelsen, der vi kan slå fast at Det Norske Arbeiderparti rådde grunnen. Utsalget ble «ved Torvet», men konkursen var et faktum nøyaktig ett år seinere.Da Leif Olsen og Henry Halsebø skrev artikkelen om Harstad Samvirkelag i boka om forbrukerkooperasjonen i Troms som kom ut i 1996, kjente nok ikke de den hele og fulle bakgrunnen for det som lå til grunn da Jern og metallforeningen i Harstad i februar 1916 drøftet mulighetene for å få organisert et kooperativt innkjøpslag. Det strandet, sies det, fordi fagforeningen hadde dårlig erfaring med et kooperativ som hadde eksistert tidligere. (Leif J. Olsen var formann i styret for – og Henry Halsebø var disponent i det lokale Samvirkelaget da de skrev artikkelen). Frode Bygdnes laga et oppsett om hva som lå til grunn for forbrukersamvirket i Årbok for Harstad 2011, men heller ikke der finner vi noe om foreninga som kom opp å stå i 1907. Og Kristian Steinnes' 100-årsberetning om Harstad fra 2004 har dessverre bommet på en del årstall omkring saken. Årsaken til dette ligger nok i at den gang disse arbeidet med problemstillingene, så var ikke digitaliseringen av lokalaviser kommet langt nok.Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|