 Peter Christian Aronsen-Lunde. (født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941) var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes i Trondenes frem til sin 70-årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peter steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan i Salangen, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet.
Aronsen Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger. Les mer …
 Scenebilde fra Harstad Amatørteaters forestilling 1961 «Den rene, skjære sannhet», lystspill av H. Montgoemery. Her er Arne Kristoffersen og Ingjerd «Gokka» Eriksen på scenen. , født i Harstad 12. mai 1915, død 7. februar 1996, gift med Vildrid Kristoffersen (1915-2001) de bodde i mange år i Per Aas' gate 6. Kristoffersen var kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av Vera Henriksen, som ble oppført på friluftsscenen ved Laugen i 1965. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i Harstad Arbeidersamfund. Han var også med da Harstad Amatørteater ble stiftet i 1954 og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra 1969, basert på romanen Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren Knut Andersen hadde. Les mer …
 Dette huset i Harstad sentrum var opprinnelig skolehus på Gamnes før los Anders Holte kjøpte det og flyttet det til Hans Egedes gate 6. Han avhendet det i 1913, hvoretter det ble kjent under navnet «Kaffebrenneriet». I 1951 ble det flyttet til H.F. Giævers gate 16 og påbygd til bolighus.  Skolebygningen i Ervik bygd 1892. i Harstad kan regne sin historie tilbake til 1860-åra. Kretsen het da Gamnes krets og omfattet gårdene Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Møkkeland, Gamnes, Vika og Berg. Det hadde vært skolehus på Gamnes alt i 1860-åra. Skolehuset der tjente også som bolig for læreren. Dette huset ble revet og flyttet til Hans Egedes gate 6 i Harstad. (Der gikk det senere under navnet "Kaffebrenneriet".) I 1936 kjøpte Telegrafverket huset og hadde kontorer der. Da Telegrafverket i 1949 bygde nytt hus tomta der Kaffebrenneriet sto, ble huset solgt i 1951 til Jermund Karlsen, som rev det og satte det opp igjen i H.F. Giævers gate 16. der er det blitt påbygd og pusset utvendig med betong.
I 1877 hadde kommunen kjøpt en parsell av Ervik gård ved Sjøvollen (br.nr 5) – sener kalt Skolejorda. Her ble det i ca. 1910 bygd ny lærerbolig, og lærer Nils Reppen kunne flytte hit fra Gamnes. Les mer …
 Solkorset - Et gammelt emblem som har vært brukt av flere store kulturer, men som har mistet mye av sin verdighet hos oss etter at Nasjonal Samling tok det til sin logo.(Den norske varianten av hakekorset.)
Emblemet forekommer allerede på nordiske helleristninger, særlig på jordbruksristninger fra bronsealderen der det har religiøs og magisk funksjon. Det er blitt tolket som symbol på solen med dens omløpende bevegele og er blitt satt i forbindelse med fruktbarhetskulten. Sol- eller hjulkorset går igjen i middelalderens kirkekunst og ble nyttet i norskdomskretser før Nasjonal Samlings tid. var en lokalavdeling av Nasjonal samling (NS), et norsk politisk parti stiftet 13. mai 1933 av Vidkun Quisling, som var påvirket av nasjonalsosialistiske og fascistiske strømninger i Europa. Partiet deltok i stortingsvalget i 1933 og 1936, men fikk under 2% av stemmene. Partiet fikk kort levetid, men spilte likevel en spesiell rolle i norgeshistorien som organisert medhjelper for tyskernes okkupasjon av landet 1940-1945.
I Harstad var det få NS-medlemmer før 1940, og bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde Andreas Olssøn, Harstad som førstekandidat. (1,43 % av de avgitte stemmene). Antall medlemmer vokste imidlertid til ca. 120 i løpet av krigsårene. Harstad lag av NS ble startet i kst. møte 2. oktober 1940 med disponent Andreas Olssøn og journalist Peder Lind-Solstad som stiftere. Det ble etter hvert egne lag i Trondenes kommune og Sandtorg kommune med henholdsvis 10-11 og 7-8 medlemmer. Kvæfjord kommune hadde også eget lag med 11-12 medlemmer. Selv om partiet var lite, var det forholdsvis større i Harstad enn i resten av Troms. Disse lagene var tilsluttet Sør-Troms krets av NS.
NS hadde også en ungdomsorganisasjon, NSUF, som i Harstad var ledet av Dagny Lossius.
Etter at de andre partiene ble forbudt av de tyske styresmaktene i 1940, fikk partiet stor makt. Men det møtte stor motstand i folket, og i tillegg var det indre stridigheter som skapte vanskeligheter. Den norske regjeringen i London lovfestet 22. januar 1942 at medlemskap i Nasjonal Samling i Norge var straffbart. Noen få personer i Harstad, Trondenes og Sandtorg ble i rettsoppgjøret 1946 dømt til lange fengselsstraffer for landssvik etter denne loven. Andre fikk mildere straffer.
Partiet hadde kontor i Torvet 3 i Harstad. Der hadde de få medlemmene jevnlige møter. Men etter eget utsagn var frustrasjonen stor fordi de ikke fikk bestemme noe. Tyskerne bestemte alt, hevdet de etter krigen. Les mer …
 Arnljot Norwich, ordfører og stortingsrepresentant. Foto: Utlånt fra Sør-Troms museum.  Prøvenemnda (sittende) for elektromontører med utdeling av fagbrev 1957: Bakre rekke: Hans Knudsen, Steinar Pedersen, Johannes Simonsen, Karl W. Nilsen, Marstein Pettersen, Anton Gabrielsen, Terje Rydningen, Evald Jensen, Kjell Olsen, Harald Berg, Arvid Aronsen. Sittende fra venstre: Nils Sogge, Arnljot Norwich, Kaare Føring, Arthur Carlsen, Arne H. JohansenFoto: Harstad tidende. (født 29. desember 1922 i Harstad, død 28. desember 1994) var elektroingeniør, forretningsmann, ordfører og stortingsrepresentant (H). Norwich var ordfører i Harstad fra 1970 til og med 1977, etter å ha vært varaordfører i perioden 1967– 1969. I perioden 1973-1977 var Arnljot Norwich vararepresentant til Stortinget og representant i tre perioder fra 1977 til 1989. Fra 9. oktober 1985 til 30. september 1989 var han Stortingets første varapresident. Les mer … |
