Forside:Aurskog-Høland kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog Om Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune ligger i Akershus fylke. Målt etter areal er den fylkets største og den eneste som ligger opp mot riksgrensa til Sverige. Det er en jord- og skogbrukskommune, men særlig i den nordlige delen av kommunen er det også en del industri. Administrasjonssenteret er Bjørkelangen. Kommunen grenser til Nes i nord, Eidskog og Sverige i øst, Marker og Indre Østfold i sør, samt Lillestrøm i vest. Administrativ historikk Aurskog-Høland kommune ble opprettet 1. januar 1966 etter sammenslåing av Aurskog, Nordre og Søndre Høland samt Setskog. Dette skjedde etter vedtak i Stortinget med 87 mot 52 stemmer. Tre av de fire ordførerne i kommunene støttet sammenslåinga, mens Olaf Morgenlien i Aurskog var imot. I befolkningen var det derimot bred motstand mot sammenslåing i alle fire kommuner. Morgenlien ble første ordfører i storkommunen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Illustrasjon fra boka Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, utgitt Oslo, 1931. Bernt Marius Berg (født 1855, død 8. desember 1925) var prest. Berg var født i Våler i Solør, og var sønn av sokneprest Nicolai Gerhard Berg og kona Cathrine Wilhelmine Ager. Han fikk mye undervisning hjemme på prestegarden før han gikk to år på Drammen skole og et halvt år på Gjertsens skole i Kristiania, og tok artium i 1874 og embetseksamen i 1879. Fra våren 1880 var han kapellan hos faren sin i Åsnes, og der ble han fram til han ble stiftskapellan i Trondhjems stift i 1886. Sitt første sokneprestkall fikk han i 1891 i Grytten i Romsdal. Derfra kom han i 1905 til Øvre Stjørdal, før han i 1912 endte opp i Aurskog prestegjeld, der han ble resten av livet. Fra 1918 var han også prost i Nedre Romerike prosti.   Les mer … Gravminne, Haslum kirkegård. Johan Martin von der Fehr (født 13. desember 1888 i Bergen, død 27. mai 1969 i Bærum) var sogneprest. Han var sønn av Oluf Andreas von der Fehr og Anna f. Lem, og var født og oppvokst i Bergen. Etter cand.theol.-graden i 1916 var han stiftskapellan i Oslo bispedømme, fra 1920 sogneprest i Sirdal. Han kom så til Indre Østfold som sogneprest i Rødenes og Rømskog fra 1924, og i Trøgstad fra 1935. Han ledet Rødenes skolestyre, deltok i «alt kristelig og socialt arbeide» blant annet som kretsleder i Norges kirkelige landslag (1929–1934) og leder i lokale menighetsråd. Fehr var også mye brukt som foredragsholder, og som sangforfatter med «en lyrisk åre». Han var gift med Signe f. Leifner og bodde i Bærum. Fra 1948 til pensjonsalder var han sogneprest i Strømsø kirke. Han døde 80 år gammel og er begravet på Haslum kirkegård.   Les mer … Vaktposten Sigurd Nordlie ved skilderhuset med spade mens leiren ble benyttet av Arbeidstjenesten Foto: Akershusmuseet. (1943) Bjørkelangen leir ligger rett øst for Bjørkelangen og Lierelva langs Riksvei 170. Den ble anlagt under andre verdenskrig som arbeidsleir for Arbeidstjenesten i 1941. Arbeidet besto i grøfting av myrer, vedhogging, gårdsarbeid m.m. Arbeidstjenesten virke her varte fram til 23. desember i 1943, den enkeltes tjenestetid varte i 79 dager. Senere ble den brukt som rekruttskole for vernepliktige norske gutter med tanke på tvangsoverføring til østfronten som frontkjempere, noe det imidlertid ikke ble noe av da det ble erkjent at denne tjenesten måtte bygge på frivillighet. Etter krigen ble leiren Bjørkelangen tvangsarbeidsleir for landsvikdømte nordmenn som følge av rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, blant annet medlemmer av Rinnanbanden, siste løslatt 11. juli 1954, før den året etter ble overtatt av Heimevernet under betegnelsen Bjørkelangen HV-leir, HV-distrikt 04 fram til 1959, da avdelingen flyttet til Kongsvinger festning. Leiren ble deretter benyttet til andre HV-formål.   Les mer … Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her Ørje sluser i Østfold. Foto: Siri Iversen (2012) Haldenvassdraget strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden. Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene. De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir blir bedre mot utløpet. De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune.   Les mer … Johan Andreas Matheson, fotografi fra boka Norske militærlæger. Johan Andreas Matheson (født 13. oktober 1870 i daværende Strinda kommune, død 3. januar 1964) var lege, offiser og brukseier. Som idrettsmann er han kjent for å være førstemann som hoppet i Holmenkollbakken. Matheson deltok også som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Johan Andreas Matheson var sønn av grosserer Jacob Paul Seierskjold Matheson (1826-97) og Augusta Amalie Bødtker (1836-1910), og ble gift i 1898 med Kirsten Haneborg (1875-1940), datter av Holm Haneborg (1838-1878) og Valborg Bjurstedt (født 1851). Han var lege i Kristiania fra 1914, i Aker fra 1922, konstituert distriktslege i Rollag kommune i Numedal 1925-27 og lege i Ulefoss 1927-31. Matheson deltok som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Han deltok også i det første Holmenkollrennet i 1892, som aller første hopper.   Les mer … Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen. Foto: Carl Normann Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen Skulerud på Urskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene. Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke. Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Aurskog-Høland kommune Bibliografi: Aurskog-Høland kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune Aurskog ingen underkategorier Haldenkanalen ingen underkategorier Høland Haldenkanalen Rømskog ingen underkategorier Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier   Andre artikler Otto Frederik Christian Schønheyder Aurskog kommune Kasper Andresen Clemet Heyerdahl (1774–1843) Kolbjørn Foss Aurskog-Høland kommune Setskog historielag Botner (Høland) Nordre Høland kommune Henrik Dahl Patrouillen (avis) Trygve Panhoff Nicolai Grude Bjørkelangen kirke Skulerud stasjon Skulerudvannet Hølandselva Hemnes stasjon Bjørkelangen stasjon Brødrene Borstad Betzy Akersloot-Berg Rømskog kommune Rødenes prestegjeld Rømskog historielag Asbjørn Danbolt Øymarksjøen Krappeto sluser Aspern Stenselva Skotsbergelva