Forside:Høgtider og merkedager

Om Høgtider og merkedager Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager». Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem. Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål. Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.   Les mer ...   Smakebiter Familie samlet til hageselskap foran et hus på Nærsnes 8. august 1908. Huset lå på det som nå er Nærsnestangen 4. Dengang var eiendommen eid av Hjalmar Erksen, senere solgt. Foto: Albert Løkke/Røyken Historielag NEG 245 Gjestfrihet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2013 med tittel Gjestfrihet. Utsendar var Kari Telste.   Les mer … Afsløringen af Henrik Wergelands Monument i Christiania 17. Mai 1881. Foto: Severin Worm-Petersen/Nasjonalbiblioteket NEG 161 Nasjonalfølelse er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1992 med tittel 161 Nasjonalfølelse. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer … Tillaging av mat til gjestebud. Frå høgre: Reiedeie Anne Olsdotter Reinton, kjellarmann Ola Sjugurdsson Teigestugun og Birgit Fløto. Teigestugun legg brødskiver på stettefat. Bak glasstettefatet med kaker, skimtar vi rømmebrødet. Foto: Olav S. Reinton, 1908 NEG 151A Tradisjoner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjoner. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista er sendt ut saman med NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) og NEG 151C Tradisjoner (til barn og ungdom).   Les mer … Konfirmasjon i Fagerborg kirke, Oslo. Foto: Nasjonalbiblioteket (1952-53) NEG 49t Kyrkjelege skikkar er eit tillegg til spørjelista NEG 49 Kyrkjelege skikkar sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Kyrkjeleg folkelivsgransking - Spørjelista om religiøse truer og tilhøve, kyrkjeleg sed og skikk. Svara til desse to listene er arkivert i lag under NEG 49 Kyrkjelege skikkar. Utsendar var Kristofer Sydnes ved Kyrkjesogelaget for Bjørgvin bispedømme.   Les mer … Juleselskap hos ekspedisjonsjef Kristian Adolf Fauchald i Oslo. Foto: Fotoarkivet på Berg NEG 195 Jule- og nyttårsselskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Jule- og nyttårsselskap. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer … Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen Augusta Aasen (født 19. mai 1878 i Osen i Søndre Throndhjems amt, død 2. august 1920 i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med boktrykker Edolf Aasen (1877-1969), Steinkjer. Augusta Aasen var mor til forfatteren Arne Paasche Aasen (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på Påskelandsmøtet i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død 2. august 1920 i Moskva der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress.   Les mer …		Kategorier for Høgtider og merkedager Høgtider og merkedager Bevegelige helligdager Jødiske høgtider og merkedager Kristne høgtider og merkedager Merkedager Påske Tamilske høgtider og merkedager   Andre artikler NEG 278 Hurra for deg! Om å feire bursdag Grunnlovsdagen 17. maisteinen på Snåsa 17. maisteinen ved Ranem kirke 17. maisteinen ved Trekvisla 17. mai-feiring på Eiker NEG 161 Nasjonalfølelse Karimesse De førti riddere Valentinsdag Syvsoverdagen NEG 151A Tradisjoner Tjuende dag jul Julegran-gave Santa Claus Winther Games NEG 216 Juletekstiler Juletrær til Orknøyene Trettande dag jul Pesaḥ Kristne høytider og merkedager Marioffer Vitusmesse NEG 68 Bålbrenning på visse dager i året Påske Bligredager NEG 138 Påske Aadipirappu Thiruvila Maveerar Naal Velkomstbord