Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo. Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, er både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon. Under andre verdenskrig fulgte togene ruten Bergen-Voss-Hønefoss-Hokksund-Drammen-Oslo Vestbanestasjon, sågar med elektrisk drift Drammen-Oslo V for å spare mangelvaren kull. Etter krigen gjenopptok togene ruten over Roa. I 2016 fremføres persontogene ordinært via Drammen til Oslo Sentralstasjon og unntaksvis over Roa. Godstogene går over Roa til Grefsen og videre over Alnabanen til Alnabru godsterminal.
Les mer …
Enok Berg - fra heftet om Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag
Enok Berg (født i Åmot 11. april 1856, død i Lånke 6. mars 1895) var en avholdsmann som arbeidet på jernbaneanlegg. 19 år gammel, i 1875 ble han gift med den seks år eldre Mari Eriksdatter Myttingshaugen fra Ringebu.Det er usikkert når og hvorfor disse har «utvandret» fra Åmot til Stjørdal. Men vi veit at Enok ble med på bygginga av Meråkerbanen, som per definisjon starter på Hell og går gjennom Meråker over Riksgrensen til Storlien.I 1876 fikk paret kjøpt et stykke udyra jord i Lånke, som de med alle krefter rydda og fikk bygd på. Dette var på den tida at det gikk en åndelig vekkelse gjennom bygda, som blant flere ble ledet av avholdsveteranen Ole Kallem. Det ble i sær Kallems virke som kom til å prege Enok Bergs seinere livssyn. Les mer …
Et tog på vei ut fra Krøderen stasjon. Bygningen til høyre benyttes til innlosjering av frivillig personale på banen. (2004)
Krøderbanen er en jernbanelinje på 26 km som går fra Vikersund til sørenden av innsjøen Krøderen i Buskerud. Byggingen ble påbegynt i 1870 og åpnet i 1872. På Vikersund var det forbindelse til Randsfjordbanen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958 mens godstrafikken fortsatte frem til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.
Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm sporvidde), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i 1909. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Da strekningen Voss - Gulsvik på Bergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908, var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909, ble det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.
Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som har blitt en turistattraksjon. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss. Les mer …
Faksmilie fra Stavanger Aftenblad 4. juli 1910: utsnitt fra nekrolog over Elias Sunde.
Elias Sunde (født 2. oktober 1851 i Flekkefjord, død 2. juli 1910) var grosserer, politiker (V) og embetsmann, de siste årene av sitt liv generaldirektør i NSB. Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, Fredrik Stang Lund, som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til Fridtjof Nansen og mannskapet på Fram, da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896. Les mer …
|