 Seljestad Mannskor med sin dirigent Kåre Åberg. Klikk på bildet for å se navna. Foto: Johan Kristiansen ble stiftet senhøsten 1952 av formingslærer Kåre Åberg (1913-1983). I etableringen fikk Åberg god bistand av Arne Nicolai Pedersen (opprinnelig fra Forra i Evenes) og Søren Berg, Rollnesbyen. Koret ble et aktivum i nærmiljøet, selv om det ikke varte lenger enn halvannet års tid. Men det gjenoppsto i ny drakt; som blandakor. Les mer …
 Harstad Mandskor ca 1915-1916 ble stiftet den 14. april 1913 etter initiativ fra Jacob Alfred Bangstad, som også ble korets første formann. I alle disse årene har koret holdt seg aktivt og kunne med stolthet feire 100-årsjubileum i 1913. Korets formålsparagraf ved starten var: Mandskoret har til formål ved dyrking av sang og arbeide for sangens fremme at virke såvel for ædel underholdning som moralsk dannelse. Les mer …
 Tersetten «Freia» Foto: Ukjent Fra Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944. Tersetten «Freia» ble etablert i Trondheim i 1894, samme året som moderorganisasjonen ble stiftet. Tersetten var egentlig en «avlegger» av Nidaros Avholdslags sangkor, som startet opp samtidig med at om lag 40 medlemmer i Trondhjems og omegns totalafholdsforening brøt ut og dannet det mer ny-orienterte Nidaros Avholdslag. Medlemmene i Tersetten «Freia» var alle medlemmer i Nidaros Avholdslags sangkor som igjen betinget at man måtte være medlem av Nidaros Avholdslag.
Tersetten hadde en besetning på to sopraner og to alter, som alle var med i de fem årene ensemblet besto. Dette var førstesopran Amalie Øwre, seinere gift Helseth, andresopran Georgine Sten, som seinere ble gift Haugsøen, og henholdsvis første- og andre alt; Ingeborg Christiansen, seinere gift Stene og Nicoline Fladaas, som seinere ble gift Brodahl. Fru Amy Øwre Helseth var korets solist gjennom mange år og senere dets æresmedlem. Tersetten var av Trondheims beste sangkrefter, og underholdt på lagets møter og fester. Les mer …
 Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad. (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor Halvdan Koht. Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. Les mer …
Helga Kristiansen (født Aavik den 28. januar 1913 i Støren kommune, død 30. oktober 1990 i Steinkjer) var en sydame med interesse for politikk og korsang. Hun utviklet en rettferdssans der kjernen ble arbeiderklassens frigjøring. Hun ble leder i det lokale arbeiderungdomslaget, og innvalgt i herredsstyret som landets yngste kvinnelige representant, og hun gjorde mer enn sin plikt også da det gjaldt som mest. Hun ble mor til tre og sydde heime for naboer og kjente til hun fikk fast ansettelse som sydame ved Samvirkelaget Steinkjer. Hun stod last og brast med arbeidersangen gjennom hele sitt voksne liv, og var formann i Steinkjer Damekor i åtte av de 20 årene hun satt i styret. Hun mottok flere utmerkelser fra Norsk Sangerforbund. Helga var yngste barn i en søskenflokk på seks med 14 år mellom eldste og yngste. Far Erik ( 1873- 1965) var født på en husmannsplass under Aavik i Åsen, og mor Helene ( 1875- 1941) kom fra samme kår i Sør-Trøndelag. Han tok seg tidlig arbeid utafor heimen og ble ansatt i jernbanen ( NSB), hvor han først tjenestegjorde som banevokter med base på Støren stasjon og seinere ble han banevokter på Hell-Sunnan-banen langs strekningen Byafossen– Sunnan. Familien bosatte seg da på Steinkjerbakken og seinere i Gammelvegen på Byafossen, som lenge etterpå ble til Reinsvegen i det som den gang var Egge kommune. Les mer …
Sangforeningen Samklang i Nedre Eiker ble stifta i 1913. Samklang er et frittstående blandakor med stort aldersspenn, uten politisk eller livssynmessig tilknytning.
Repertoaret til koret er allsidig og variert og består av foruten tradisjonell korsang også viser, pop, drikkeviser, kirkemusikk og musikaler, for å nevne noe. Mange av innbyggerne i Nedre Eiker har sikkert stifta bekjentskap med koret i en eller annen forbindelse, da koret stadig er delaktig i større og mindre arrangementer i bygda.  Det eldste kjente bilde av Samklang, antagelig fra 17. mai 1914. 1. rekke f.v.: Andrea Braathen, Anna Andersen, dirigent Ole Eknes, Agnes Bentsen, Ruth Larsen. 2. rekke f.v.: Ingrid Simensen, Borghild Karlsen, Martha Braathen, Anna Winnæs, Olava Berg. 3. rekke f.v.: Rickard Rasmussen, Martin Ingebretsen, Henrik H. Winnæs. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv
| 
