De fire store i stemmerettskampen.
Stemmerettsjubileets offisielle logo.
Kvinnelig stemmerett var nærmest utenkelig da Grunnloven ble forfattet, først i 1880-årene kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i Stortinget, og i 1901 fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i 1910, så endelig statsborgerlig i 1913. Les mer …
Nina Margaretha Strøm (født Barstad i 1868, død 1917) ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Arbeiderpartiet fikk inn to kvinnelige representanter ved dette valget som var det første hvor kvinner hadde stemmerett og var valgbare. Margaretha Strøm var den ene representanten og Martha Tynæs den andre. Margaretha var folkeskolelærerinne og blant de første medlemmene av Arbeiderpartiets første kvinneforening. Hun var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn, og ble brukt som foredragsholder i flere sammenhenger. Hun satt i Kristiania bystyre fra 1902 til 1904, og var suppleant i perioden 1905 til 1907. Les mer …
Kvinnelista publisert i Lillehammer-avisa Dagningen 27. september 1928.
Kvinnelista i Skjåk 1928. Til kommunevalet i Skjåk hovudsokn i 1928 vart det stilt ei eiga, rein kvinneliste. Den kom i tillegg til to partipolitiske alternativ, nemleg Bondepartiets liste og «Småbrukernes og arbeidernes liste», som var ei samlingsliste for Venstre/Radikale Folkeparti og Arbeidarpartiet. På båe desse var det oppført berre menn.
Kandidatane på kvinnelista var Guro Tråstad, Tora Bræk, Torø Hørven, Tea Kummen, Live Moen og Ragna Viken Når ein går nærare inn på kven kvar einskild av dei var og kva bakgrunn dei hadde, blir det openbert at dei representerte eit kvinnealternativ på tvers av partipolitiske og sosiale skiljeliner i bygda.Ved valet fekk kvinnelista ei einaste stemme, og den vart forkasta. Dei som stod på lista hadde altså ikkje ein gong røysta på seg sjølve. Ein kunne såleis bli frista til å tolke tiltaket som ein spøk. Les mer …
|