| Om Tromsø kommune
|
| Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.
Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.
Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var
byutvidelser ved:
- lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
- lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
- lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
- lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
- kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
- Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]
En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.
Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Det var ikke rart at villa Gyllenborg vakte oppsikt da den ble bygd. Her kan huset ses til høyre for reperbanen der Gyllenborg skole senere ble bygd, fritt beliggende, uten naboer. Foto: Jørgen Wickstrøm, Ca. 1890 i Tromsø var en av byens mest fornemme villaer, men forfalt og ble revet. Siden 1980-tallet har tomta vært en kommunal lekeplass. - Tidligere adresse: Øvre skolegate 54. - Eiendommen ble utskilt fra matr.nr. 598 ( Skolegata 36) i 1905. - Omkring 1910 ble nr. 38b utskilt, som kårstue.
Den store villaen Gyllenborg ble bygd av kjøpmann Johan H. Henriksen på 1870-tallet. Huset lå for seg selv og kneiset over byen, ikke rart det ble kalt «Flottenborg» på folkemunne. Henriksen drev opprinnelig krambu i Fredrik Langes gate 9, men slo seg opp med vin- og kolonialhandel. I 1878 kjøpte han Andersongården, Storgata 87, etter Holst. Tromsø opplevde flere økonomiske tilbakeslag på 1870-tallet og Henriksen gikk konkurs i 1879. Da ble huset til «Falittenborg».
I 1885 bodde skoledirektør Jens Killengreen her med sin kone Inga, fire barn og tjenestepiken Jensine Hansine Larsen, stiftsprost Christian Hall med kona Sara (f. Brodtkorb), to døtre, tjenestepikene Marthe Pedersen og Eline Eilertsen samt fhv. tjenestepike Oleanna Olsen. Killengreen døde i 1897. Les mer …
 Johan Nicolai Støren. Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934. (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895. Les mer …
 På 1930-tallet hadde drosjene oppstillingsplass på Prostneset, før Roald Amundsen kom på sokkel. er et åpent område ned mot sjøen litt sør for Tromsø domkirke, i Tromsø sentrum. Området omfatter kaianlegg, oppstillingsplass for distriktsbusser, turistinformasjon ( Kirkegata 2), samt parkanlegget Roald Amundsens plass. Som navnet tilsier, var Prostneset i Tromsø et nes tilhørende prosten. Opprinnelig hørte nesten all grunn i den nye kjøpstaden Tromsø til prestegården i 1794. Etter hvert som borgerne slo seg ned, ble jord utskilt fra prestegården og innlemmet i byen. Prestegården lå bak kirken og det meste av jorda mellom prestegården og sjøen forble i kirkas eie. Her lå flere hus og en hage. På neset hadde prestegården naust, og her var strandlinje til å trekke opp kirkebåter. Les mer …
 Motiv fra Richard Withs plass i Tromsø. Foto: Elin Olsen (2016) er en plass i Tromsø. Quality Hotel Saga, som opprinnelig lå ved Richard Withs plass 2, ble utvidet i 2010, slik at både nr. 2 og 4 nå er «okkupert» av hotellet. Plassen fikk navnet sitt i 1929, da en bautastein over hurtigrutepioneren Richard With (1846-1930) ble satt opp her. Monumentet over With fortrengte innsamlingsbøssen som hadde stått på plassen siden 17. mai 1920. «Katolikkerpresten» Hendrik Snoeys var en drivende kraft i reisingen av «Sjømannshjemmet», til nødhjelp for sjøfolk etter første verdenskrig. Kvinneforeningen for Sjømannshjemmet kastet seg på og satte igang innsamling. Sjømannsskolens bestyrer, marinekaptein Foss, skaffet innsamlingsbøsse: en stor mine. Etter forslag fra prost Devold fikk den innskriften: «Ditt trold – du var sjømennenes skrækk. Giv ham nu klingende mynt i din sækk». I de første fem årene skal den ha gitt foreningen inntekter på 2.000 kr. Og sjømannshjemmet ble realisert i 1926, i Storgata 112. – Da With skulle på plass ble mina flyttet over gaten til kirkeparken, der sto den til 1954 da det nye Telegrafbygget skulle reises. Da havnet mina nedenfor sjømannshjemmet som den hadde vært med på å finansiere. Der sto den og rustet bort til 2006. Les mer …
 Kjøpmann Peter Hanssen, maleri av J.H.F. Berg, 1842 (Ytreberg:Tromsø bys historie) var på store deler av 1800-tallet et av de største og viktigste handelshusene i Tromsø. Firmaet hadde usedvanlig dyktige ledere som engasjerte seg i byens vekst og utvikling i mange sammenhenger. Dessverre var det få arvinger i familien, og da svigersønnen John Giæver døde i 1897, sto ingen klar til å føre driften videre. I årene etter 1814 fikk Tromsø et kraftig oppsving i handelen med utlandet. Med sine kontakter til Europa drev Hanssen en blomstrende virksomhet med import og eksport. Vin, brennevin og andre varer fra hansabyene ble byttet mot tran og fiskevarer. Fra England importerte han salt. Som eksportører var Tromsø-kjøpmennene ennå forsiktige, mye gikk via Bergen og Trondheim, men utover 1820-tallet gikk stadig mer direkte. I 1826 sendte Poul Hanssen i alt 903 tønner tran og 3244 våg tørrfisk med 4 skuter til Bremen og Amsterdam. Da amtmann P.G. Blom besøkte byen i 1827, ble han overrasket over å finne 19 fartøyer på havna, «derav 2 engelske brigger, 2 store bremerhukkerter, 4 mindre tyske fartøyer og 9 russiske lodjer, foruten innenlandske jekter og tendringer, der gav stedet et liv som man ofte forgjeves søker i de langt større sønnenfjeldske steder». Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Tromsø kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
