Haugstangen under Nordre Haug (Nakkerud)
| Haugstangen under Nordre Haug | |
|---|---|
_2020.png)
| |
| Haugstangen. Det finnes så vidt noen rester etter den opprinnelige husmannsplassen, på øversida av jernbanelinja. I bakgrunnen den nederste delen av jordet som tilhører Nordre Haug. Fotografi fra 2020. | |
| Sted: | Nakkerud |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
,_avmerket_p%C3%A5_Norgeskart.png)
Haugstangen under Nordre Haug, Nakkerud i Ringerike kommune, er en tidligere husmannsplass. Opprinnelig lå denne plassen på andre sida av jernbanelinja i forhold til det som i dag kalles Haugstangen. Det er fortsatt noen rester å finne etter den eldste plassen, som ligger på grunn fra gården Nordre Haug (gnr. 256, bnr. 1). Det nåværende Haugstangen ligger på grunn fra Midtre Haug (gnr. 257, bnr. 1).
Haugstangen er en gammel plass. I 1801 veit vi at Nils Larsen med familie her bodde her.[2] I 1796 er han nevnt som Nils Haugs Tangen i kirkeboka da det var begravelse etter to av barna. Da det var skifte etter Nils i 1802 er han uttrykkelig nevnt som Niels Larsen Haugstangen.[3]
På et gårdskart over Nordre Haug fra 1837 er det tegnet inn to plasser her, Søndre og Nordre Haugstangen. Dette er ikke funnet nevnt i andre kilder. Plassene må ha blitt sterkt berørt da Randsfjordbanen ble anlagt.
Det ser ut som om den gamle plassen ble nedlagt mellom 1900 og 1910 og at de som bodde der flyttet til den nyere plassen nærmere fjorden, på andre sida av jernbanelinja. Ved folketellingen av 1910 og 1920 er da også Haugstangen nevnt som beliggende under Midtre Haug.
I tidskriftet «Gamle minner» for 2009, utgitt av TyriStranden Historielag, er det en lengre artikkel om Haugstangen og folkene som bodde der.[4]
Se også
Referanser
- ↑ Kart 19B 1 fra 1893. Kartverkets historiske kart.
- ↑ RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 7b-8a
- ↑ sk20090127360412| Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, SAKO/A-81/H/Ha/L0023: Skifteprotokoll, 1804-1808, s. 404b-405a
- ↑ Øyvind Berg: «Haugstangen» i heftet Gamle minner 2009, s. 42ff. Utgitt av TyriStranden historielag.