Lillehammer Avholdslag

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Denne artikkelen er del av et studieprosjekt, med sluttdato 16. mai 2024. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Lillehammer avholdslags styre 1930

Lillehammer Avholdslag ble stiftet under navnet Lillehammer og Omegns Totalafholdsforening den 1. Oktober i 1880, og var en frivillig organisasjon som ønsket totalavhold fra alkohol for Lillehammer og omegn. Foreningen ble en del av Det Norske Totalavholdslag ved det første årsmøte, og var aktiv i det lokale miljøet frem til 60-tallet.

Opptakten og starten på etableringen

Alkoholforbruket økte kraftig i hele landet fra 1800 - tallet, og Lillehammer hadde på 1880 - tallet et rikt bygd- og byliv som var høyt preget av alkoholens tilstedeværelse. Byen ble kjent som en brennevinsby, og det var på 1850 - tallet mulig å kjøpe brennevin hele 18 lovlige steder i Lillehammer.

Det eksisterte allerede fra 1840 årene, måteholdsforeninger og måteholdsbevegelser i regionen, som ønsket alkoholavhold for byen, men måteholdsforeningenes avholdenheten gjaldt kun avhold fra brennevin. Lillehammer Avholdslag ble byens første avholdslag som ønsket totalavhold fra all type alkohol.

Begynnelsen på Lillehammer Avholdslag startet med avholdsløftene som Nils Hagen, Peder Hansen Holmengen, Ole Martensen, Hans Simensen Bue og Mikal Lie ga hverandre, etter å ha hørt Ole Kallem sin predikant-tale om totalavhold fra alkohol. Det var Kallems tale og avholds-løftene de ga hverandre, som sammen satte i gang et ønske og en følelse av plikt til å opprette en forening som jobbet for en alkoholfri kultur i Lillehammer og omegn.

I tiden etter stiftelsen av Lillehammer Avholdslag ble det opprettet flere totalavholdsforeninger, og den nye totalavholdsbevegelsen tok over den gamle måteholdsbevegelsen i byen. På sitt største hadde Lillehammer fem avholdsforeninger i byen.

Påvirkning i lokalsamfunnet

Et av foreningens formål var å gi lokale og tilreisende et annet alternativ til alkohol. Det gjorde de ved blant annet å etablere en alkoholfri cafe. De ønsket også å vise at det var mulig å møtes til fest uten at alkohol skulle nytes. De var særlig aktive rundt høytider og merkedager, eksempelvis 17. mai ettersom det på denne dagen var tradisjon å samles for å nyte alkohol. Avholdslaget arrangerte flere fester ved disse anledningene. Dette var for å hjelpe medlemmer som kjente på alkoholens savn, samt for å vise ikke medlemmer at alkohol ikke er et krav for en god fest.

Den konstitusjonelle etableringen

Den 5. februar 1881 fikk foreningen sin egen konstitusjon. Konstitusjonens første paragraf lød:

“Foreningens formaal er i Kristendommens og Fædrelandets interesse at motarbeide Bruken af alle slags berusede Drikke, uten som Medisin”.

Medlemskap

En var nødt til å være totalavholdende fra alkohol i seks måneder før en kunne søke om å bli medlem. Etter 6 alkoholfrie måneder kunne en melde seg til møte, eller til en av styremedlemmene. Alle som ville være med i foreningen kunne bli medlem, gitt at personen fulgte foreningens konstitusjon.

I 1883 kjøpte foreningen inn D.N.T.s avholdsmerke, og de innmeldte medlemmene fikk muligheten til å kjøpe merket ved innmelding. Det var på denne tiden vanlig at medlemmene bar merket godt synlig. Merket var et taust symbol på medlemmenes avhold og gjorde det lettere å gjenkjenne dem som tok avstand fra alkohol. I tillegg skulle det styrke det alkoholfrie fellesskap.

Det var både mannlige og kvinnelige medlemmer i foreningen. Ved grunnleggelsen hadde ikke de kvinnelige medlemmene stemmerett av paragraf 14. Først da foreningen ble en del av Den Norsk Avholdsforeningen fikk også kvinnene stemmerett. Kvinnene var aktive bidragsytere og ble en viktig del av foreningen. Da pengekassa til foreningen var brukt opp, etter å ha kjøpt inn 57 tylfter hustømmer og 35 tylfter sagtømmer til bygging av eget avholdslokale, var det kvinnene som sto for en større del av pengeinnsamlingen. De stiftet dameforening, holdt basarer og pakkeauksjoner til inntekt for Lillehammer Avholdslag. Kvinnen sto også ofte som de ansvarlige for avholdslagets festlige anledninger. I 1900 fikk foreningen Kristine Framstad som sin første kvinnelige formann.

Foreningens første styre

Foreningens første formann var M.Rud, og det første styret besto av M. Rud som formann, K. Engelsrud som nestformann og Nils Hagen som kasserer.

Formenn i Lillehammer Avholdslag 1880-1930

År	Formann
1880 - 1882	M. Rud
1882	K. Engelsrud
1890	Larsen
1893-1894	S. Jensen
1895-1900	Karl Skjefstad
1897	Olaf Sørli
1900	Kristine Framstad
1905	Olaf Sørli
1906	Chr. Vold
1911-1915	Gustav Kapelrud
1916-1920	A. Smeby
1920-1924	Peder Holmengen
1925-1930	Harald Bjørnæs

Foreningens styre i 1930

Formann Harald Bjørnæs, nestformann John Homb, G. Kappelrud, Oline Engeland Vold og Sofie Haugen.

Medlemstall

Antallet medlemmer i foreningen har gjennom årene vært varierende med større og mindre svingninger. Nevneverdige hendelser som økte medlemstallet var blant annet byggingen av jernbanen og sammenslåingen av lokale avholdslag og losjer. I 1885 var det uenighet mellom foreningens medlemmer om hvor stor plass religionen skulle ha, som førte til splittelse i foreningen og dermed et mindre medlemstall. I tillegg var tiden etter krigen preget av mindre aktivitet i foreningen og større frafall av medlemmer.

Foruten disse hendelsene har foreningen jevnt over hatt økende antall medlemmer og stor tilslutning. Allerede ved det første årsmøte hadde foreningen 61 medlemmer, og kort tid etter hadde de nådd 200 medlemmer. Mellom 1890 og 1895 hadde foreningen 334 på sitt høyeste antall medlemmer. I 1930 årene hadde foreningen nedgangsperiode, og under 100 medlemmer igjen. Etter 1950 - årene sank antallet medlemmer og Lillehammer avholdslag ble til slutt lagt ned.

Møtelokaler

Foreningen hadde gjennom årene vært nødt til å bytte møteplasser og lokaler, grunnet det stadig stigende medlemstallet. De første møtene ble avholdt i Engelsruds hus, frem til behovet for et større lokale meldte seg. Møtene ble deretter holdt på Torkildsens gård, så en stund i det gamle kommunelokalet i Hammer gård, en periode i Møllergård også kjent som Morterudgården, og i Bedehuset.

I 1897 fikk foreningen endelig ferdigstilt et eget bygg, med et eget lokale hvor foreningen kunne holde sine møter, sammenkomster og festligheter. Bygget var tegnet av ingeniør Hermann Engelsrud, og fikk navnet Avholdsheimen. Det ble et hyppig brukt lokale i byen, både for private og offentlige arrangementer.

Kulturelt mangfold

Underforeninger

I 1889 ble det opprettet en underforening av Lillehammer avholdsforening for medlemmer under 15 år. Underforeningen, eller det såkalte barnelaget, var populært i byen. I 1895 hadde barnelaget hele 175 medlemmer, og i 1914 hadde antallet økt til 336 medlemmer.Senere fikk også Lillehammer avholdsforening et ungdomslag, kalt “Varde”. Ungdomslaget hadde et stort sosialt fellesskap og drev amatørteater, sangkor og et orkester. Varde var på sitt mest aktive i perioden fra 1930 til 1940.

Musikkforeninger

Musikk og sang var en stor del av møtene og sammenkomstene til foreningen, og Lillehammer Avholdslag hadde både egen sangforening og musikkorps. Det skapte god stemning og en fin sosial arena for foreningens medlemmer. I tillegg var det en god måte å rekruttere nye medlemmer på. Sangforeningen, eller sangkoret som også ble kalt Avholdsmusikken, ble stiftet i 1884 med Even Johansen som instruktør, og musikkorpset i 1886.

Foreningens egen avis

Foreningen hadde også, slik som mange andre avholdslag på den tiden, sin egen avis i. Avisen til Lillehammer Avholdslag het Totalisten, og ble utgitt for første gang i 1885. Den var håndskrevet og fungerte som et organ for avholdsbevegelsen.