 Ragna Rytter. Foto frå boka Godtemplarordenen i Norge 1927-1977 (1976). (født 26. juli 1885 i Verdal, død 7. januar 1972 i Melhus) var folkehøgskulelærar, diktar og fråhaldskvinne. Ho ga ut fleire diktsamlingar, dei fleste på landsmål, og var dessutan ei av opphavskvinnene til trønderbunaden.
Rytter vart fødd i Verdal, og var dotter av Berit Prestbakken frå Melhus og Johan Gunnerius Ryther (1858-1900) frå Kristiansund. Faren arbeidde som lærar i ulike bygder i Trøndelag: frå 1882 i Verdal, frå 1886 i Melhus, og frå 1893 i Stadsbygd. Rytter skriv sjølv om si eiga oppvekst at ho «arbeidde ved strikkemaskina om vintrane og på allslags utearbeid hos bøndene om somrane». I slutten av tjueåra byrja ho å utdanne seg: Ho gjekk eit år på Voss folkehøgskule i 1913/1914, og i 1917 gjekk ho på Elen Ofstads handarbeidskule i Trondheim. Same året byrja ho å studere ved Levanger lærarskule, og ho tok eksamen her i 1919. Les mer …
Peter (Theodor) Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var offiser, politiker og gardbruker. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908.
Holst vokste opp på en av Stiklestad-gardene i Verdal, som sønn av gardbruker og offiser Wilhelm Christian Wessel Holst og Sophie Amalie Holst f. Schmidt. Han gikk på skole i Trondheim, og kom inn på Krigsskolen i 1859. I 1863 var Holst ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig politisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i tidsrommet 1886-1900, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Peter Holst skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. Les mer …
 A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, målmann, bonde, klokker og kirkesanger. Andreas Olsen Tønne (født på Tønne i Sparbu 7. mai 1858, død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på Innherred. Han kom til Ogndal – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på Skei fastskole i 1898. Han forble lærer til i 1919, da brøt han over og viet seg helt og fullt til avholdssak, målsak og misjon.
De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten. Les mer …
 «Borter-Finnmarka»s best hopper? Ola M. Johnsen i svevet i «Ratsa» - hoppbakken innerst på Finnmarka som ble bygd opp hver vinter - på 1950-tallet. Hopperen ser ut over Ratdongin mot sagbrukene og OffenåsenRatsa var en av de største hoppbakkene barn og ungdom hadde i bydelen Finnmarka på Steinkjer i 1950-åra. Lengste hopp: 22 meter. Betegnende navn hadde den og: Oppkalt etter søppelfyllinga som dannet flata: «Ratdongin». På Finnmarka, som i andre bydeler i Steinkjer - og for øvrig ut over landet, ble det bygd hoppbakker hver vinter. Ovarennet måtte rives når snøen begynte å tine, for da ble det jo tid for våronn på den marka det var satt opp på.
Navnet skjemmer ingen sies det. Betegnelsen Ratsa er igjen en omfortolkning - av begrepet ratdongi, som altså på Innherradsdialekt betyr avfallsplass. Og når man igjen betenker at på Ratdongin så ble hele bysamfunnets søppel tømt; fra husholdninger så vel som industri og annet - inklusive slakteavfall fra Bøndernes Salgslag - ja, så gir det seg sjøl at det tid om annen kunne lukte sterkt fra Auja. Les mer …
 Styret i «Samhold» ved 50-årsjubileet i 1948. (Trykk på bildet for å få fram navna). Foto: Martin Knoph, Steinkjer. ble formelt etablert på Vinje skole i Snåsa herred den 9. oktober 1898. Allerede i 1860 hadde mange snåsninger slått seg sammen i Snåsa Brandkasse. Hvorfor var det da nødvendig å etablere en ny brannkasse i herredet? «Samhold» kom godt i gang, de hadde inntegnet for 170.000 mer enn nødvendig i forsikrete verdier da selskapet ble etablert. Gode menn slo ring om den nye foreninga og valgte seg et meget habilt styre der lærer Ole Tømmerås ble lagets første formann. Han ble sittende i vervet i 34 år. Samvirket ble utvidet fra 1924 da man gikk inn i reassureringskooperativet «Samtrygd». Heldigvis hadde selskapet ikke flere enn 17 branner i de første 50 år, som denne framstillingen omfattes av. Les mer …
| 
