Forside:Strinda

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: TrondheimMalvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Strinda
Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune.

Strinda var en kommune i Sør-Trøndelag. Deler av det opprinnelige herredet ble utskilt som Malvik kommune i 1891, mens det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964. Navnet betyr «strimmel», en henvisning til beliggenheten langs sjøen i strandsonen mellom Byneset og Stjørdalshalsen.

Kommunen omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya. Det ble gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder.

Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie på tvers av kommunegrensen mellom Trondheim og Malvik.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Sofie Eline Storvolds gravminne.
Foto: Astrid Grendstad

Sofie Eline Storvold (født 16. juli 1880 i Høylandet i Namdalen, død 30. mars 1947) var hjelpekone i Klæbu. Hun trådte til ved fødsler, i barseltiden, under sykdom og ved dødsfall. Sofie Eline Storvold var gift med landpostbud Oluf Andreas Storvold (-1936) fra gården Storvoll II, Klæbu. Sammen fikk de tre barn, Kristine (f. 1907), Helga Pauline (f. 1909) og Anna Oline (f. 1911).

Gravminnet til Sofie Eline Storvold er vernet på grunn av den store betydningen hun hadde i Klæbu; Sofie var en kvinne med varmt hjerte og stor omsorg for sine medmennesker. I tillegg er gravminnet i seg selv egenartet.   Les mer …

Gunnar Qvenild.
Foto: Faksimile fra Det Norske samfund, Stockholm (1970)

Gunnar Qvenild (født 30. januar 1906 i Trondheim, død 23. april 2007 i Djursholm utenfor Stockholm) var en norskfødt næringslivsleder som fra 1938 til sin død bodde og virket i Stockholmsområdet. Han var sentral i det norske miljøet i den svenske hovedstaden.

I 1938 flyttet familien til Stockholm. Bare to år seinere invaderte Tyskland Norge, og under krigen var Gunnar og Cissy Qvenild svært engasjerte i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger som hadde kommet til byen. Broren Arne Qvenild var for øvrig en viktig person i den norske motstandsbevegelsen, som Milorg-sjef i Telemark.

Gunnar Qvenild ble i 1949 direktør (vd) i Industrimetoder AB, som han ifølge Håkon-Stein Korshavn «ledde fram till ett starkt företag som gav många kontakter både inom- och utomlands.» Samme år ble familien svenske statsborgere. Etter at Gunnar Qvenild ble pensjonist, ble firmaet overtatt av sønnen Birger Qvenild.   Les mer …

Foto av Marie Aagaard, gjengitt i Norske filologer og realister, 1933.
Marie Aagaard (født 28. desember 1891 i Trondhjem, død 6. november 1974) var utdannet filolog og lektor, og arbeidet i skoleverket hele yrkeskarrieren. Hun arbeidet i Ullensaker, Tromsø og Hamar, i tillegg til i hovedstaden, hvor hun virket lengst. Etter lærerskoleeksamen i 1913 og pedagogisk eksamen i 1920 ble hun cand. philol. i 1921 (med tysk hovedfag, bifag engelsk og fransk). Hovedoppgaven hennes het Novalis og hans roman Heinrich von Ofterdingen. Hun var lektor ved Tromsø offentlige høyere almenskole 1922-27 og var lektor ved Hamar offentlige høyere almenskole 1927-33.Visstnok på slump søkte hun seg til Berg skole i 1933 og ble ansatt. Her var hun til hun gikk av med pensjon på 1950-tallet.   Les mer …

Bolette Gjør fotografert på 1880-tallet
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Bolette Margrethe Gjør (født Nissen 11. mai 1835 i Trondheim, død 4. november 1909 i Kristiania) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, Missionslæsning for Kvindeforeninger. Hun redigerte også barnebladet Børnebibliotheket, og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør gjerne som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i kristne kretser. Bolette Nissen ble født i Trondheim, men faren døde tidlig. Moren giftet seg igjen med Severin Henrik Ræder, og hun og søsteren vokste hun opp i et embetsmannsmiljø i Romedal i dagens Stange kommune, der Ræder kom fra. I 1849 begynte hun på Nissens Pigeskole i Christiania, som onkelen Hartvig Nissen hadde etablert samme år.

I 1850-årene grep en svær kraftfull religiøs bevegelse om seg i landet. Den gikk under navnet «den Lammerske vekkelse». Brytningene var voldsomme og fremkalte så mye ytre og indre strid at folk ble fysisk syke. Det skjedde også med Bolette som ble lungesyk og reiste bort til Madeira i perioden 1858-1860. Deretter var hun to vintrer i Balestrand hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 25. juli 1936. Utsnitt av nekrolog over Edvard Torget.
Edvard Martin Torget (født 23. januar 1882 på gården Torget i Brønnøy kommune, død 24. juli 1936) var ingeniør. De siste 15 årene av sitt liv var han ansatt som overingeniør ved Nylands verksted i Oslo. Edvard Torget var sønn av fiskerbonde Edvard Martin Christensen (Innre-Torget) (1843-1890) og Maren Johanna Pedersdatter (Torghatten) (1846-1932), og var gift med Olga f. Johansen (1878-1969). Navneskifte foretatt fra Christensen/Kristensen til Torget, etter fødestedet, en gang etter 1900.   Les mer …

Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget. I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Strinda
 
Andre artiklar