Om Bydel Nordstrand
|
Steinerskolen på Nordstrand holder til i tidligere Nordstrand middelskoles bygning i Solveien 113. Foto: Leif-Harald Ruud (2014)
Bydel Nordstrand er en av Oslos administrative bydeler. Den er omgitt av bydel Gamle Oslo i nord, Østensjø i øst, Søndre Nordstrand i sør og Bunnefjorden i vest. Det bodde pr. 1. januar 2020 51 952 innbyggere i bydelen, som har et areal på 16,9 km². Den består av følgende strøk:
Mangfoldet i bydelen er stort: I kystområdene i vest finnes fortsatt spor fra den tiden velstående kristianiaborgere skaffet seg sommerhus ved sjøen, og på Lambertseter oppsto en av Norges første drabantbyer i 1950-årene. Forøvrig domineres bydelen i hovedsak av småhusbebyggelse, selv om både Nordseter, Holtet og Brattlikollen har et betydelig innslag av boligblokker.Bydelen ble opprettet i 2004 ved at de tidligere bydelene Nordstrand, Lambertseter og Ekeberg-Bekkelaget ble slått sammen. Det meste av Ekebergskrenten og Ekebergskråningen, som hadde tilhørt Ekeberg-Bekkelaget, ble lagt til Bydel Gamle Oslo. Nordstrand var opprinnelig ett av de fire sognene i Aker herred fram til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948. Les mer ...
|
|
Smakebiter fra artikler
|
Sjursøya fra avkjørselen ved Mosseveien. Foto: Chris Nyborg (2013) Sjursøya er ei halvøy i Oslo havn. Den ligger sørøst for Bleikøya og er nå landfast. Halvøya grenser til Kongshavn i nord og Ormsund i sørøst. Det er atkomst via Mosseveien.
Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I middelalderen hørte øya til Mariakirken. Øya hørte senere sammen med Kongshavn under gnr. 151 Ekeberg, senere under Jomfrubråten fram til 1752.
På slutten av 1700-tallet bodde det en gammel fiskerfamilie på øya og rundt 1800 ble det oppført en bygning, angivelig tegnet av offiseren Benoni Aubert. Les mer …
Oppstilling i leiren ved frigjøringen 7. mai 1945, med heising av det norske flagget. Litt av kjøkkenbygningen i venstre bildekant, av badstua og revierbygningen, samt arresten. Foto: fra Griniboka, bind II, side 599 Ljanskollen leir var en tysk brakkeleir beregnet på 250 fanger som arbeidet på det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved Ljanskollen i Oslo. Leiren lå på sletta mot Fiskevollbukta, og ingenting av den er bevart. Leiren var en underleir av Grini fangeleir og ble etablert da anleggsområdet lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten.
Leiren ble åpnet 26. oktober 1944, etter at arbeidet med denne hadde startet i april.På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Til sammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte.
Les mer …
Arild Widerøe førte flyet som styrtet. Foto: Ukjent(ca. 1935).
1. august 1937 fant det sted en flyulykke over Bunnefjorden like sør for Oslo sentrum, der fem personer omkom. En av dem var Arild Widerøe, en av grunnleggerne av Widerøes Flyveselskap, en annen var ingeniøren og polarfareren Christopher Braathen.
Hendelsen
Widerøes Flyveselskap hadde fra 1933 på sommerstid drevet både rundflygninger over Oslo-området og lengre ruteflygninger med Ingierstrand bad som utgangspunkt. Ingierstrand ligger sør for Oslo, ved Bunnefjorden i Oppegård kommune, og var et mye brukt utfartsområde for badegjester fra hovedstadsområdet.
Den 1. august 1937 førte flyger Arild Widerøe et Stinson Reliant-fly en runde over Oslo med fire passasjerer, og var på vei tilbake til Ingierstrand, over fjorden utenfor Nylands verksted, da ulykken skjedde. Les mer …
Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.
Holtet hageby er et boligfelt på Bekkelagshøgda i Oslo, i Bydel Nordstrand. Det avgrenses av Ekebergsletta i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til Einerveien, Ekebergveien, Erlandstuveien, Høgdefaret, Fredveien, Samvirkeveien, Smedstusvingen og Sandstuveien, og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt Jacob Christie Kielland. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av Gunnar Bjerke. Les mer …
|
|
|
|
|
Kategorier for Bydel Nordstrand
|
|
|
Mest lest
|
|
|