Forside:Stavanger kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland
KOMMUNE: Bjerkreim • Bokn • Eigersund • Gjesdal • Haugesund • Hjelmeland •  • Karmøy • Klepp • Kvitsøy • Lund • Randaberg • Sandnes • Sauda • Sokndal • Sola • Stavanger • Strand • Suldal • Time • Tysvær • Vindafjord • Utsira
TIDLIGERE KOMMUNE: Finnøy • Rennesøy

Om Stavanger kommune
1103 Stavanger komm.png
Stavanger er en by og en kommune på Nord-Jæren i Rogaland. Byen er Norges fjerde største med 144 699 (2022) innbyggere, men om man regner med den sammenhengende tettstedsbebyggelsen som går på tvers av kommunegrensen, som omfatter bebyggelse i kommunene Randaberg, Sandnes og Sola, er Stavanger/Sandnes det tredje største tettsted med 228 287 innbyggere (2020). Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er (per 1. januar 2018?) på 34 049, fra folketallet på 78 356 i 1965.

I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble Finnøy og Rennesøy kommuner innlemmet i Stavanger, med virkning fra 1. januar 2020. Etter reformen grenser Stavanger kommune i nord til Bokn, i sør til Sandnes og i vest til Sola.

Da formannskapslovene trådte i kraft i 1838 var Stavanger, som de fleste andre byer i Norge, nokså liten. Utover på 1800-tallet vokste det urbane området, og det var naturlig å innlemme deler av omlandet. Deler av Hetland herad ble innlemma gjennom byutvidelser i 1867, 1879, 1906, 1923 og 1953. I 1965, i forbindelse med Schei-komiteens arbeid, ble både Hetland og Madla kommuner innlemma i Stavanger kommune. En del av Hetland, Riska, gikk til Sandnes kommune.

Siste større endring kom i 2020, da Finnøy og Rennesøy kommuner ble del av nye Stavanger kommune. Da ble også grensene på øya Ombo endra; den hadde tidligere vært delt mellom Finnøy og Hjelmeland, og ble så lagt i sin helhet under Stavanger.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann.
Foto: Anne Karin Jåsund

Anders Madsen (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646.Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig. Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge. Bestallingen er datert 16. mai 1637. Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646. Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».

Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, Hannibal Sehested, støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver.   Les mer …

Kvitsøygt. 18 i Stavanger. Bygd som fabrikklokale og bustad for familien Fugellie ca. 1868.
Foto: Erling Jensen 2012.
Johan Peter Fugellie, også omtala som Petter Fugellie, (fødd i Kristiansand 26. november 1829, død i Stavanger 20. juli 1908) var gardbrukar og fabrikkgründar. Særleg er han kjend for sydvest- og oljehyreproduksjon som han og mor hans, Christiane Heede Fugellie, så smått byrja med på 1850-talet, og som var blitt ei betydeleg protoindustriell verksemd da Fugellie måtte gje tapt i konkurransen mot nye materialar og metodar i 1898. Eilert Sundt omtalar Fugellie i sin rapport om husfliden i Norge frå 1867, og gjev han følgjande attest: «Manden er en af disse driftige folk, om hvem det heder: ‘Sæt ham paa et bart Fjeld, og han vil faa noget ud deraf’». Fugellie slutta seg til kvekarsamfunnet og var aktiv i det organiserte fredsarbeidet.   Les mer …

Byste av Ole Nielsen, reist i 1920 ved Storahuset på Ålgård. Kunstnar: Jo Visdal.
Foto: Rune Sattler/Wikimedia Commons.
Ole Nielsen (fødd i Hjelmeland 12. januar 1827, død i Sandnes 23. april 1915) var utlærd handverkar (fargar), og er mest kjend som industrigründar og fabrikkeigar. Han grunnla mellom anna Aalgaards Uldvarefabrik. Nielsen var ein viktig pioner i det som har vore kalla «industrieventyret på Jæren», og representerer i eigen person ei illustrerande utviklingslinje frå handverksbasert protoindustriell verksemd til moderne storindustri innan tekstilbransjen. Han kan også sjåast som ein eksponent for den arbeidsetikken og entreprenørånda som prega det haugianske miljøet som han tilhøyrde, enda om det er litt omdiskutert kor vidt han personleg skal oppfattast som haugianar. Nielsen vart tildelt Oscar IIs fortenestemedalje i 1887, og utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1903. Da hadde han gått ein lang og suksessrik veg frå dei smålåtne kår han var fødd inn i.   Les mer …

Statue av Asbjørn Kloster i Stavanger.
Asbjørn Olsen Kloster (fødd 21. desember 1823 i Vestre Bokn, død 18. januar 1876 i Stavanger) var ein pioner i den norske fråhaldsrørsla. Han stifta og leia Stavanger yngre Afholdenhedsforening i 1859, ei foreining som i 1875 vart landsdekkjande under namnet Det Norske Totalavholdsselskap (DNT). Asbjørn Olsen Kloster var son av gardbrukar og handelsmann Ole Endresen og Martha Asbjørnsdotter Kloster. Dei var frå bondeætter i Ryfylke. Asbjørn vaks opp på Boknaberg i Bokn og på Mosterøy der faren var lottbrukar på ein del av jorda åt Ulstein kloster. Det var der han hadde namnet Kloster frå. Som åtteåring vart han sendt til ei moster på Vik i Rennesøy, og han budde der til konfirmasjonsalderen og gjekk på omgangsskulen.   Les mer …

Sven Oftedal taler på Arbeiderungdommens dag i Oslo 1946.
Foto: Leif Ørnelund
Sven Oftedal (født 3. juni 1905 i Stavanger, død 23. juni 1948 i Oslo) var lege og politiker (Ap). Han var sønn av redaktøren og politikeren Lars Oftedal (1877-1932) og Alice Oftedal, og sønnesønn av presten, predikanten og redaktøren Lars Oftedal (1838-1900). I åra fram mot annen verdenskrig markerte Oftedal seg som med klare og tydelige anti-fascistiske meninger. Han ble leder av den lokale Spania-komiteen i Stavanger og var formann i Stavanger-avdelingen av Norsk Folkehjelp. Under krigen ble Oftedal arrestert i april 1941. Han satt først i Stavanger kretsfengsel, siden ble han overflyttet til Grini fangeleir. Oftedal ble løslatt i mars 1942, men fengslet igjen i oktober samme år. Etter et kort opphold på Grini, ble han sendt til Sachsenhausen.

Både under fengselsoppholdet på Grini og i Sachsenhausen gjorde han en stor sosial og medisinsk innsats for sine medfanger.

Etter okkupasjonen ble Sven Oftedal sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering og

Allerede våren 1946 sørget han for å stenge Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya da assosiasjonene fra hans eget opphold i Sachsenhausen ble for sterke og det tvilsomme juridiske grunnlaget for interneringen ble for svake. Han fortsatte i stillingen under Gerhardsens andre.   Les mer …

Sven Nielsen var ordfører i Harstad 1923-1925.
Sven Nielsen, født i Stavanger 18. mars 1883, døde 21. januar 1958. Ordfører i Harstad, forsikringsdirektør, offiser, stortingsrepresentant og statsråd. Sønn av skipsfører Sven Nielsen (1852-1923) og Ingeborg Oftedahl (1853-1921). Gift med Marie (Maysen) Vogt (1888–1959), datter av generalmajor David Vogt (1857–1935) og Cathrine Heyerdahl (1861–1929).   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Stavanger kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler