Forside:Vågan kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
RøstVærøyMoskenesFlakstadVestvågøyVågan

Om Vågan kommune
1865 Vagan komm.png
Vågan kommune er en kommune i Lofoten i Nordland. Den ble opprettet i 1838, og hadde uforandrede grenser fram til 1856, da Gimsøy kommune ble utskilt. I perioden 1918 til 1964 utgjorde også Svolvær egen kommune, men i 1964 ble Svolvær og Gimsøy igjen innlemmet i Vågan.

Svolvær kommune hadde eget byvåpen, som hadde likhetstrekk med Vågans nåværende kommunevåpen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gjertrud Rasch og Hans Egede, minneplate på Korskirken i Bergen.
Foto: Aslak Kittelsen
(2012)

Gjertrud Nielsdatter Rasch (født 1673Kveøya, død 21. desember 1735Grønland) var misjonær på Grønland sammen med sin ektemann Hans Egede. Selv om hun var svært aktiv i misjonsarbeid og diakonalt arbeid på Grønland, og selv om det i stor grad var takket være henne at Hans Egede i det hele tatt kunne reise til Grønland, har hun stort sett havna i skyggen av sin mann. For eksempel har verken Norsk misjonsleksikon eller Norsk biografisk leksikon eget oppslag på Gjertrud Rasch; hun er kun omtalt i artiklene om ektemannen.

Ekteskapet med Hans Egede var i utgangspunktet arrangert, men samtidig ser det ut til at det også lå et element av fritt valg bak det. Niels Rasch hadde forretningsforbindelser til fogd og sorenskriver Povel Hansen Egede i Harstad. Det var forøvrig han som dømte i saken mot Johanne Nilsdatter i 1695. Han sønn Hans Egede var i prestelære hos onkelen Peder Hind, som var sokneprest til Kvæfjord. Povel Egede døde og etterlot seg gjeld i 1706, og dermed ble alliansen mellom slektene enda viktigere.

Samtidig ble Hans Egede trukket mellom to forsøk på å arrangere ekteskap. Han hadde avlagt teologisk embetseksamen i 1705, og i 1707 ble han beskikket til kapellan i Vågan prestegjeld. Da han kom dit ble det forventa at han skulle gifte seg med enka etter den forrige presten, Dorothea de Fine. Dette var en vanlig ordning, for presteenker hadde rett på underhold fra prestegjeldet. Dersom den nye presten gifta seg med enka slapp man dette, og det lå i kortene at man ble belønna med et sokneprestkall. Hans Egede valgte allikevel å gifte seg med den 13 år eldre Gjertrud Rasch. Dorothea de Fine ble deres nabo på¨enkesetet, og skal ha skapt vansker for ekteparet under deres tid i Vågan, der de var til 1718.   Les mer …

Tor Esaissen med sjølvportrett i tre og piggtråd i Galleri Krysset i Sørvågen.
Foto: Olve Utne
Tor Esaissen (f. 30. november 1936 i Trondheim) er ein bildekunstnar som i mange år har budd og arbeidd i Lofoten — sidan 1994 i sitt eige atelier og galleri, Galleri Krysset i Sørvågen i Moskenes kommune. Tor Esaissen begynte studia ved Kunstskolen i Trondheim i 1951 og fortsette ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, Statens Kunstakademi, Det Kgl. Danske Kunstakademi i København, og endelig ved Académie des Beaux-Arts i Paris i studieåret 1959/60. Frå 1960 til 1971 arbeidde Tor Esaissen i heimbyen Trondheim; først ved Katedralskolen, og seinare ved Charlottenlund realskole/ungdomsskole og Dronning Mauds Minne. I eit tiår frå midten av 1970-åra budde han i Oslo, og i 1986 flytta han til Svolvær, og vidare til Sørvågen i 1992.   Les mer …

Foto av Pauline Hall fra rundt 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Pauline Margrete Hall (født 2. august 1890 på Hamar, død 24. januar 1969 i Oslo) var skribent og komponist. Hun regnes gjerne som landets mest betydelige kvinnelige komponist etter Agathe Backer Grøndahl, men var også blant annet musikkanmelder i Dagbladet i en årrekke. I 1938 var hun en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann helt til 1961.

Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849-1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854-1934).

Hun var ikke gift. Gjennom en betydelig del av hennes liv bodde hun sammen med Caroline Amalie Olden (1887–1981). Deres forhold har blitt omtalt som et samboerforhold i brytningspunktet mellom peppermøsamfunnet og et lesbisk forhold i mer moderne forstand. Kort tid etter fødselen flyttet Pauline Halls familie til Kabelvåg, hvor de ble i 10 år før de vendte tilbake til Hamar, der Pauline Hall avsluttet sin skolegang med examen artium i 1907.   Les mer …

Hospitalskipet «Viking» på Harstad havn i 1920-årene.

H/S «Viking» var et flytende hospital som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938. Båten var en gave fra et enstemmig storting til Norges Røde Kors, som sto for drift og finansiering. Skipet var til stede under Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark der det var samlet mye folk. Ofte foretrakk folk dette hospitalsykehuset fremfor de få landbaserte hospitalene på kysten, da Viking hadde godt ord på seg og godt utstyr. Allerede i 1924 hadde båten fått røntgen om bord. Badeavdelingen om bord var også populær, da de færreste hadde innlagt vann i husene på den tiden. Og offentlige bad var det lang mellom på kysten.

For Røde Kors var dette en storsatsing som kostet mye penger, og gavene strømmet inn fra store deler av landet. Fra 1928 fikk også hospitalskipet statsstøtte etter at særlig Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hadde talt sterkt for saken.

I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn.   Les mer …

«Fra Svolvær havn». Oljemaleri av Gunnar Berg.

Svolvær er et tettsted og administrasjonssenter i Vågan kommuneLofoten i Nordland. Det oppsto som et fiskevær, og fikk i 1919 status som ladested. Det ble da utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Oscar Hoff og som ble realisert i 1920-1921.

Svolvær kommune ble oppretta i 1918, og ble innlemma i Vågan i 1964. Svolvær prestegjeld besto av soknene Svolvær og Strandlandet. Kommunen vedtok i 1997 at Svolvær har bystatus. Den eldste delen av Svolvær ligger på en flat tange. Bebyggelsen har spredd seg derfra, innover på Austvågøy og utover til Kjeøya, Svinøya og til noen holmer som har bruforbindelse med sentrum. Det var Lofotfisket som la grunnlaget for framveksten av et fiskevær på stedet. Fram til 1763 var området krongods. I 1781 fikk det priviligert gjestgiveri og ble et handelssted. Svolvær vokste til det største fiskeværet på Lofoten, og ble et viktig handelssenter.   Les mer …

Job Thode Holst, Sama var en betydelig kapasitet i en viktig periode i oppbyggingen av Harstad som by.
Foto: Bildet er tatt i Bergen i 1882.
Job Martin Thode Holst (født i Svolvær 9. januar 1837, død 15. april 1914Sama, Harstad) vokste opp på farens handelssted på Lavangsnes og ble handelsmann og gårdbruker i Samasjøen i Harstad. Han var først gift med Gunnarine Berg (1835-1871), datter av handelsmann og væreier Gunnar Berg i Svolvær, og de fikk fire barn. Etter at hun døde, giftet han seg med Ragnhild Jonette Weltzien (18521900) fra Avaldsnes, og de fikk åtte barn. Job Thode Holst var i sin ungdom handelsbetjent i Svolvær hos Gunnar Berg. I 1857 kom han til Sama etter at hans far Paul Irgens Holst's handelsforretning hadde gått fallitt og Holst måtte gå fra gården på Lavangsnes, som den gang var et sted i den store Ibbestad kommune. Job's tante, Joakime Holst, var gift med Karl Gylche som var lensmann i Trondenes og eier av gården Nedre Sama, og Job fikk arbeid hos Gylche. I 1863 flyttet familien Gylche til Inderøy i Nord-Trøndelag. Job kjøpte gården og begynte samtidig med handelsforretning under navnet J. T. Holst. Han utvidet med brygge i Samasjøen og i 1889 et større kullager ute på neset i Samasjøen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vågan kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler