Forside:Vefsn kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Vefsn kommune Vefsn kommune ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Anton Solbraa Foto: Studenterne fra 1887 (1912) Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, død 7. mai 1941) var oberst. Han var sønn av gårdbrukerne Even og Tora Solbraa. Etter eksamen artium på reallinja ved Gundersens skole i hovedstaden i 1887 begynte han på Krigsskolen. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.   Les mer … Drevjedalen sett frå Drevjamoen. Drevja (dialekt: Drevjo utt. /"dræv.jɷ./ nominativ/akkusativ; Drevjen utt. /"dræv.jen/ (dativ)), òg skrive som Drevjo på dialekt, er ei elv og ein dal i Vefsn kommune på Helgeland. Dalen strekkjer seg frå Drevjaleira til Drevvatnet, mellom fjella Toven i vest og Hellfjellet og Blåfjellet i aust. I tida 1927–1962 var Drevja ein eigen kommune. Utanom denne tidbolken har Drevja høyrt til Vefsn kommune. Drevja sokn er eit sokn i Vefsn prestegjeld. Drevja kyrkje vart bygd i 1883. Namnet Drevja kjem av drøv, som tyder ‘avleiring’. Dativforma i Drevjen blir framleis noko bruka om bygda, men dativen er på veg ut i nyare dialekt.   Les mer … Nesbruket. Foto: Zahl Nesbruket (opprinnelig navn Nes Trælastbrug) er navnet på et tidligere sagbruk på Halsøya i Mosjøen. Bruket ble opprettet i 1873 og bestod frem til nedleggelsen av saga i 2009. Bruket fortsatte da med sine øvrige virksomheter, blant annet høvleri og beiselinje. Nesbruket ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen, og ble grunnlagt av handelsmann Andreas Bech Jürgensen (d.e.) og Even Sund. I 1891–92 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga. I 1901 ble sagbruket flyttet til tomten til nedlagte Engelskbruket på Halsøya. Even Sund kjøpte bruket fra Andreas Bech Jürgensens konkursbo i 1894. Flere aksjonærer kom inn etterhvert. I 1908 ble bruket videresolgt til eierne av Van Severen (Kjær & Co). Staten kom inn som eier av sagbruket fra 1920. Sagbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm.<onlyinclude> Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift. Brukssjefer 1873–1907: Even Sund, fra Flatanger 1908–1920: Hans J. Aas, fra Levanger 1920–1935: Ole Fellingsfors, fra Grane 1935–1965: Alf Horsberg, fra Leka 1965–1982: Hågen Kr. Strandjord, fra Rana 1983–????: Willy Hauan, fra Vefsn Galleri Historiske dokumenter Prisliste fra 1927, utvendig. Prisliste fra 1927, innvendig. Nesbruket etter nedleggelsen Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Se også Næringsliv i Mosjøen Litteratur Bøker Sagbrukshistorie 1873-1995, utgitt av Nes Trelastbruk Aviser og tidsskrifter Helgeland Arbeiderblad (30.08.2005): Ber skogeierne velge Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (30.05.2005): Skattesjokk kan true Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (18.12.2007): Brann på Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (18.12.2007): Hindret storbrann på Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (20.10.2008): Slutt for sagbruket Helgeland Arbeiderblad (21.10.2008): – Alvorlig for lokalsamfunnet Helgeland Arbeiderblad (09.02.2009): Siste dag på saga Helgeland Arbeiderblad (05.04.2010): Nesbruket permitterer Helgeland Arbeiderblad (20.05.2010): Alle de permitterte tilbake på jobb   Les mer … Vilhjelm Riksheim, selvportrett. Vilhjelm Riksheim (født 3. juli 1893 på Valberg, Vestvågøy i Lofoten, død 12. oktober 1982) var skolemann. Han arbeidde i 45 år ved Tromsø offentlige høyere almennskole, og i perioden 1947-1963 var han skolens rektor. Riksheim var også svært sentral i museumsarbeidet i Tromsø. I sommerhalvåret 1938 fotograferte Riksheim hele Tromsø sentrum fra Muségata til Hansjordnesbukta. Flere av disse bildene kan ses her på lokalhistoriewiki.   Les mer … Elsa Laula (trulig ca. 1900). Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.–9. februar 1917. Elsa Kristina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877 på Gardfjäll ved grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Av Folkräkningen 1890 går det fram at Elsa Stina hadde ein eldre bror (Tomas Leonard, f. 1874) og fire yngre søsken (Jonas Petter Ture (f. 1880), Maria Katarina (f. 1882), Klemet Eugénius (f. 1886) og Kristofer Damanius (f. 1887)). Som heimstad er oppgjeve Lappska allmogen. I 1891 fikk ho ein bror til, Mattias Larsson Laula. Mattias og faren drukna i 1899. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.   Les mer … Nils Skandfer. Foto: Norsk Maritimt Museum Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 27. juni 1954 i Harstad) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, seinere Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Vefsn kommune Bibliografi: Vefsn kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vefsn kommune Vefsn kommune Drevja ingen underkategorier Mosjøen Kippermoen Idrettspark   Andre artikler Rannfrid Aasland Ordførere i Mosjøen Christoffersens Snekkerverksted Fram (Mosjøen) Angermo (slaktere i Mosjøen) Nermo (byggevareforhandlere i Mosjøen) Nervik (bilforhandlere i Mosjøen) Olsrud (fargeforhandlere i Mosjøen) Far etter fedrane Mosjøen Mineralvandfabrik Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen) William Harald Davis Mack Vefsn bygdebok Ordførere i Vefsn Vefsn kystlag A.D. Gudmundsen (foretak) Kulstad (Vefsn) Mosjøen Kjemiske Arbeiderforening Kippermoen Idrettspark Per Angermo d.y. (slakter) Andrea Christoffersen Håndverksbrev i Mosjøen Johansen (bakere i Mosjøen) Kåre Nervik Mosjøen skole Rådhusgata (Mosjøen) Åse Godager Vefsn slektshistorielag Skinnbrevene fra Grøva Peder Jonsen (1832–1922)