 Brynjulf Bergslien. Foto: Claus Peter Knudsen Brynjulf Bergslien (født 12. november 1830 på Voss, død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger. Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av maleren Knud Bergslien (1827–1908) og onkel til billedhoggeren Nils Bergslien (1853-1928). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915).
Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i Bergen, deretter hos J. Tostrup i Christiania 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 København og Berlin. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i Rådhusgata i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren. Les mer …
 Theodor Hesselberg fotografert ca. 1925. Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 7. januar 1885 i Lierne, død 10. november 1966) var meteorolog. Han ledet Meteorologisk institutt i 40 år, sto bak en rekke vitenskapelige meteorologiske arbeider, og hadde også internasjonale verv innen meteorologien.Hesselberg var sønn av prost Ivar Hesselberg (1850-1928) og Marie Sofie Frost (1847-1937), og ble gift i 1912 med Sigfrid (“Frida”) Landmark (1883-1969). Han var sønnesønns sønn av prest og forfatter Iver Hesselberg (1780-1844) og var svoger til arkitekt Ole Landmark (1885-1970).Theodor Hesselberg var Meteorologisk institutts lengstsittende direktør, men han døde like før instituttets 100-årsmarkering. Les mer …
 Truleg brudlaupsbilde av Ranveig og Hans, frå familiealbumet. Bunaden røpar opphavet på Voss. (fødd Vinsand 2. februar 1895 på Voss, død same stad 24. april 1977) var bondedotter frå garden Vinsand ved Vangsvatnet på Voss. Ho gifta seg i 1932 med Hans Kalrudstad (1883-1945) frå Nordlia i Østre Toten. Tidleg på 1950-talet flytta ho attende til oppveksttraktene, etter at Hans var død. Ranveig var ein av dei få vestlendingane i Toten-bygdene på denne tida. Ranveig Kalrudstads familiealbum er ei viktig kjelde til livet i eit småbondemiljø på Toten i mellomkrigsåra. Dette var eit granne- og familiesamfunn som ikkje har etterlete seg mange skriftlege spor, og på grunn av flytting og få etterkommarar har heller ikkje mykje tradisjon vorte vidareført. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
 Hardanger Fartøyvernsenter sin logo Hardanger Fartøyvernsenter (HFS) er ei stifting som samstundes er både eit museum og eit levande verft i Norheimsund i Hardanger. Stiftinga vart etablert i 1984 og har mange ulike tenester innan fartøyvern, nybygging og restaurering av klinkbygde småbåtar, og museumsverksemd. Ho er óg aktiv innanfor attføring av vanskelegstilt ungdom, lærlingeplassar, leirskule og reiseliv. Sidan 2007 er senteret ei eining i Hardanger og Voss museum. Norsk Kulturarv tildelte HFS og SJ «Mathilde» Olavsrosa i 1999.
Verftet er navet i HFS sin verksemd. Her gjeras det praktiske restaureringsarbeidet, ofte er det store og krevjande restaurerings- og dokumentasjonsoppdrag. Restaureringa fylgjer antikvariske retningsliner, så lite som mogleg skiftes ut og det som vert skifta blir erstatta av material med same kvalitet og lik handverksmessig utføring som det gamle. Målsetjinga er at fartøya skal vernast som flytande kulturminne. Eit anna viktig mål er å føre handverkskunnskapen som elles ikkje er aktuell i vanlege kommersielle samanhengar vidare. Les mer … | 
