 Jarle Knut Geelmuyden i SS-uniform. Foto: Ukjent fotograf / Lokalhistorisk senter Horten , f. Johannessen og oftest omtalt som Knut Geelmuyden (født 14. august 1897 i Bergen, død 31. mars 1959) var prest i Masfjorden, Førde og Horten. Han ble under andre verdenskrig feltprest i Den norske legion etter å ha vært aktiv i Nasjonal Samling siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld. Les mer …
 Vardetangen, det vestligste punktet på fastlands-Norge, ligger i Austrheim kommune. «Heim til Austrheim» er en hyllest i ord og toner til Austrheim i Nordhordland. Melodi og tekst ble skrevet av Anne Hvidsten.
Hvidsten fortalte om historien bak sangen i TV-programmet Sanger om Norge. Hun har alltid spilt mange konserter lokalt. I samband med én av disse konsertene, for kommunen, så ble det diskutert at Austrheim egentlig ikke har noen sang. Så ble det fleipet med at det hadde vært morsomt å skrive en sang til Austrheim som et slags bestillingsverk. Hun kunne ikke love noe, men hvis det datt en sang ned i hodet hennes, skulle hun gjøre det. Det var jo en utfordring å få. Hvidsten mente man måtte ta de utfordringene man fikk, så hun gikk og tenkte en stund.
Hvidsten var på en tur ute i naturen. Det er der hun henter inspirasjon. Da føltes det som om det datt en sang ned i hodet hennes. Hele refrenget falt på plass oppover bakken. Hvidsten sa: «Da var det opp med mobilen og pese inn «Heim til Austrheim»-refrenget». Les mer …
 Herdlevær mot nordvest. Foto: Vigleik Mathisen Herdleværet er ei øy og bygd i Øygarden kommune i Hordaland. Bygda ligg ut mot havet, men ein skjerm av øyar og holmar verner mot storhavet, og Herdleværet er ei god hamn. Namnet kjem frå garden Herdlevær, gnr. 46.
Øya har ei lang busettingshistorie, noko ei grønnsteinsøks frå steinalderen vitner om. Frå historisk tid finnes det fleire skriftfestingar av øya. I soga om Egil Skallagrimsson, er Herdlevær staden Egil tek landkjenning og nyttar som base for ferda over fjorden til Askøy. I soga om Håkon Håkonsson, får vi vite at sommaren 1263 låg leidangsflåten ved øya før den stemna på krigstokt vestover mot Skottland. I same soga kjem det og fram at ferder vestover mot Orknøyane tok utgangspunkt i Herdleværet. Øya låg med andre ord sentralt til for ferder mot Island, Vesterhavsøyane og Dei britiske øyane. Les mer … | 
.JPG)
.jpeg)
