 Klæbu kirke ble bygd av Lars Larsen Forseth. ( 1759- 1839) og Paul Larsen Forseth ( 1762- 1817) var, sammen med sin far, de eneste gjenlevende på gården Forset i Klæbu etter at mor og fire søsken døde i dysenteri sommeren 1773. Forset ble odelsgård da faren kjøpte den for 1000 riksdaler i 1788. Slekten hadde vært bygselmenn på Forsetgården siden stamfaren, Jon Svensen jamte, kom fra Jämtland og bygslet gården i 1646. Begge brødrene fikk skjøte på gården i 1788. I 1790 bygslet Paul halve gården Nordset i Klæbu og i 1791 løste Lars broren ut fra Forsetgården, som fortsatt er i Forsethslektens eie. Paul regnes som Nordsetslektens stamfar selv om han ikke selv brukte gårdsnavnet som etternavn. Hans sønn Arnt Paulsen Nordseth var den første som gjorde det. Pauls etterkommere var bygslere på Nordset i over 100 år. Gården tilhørte Thomas Angells Stiftelser i Trondheim og gjør fortsatt det. Les mer …
 Klæbu kirke ca. 1860–70. Foto: ukjent står i Klæbu i Trondheim kommune, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690- 1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke. Les mer …
 Randi Solem. Etter samtidig maleri. Randi Andersdotter Solem (fødd i Tiller (nå Trondheim) i 1775 eller 1776, død i Strinda (nå Trondheim) 27. februar 1859), var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.
Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår. Les mer …
 Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965. Foto: Ukjent Klæbu seminar var et lærerseminar i Klæbu i Sør-Trøndelag, etablert i 1839. Skolen uteksaminerte 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til Levanger, der det ble videreført som Levanger lærerskole. Folkeskolen Sletten ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.
Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av Halsetheimen, en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til Seminarplassen Kultur- og Næringspark, der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted. Les mer …
Ove Carlsen Bugge (født 19. juli 1822 på Fosnes på Jøa i Nord-Trøndelag, død 1904) ble ansatt som lærer ved Klæbu seminar i 1842 som 20-åring. Bugge var svært godt likt blant studentene og ellers i bygda. Han virket som lærer i hele 33 år. Ove Bugge ble ofte benyttet i ulike lag og organisasjoner i Klæbu.
Han kjøpte gården Fjæremssvån i 1852, og solgte den i 1869. Han bodde sine siste år på Halsetbakken. Ove Bugge giftet seg i 1843 med Ane Arntsdatter (1811-1878), og de fikk seks barn sammen Les mer …
 Låna på Klæbu bygdemuseum. Foto: Astrid Grendstad er et museum i Klæbu i Trondheim kommune.
Museet ble grunnlagt i 1975, men først i 1978 og 1979 ble eiendommene vi forbinder med museet innkjøpt av daværende Klæbu kommune som eier. I 2011 ble museet drevet av Klæbu historielag, som har avtale om drift og vedlikehold av museet. Dette gjelder også Teigtangen og Bjørklitangen. I løpet av året er en del faste arrangement lagt til museet som St. Hans feiring, friluftslivsgudstjeneste og familiedagen i kulturuka. Om sommeren er det åpent på søndager og det er mulighet for å kjøpe kaffe. Andre som bruker museet er brudepar og konfirmanter til fotografering, skoleklasser og barnehager.
Ole Svaan (1924-90) kjøpte i sin levetid opp gjenstander til bruk for museet. Årlig er det noen som donerer gjenstander til bruk i museet. Les mer … | 
