Forside:Nærøysund kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Røyrvik • Namsskogan • Grong • Høylandet • Overhalla • Flatanger • Namsos • Nærøysund • Leka • (Bindal)
TIDLIGERE KOMMUNE: Nærøy • Vikna

Om Nærøysund kommune
Nærøysund kommune er en kommune i Ytre Namdal i Trøndelag. Den grenser i øst til Høylandet, i sør til Namsos og i nord til Leka og Bindal.

Kommunen ble etablert 1. januar 2020, da kommunene Vikna og Nærøy slo seg sammen. Nye Nærøysund kommune, som er en del av Solberg-regjeringas kommunereform, har navn etter det trange Nærøysundet. Dette var kommunegrense mellom Nærøy og Vikna.

Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget at hele Leka i tillegg til Bindal i Nordland skulle bli en del av den nye storkommunen, men vedtaket ble omgjort etter Stortingsvalget 2017. Dette skjedde etter at kommunestyrene i Leka og Bindal hadde bedt om å fortsette som egne kommuner.

Nærøysund kommune har et folketall på snaut 10 000. Etter kommunevalget i 2019 ble Arbeiderpartiets Amund Hellesø valgt til ordfører; han var til og med 2019 ordfører i Vikna.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.
Foto: Rolf Sunde (eier bildet)
Asbjørn Edvin Sunde (født 27. desember 1909 i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag, død 1985 i Oslo) var sentral i NKP før og under andre verdenskrig, og leder for sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppa. Etter frigjøringa begynte den kalde krigen, og Sunde mottok ikke anerkjennelse for sin innsats fra norske myndigheter. I 1954 ble han dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Først i senere år har Sundes og Osvald-gruppas krigsinnsats fått offentlig anerkjennelse.   Les mer …

Magnhild Haalke fotografert i sitt daværende hjem i Hansteens gate 2 i Oslo i 1949.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum
Magnhild Camilla Haalke (født 12. august 1885 i Vikna, død 18. oktober 1984 i Oslo) var lærer og forfatter. Etter å ha vært lærer i folkeskolen i en årrekke, debuterte hun som 50-åring som forfatter med romanen Allis sønn i 1935, som ble godt mottatt. Fem år senere ble hun forfatter på heltid. I bøkene sine skildret Haalke gjerne utkant-Norge i mellomkrigstiden, under harde livsvilkår, med vekt på sterke barndomsskildringer og kvinners hverdag. Magnhild Haalke, født Kvaale, var datter av gårdbruker, lærer og kirkesanger Knut Kvaale (1852–1942) og Kaja Augusta Wiig (1863–1948). Hun ble gift i 1922 med maleren Hjalmar Haalke (1894-1964), bror av ballettpedagog og danser Eva Haalke (1912-2003).   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 20. oktober 1937: utsnitt av nekrolog over Sig Thor.
Sig Thor - opprinnelig Thorkel Sigvardt Thorkelsen - født 15. oktober 1856 på Asker seminar (i Bærum kommune), død 18. oktober 1937 i Oslo, var skolemann, zoolog og lærebokforfatter, opprinnelig teolog, med en allsidig karriere. Som forsker var midd hans spesialområde, og han hadde en omfattende produksjon, men verdien av hans systematiske arbeider er omdiskutert.   Les mer …

Arnvid Førde.
Foto: Faksimile fra Oppland landbruksselskap 150 år (1980)
Arnvid Førde (født 16. juli 1919 i Breim, død 1. juni 2013 på Gjøvik) var en sentral person i norsk landbruk i etterkrigstida, først som landbruksskolestyrer og dernest som fylkeslandbrukssjef. Førde var ordfører i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag 1957/58, etter å ha vært varaordfører 1955-57. I 1972/73 var han statssekretær i Landbruksdepartementet. Fra 1976 til 1988 var Arnvid Førde formann i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret, der han sammen med landbruksorganisasjonene leda omorganiseringa av norsk meieribruk.   Les mer …

Øistein Aarseth
Foto: Norske skolefolk (1966)

Øistein Aarseth (fødd 1. desember 1904 i Flatanger, død 15. mars 1968) var lærar, kyrkjesongar og lokalpolitikar i Nord-Trøndelag. Han var mellom anna ordførar i Flatanger 1938-40 og 1945-48. Aarseth virka i skulen i Flatanger, Ogndal og Nærøy. Han engasjerte seg elles i både fråhaldsarbeid og 4H. Han var formann i idrettsrådet i Flatanger, satt som lagrettemann og var medlem av Nord-Trøndelag fylke sitt tilsetjingsråd for lensmenn. Frå 1947 til 1957 var han styremedlem i Nord-Trøndelag E-verk.

I 1931 vart han innvald i styret i avholdslaget Symra, eitt av fleire D.N.T.lag i Sør-Flatanger som vart stifta same året. Under andre verdskrigen, i mai 1943, vart han arrestert av tyskarane og sat fanga eitt år, fyrst i Trondheim og dinest på Saltfjellet.   Les mer …

Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813
Georg Sverdrup (født Jørgen Sverdrup 25. april 1770 i Laugen i Nærøy, død 1850) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).

Sverdrup tok embetseksamen i filologi ved Københavns universitet i 1798, og ble professor i gresk samme sted i 1805. I 1813 ble han professor ved universitetet i Christiania. Han var president for Riksforsamlingen da Grunnloven ble vedtatt i 1814. Da universitetet i Christiania ble opprettet i 1811 (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i Universitetsbiblioteket. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i 1828 kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.

Sverdrup var universitetsbibliotekar fra 1813 til 1845. Den nye bygningen til Universitetsbiblioteket i Oslo, som ble åpnet i 1999, har fått navn etter Sverdrup.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Nærøysund kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler